Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel vs Parson russel terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Interessant tema! Har selv Jack, men null kjennskap til Parson. Utenom utseendet vet jeg ikke store forskjellen. Jacken min har hvertfall et veldig høyt aktivitetsnivå, blir egget opp på null komma niks, veldig tøff, hun tror hun er en stor farlig rotweiler hannhund. Hun trengte og trenger mye sosialisering, og vet kunsten å lukke ørene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jacken er litt mindre oghar kortere bein. Kjente en, den var veldig sint på andre hunder. Husker den beit Tussi i øret så hun begynte å blø. Den var veldig kranglete og begynte å sloss når den kom i nærheten av en annen hund. Men det er nok også individuelt fra hund til hund, og om hvor godt de sosialiseres som små, men jeg har et intrykk av at jacken er mer hissig av seg (men så er det jo terrier også da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson er høyere enn jrt, har lengre ben og er litt mer kvadratisk enn jrt. Jeg må innrømme selv at jeg blir litt usikker når jeg ser en parson om det er det eller om det er en jrt med litt lange ben.

Jeg har alltid trodd at parson hadde mer jaktinnstinkt enn jrt, men etter å ha snakket med en som har parson som mente at den eneste forskjellen var størrelsen er jeg ikke sikker lengre.

Ang. agressiv jrt. De skal ikke være agressive, i så fall er ikke dette rasetypisk. Det som er problemet er at jrt er blitt en veldig populær rase, og det finnes mange useriøse oppdrettere som avler bare for å avle. Jeg har også inntrykk av at mange tror jrt er en liten søt hund som krever svært lite, og får den lite så kan det bli en lite hyggelig hund. Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Også syns jeg mange bruker unnskyldingen "det er jo en terrier" hvis hunden er agressiv. Det er da ikke å være terrier å være agressiv? Jeg kan ta Diego som eksempel. Han er sosial og glade i det fleste hunder. Møter han en som knurrer eller sier i fra at den ikke vil leke, underkaster han seg og viser han ikke er ute etter bråk. Møter han derimot en som går rett til angrep, da ser jeg terrier i han. Når det først smeller, da gir han seg ikke.

Dette ble kanskje ikke så mye om forskjellen, men følte jeg måtte forsvare jrt'en litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er den hunden den eneste jrt-n jeg har møtt også. :whistle: Og så klart finnes det snille terrierer også, jeg skal ikke utrykke meg mye her fordi jeg har møtt ganske få, men intrykker er at de er litt småhissige og gneldrete.

Da tror jeg du har litt feil inntrykk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).

Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Da har vi nok litt forskjellige opplevelser. Jeg var blandt annet på open show i august, der var det nærmere 100 jrt og de aller fleste var blide hunder som gikk overens med andre. Men selvfølgelig er det en og annen som knurrer og ikke er like blid. Var f.eks en som fløy rett på Diego uten å vise noe tegn først, men det var den eneste som gjorde det (som jeg fikk med meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Da har vi nok samme inntrykk av rasene :yawn:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Hva menes med at stambøkene er stengt??

Når rasen ble godkjent kunne man mønstre inn hundene for å få de godkjente og registrerte. Dette ble ført inn i det som kalles stambøkene. Jeg mener stamboka til jrt ble stengt i 2005, etter det kunne man derfor ikke lengre få registrert uregistrerte jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Ja, også er det vel forskjell på hva de skal brukes til og? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...