Gå til innhold
Hundesonen.no

Pæreformet tispe-buk


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Kjapt spørsmål:

"Hvis man ikke er helt sikker på når valpingen skal skje, kan man se etter følgende tegn på tispa: Buken får pæreform, pga av at livmoren med store valper har falt helt ned mot bukveggen, kjønnsåpningen blir også stor og myk." (Link.)

Er den største delen av pæren i en pæreform bakerst (mot bekkenet), og den minste delen fremmerst (mot brystkassen)? Og en hund som tydelig har midje under drektigheten; vil midje-formen bli mer utydelig, slik at denne pæreformen vises godt på en sånn hund, det er jo logisk i så fall?

Har aldri tenkt på at de forandret form på den måten før, eller satt ord på det, men når jeg tenker meg om så ser de jo annerledes ut jo nærmere de er en fødsel..

Skrevet

Jeg veit ikke om jeg klarer å forklare dette så det blir forståelig, men du vil se det når det skjer, altså. Den pæreformen er vel på sidene av hunden når du ser den ovenfra, vil jeg tro, for det ser ut som at magen har "falt ned". Blir omtrent som når en person står på alle fire og holder inn magen, og så slipper den ut (føler jeg forklarer veldig dårlig nå). Det ser omtrent ut som magen hennes når hun ligger, men at den er sånn også når hun står - at det velter ut på sidene liksom.. Ble det forståelig? :rolleyes2:

Skrevet

Ja - det synes tydelig på mine i alle fall. Fra å være tykke-tykke (når man ser dem ovenfra) blir de plutselig tynne over lenden - mens magen faller nedover..

Hvia man hadde kappet over hunden vil hun klart ha en pæreform - med pærestilken stikker da opp av ryggraden.. :rolleyes2:

FOR en forklaring!

Susanne

Skrevet

:lol: Ikke barebare å forklare, nei. Jeg forsøkte å finne et bilde, men det var ikke lett å finne et bilde hvor det vises noe tydelig.

Men magen faller ned og ryggraden blir vel mer synlig, hvertfall på den tispen jeg har sett det på. Hunden blir ikke jevnt rund over hele magen på en måte :rolleyes2:

*illustrasjonsfoto*

Skrevet

Hahaha! :lol: Dere er dyktige på å forklare, hele gjengen! :lol: Trodde jeg skjønte hva 2ne mente, men så forstod jeg noe annet med det SusanneL skrev, men hvis dere er enige i bildet til labbis, så kan jeg gå ut i fra det. Stemmer alle for?

Men da, gulp og OT, ser det jo ut som om hun har fått pæreform.. :rolleyes2: Hvor mye før en fødsel får de pæreform da? I teorien kan hun føde i dag (dag 57), men jeg synes hun kan knipe igjen litt til jeg.. :lol:

Skrevet

Hahaha! :lol: Dere er dyktige på å forklare, hele gjengen! :lol: Trodde jeg skjønte hva 2ne mente, men så forstod jeg noe annet med det SusanneL skrev, men hvis dere er enige i bildet til labbis, så kan jeg gå ut i fra det. Stemmer alle for?

Jeg måtte le av labbis' bilde, men jeg synes at de alle tre forklarte det samme jeg da... :rolleyes2:

Skrevet

Okei, ved nærmere ettertanke og ettertitting, så kan jeg vel si hun ikke har fått sånn pæreform enda. Har jeg forstått det rett, så skal pæren være stående. Tullas pæreform er liggende; den største delen er forøvrig i brystkasseområdet, og den minste over lenden. Der hun er minst tykk er på selve buken, og hvis jeg skjønner illustrasjonen riktig, så er det nettopp på buken hun skal bli gigantisk. :lol: Ryggraden er ikke så tydelig enda heller (den var verre da hun hadde kastet i seg to kg godis liksom).. Og når jeg leser 2nes svar en gang til, skjønner jeg hva hun også mener. :rolleyes2: *tungforståtte meg*

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg kan jo slenge inn en liten bemerkning om at jeg ikke synes Tulla fikk noen veldig tydelig pæreform. Litt kanskje, men ikke sånn "oioioi - der var pæren!" :P Har sett formen mye mer tydelig på andre hunder. Synes nesten også at Tulla hadde mer pæreform da hun hadde spist noen kg godis, enn da hun skulle ha valper.. :wub:

Men tråden er fin for å få seg en god latter! Om ikke annet, kan man le av at jeg har problemer med å forstå enkle forklaringer! :fish:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...