Gå til innhold
Hundesonen.no

Depresjoner og genetisk arvbarhet


Whoopsis

Recommended Posts

Skrevet

Har nå prosjekt om psykisk helse, og gruppen min skal da snakke om depresjoner og årsaker til at depresjoner oppstår hos unge i dag. I den forbindelse skal vi drøfte hvordan arv og miljø påvirker muligheten for å bli deprimert, og jeg skal skrive om arvbarheten til forskjellige typer depresjoner.

Er det noen som tilfeldigvis vet mye om dette temaet? Jeg har funnet noe fakta, men vil gjerne ha mer info om noen har. De fleste steder står det at arv spiller en stor rolle ved de mest alvorlige depresjonene, og en mindre rolle (om noen) ved mindre alvorlige depresjoner. Men mer enn det sliter jeg med å finne..

Skrevet

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Skrevet

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :)

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Skrevet

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :whistle:

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Hm, den fungerer hos meg..

www.sporpsykologen.no ihvertfall

Sendt deg pm.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...