Gå til innhold
Hundesonen.no

Depresjoner og genetisk arvbarhet


Whoopsis

Recommended Posts

Har nå prosjekt om psykisk helse, og gruppen min skal da snakke om depresjoner og årsaker til at depresjoner oppstår hos unge i dag. I den forbindelse skal vi drøfte hvordan arv og miljø påvirker muligheten for å bli deprimert, og jeg skal skrive om arvbarheten til forskjellige typer depresjoner.

Er det noen som tilfeldigvis vet mye om dette temaet? Jeg har funnet noe fakta, men vil gjerne ha mer info om noen har. De fleste steder står det at arv spiller en stor rolle ved de mest alvorlige depresjonene, og en mindre rolle (om noen) ved mindre alvorlige depresjoner. Men mer enn det sliter jeg med å finne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket nivå av informasjon er du ute etter? Jeg har lest en haug med fakta om depresjon og sitter inne med blanda info, kan neppe komme med direkte referanser.

Vi kan arve det rent biologiske, men vi kan også arve negative attribusjonsmønstre (å tenke negativt. Eks. Mor tenker alltid på verste utfall av en situasjon eller gjennomgående bruker unskyldninger som "Det kommer aldri til å gå bra", "det kommer ikke jeg/vi/du til å klare").

Jeg vil anta det er det biologiske du er ute etter.

Signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin er viktige for vår sinnsstemning. Hjernecellene trenger spesielt tilgang til serotonin, og det er lav produksjon av dette signalstoffet som gjerne er problemet ved depresjon.

Dette er den biologiske tilstanden som kan arves.

Medikamenter/medisiner øker produksjonen av serotonin, noe som kan gjøre oss litt lettere til sinns, men det bryter ikke med det negative attrubusjonsmønsteret, vi kommer fortsatt til å tenke negativt.

http://no.wikipedia.org/wiki/Serotonin

http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Serotonin&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

www.sporpsykologen.no er et nettsted drevet i regi av Universitetet i Tromsø, her er et svar fra dem angående arv:

http://sporpsykologen.no/svar/?__requestid=__requestid4b73424be4966

Håper det hjalp.

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :)

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Jeg vil gjerne også høre litt om å arve negative tankemønstre. Får man dette gjennom oppveksten(da vil det vel gå mer på miljø), eller ligger dette også i genene? Arver man til en viss grad egenskaper som sårbarhet og følsomhet? Leste det i en bok, men har ikke funnet det i andre kilder. Dette er bare videregåendepensum, og jeg skal prøve å ikke gjøre det for "naturfaglig" iom at dette mer er en samf. presentasjon. Men jo mer jeg vet, jo bedre :whistle:

Edit: Den nederste linken fungerer ikke..

Hm, den fungerer hos meg..

www.sporpsykologen.no ihvertfall

Sendt deg pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...