Blandingshunder

[tøffedoffen]

Sånne argument fasinerer meg skrekkelig. Hvordan klarer man å lage en frisk rase av å blande to belastede raser? Hvilke gener er det som på mystisk vis forsvinner om man blander en chi og en pomme? En slik ny rase ville kreve minst like mye avlsresearch som det krever å få frem friske renrasede individer av de respektive rasene.

Det er forståelig at en som ikke har satt inn i emne kan stille seg uforstående til visse argumeter. Hvis du, i stede for å legge sjelen din i å skrive et negativt innlegg her, tar deg tid til å gjøre litt research om de blandingshundene av chihuahua og pomeranien som allerede er avlet frem, vil du raskt finne ut at på et "mystisk vis" har allerede mange genetiske svakheter forsvunnet. En pomchi (som rasen heter i statene) har en sterkere benbygning som resultat av gensammensetningen, noe som har vært grunnen til at de "respektive" rasene har store problemer med hofteleddssvakheter, noe da logisk nok pomchien ikke har. En Pomchi er i gjennomsnitt en langt større hund en de to andre utgangsrasene, som ligger på en maksvekt på 3 kg, noe pomchien kan overstige med så mye som 2 kg da de største eksemplarene veier helt opp i 5 kg. Dermed (pga størrelsen) blir også problemer som f.eks for trangt pusterør (som også er et vanlig problem blandt rasene) et mindre utbredt problem, rett og slett fordi hunden har en sterke benbygning, og større benbygning, med mer plass mellom forbena til bla. pusterøret. Så, med dette sagt gjentar jeg meg selv med at jeg ikke nødvendigvis stiller meg positiv til generell blandingsavl, men at i noen tilfeller der det anbefales av utdannede og erfarne veterinærer som har drevet nettopp avlsresearch å utføre avl av blandingshunder, bør det kanskje ikke vurderes som en negativ koklusjon av personer som rett og slett ikke har tatt seg tid til å finne ut hva de prater som før de buser ut med negativ respons. Likevel finner jeg det positivt at du engasjerer deg i tilfellet, fordi det gir meg en sjanse til å overbevise flere personer om at av og til gjelder det å sette seg litt inn i saker før man utgjør seg en mening om dem! =)

Og dette skriver jeg også til dere som synes det er latterlig av meg å si at pomchi er en egen rase fordi jeg driver useriøs blanding på fritiden og tror at hunden min skal bli en egen rase over natten. Til deg som skriver at jeg må være en uerfaren hundeeier fordi jeg skriver det som jeg skriver: TA DEG TO ØYEBLIKK til å google pomchi så finner du kanskje ut at POMCHI er allerede en godkjent rase i USA, og at det er nettopp USA som ansees som denne rasens opphavsland. Jeg må si at det overrasker meg at dere kan skrive slike ting uten å i det hele tatt gidde å ta dere tid til å finne ut av hva jeg skriver om før dere kommer med helt urelaterte og patetiske uttalelser.

Du som braser ut at valpen vil uansett arve gener fra sin mor og far: Ja, det gjør den, og det har jeg aldri uttalt at den ikke gjør. Men så vil jeg i tillegg tilføye for n'te gang, at gensammensetningen (som du tydeligvis ikke forstår deg på da du kanskje ikke har følget helt med i naturfagtimene) fører til at noen negative gener som er ressesive kan (ikke alle negative gener, og ikke i alle tilfeller) svinne hen, og føre til at den nye valpen mister noen negative svakheter.

For å forstå deg på dette må du igjen ha satt deg litt inn i naturfagen fordi at hvilke svakheter som ligger på mors side og hvilke svakheter som ligger på fars side er avgjørende for resultatet, hannkjønnet kan ikke være bærere av sykdommene, mens hunnkjønnet kan selv ha sykdomsgenene uten å være syk og dermed videreføre det til valpen uten at opptretterne vet at moren kan føre med seg dette sykdomsgenet. Hvis faren ikke er plaget med sykdommen kan heller ikke valpen få det. Derfor er det helt riktig at det vil ta mange generasjoner før svakhetene er helt borte, men som sagt gjør denne spesifike gensammensetningen at en del svakheter svinner lettere bort enn hva de hadde gjort hos eventueller andre raseasammensetninger.

