Min sta saluki

[KristinR]

Hei hei. Nå har jeg hatt salukien min i en måned. Hun er akkurat blitt 5 mnd gammel. Ting har gått seg til og på mange områder så går hverdagen greit. Har jo og en boxertispe som er 12 mnd eldre. Ikke optimalt med to så unge hunder, men nå har jeg nå det da og må gjøre det beste ut av det.

Jeg visste på forhånd at salukien kunne være sta og veldig selvstendig. Men må vel innrømme at jeg ikke visste at de var SÅÅÅ sta. Jeg har forsøkt å trene mye innkalling siden jeg fikk henne i hus. Det har gått rimelig greit. Jeg forsøker å ikke kalle henne inn når jeg ser hun er veldig opptatt av noe annet. Da kommer hun som regel. Får ros, en veldig god godbit og får så løpe igjen. Likevel har jeg den siste uka hatt episoder der hun overhodet ikke kommer. Uansett hvor morsom jeg gjør meg og hva jeg enn lokker med. Dette kan hun også gjøre inne om vi er på vei ut. Da kan hun begynne med "du får ikke tak i meg".. Høres kanskje morsomt ut, men det er ikke det. Jeg vet jeg ikke skal gå etter henne og ta tak i henne. Gjør jeg det løper hun bare enda raskere fra sofa til sofa og nekter å komme. Men tålmodigheten min settes virkelig på prøve, det kan jeg love dere.

Jeg tenker slik at fra nå blir det langline både ute på tur og i hagen. Men hvordan skal jeg jobbe med langlinen? Om dere skjønner hva jeg mener? Langlinen i seg selv gjør jo ikke athun blir flink å komme liksom. Og inne? Skal jeg bare overse henne og la være å ta henne med på tur? Tror ikke hun lærer noe av at jeg drar fra henne egentlig.

Hun er sta, egen og ikke spesiellt myk. Samtidig så reagerer hun veldig på stemmen min (om jeg kjefter o.l). Så jeg sliter litt med hvordan jeg skal ta henne. Ikke ta henne fysisk, men hvordan jeg skal tilnærme meg henne om dere skjønner. Hun trenger nemlig kjempeklare grenser for hun er ganske tøff og egenrådig.

Har hatt mange boxere som har vært ganske ulike. Men ingen har vært slik som lukisen. De er rett og slett mye enklere å ha med å gjøre.

For å ha det sagt så går ting fremover. Det er litt mindre herjing inne. Nettene er stort sett rolige og jentene er gode venner.

[KristinR]

Å kom igjen da. Trenger noen supre råd så jeg ikke får grå hår her

[TonjeM]

Har ingen supre råd egentlig bare noen kommentarer. For det første så tror jeg at man trenger å "akseptere" at man har en selvstendig, sær hund som slets ikke nødvendigvis synes at eier er verdens midt punkt. Sånt er ofte iboende i individ/rase (jeg har basenji som er en rase som heller ikke er så førerorientert egentlig, sånne ting har jeg tenkt mye på for å si det slik).

Med en slik hunderase må man bare innstille seg på at man får ikke 100 % innkalling, de er bare ikke laget slik i hodene sin. Får man en med kjempeinnkalling så ser man på det som en bonus, og får man ikke kjempeinnkalling til tross for en viss treningsinnsats (man skal jo alltids prøve) - neivel - så må man bare tilpasse seg det. Da blir det en del langline, og kun helt bestemte områder/tidspunkter hvor/når det ikke er noen big deal om hunden ikke kommer inn umiddelbart.

Langline er en fin ting i innkallingstrening, men skal kun brukes for å forhindre hunden fra å belønne seg selv når den ikke lyder innkalling. Men om denne tankegangen har noe som helst for seg for en saluki, er jeg mer usikker på. For basenjier funker det ikke så godt, den lyder ikke innkalling fordi det akkurat der og da er greiest å ikke komme. Å ikke komme er tilsynelatende belønning nok i seg selv, det spiller ingen rolle om den er i langline eller ei. Er min hypotese.

Men et moment til for deg, er at salukien din er bare 5 måneder. Hva slags innkalling du ender med å ha på henne, er for tidlig å si. Hun er så ung enda.

Hadde jeg hatt noe sånt, hadde jeg uten tvil brukt langline stortsett. Jeg hadde trent en del innkalling men vært veldig nøye på hvordan jeg trente det, trent mye inne til å begynne med. Deretter kun få ganger innimellom, prøvd å være sikker på at når jeg først brukte kommandoen så var jeg rimlig sikker på at hunden ville komme, og forøvrig aldri kallt inn! Om hunden ikke lød en innkalling så ville jeg bare latt det fare, ikke gjentatt eller mast med det (for å unngå at kommandoen blir mer og mer utvannet ved hvert mislykket tilfelle).

