Gå til innhold
Hundesonen.no

"Dyretolk" på gutta mine


Argyr

Recommended Posts

Jeg synes hundene er skikklig smarte, jeg - lurer dyretolkene ved å "vise" allt mulig tull. TENK om tolken virkelig hadde fått vite hva de faktisk syntes, da!?? :ahappy:

Deprimert hund som ber for sitt liv å få mere mat og tur, mindre kjefting, børsting også foreller de om eiernes kragler, sexliv og skattesnusk.. :whistle:

Hmmmm - tror det er greit at de gir et glansbildeversjon av livet sitt, jeg!

Susanne

Det gjør de da absolutt ikke alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror muligens at noen kan tolke dyr.

Meeeen er skeptisk til at dette er noe vi alle kan lære...

Så jeg tror det er mange useriøse aktører der ute.

For ca 1 1/2 år siden begynte vi å plages grusomt med hesten min.

Han endret adferd under ridning, gikk fra rolig til totalt ustabil over natta.

hadde veterinær og kiropraktor uten resultat.

Så som en mulighet sendte jeg bilder av han til en dyretolk som var under opplæring.

500 kr hadde jeg da å kaste bort for å prøve å finne ut hva som plaga hesten.

Tok litt tid fra første kontakt med dyretolken, og til jeg sendte bilder av hesten.

I mellomtide ble han kasterert, noe jeg unnløt å fortelle tolken.

Litt for å se hva som kom fram liksom.

Et bilde var tatt mens han var hingst, det andre etter at han ble vallak, og med ca 2 ukers mellomrom.

Gikk en tid fra bildene var sendt og til tolken ringte meg.

Hun leste opp samtalen, og kom med en del tolkninger.

Om jeg hadde ønsket veldig hardt at det skulle stemme, så kunne jeg nok fått mesteparten til å stemme.Men det var en del vesentlige ting som var så feil at jeg falt av lasset nesten med en gang.

Blandt annet var hesten sliten og trengte tid for seg selv fordi det var alt for mange hester på stallen vår...

Ble litt teit når vi har kun 2 hester.

Han misstrivdes også med å bo i en boks i en stall uten vinduer, og pga dette ønsket han å være mer ute.

Hesten vår har 2 husmorvinduer og et mindre et som han ser ut av så mye han vil når han er inne.

I tillegg går hestene ut kl 7 om morran og inn mellom 10 og 11 på kvelden.

Så beskrev hun en person som var for hårdhendt med børstinga, da med å beskrive jakken til vedkommende.

Som sagt, liten privat stall, med minimalt med brukere.

INGEN passet beskrivelsen...

Beskrivelsen av hesten han har som bestevenn stemte hverken med kjønn eller farve.

Og så masse rart om for han likte eller ikke likte.

Klarte ikke å plassere noe av dette, da hestene går på kun høy, vitaminer og litt gulerot.

Det var vel 2 ting som stemte kanskje.

Det at hesten er en god lytter, og en god støtte for eiern ( meg ) på tunge dager.

Og at han savnet ei ung jente som ikke var så mye i stallen lengre.

Dette var nok vår datter, som på den tiden mista hesteinteressen og gikk fra å være mye sammen med hesten til nesten ingenting.Men også dette kan jo passe på mange av hestene rundt omkring.

Bortsett fra dette ble noe for generelt, og noe passet jo over hodet ikke.

Så jeg ble desverre ikke overbevist nei at akkurat denne personen var en dyktig dyretolk i hvertfall.

Og problemene med hesten ble løst med at vi fikk undersøkt den ordentlig i munnhulen og oppdaget tannspisser som sannsyneligvis ikke var blitt tatt da vi hadde tannrasp sist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvem du brukte, men kan det være en grunn at h*n var gratis? Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Samtidig så vet jeg at det finnes mange som utgir seg for og være dyretolk som ikke nødvendigvis ER det. Det er ikke en beskyttet tittel.

Jeg oppga falskt navn(kalle navn), et gammelt bilde av hesten som føll og alder. I tilegg stilte jeg et veldig åpent spørsmål som absolutt ikke kunne fortelle tolken noe som helst om hesten. Ut av dette fikk jeg en perfekt beskrivelse av hesten i alt fra størrelse til lynne og personlighet. Hun skrev om enkelthendelser som bare jeg og hesten vet om, hun skrev veldig detaljerte beskrivelser og noen var også veldig motstridende(altså ikke noe man gjetter på) hun nevnte navn på dyr og mennesker og fortalte hvilken 'rolle' de hadde i hestens liv, samt ting de hadde sagt/gjort, og i tilegg et par ting om meg som vertfall bare jeg vet.