Håper dette svarer noen av deres spørsmål??? gleder meg til å høre hva dere svarer meg!

[Raksha]

Det er forståelig at en som ikke har satt inn i emne kan stille seg uforstående til visse argumeter. Hvis du, i stede for å legge sjelen din i å skrive et negativt innlegg her, tar deg tid til å gjøre litt research om de blandingshundene av chihuahua og pomeranien som allerede er avlet frem, vil du raskt finne ut at på et "mystisk vis" har allerede mange genetiske svakheter forsvunnet. En pomchi (som rasen heter i statene) har en sterkere benbygning som resultat av gensammensetningen, noe som har vært grunnen til at de "respektive" rasene har store problemer med hofteleddssvakheter, noe da logisk nok pomchien ikke har. En Pomchi er i gjennomsnitt en langt større hund en de to andre utgangsrasene, som ligger på en maksvekt på 3 kg, noe pomchien kan overstige med så mye som 2 kg da de største eksemplarene veier helt opp i 5 kg. Dermed (pga størrelsen) blir også problemer som f.eks for trangt pusterør (som også er et vanlig problem blandt rasene) et mindre utbredt problem, rett og slett fordi hunden har en sterke benbygning, og større benbygning, med mer plass mellom forbena til bla. pusterøret. Så, med dette sagt gjentar jeg meg selv med at jeg ikke nødvendigvis stiller meg positiv til generell blandingsavl, men at i noen tilfeller der det anbefales av utdannede og erfarne veterinærer som har drevet nettopp avlsresearch å utføre avl av blandingshunder, bør det kanskje ikke vurderes som en negativ koklusjon av personer som rett og slett ikke har tatt seg tid til å finne ut hva de prater som før de buser ut med negativ respons. Likevel finner jeg det positivt at du engasjerer deg i tilfellet, fordi det gir meg en sjanse til å overbevise flere personer om at av og til gjelder det å sette seg litt inn i saker før man utgjør seg en mening om dem! =)

Da er du kanskje så snill og gi meg link til dette med helsestatus og sånt? Kjenner ikke til denne hofteleddsvakheten du nevner over, hva er det? HD?

Størrelsen avhenger av genene, da er man avhengige av å bruke indvider fra linjer som gir større hunder enn godkjent i rasestandarden, ergo man har allerede beveget seg bort fra standarden til chi og pomeranien.

Og dette skriver jeg også til dere som synes det er latterlig av meg å si at pomchi er en egen rase fordi jeg driver useriøs blanding på fritiden og tror at hunden min skal bli en egen rase over natten. Til deg som skriver at jeg må være en uerfaren hundeeier fordi jeg skriver det som jeg skriver: TA DEG TO ØYEBLIKK til å google pomchi så finner du kanskje ut at POMCHI er allerede en godkjent rase i USA, og at det er nettopp USA som ansees som denne rasens opphavsland. Jeg må si at det overrasker meg at dere kan skrive slike ting uten å i det hele tatt gidde å ta dere tid til å finne ut av hva jeg skriver om før dere kommer med helt urelaterte og patetiske uttalelser.

Igjen, link? Hvor er det registrert som en rase?

Eneste jeg finner om "registrering" av denne blandingen er her:

http://www.achclub.com/modules.php?name=Breeders hvor mixen refereres til som:

Chihuahua x Pomeranian: Chiranian, ikke Pomchi og her registreres da vitterlig alle mulige og umulige blandinger.

Du som braser ut at valpen vil uansett arve gener fra sin mor og far: Ja, det gjør den, og det har jeg aldri uttalt at den ikke gjør. Men så vil jeg i tillegg tilføye for n'te gang, at gensammensetningen (som du tydeligvis ikke forstår deg på da du kanskje ikke har følget helt med i naturfagtimene) fører til at noen negative gener som er ressesive kan (ikke alle negative gener, og ikke i alle tilfeller) svinne hen, og føre til at den nye valpen mister noen negative svakheter.

Nåvel, for å kunne spekulere i resessive gener, må man ha en viss peiling på hvilke gener som styrer hva, hvilke gener som er resessive, og om disse resessive genene har en enkel arvegang eller om det er mer komplisert enn som så. Så lenge man ikke har oversikten over det, så kan man likegjerne spille bingo. Gener er kompliserte greier, du.

