Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russel vs Parson russel terrier


Blondiemamma

Recommended Posts

Interessant tema! Har selv Jack, men null kjennskap til Parson. Utenom utseendet vet jeg ikke store forskjellen. Jacken min har hvertfall et veldig høyt aktivitetsnivå, blir egget opp på null komma niks, veldig tøff, hun tror hun er en stor farlig rotweiler hannhund. Hun trengte og trenger mye sosialisering, og vet kunsten å lukke ørene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jacken er litt mindre oghar kortere bein. Kjente en, den var veldig sint på andre hunder. Husker den beit Tussi i øret så hun begynte å blø. Den var veldig kranglete og begynte å sloss når den kom i nærheten av en annen hund. Men det er nok også individuelt fra hund til hund, og om hvor godt de sosialiseres som små, men jeg har et intrykk av at jacken er mer hissig av seg (men så er det jo terrier også da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parson er høyere enn jrt, har lengre ben og er litt mer kvadratisk enn jrt. Jeg må innrømme selv at jeg blir litt usikker når jeg ser en parson om det er det eller om det er en jrt med litt lange ben.

Jeg har alltid trodd at parson hadde mer jaktinnstinkt enn jrt, men etter å ha snakket med en som har parson som mente at den eneste forskjellen var størrelsen er jeg ikke sikker lengre.

Ang. agressiv jrt. De skal ikke være agressive, i så fall er ikke dette rasetypisk. Det som er problemet er at jrt er blitt en veldig populær rase, og det finnes mange useriøse oppdrettere som avler bare for å avle. Jeg har også inntrykk av at mange tror jrt er en liten søt hund som krever svært lite, og får den lite så kan det bli en lite hyggelig hund. Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Også syns jeg mange bruker unnskyldingen "det er jo en terrier" hvis hunden er agressiv. Det er da ikke å være terrier å være agressiv? Jeg kan ta Diego som eksempel. Han er sosial og glade i det fleste hunder. Møter han en som knurrer eller sier i fra at den ikke vil leke, underkaster han seg og viser han ikke er ute etter bråk. Møter han derimot en som går rett til angrep, da ser jeg terrier i han. Når det først smeller, da gir han seg ikke.

Dette ble kanskje ikke så mye om forskjellen, men følte jeg måtte forsvare jrt'en litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er den hunden den eneste jrt-n jeg har møtt også. :whistle: Og så klart finnes det snille terrierer også, jeg skal ikke utrykke meg mye her fordi jeg har møtt ganske få, men intrykker er at de er litt småhissige og gneldrete.

Da tror jeg du har litt feil inntrykk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).

Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært litt på utstilling siste året, og de aller aller fleste jrt er vennlige hunder, de fleste halene går i et hele tiden.

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på veldig mange utstillinger det siste året, og jeg hører mye knurring rundt jack-ringen. Min er blir også lett egget opp og er ganske sint av seg. Men enig med du, det skal være glade fornøyde hunder med halene i full logremodus!

Da har vi nok litt forskjellige opplevelser. Jeg var blandt annet på open show i august, der var det nærmere 100 jrt og de aller fleste var blide hunder som gikk overens med andre. Men selvfølgelig er det en og annen som knurrer og ikke er like blid. Var f.eks en som fløy rett på Diego uten å vise noe tegn først, men det var den eneste som gjorde det (som jeg fikk med meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har hørt kan parson ha et skarpere gemytt enn jack russel. Sistnevnte har mildere gemytt (men det er fortsatt terriergemytt, alt er relativt).Det er ikke så mange årene siden stamboken til parson i Norge ble lukket. Utseende på parson kan variere en del.

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noen forskjeller i rasene bortsett fra utseende?

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lenger siden enn Jack da. Jack ble godkjent først i 2002 i Norge, mens Parson i 1993. Jack kan variere mye i utseende. Noen med kortere ben (såkalt Australsk type) og andre har lengre ben. Parson er mer jevn i utseende.

Jeg er heller ikke enig at Parson har et skarpere gemytt. Alle de Parsoner jeg kjenner til er milde og hyggelige hunder, men selvfølgelig tøff som de skal være.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min driver med begge rasene. Jeg kan selvfølgelig spørre henne, men min erfaring sier at de er veldig like i gemytt.

Begge er snille og gode familiehunder, glad i livet, skøyere, har masse humor, er tøffere enn toget, er litt for smart og er lett å vekke jaktinstinktet på.

Da har vi nok samme inntrykk av rasene :yawn:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier her med at Jacken varierer i utseendet.

Av de ca 15 jeg har sett så er alle veldig forskjellige.

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Hva menes med at stambøkene er stengt??

Når rasen ble godkjent kunne man mønstre inn hundene for å få de godkjente og registrerte. Dette ble ført inn i det som kalles stambøkene. Jeg mener stamboka til jrt ble stengt i 2005, etter det kunne man derfor ikke lengre få registrert uregistrerte jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er med jacken, er at siden det selges mange uregistrerte (nesten like mange som registrerte) så er det store forskjeller på rasen utseendemessig. De fleste som avler på uregistrerte tar ikke hensyns til rasestandarden, så da blir det store variasjoner.

Ja, også er det vel forskjell på hva de skal brukes til og? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...