Gå til innhold
Hundesonen.no

løbetid...forandringer inden da.


Emilia

Recommended Posts

Til jer der har hundhunde, der har haft deres løbetid, hvornår fik de dem, og hvordan var de inden? Kunne i mærke nogle forandringer på dem inden de kom i løbetid? Evt nogle ting jeg kan holde med, for bedre at kunne se hvornår det er ved at være op over at min lille tøs kommer løbetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Chicka når hun var 13mnd, så jeg vet ikke hvor mange løpetider hun evt har hatt.

Men jeg merker at blødningene kommer snart ved at hun snuser mye på bakken når vi går tur, tisser mye, litt sær mot andre tisper og får bedre matlyst en før.

Men dette er individuelt, ikke alle får de samme "symptomene".

Etterhvert så kjenner du tispa så godt at du kjenner igjen hvilke perioder hun er i både før og etter løpetiden.

Jeg syntes det er veldig gøy å lese Chicka, så jeg legger veldig godt merke til periodene hennes, og der er veldig fasinerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Goshi fekk sin første løpetid da hun var nesten 11 mnd. Og på henne merket jeg ingen forandring . Det eneste var at hun begynte å stelle/slikke seg mer rett før den begynte.

Men jeg hadde en annen tispe tidligere og hun endret seg alltid 2 mnd før hver løpetid. Da ble allting skremmende, alt som var kjent for henne ble plutselig nifst. Hun ble redd sitt eget speilbilde, når vi gikk på tur og møtte mennesker hun kjente så ble det og skummelt...

Det nyttet ikke å prøve å trene henne i desse periodene. Men da hun var ferdig med løpetid ble alt normalt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka fikk sin første løpetid da hun var litt over 8 mnd. Den andre løpetida fikk hun fem måneder senere..

Før den første løpetida merket vi veldig godt at hannhundene var interesserte. Hannhundene luktet og red på henne, selv om ikke alle egentlig bryr seg så veldig mye om andre hunder til vanlig.

Tinka ble litt slappere da løpetida nærmet seg.

Man merker fort at løpetida kommer når den gjør det, den første bloddråpen kom mens Tinka lå og sov og jeg kose med henne.

Mange mister matlysten under løpetida, men det var ikke tilfellet her i huset. Tinka er jo retriever. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...