Det er flere venner av meg som har brukt henne med samme resultat, et par har brukt henne i tilfeller hvor hesten har vært syk/halt hvor de etter mange runder med vet ikke har funnet ut hva det er, og jammen har de ikke fått svaret av hesten selv(igjennom dyretolken)og når ikke en gang dyrlege har svaret så er det vel lite sannsynlig at dyretolken kunne fått den infoen fra noen. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Enig med deg. Det er garantert noen som kan det og noen som "tror" de kan det.

Ok, her er en historie fra stallen:

En jeg kjenner tok dyretolk på hesten sin. Hesten snakket bla. om en helt hvit katt med en svart firkantflekk over leppa (sånn Hitlerbart) som kom inn i boksen hennes noen ganger. Jo, den katten bodde i stallen den! Hvor mange katter er helt hvite med den hitlerbarten over leppa liksom? Hvordan kunne dyretolken vite det?

Hvordan forklarer sånne ting seg liksom? Jeg har sett hele samtalen, svart på hvitt og det stemte overraskende mye, noe det også gjorde når jeg tolket Frøken :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes historien er utrolig (for ei bløffrøy av en "dyretolk"!) og den er fantastisk skrevet - all ros til skribenten. Og jeg skjønner skepsisen og den blir ikke mindre ved å lese/oppleve en sånn story.

Men jeg tenker som så.... dersom jeg først skulle prøve en dyretolk så ville jeg ihvertfall ha sondert terrenget godt og brukt en som fremstår som seriøs og ikke bare ta en tilfeldig (og som i tillegg er gratis....) hvis ikke min hensikt var kun å få bekreftet min skepsis og for å få stoff til en tråd på et forum. :yawn:

Jeg har vært hos dyretolk med hunden min for 2.5 år siden og har heldigvis helt annen erfaring enn trådstarter. Helt utrolig opplevelse (og for en j.... sladrebøtte den bikkja mi var :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes historien er utrolig (for ei bløffrøy av en "dyretolk"!) og den er fantastisk skrevet - all ros til skribenten. Og jeg skjønner skepsisen og den blir ikke mindre ved å lese/oppleve en sånn story.

Men jeg tenker som så.... dersom jeg først skulle prøve en dyretolk så ville jeg ihvertfall ha sondert terrenget godt og brukt en som fremstår som seriøs og ikke bare ta en tilfeldig (og som i tillegg er gratis....) hvis ikke min hensikt var kun å få bekreftet min skepsis og for å få stoff til en tråd på et forum. :icon_redface:

Jeg har vært hos dyretolk med hunden min for 2.5 år siden og har heldigvis helt annen erfaring enn trådstarter. Helt utrolig opplevelse (og for en j.... sladrebøtte den bikkja mi var :innocent: )

Har også hatt god erfaring med dyretolk på hesta jeg har drevet med :whistle: dette var jo ikke ei som dreiv gratis, men tok 500,- pr samtale og oppfølgene spørsmål :aww:

Syntes dyretolk/åndeting er spennende :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface:

Om noen vet om gratis dyretolk, en slik som dette, så send meg en PM. Jeg vil sende inn mine også - gjerne til samme damen :innocent:

Me too!

Man må jo gi riktig navn! Hvis ikke funker det jo ihvertfall ikke! Hahaha.. nei virkelig, dette må jeg teste selv.. så morsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kunne jo vært litt morro :icon_redface: veit ikke om prffa får kontakt med åndeverden også jeg?? :innocent:

Heheh, det er sant! Men det forutsetter jo at de faktisk "oppdager" at hunden ikke lever. Man kan jo ikke akkurat skrive i nåtid om en død hund. "Jeg har det fantastisk bra hos deg, men skulle ønske vi gikk mer tur!" ???

Nei, det e foreløpig ikke mye som får meg til å "tro" på dyretolkere.