Den skulle selvfølgelig fått gå løs når det passet seg - og så ville den fått belønning bare for å komme innom, og så ville jeg tatt den i bånd ved en sånn "frivillig" innkomst eventuelt etter en vellykket innkallingsforsøk. Å komme i bånd skulle også være en veldig positiv ting og belønnes med noe distraherende (et lite spor feks, neve godbiter på bakken, løpe litt bortover kanskje..)

Videre så må man vurdere hva man belønner med og hvordan man belønner. Ikke alle hunder er glad i mat, kanskje er en liten jaktlek mer stas? At man kaster en ball eller drar en fille etter tau eller simpelthen herjer litt (nå har jeg for meg at salukier ikke synes herjelek er noe kult..).

Men det skal bli interessant å se hva andre saluki-eiere anbefaler!

[ida]

Nå må du ikke mase sånn, da. De fleste er jo på jobb eller skole på denne tiden av døgnet. Tror det står noe om det i reglementet, også. Nok om det. Vedrørende innkalling. Er du sikker på at hunden din syns godbiter er det kuleste i verden? For det er jo det du må være for å utkonkurrere alle de forsterkerne som gjør at salukien syns det er morsommere å gjøre noe annet. Kanskje den syns det er morsommere med en leke. Av en eller annen grunn ser jeg for meg en pinne med en revehale på som den jager og "fanger".

Når det gjelder å få på båndet, ville jeg tatt med meg båndet og gått til døra. Sagt "ha det bra din iddiot" med vennlig stemme og åpna døra. Her funker det iallfall. Eller nå holder det igrunnen at jeg går ut i gangen og i og med at båndene henger der, er det jo naturlig at hundene kommer dit for å kle på seg.

[Guest Jonna]

Jeg tenker slik at fra nå blir det langline både ute på tur og i hagen. Men hvordan skal jeg jobbe med langlinen? Om dere skjønner hva jeg mener? Langlinen i seg selv gjør jo ikke athun blir flink å komme liksom. Og inne? Skal jeg bare overse henne og la være å ta henne med på tur? Tror ikke hun lærer noe av at jeg drar fra henne egentlig.

Måten jeg bruker langlinen (og lærer bort på kurs med folk som har innkallingsproblemer) er egentlig en utholdenhets og vilje prøve.

Jeg bruker ikke langlinen til å "hanke inn" jeg tar ikke lanlinen opp fra bakken. Jeg står på den. Den bruker jeg kun for å hindre hunden i å stikke avgårde å leke "du tar meg ikke" (noe som man blir forbanna og irrasjonell irritert av). Og for å holde hjerte på plass OM det er snakk om situasjoner som brått krever litt mer kontroll .

Så er det makt kamp. Jeg kommer ikke til deg og du kommer ikke til meg. Også er det bare til å vente og se når hunden bestemmer seg for å komme. Når den faktisk bestemmer seg for å komme så er jo det himmelen, men jeg lokker ikke. Jeg roper kanskje en eller to ganger så blir det med ryggen til og stående på linen.

I de mer ekstreme tilfellene så kan du bruke klikkeren, etthvert steg nærmere deg betyr godbit. Om du så må kaste godbiten til hunden, men da hadde jeg økt kriteriene for hvor nært hunden må komme rimelig kjapt og ikke la det blir en "ett steg nærmere og stikk" lek.

Og husk, alltid har de ekstremt gode godbitene med på slike ting, ikke bruk de godbitene ellers. Innkalling er Alfa og Omega og innen du har kontroll over det så hadde jeg droppet de ekstremt gode "dø for" godbitene til du føler du har kontroll der.

Lykke til

[KristinR]

Jeg tenker egentlig i samme baner som deg. Jeg forstår at jeg må være villig til å akseptere at hun ikke vil bli veldig lydig. Det er egentlig helt greit.

Og hun er ung, bare en valp. Lurer bare mer på hva jeg konkret jeg skal gjøre når hun har slike raptuser der hun er helt loco og ikke kommer uansett. Skal jeg bare dra fra henne (om det skjer inne)? Har prøvd å gå på kjøkkenet, åpnet kjøleskapet og hentet noe godt. Det fungerer som regel. Men kan jo ikke gjøre det bestandig. Eller kan jo det, men vil jo gjerne finne en annen løsning.

