Gå til innhold
Hundesonen.no

Likeverd mellom dyr og mennesker


staffbul

Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir like sjokkert hver gang jeg ser hva de driver med i tyrkia...

Man kan lære mye om et samfunn utifra hvordan de behandler dyrene sine :rolleyes2:

Det er ting man kan gjøre som enkeltmenneske, ja..men det føles så håpløst når man ser videoer som dette. Noen ganger vil jeg helst bare forsvinne i et lite hull og leve i "ignorant bliss" for alt det vonde i verden :lol:

Skrevet

Sett denne før og jeg synes den får frem et viktig poeng! Alle mennesker burde se denne filmen... Det får en til å tenke. Og til å se hvor egoistiske vi mennesker er.. =/

Skrevet

Sett denne før og jeg synes den får frem et viktig poeng! Alle mennesker burde se denne filmen... Det får en til å tenke. Og til å se hvor egoistiske vi mennesker er.. =/

Absolutt... gir meg en vanvittig skyldfølelse for å være menneske.

Skrevet

Jeg makter ikke å se den, ikke i kveld... Det er ingenting som provoserer meg mer enn mennesker som ikke skal "blande seg" når de vet at dyr har det vondt. Jeg får vondt langt inn i hjertet. Jeg tenker at det kommer alltid til å være mennesker som utnytter dyrs lojalitet på det groveste, det som er viktig for å forkjempe det er at vi andre reagerer! Det er så mange som er blinde for annet enn sin egen lille verden, og ikke orker å ta innover seg mye av det vonde som skjer. Det er greit at man ikke skal grave seg ned i all elendigheten i verden, men man bør velge noe man kan bruke litt energi på...

Skrevet

Jeg har bare sett tre deler foreløpig. Tårene begynte å renne midtveis i Part 2... Dette var en helt for ****** dokumentar, og ikke for sarte sjeler. Jeg skal se resten, men ikke i kveld. Tviler ikke på at den har et bra poeng. Verden er syk, og ekstremt urettferdig.

Skrevet

Jeg har enda ikke klart å mannet meg opp til å se den. Jeg kjenner jeg får vondt i hjertet bare av å tenke på hva den kan inneholde. Jeg blir skikkelig lei meg over hva mennesker gjør med dyr rundt om... Jeg så en film om Omak Suicide Race (et hesteløp i USA) for flere år siden, og enda har jeg bilder av hestene som faller og brekker nakken, og drukner i elven, i hodet. Jeg klarer ikke å forstå og glemme... Det gjør så j**** vondt...

Skrevet

Har sett den.. To ganger. Har den på DVD også. Den er grusom, rett og slett! men det er virkelig en dokumentar man bør se! Det var denne dokumentaren som gjorde at jeg tok skrittet og faktisk ble veggis, og slutta å bare vurdere det. Den er utrolig godt laget og Joaquin Phoenix gjør en fantastisk jobb! Man gråter selvfølgelig sine modige tårer og sitter igjen med bilder det er umulig å slette fra minnet, men uansett, man bør se den..

Men som CJ skriver, den er virkelig ikke for sarte sjeler. Den viser mennesker behandle dyr på verst tenkelig måte, og enda litt verre enn det igjen :ahappy:

Skrevet

Vet ikke om de har brukt liknende videomateriale i nevnte dokumentar, men denne siden oppdaget jeg første gang som 7åring - og har egentlig definert mye av meg som person og mitt syn på menneskeheten:

http://vivisection-absurd.org.uk/

Om selve innholdet på siden ikke er korrekt, så taler bildene for seg selv. De er flinke å bruke kildehengivelser, men jeg har ikke sjekket om de stemmer.

(Vivisection = the act of operating on living animals )

  • 3 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...