Men de som har kontakt med og kan snakke med avdøde personer, er noe helt annet! Samtidig tror jeg man må "ha det i seg", for å kunne det. Tror ikke man bare kan gå på kurs, og så kan man plutselig snakke med døde folk. På samme måte tror jeg ikke man bare kan gå på kurs et par ganger og at man da er ekspert i å snakke med dyr. Man må ha det i seg fra før.

Jeg er enig i at det er veldig "englestempel" på alle dyrene, og alle har det jo perfekt. Ingen har sett mamma og pappa gjøre rare ting i sengen hvor de ikke får være med, eller "jeg skulle ønske du børstet meg oftere, fordi det lugger sånn når du første gjør det en gang i halvåret! Du gjør meg vondt, mamma!" Eller "jeg skulle ønske jeg hadde andre eiere. Jeg liker dere ikke".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvem du brukte, men kan det være en grunn at h*n var gratis? Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Samtidig så vet jeg at det finnes mange som utgir seg for og være dyretolk som ikke nødvendigvis ER det. Det er ikke en beskyttet tittel.

Jeg oppga falskt navn(kalle navn), et gammelt bilde av hesten som føll og alder. I tilegg stilte jeg et veldig åpent spørsmål som absolutt ikke kunne fortelle tolken noe som helst om hesten. Ut av dette fikk jeg en perfekt beskrivelse av hesten i alt fra størrelse til lynne og personlighet. Hun skrev om enkelthendelser som bare jeg og hesten vet om, hun skrev veldig detaljerte beskrivelser og noen var også veldig motstridende(altså ikke noe man gjetter på) hun nevnte navn på dyr og mennesker og fortalte hvilken 'rolle' de hadde i hestens liv, samt ting de hadde sagt/gjort, og i tilegg et par ting om meg som vertfall bare jeg vet.

Det er flere venner av meg som har brukt henne med samme resultat, et par har brukt henne i tilfeller hvor hesten har vært syk/halt hvor de etter mange runder med vet ikke har funnet ut hva det er, og jammen har de ikke fått svaret av hesten selv(igjennom dyretolken)og når ikke en gang dyrlege har svaret så er det vel lite sannsynlig at dyretolken kunne fått den infoen fra noen. Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Jeg sier som alltid, jeg tror det når jeg ser det. I dette tilfellet betyr det at jeg tror det når noen kan fortelle meg noe bare JEG vet. Vil gjerne vite hvem dette mennesket er og teste ut.

Loven er jo sånn at man kan heve kjøpet (hvis f.eks. varen ikke svarer til reklamen), og dette er et produkt på lik linje med andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende flink dame! Jeg kunne også tenke meg PM og få prøvd ut dette for morro skyld :P

Jeg tror nok at det kan finnes noen som kan dette :frantics: Det hadde vært spennende å komme over en som kan det. Men denne damen kunne ikke mye spesielt :P Er jo 50/50 sjanse for å få metall matskål riktig og hun klarte det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen er interissert i og prøve ho jeg snakker om så finnes det kontaktinfo på http://www.kattene.net/dyretolk.htm Hun tar kunder fra hele landet.

Ser hun har en egen side om Keiko (som ikke virker) og er utdannet hos Flammehuset. På sidene deres kan man lese om en "samtale" med Keiko: http://www.flammehuset.no/?page_id=9

Akkurat det er vel diskutert til døde, jeg nøyer meg med å si det jeg. :frantics:

Så får man lese på hjemmesidene selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dette er jo kun gjetning det! Det er helt generelle ting som gjelder for de fleste hunder! Sikkert en grunn til at hun gjør det gratis, men hvorfor trene på dette når hun tydeligvis ikke har denne egenskapen i det hele tatt? :D

Så forresten filmen på bloggen din, og guri så vakker Argyros er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Cita også vært hos tolk :)

Jeg har det veldig bra. Blir tatt godt vare på. Har et trygt, godt og kjærlig hjem. Logrer og er stort sett glad hele tiden som labradorer flest. Morsomt at Cita kjenner rasetrekkene hos labradoren

Er fornøyd med tilværelsen. Selv om jeg begynner å bli godt voksen dame, så er det fortsatt mye sprett i meg fordiom. Det meste av mat går ned i meg. Har god appetitt. Så er ikke vanskelig å lokke meg med mat! Rart det der, mtp rasen hennes :D

Mitt forhold til den andre hunden er i huset er bra. Vi trives sammen, og det er greit med lag. Den har en god del energi mer enn meg, men jeg "henger meg på". Ikke imponert, mtp at jeg også sa at jeg hadde en aussie på 3.

