Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlsperre


Khan

Recommended Posts

Hvis man skal kjøpe en hund med avlssperre på, kan selger av hunden kreve at kjøper steriliserer hunden? Hvis det, bør ikke prisen gå ned litt da isåfall?

Er forresten reglene for sterilisering de samme som ved kastrering, at man trenger medisinsk grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjøper en hund, dvs betaler for den og kanskje også får papirer på den, er den DIN. Selger kan ikke kreve at man gjør noe som helst etter dette.

En avlssperren som er registrert i NKK sørger for at man ikke kan avle registrerte valper. Så hvis selgeren ønsker å forhindre at kjøperen også avler blandingshunder må selgeren faktisk kastrere hunden på forhånd.

Men avtaler er jo så forskjellige, så selger her mener kanskje at hunden koster dels kjøpssummen + prisen for kastreringen?

Og det finnes alltids veterinærer som kastrerer hunder - uavhengig hva loven sier..

PS - man kastrerer hunder av begge kjønn - en sterilisering gjøres neppe på hund i Norge. Ved kastrering fjernes "alt", så man slipper hormonene - ved en sterilisering vil en tispe fortsette å få løpetid og hormonsvingninger, men kun ikke være fertil lengre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hvite Boxere selges med avlsperre, men dersom man ønsker sterilisering så må man betale for dette selv, selvsagt!Er jo ikke noe tvang på å sterilisere/kasterere selv om man har en hund med avlsperre. Jeg steriliserte min hvite tispe for 2 år siden, ikke pga jeg var redd hun skulle få parret seg, men pga sterkt inbildt svangerskap etter hver løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan selger av hunden kreve at kjøper steriliserer hunden?

Er forresten reglene for sterilisering de samme som ved kastrering, at man trenger medisinsk grunn?

Ja, man trenger medisinsk grunnlag, så å kreve at noen steriliserer er helt klart ikke en gyldig klausul.

Hannhunder blir kun kastrert i Norge, og jeg tror det er kun det de gjør med tisper også, har aldri hørt om noen som blir sterilisert bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en avlssperre... Det funker ikke på en annen måte enn at man ikke får registrert valpene antar jeg. Så sånn sett kan man jo avle i hytt og gevær om man skulle ønske det. Hunden er jo ens eget eie.

Så skal selger forhindre avl, må hunden kastreres på forhånd, rett og slett... Folk lover mye rart i "overta hund" situasjoner. :lol:

(hehe, neida, ingen planer om å avle på Gry altså :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk avlssperre på den første Dobermannen jeg hadde (resten av kullet hadde det også). Litt luguber "oppdretter", men moren til kullet var visstnok ikke røntget. Og eieren hadde visstnok fått beskjed av forrige eieren at hun ikke skulle avles på.

Er det flere grunner til at man kunne sette avlssperre på avkommene, enn at tispa (eller en av avlsdyrene?) ikke var røntget? Om det er spesielt for Dobermann, eller sånn NKK fører det som krav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men avtaler er jo så forskjellige, så selger her mener kanskje at hunden koster dels kjøpssummen + prisen for kastreringen?

PS - man kastrerer hunder av begge kjønn - en sterilisering gjøres neppe på hund i Norge. Ved kastrering fjernes "alt", så man slipper hormonene - ved en sterilisering vil en tispe fortsette å få løpetid og hormonsvingninger, men kun ikke være fertil lengre.

Susanne

Tror ikke prisen på kastrering er inkl i kjøpesummen..

Viste ikke at det var forskjell på det, trodde man astrerte hanner og steriliserte hunner, men da lærte jeg at sånn er det ikke:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg feks si at selger må kastrere hunden hvis han vil selge til meg, eller at jeg kan spørre om nedsatt pris hvis jeg fikser kastreringen?

Hvis selger ordner med kastreringen, kan selger da sette opp prisen pga kostnadene?

Jeg ville uansett om hunden var kastrert eller ikke, ikke betalt full pris for en hund med avlssperre. Jeg ville visst årsaken til avlssperren også. Årsaken er lett en god grunn til å få prisavslag. Om hunden er kastrert, gjør ikke det saken bedre i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Er det flere grunner til at man kunne sette avlssperre på avkommene, enn at tispa (eller en av avlsdyrene?) ikke var røntget? Om det er spesielt for Dobermann, eller sånn NKK fører det som krav?

Kan jo være sykdommer som kan føre til avlssperre, f.eks. hos hoffene så blir det satt avlssperre på begge foreldredyr og alle i kullet om en av valpene har levershunt (dette fordi "feilen" må arves fra begge foreldredyrene og da vil mest sannsynlig kullsøsken være bærere av feilen).

Men de fleste raser har jo krav til kjent hd-status på foreldredyrene for i det heletatt å få registrert de hos NKK.

Edit: setningsendring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville uansett om hunden var kastrert eller ikke, ikke betalt full pris for en hund med avlssperre. Jeg ville visst årsaken til avlssperren også. Årsaken er lett en god grunn til å få prisavslag. Om hunden er kastrert, gjør ikke det saken bedre i mine øyne.

Hunden er ikke for full pris, den koster 5000,-. Prisen på reg. valper ligger på alt fra 10000- 20000,- sånn ca. Grunnen for avlssperren vet jeg, og det er en god grunn for dette. Grunnen til at selger ytret ønske om kastrering var fordi jeg har en hannhund fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er ikke for full pris, den koster 5000,-. Prisen på reg. valper ligger på alt fra 10000- 20000,- sånn ca. Grunnen for avlssperren vet jeg, og det er en god grunn for dette. Grunnen til at selger ytret ønske om kastrering var fordi jeg har en hannhund fra før.

Da så! Men jeg synes ikke grunnen til kastrering er god nok jeg da.. :rolleyes2: Selv om du kjøpte full-pris valp uten avlssperre så må du jo passe på at uhell ikke skjer liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da så! Men jeg synes ikke grunnen til kastrering er god nok jeg da.. :rolleyes2: Selv om du kjøpte full-pris valp uten avlssperre så må du jo passe på at uhell ikke skjer liksom..

Enig!

Jeg lurer veldig på hva jeg skal, om jeg skal gå for denne hunden eller lete etter en annen.. Jeg har ikke noe i mot å kastrere sånn egentlig, men syns det blir litt feil å betale 5000,- pluss noen tusenlapper for kastrering. Jeg hadde kjøpt hunden for 5000,- hvis selger ordnet med kastreringen.

Hva kan kastrering gjøre med tisper? Vet at folk ikke anbefaler kastrering av aggresive og nervøse hanner, for da kan de bli verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrering på tisper koster gjerne 5000 + kr, så da snakker man en dobling av prisen plutselig - siden dette er noe du gjør på selgers ønske og oppfordring. Høres ut som en dårlig deal.

Såpass! Det blir en dårlig deal ja, tror jeg dropper det da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...