For å forstå deg på dette må du igjen ha satt deg litt inn i naturfagen fordi at hvilke svakheter som ligger på mors side og hvilke svakheter som ligger på fars side er avgjørende for resultatet, hannkjønnet kan ikke være bærere av sykdommene, mens hunnkjønnet kan selv ha sykdomsgenene uten å være syk og dermed videreføre det til valpen uten at opptretterne vet at moren kan føre med seg dette sykdomsgenet. Hvis faren ikke er plaget med sykdommen kan heller ikke valpen få det. Derfor er det helt riktig at det vil ta mange generasjoner før svakhetene er helt borte, men som sagt gjør denne spesifike gensammensetningen at en del svakheter svinner lettere bort enn hva de hadde gjort hos eventueller andre raseasammensetninger.

Interessant. (ikke sarkastisk) Hvilke sykdommer snakker du om her?

[minstemann]

Det er forståelig at en som ikke har satt inn i emne kan stille seg uforstående til visse argumeter. Hvis du, i stede for å legge sjelen din i å skrive et negativt innlegg her, tar deg tid til å gjøre litt research om de blandingshundene av chihuahua og pomeranien som allerede er avlet frem, vil du raskt finne ut at på et "mystisk vis" har allerede mange genetiske svakheter forsvunnet. En pomchi (som rasen heter i statene) har en sterkere benbygning som resultat av gensammensetningen, noe som har vært grunnen til at de "respektive" rasene har store problemer med hofteleddssvakheter, noe da logisk nok pomchien ikke har. En Pomchi er i gjennomsnitt en langt større hund en de to andre utgangsrasene, som ligger på en maksvekt på 3 kg, noe pomchien kan overstige med så mye som 2 kg da de største eksemplarene veier helt opp i 5 kg. Dermed (pga størrelsen) blir også problemer som f.eks for trangt pusterør (som også er et vanlig problem blandt rasene) et mindre utbredt problem, rett og slett fordi hunden har en sterke benbygning, og større benbygning, med mer plass mellom forbena til bla. pusterøret. Så, med dette sagt gjentar jeg meg selv med at jeg ikke nødvendigvis stiller meg positiv til generell blandingsavl, men at i noen tilfeller der det anbefales av utdannede og erfarne veterinærer som har drevet nettopp avlsresearch å utføre avl av blandingshunder, bør det kanskje ikke vurderes som en negativ koklusjon av personer som rett og slett ikke har tatt seg tid til å finne ut hva de prater som før de buser ut med negativ respons. Likevel finner jeg det positivt at du engasjerer deg i tilfellet, fordi det gir meg en sjanse til å overbevise flere personer om at av og til gjelder det å sette seg litt inn i saker før man utgjør seg en mening om dem! =)

Og dette skriver jeg også til dere som synes det er latterlig av meg å si at pomchi er en egen rase fordi jeg driver useriøs blanding på fritiden og tror at hunden min skal bli en egen rase over natten. Til deg som skriver at jeg må være en uerfaren hundeeier fordi jeg skriver det som jeg skriver: T A DEG TO ØYEBLIKK til å google pomchi så finner du kanskje ut at POMCHI er allerede en godkjent rase i USA, og at det er nettopp USA som ansees som denne rasens opphavsland. Jeg må si at det overrasker meg at dere kan skrive slike ting uten å i det hele tatt gidde å ta dere tid til å finne ut av hva jeg skriver om før dere kommer med helt urelaterte og patetiske uttalelser.

Du som braser ut at valpen vil uansett arve gener fra sin mor og far: Ja, det gjør den, og det har jeg aldri uttalt at den ikke gjør. Men så vil jeg i tillegg tilføye for n'te gang, at gensammensetningen (som du tydeligvis ikke forstår deg på da du kanskje ikke har følget helt med i naturfagtimene) fører til at noen negative gener som er ressesive kan (ikke alle negative gener, og ikke i alle tilfeller) svinne hen, og føre til at den nye valpen mister noen negative svakheter.