Jeg har ikke noe særlig med uvenner, men det er ikke alltid jeg vil ha så mye med alle hunder å gjøre. Enkelte ganger kan det være greit å ha de litt på avstand, men er ikke sint. Har ikke problemer med å ha de ved meg, kan godt leke også. Det var ganske ukonkret syns jeg. Liker du andre hunder eller ikke, Cita?

Men det kommer helt an på hva jeg ønsker der og da. Er jo ikke valp lenger heller...

Helse: kjenner litt i venstre hofte/fot (kjenner det er mer inni foten/hoften, ikke utpå). Rart, hun er røntget med A-hofter og har aldri så mye som haltet, men hvem vet :D

Fikk og litt "stikkinger" i buken/mage (nedforbi magen).

Apporteringslyst er der (som retrievere har). Bærer gladelig. Kan være på store pinner som dukker opp på turer blant annet. Selvfølgelig liker hun å bære, hun er en retriever. Fortsatt undrer jeg meg over hvordan Cita vet at andre retrievere også har apporteringslyst. Forresten bærer hun aldri på store pinner, eller små pinner, hun bare går og leter etter mat hun...

Får opp en grønn/olivengrønn/grønngrå stor hundepute/seng. Det har hun faktisk, og hun elsker den. Det er ikke mange som har grønn hundeseng, men Cita har :D

Kjekkeste heg vet er vann/gjørme. Få springe løs på turer. Men vil mer enn gjerne "arbeide" òg. Hun er fortsatt en labrador.

Liker å tilfredsstille eier. Liker at hun er fornøyd og glad. Javel? Cita gir blanke i hva jeg føler, hun skal bare ha mat hun. Og er jeg urimelig så kan jeg bare glemme at hun gidder å gjøre noe :P

Jeg er relativt lydig. Hvordan visste du det? Forresten vil jeg tro at du er ganske mer enn relativt lydig. Liker å være i nærheten av min familie. Nesten "forfølge" min eier. Dilter etter. Er det slik du tenker når du setter avgårde inn i skogen på jakt etter mat?

Arbeidsoppgaven min er blant annet apportering. Liker det godt. Liker meg aller mest i naturen, men også ved sjøen.

Kan hun "brumme" litt på fremmede? NEI!

Det er ikke vondt ment, men heller litt usikkerhet som likker i det. Ligger i hva? Når hun overfaller alle som bare ser på henne? Føler samtidig at hun er en veldig glad og herlig hund som elsker tobeinte også. Men at det er mulig hun kan reagere litt på de på avstand, men når hun har fått snust og hilset på de så er alt ok. Javel. Da vet jeg det.

Det er noe som sier meg at det er synet hennes. Det er ingenting vondt i det egentlig. Må på en måte gi beskjed at "her er jeg". Får også opp at hun kan springe litt mot dem hvis hun er løs og bjeffe litt også snu tilbake til eier igjen. 1. Cita bjeffer kun når hun er redd. 2. Hun er ikke redd for mennesker. 3. Hun springer mot fremmede og overfaller dem og skal ha kos

Men som sagt får jeg også at hun samtidig elsker mennesker. Bra observert

Får opp at den kjedeligste treningen er utstilling, at det er litt "treig" trening, litt kjedelig trening. Cita har ikke trent utstilling på kanskje 3-4 år. Og hun har alltid elsket det.

Er oppmerksom. Liker å lære, og liker som sagt å jobbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Cita også vært hos tolk :D

...og det aller meste der kunne passet på min hund. Han har til og med en grønn hundeseng :D

Jeg synes at det er fint at det er så utrolig konkret. Mye sånn type "jeg synes at det er dumt at du gjemmer leverposteiboksen(fra gilde) på femte hylle bak brelettsmørpakken i det røde kjøleskapet med bilde av Brad Pitt på, til venstre for den svarte komfyren hvor knapp nr 2 fra venstre er ødelagt. Slik som disse hundene legger ut om rasekunnskap, så vet de vel litt om kjøkkenet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en skikkelig skeptiker selv, og etter og ha prøvd det kan jeg enda ikke forstå det, men samtidig må jeg bare tro på det for det var så mye i det svaret jeg fikk, skikkelige detaljer og konkrete hendelser, som tolken ikke kunne funnet ut, uansett.

