Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel vs Parson russel terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Interessant tema! Har selv Jack, men null kjennskap til Parson. Utenom utseendet vet jeg ikke store forskjellen. Jacken min har hvertfall et veldig høyt aktivitetsnivå, blir egget opp på null komma niks, veldig tøff, hun tror hun er en stor farlig rotweiler hannhund. Hun trengte og trenger mye sosialisering, og vet kunsten å lukke ørene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jacken er litt mindre oghar kortere bein. Kjente en, den var veldig sint på andre hunder. Husker den beit Tussi i øret så hun begynte å blø. Den var veldig kranglete og begynte å sloss når den kom i nærheten av en annen hund. Men det er nok også individuelt fra hund til hund, og om hvor godt de sosialiseres som små, men jeg har et intrykk av at jacken er mer hissig av seg (men så er det jo terrier også da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson er høyere enn jrt, har lengre ben og er litt mer kvadratisk enn jrt. Jeg må innrømme selv at jeg blir litt usikker når jeg ser en parson om det er det eller om det er en jrt med litt lange ben.

Jeg har alltid trodd at parson hadde mer jaktinnstinkt enn jrt, men etter å ha snakket med en som har parson som mente at den eneste forskjellen var størrelsen er jeg ikke sikker lengre.

Ang. agressiv jrt. De skal ikke være agressive, i så fall er ikke dette rasetypisk. Det som er problemet er at jrt er blitt en veldig populær rase, og det finnes mange useriøse oppdrettere som avler bare for å avle. Jeg har også inntrykk av at mange tror jrt er en liten søt hund som krever svært lite, og får den lite så kan det bli en lite hyggelig hund. Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Også syns jeg mange bruker unnskyldingen "det er jo en terrier" hvis hunden er agressiv. Det er da ikke å være terrier å være agressiv? Jeg kan ta Diego som eksempel. Han er sosial og glade i det fleste hunder. Møter han en som knurrer eller sier i fra at den ikke vil leke, underkaster han seg og viser han ikke er ute etter bråk. Møter han derimot en som går rett til angrep, da ser jeg terrier i han. Når det først smeller, da gir han seg ikke.

Dette ble kanskje ikke så mye om forskjellen, men følte jeg måtte forsvare jrt'en litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er den hunden den eneste jrt-n jeg har møtt også. :whistle: Og så klart finnes det snille terrierer også, jeg skal ikke utrykke meg mye her fordi jeg har møtt ganske få, men intrykker er at de er litt småhissige og gneldrete.

Da tror jeg du har litt feil inntrykk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).

Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Da har vi nok litt forskjellige opplevelser. Jeg var blandt annet på open show i august, der var det nærmere 100 jrt og de aller fleste var blide hunder som gikk overens med andre. Men selvfølgelig er det en og annen som knurrer og ikke er like blid. Var f.eks en som fløy rett på Diego uten å vise noe tegn først, men det var den eneste som gjorde det (som jeg fikk med meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Da har vi nok samme inntrykk av rasene :yawn:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Hva menes med at stambøkene er stengt??

Når rasen ble godkjent kunne man mønstre inn hundene for å få de godkjente og registrerte. Dette ble ført inn i det som kalles stambøkene. Jeg mener stamboka til jrt ble stengt i 2005, etter det kunne man derfor ikke lengre få registrert uregistrerte jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Ja, også er det vel forskjell på hva de skal brukes til og? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...