Og ute. Der tror jeg at jeg er flink å kun kalle inn når sjansen er ganske stor for at hun kommer. Er hun opptatt av noe orker jeg ikke rope. Men så er turen over og vi skal tilbake til bilen. Tror allerede hun har skjønt at når båndet kommer på er turen over. Dermed så løper hun heller tulling. Hun stikker ikke av, men kommer kun 1 meter unna meg. Er jeg så dum og prøve å strekke meg etter henne da så løper hun avgårde igjen.

Og så lurer jeg litt på hvor mye jeg skal bremse hennes herjeraptuser innendørs. Det er enkelt å si at herjing kun skal skje ute. Det er ikke så enkelt når man har en 1-åring og ei på 5 mnd sammen. For det som er er at hennes herjing er mye mer vilter enn jeg er vant til. Hun løper fra sofa til sofa, fra sofa over i stolen osv. Uten å være i kontakt med gulvet altså. Jeg tar henne ganske ofte på fanget og tvansgsroer henne. Hjelper til en viss grad. Så får de ofte tyggebein eller andre ting som gjør at de må holde seg i ro. Men hun virker å ha enormt med energi. Så ung som hun er mener jeg at 30-60 minutt ute om dagen er nok for henne. Da er hun litt i bånd og mest løs.

Hun elsker folk som kommer på besøk. Er ei blid og morsom jente, men utrolig krevende.

[Raksha]

Tror jeg ville fokusert mindre på at hun er så innmari sta jeg - tror nemlig du har skrevet at hun er sta og egen i hvert eneste innlegg om henne, så kanskje det er noe du har med deg ubevisst i tillegg til det som faktisk er i valpen. Fokuser på at hun er en valp på 5mnd som skal oppdage verden, hun er trygg og blid og har stor radius. Inne så ville jeg bare gått ut om hun ikke kommer når dere skal ut, ute er jo langline greit der du må ha inkalling på henne.

Prøv enda bedre gobiter eller jaktlek? kanskje "nå kommer jeg og tar deg"leken funker perfekt på henne?

Lykke til - hun høres ut som et skikkelig sjarmtroll.

[KristinR]

Måten jeg bruker langlinen (og lærer bort på kurs med folk som har innkallingsproblemer) er egentlig en utholdenhets og vilje prøve.

Jeg bruker ikke langlinen til å "hanke inn" jeg tar ikke lanlinen opp fra bakken. Jeg står på den. Den bruker jeg kun for å hindre hunden i å stikke avgårde å leke "du tar meg ikke" (noe som man blir forbanna og irrasjonell irritert av). Og for å holde hjerte på plass OM det er snakk om situasjoner som brått krever litt mer kontroll .

Så er det makt kamp. Jeg kommer ikke til deg og du kommer ikke til meg. Også er det bare til å vente og se når hunden bestemmer seg for å komme. Når den faktisk bestemmer seg for å komme så er jo det himmelen, men jeg lokker ikke. Jeg roper kanskje en eller to ganger så blir det med ryggen til og stående på linen.

I de mer ekstreme tilfellene så kan du bruke klikkeren, etthvert steg nærmere deg betyr godbit. Om du så må kaste godbiten til hunden, men da hadde jeg økt kriteriene for hvor nært hunden må komme rimelig kjapt og ikke la det blir en "ett steg nærmere og stikk" lek.

Og husk, alltid har de ekstremt gode godbitene med på slike ting, ikke bruk de godbitene ellers. Innkalling er Alfa og Omega og innen du har kontroll over det så hadde jeg droppet de ekstremt gode "dø for" godbitene til du føler du har kontroll der.

Lykke til

Takk JeanetteH! Skal forsøkedet du skriver herom bruk av langlinge og belønning. Og du har rett. Lokking, lokking og lokking blir bare tull. Jeg bli mer og mer irritert og hunden blir sikkert usikker også.

[Artemis]

Jeg må jo si at 30-60 min ute for en aktiv valp på 5 mnd er lite? I hvert fall om du sier at hun har enormt med energi, og er vilter inne? Hvorfor ikke gi henne mer tid til å rase fra seg ute?

Ellers så synes jeg å huske at Huldra(?) hadde en del tips å komme med i en tråd her nylig, om en hund som ikke ville komme til eier ute på tur fordi båndet betød at turen er over. Husker ikke helt hvilken tråd det var. Hmmmm.