Forstå det den som kan, jeg forstår det ikke, men at det er noe i det på en eller annen måte, det kan jeg ikke la vær og tro på.

Hvordan forklarer sånne ting seg liksom?

Ta dere tiden til å se dette.

Derren Brown - Messiah 7

Derren Brown - Messiah 8

Ellers en veldig artig historie, Argyros! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta dere tiden til å se dette.

Derren Brown - Messiah 7

Derren Brown - Messiah 8

Ellers en veldig artig historie, Argyros! :)

Det ble litt heavy for meg, så hørte bare litt på den ene. Orker du og utdype hva det handlet om?

Red: tror jeg forstår det, Cold reading. Det forklarer fortsatt ikke hvordan noen kan lese meg, eller hesten min når jeg aldrig har truffet de eller snakket på tlf og all info hun fikkk var et gammelt bilde, et falskt navn(på hesten altså) og alder(på hesten) og at hun skal bli traver. Utover det har ikke jeg hadt noen kontakt med henne før jeg hadde hele samtalen i innboksen min.. Og ut fra det kommer hun opp med navn(både på hester og folk), konkrete hendelser og tidspunkt, og andre ting som er mye mer konkret enn gennerelle utalelser.

I tilegg så var det mye motsigende(totalt motsigende) påstander. Jeg har fått bekreftet det flere ganger da 3 av vennene mine også har brukt denne damen med samme resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var å komme med et mulig svar på hvordan disse folkene kan vite alle disse tingene som de umulig kunne vite noe om. For akkurat det spørsmålet blir faktisk brukt som et bevis på dyretolkings validitet.

Anekdotene er beviset på dyretolkning. De som treffer blir hevet fram som fakta, mens alle de misvisende og feilaktige historiene blir avblåst just because.

Jeg forsøkte ikke å forklare din erfaring på noe slags vis. Det har jeg ikke behov for. Selv om flaks, hot reading, tilfeldigheter osv osv er like sannsynlige forklaringer som at det var en faktisk telepatisk kommunikasjon med dyret.

Det er mange årsaker til at en uttalelse om et dyr eller menneske kan virke så inni hampen detaljert og riktig selv når de beviselig er oppspinn, men jeg vet ikke om jeg orker å gå innpå de her.

Jeg kan gi deg en ny link med Brown som intervjues av en av mine favoritter Richard Dawkins, men det kommer til å bruke ca en time av tiden din. Der snakkes det endel om disse "synske", hvilke etiske dilemma som dukker opp og hvilke problemstillinger man snubler over. Det er interessant synes jeg, lett forståelig og uheavy. Men det forutsetter at du er villig til å utfordre deg selv selvsagt, og jeg må jo nevne at mye av det også her handler om cold reading og hot reading. Du får si i fra ved interesse.

Men jeg må jo spørre da. Hvorfor er det opp til skeptikerne å måtte bevise i hvert enda tilfelle at dyretolkerne er fulle av svada? Hvorfor er det ikke opp til the Believers å bevise at telepati faktisk er sannhet?

De (les forskerne) har jo prøvd på det i noen år liksom, men de har vel ikke akkurat kommet fram til noe spesielt nevenyttig. Det er gjort gjentatte kontrollerte forsøk på å bevise telepati, helt tilbake til 1886. Fortsatt er det ikke spesielt respektert som noe annet enn lette penger. Det mest heldige studiet er vel Ganzfeld eksperimentet som har vært pågående siden 1974, men til og med her snakker vi om ganske så stusselige resultater selv på sitt beste.

Hvordan kan det ha seg?

Ikke i en eneste vitenskapelig gren som jeg kan komme på kan man komme med så ubegrunnede påstander og hypoteser, presentere de som ullen sannhet for så å sitte på rævva og vente på at den skal 100% påvises feil av andre. Derimot er det helt omvent. Hypoteser blir kun framlagt når det er overveldende beviser på at den er riktig, den er blitt påvist gjeldende i kontrollerte eksperimenter gang på gang, og hvor hele poenget med disse hypotesene og teoriene er at det oppfordres til kritikk hvor de blir satt på prøve. Med religion og dyretolking er premissene det helt motsatte, og akkurat det mener jeg strider mot all rasjonalitet og logisk tanke.

Sånt noe synes jeg er litt fascinerende. Verden vil bedras.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...