[KristinR]

Tror jeg ville fokusert mindre på at hun er så innmari sta jeg - tror nemlig du har skrevet at hun er sta og egen i hvert eneste innlegg om henne, så kanskje det er noe du har med deg ubevisst i tillegg til det som faktisk er i valpen. Fokuser på at hun er en valp på 5mnd som skal oppdage verden, hun er trygg og blid og har stor radius. Inne så ville jeg bare gått ut om hun ikke kommer når dere skal ut, ute er jo langline greit der du må ha inkalling på henne.

Prøv enda bedre gobiter eller jaktlek? kanskje "nå kommer jeg og tar deg"leken funker perfekt på henne?

Lykke til - hun høres ut som et skikkelig sjarmtroll.

Der tok du meg på kornet Raksha Jeg skal forsøke å legge fra meg den "holdningen". Er så fæl å sammenligne med boxerne. Og det blir ikke rett. Men det er godt å få noen råd og også noen betryggende ord. Hun er nemlig veldig sjarmerende. Smyger seg inn i hjertet til de fleste med måten å være på. Hun prater også. Når detkommer folk på besøk så går munnen i ett. Sånne gjespelyder og knurreprat om hverandre. Må jo bli i godt humør av slikt

[Artemis]

Nå vil ikke sonen la meg legge inn skikkelige linker her, men: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49273 Tråden heter "innkalling på slutten av turen". Kanskje det er noe nyttig å finne der?

[KristinR]

Jeg må jo si at 30-60 min ute for en aktiv valp på 5 mnd er lite? I hvert fall om du sier at hun har enormt med energi, og er vilter inne? Hvorfor ikke gi henne mer tid til å rase fra seg ute?

Ellers så synes jeg å huske at Huldra(?) hadde en del tips å komme med i en tråd her nylig, om en hund som ikke ville komme til eier ute på tur fordi båndet betød at turen er over. Husker ikke helt hvilken tråd det var. Hmmmm.

Hun er mye i hagen i løpet av dagen. Turen på 30-60 minutt er den der vi drar hjemmefra og går i skog og mark. Jeg syns det er ganske bra utetid for en valp.

[Artemis]

Hun er mye i hagen i løpet av dagen. Turen på 30-60 minutt er den der vi drar hjemmefra og går i skog og mark. Jeg syns det er ganske bra utetid for en valp.

Aha. Men det du skrev lenger oppe var "...30-60 minutt ute om dagen er nok for henne". Da høres det jo ut som hun ikke er så mye ute

[Raksha]

Der tok du meg på kornet Raksha Jeg skal forsøke å legge fra meg den "holdningen". Er så fæl å sammenligne med boxerne. Og det blir ikke rett. Men det er godt å få noen råd og også noen betryggende ord. Hun er nemlig veldig sjarmerende. Smyger seg inn i hjertet til de fleste med måten å være på. Hun prater også. Når detkommer folk på besøk så går munnen i ett. Sånne gjespelyder og knurreprat om hverandre. Må jo bli i godt humør av slikt

Tipper du fikser dette bra jeg, men ja - er fort å sammenligne med boxere, og tipper du ikke finner veldig mange likhetene mellom de to rasene.

Suger til meg langlinetipsene til mr. propell blir litt for kjapp til at jeg bare kan ta han på armen.

[Carma]

Hva med å ha et bånd på henne innendørs en periode da? Sånn at du kan få tak i henne uten å måtte få tak i henne (om du skjønner... ). Herjing og raptus og æddabædda fører til at nå blir det kjedelig (på en eller annen måte). Jeg har tro på at ting som gjør at matmor kaver seg opp er selvforsterkende og gøy og at kjedelig er det mest effektive virkemiddelet i veldig mange sammenhenger...

Og Buffy var også fullstendig bananas i den alderen, og hun er VELDIG førerorientert! Så ikke heng deg opp i at hun er så sta, hun er først og fremst en unghunddust!

[KristinR]

Takk for alle svar og mange gode råd.

Er superfornøyd med henne, men det er slitsomt. Og kanskje litt mer slitsomt enn jeg hadde trodd. Så det gjelder å finne på metoder som gjør at hverdagen blir så ok som mulig for både meg og hundene.

Jeg har lang erfaring med hund og skal nok få dette til. Tror egentlig jeg har godt av utfordringen. Boxer kan jeg så godt at det nesten ikke er utfordring med en valp i det hele tatt. Jeg vet hvordan de reagerer på det meste og hva jeg skal gjøre for å takle de. Litt lett å lene seg tilbake og flyte på gammel erfaring da. Er jo litt godt å lese hundebøker igjen og tenke litt hundepsykologi.