For å forstå deg på dette må du igjen ha satt deg litt inn i naturfagen fordi at hvilke svakheter som ligger på mors side og hvilke svakheter som ligger på fars side er avgjørende for resultatet, hannkjønnet kan ikke være bærere av sykdommene, mens hunnkjønnet kan selv ha sykdomsgenene uten å være syk og dermed videreføre det til valpen uten at opptretterne vet at moren kan føre med seg dette sykdomsgenet. Hvis faren ikke er plaget med sykdommen kan heller ikke valpen få det. Derfor er det helt riktig at det vil ta mange generasjoner før svakhetene er helt borte, men som sagt gjør denne spesifike gensammensetningen at en del svakheter svinner lettere bort enn hva de hadde gjort hos eventueller andre raseasammensetninger.

Håper dette svarer noen av deres spørsmål??? gleder meg til å høre hva dere svarer meg!

For det første: Bare for å pirke, hofteleddsfeil er vel ikke den største svakheten verken på pomme eller chi, derimot er PL og PRA det. Desverre finnes dette på begge rasene, så en blanding av disse to rasene vil være like mye i faresonen som en renraset hund.

For det andre: Når det gjelder størrelsen, så er det ingen garanti for at en blanding mellom en pomme og en chi skal bli større en begge foreldrene, to kilo er faktisk dobbel så stort. (Forestill deg en leonberger/grand danois-blanding, den ville jo blitt på størrelse med en hest. )Da vil jeg påstå at både mor og far er linjer som er betydelig større enn de fleste i sin rase. Jeg skal være den første til å innrømme at mange miniatyrer er avlet for små, jeg skulle gjerne sett at både pomme og chi var litt større, det samme gjelder for min egen rase papillon -her blir også hundene mindre og mindre for hver generasjon (satt på spissen), en utvikling jeg ikke liker. Det fører til pusterørsproblemer, som du sier, og dessuten til at det er større risiko for komplikasjoner under drektighet og fødsel. Til slutt sitter man med en rase som har store problemer med å reprodusere seg selv, noe som knapt kan være ønskelig. For ikke å nevne at en hund på +/- to kilo er mer utsatt for skader av alle slag enn den hadde vært litt større. I motsetning til deg, skulle jeg ønske at man hadde jobbet innad i rasene for å få størrelsenlitt opp.

For det tredje: Jeg har googlet Pomchi, og kunne ikke finne at den var en anerkjent rase i statene. Det eneste registeret jeg fant den i var "American Canine Hybrid Club"(ACHC) -neppe et anerkjent register. Den var i alle tilfeller ikke registrert i AKC.

For det fjerde: Selv om man forsøker å lage en ny rase i Amerika, betyr ikke det at enhver tilsvarende blanding "tilhører" den samme rasen. Jeg vet ikke om din hund er registrert hos ACHC, men om den ikke er det, så har den vel strengt tatt ikke pomchi status, selv ikke i USA. Det betyr ikke at jeg mener at det er noe galt med din hund. Den er antakelig veldig trivelig. Men det er forskjell på de som driver et mer eller mindre seriøst forsøk på å danne en ny rase, og de som har to hunder av ulik rase og tenker at her er det muligheter for lettjente penger.

Det som gjør meg mest skeptisk til de norske blandingsminiatyrene som dukker opp etterhvert, er at jeg lurer på hvorfor oppdretteren av disse velger å lage "blandingsraser" framfor å avle innen de rasene man har. For det er jo ingenting i veien for at han/hun kunne lånt en hannhund av samme rase som tispa. Da lurer jeg på: Er det fordi vedkommende ikke gidder å ta seg bryet med å sette seg inn i de ulike linjene for å finne en god hannhund for sin tispe, og bare tar det som er nærmest? Er det fordi tispa ikke oppfyller rasestandardens krav til avlshunder (som for miniatyrhunder i alle fall, må sies å være minimal)

Gjør man like godt grunnarbeid i forhold til helse når man blander to raser som man ville (forhåpentligvis) ha gjort om man avlet på raserene hunder?

Når det er sagt, så er jeg ikke kategorisk imot planlagt avl på blandingshunder. Jeg er helt sikker på at det i enkelte tilfeller kan være lurt. Jeg er i alle fall veldig ydmyk i forhold til feks blindehundskolen som velger å avle på blanding mellom labbe og golden eller labbe og puddel. De har sikkert en god grunn til det. Men i så tilfelle mener jeg det MÅ være hundens bruksegenskaper som skal forbedres, ikke hundens utseende. Og akkurat når det gjelder miniatyrhunder, kan jeg ikke se at vi trenger fler varianter av dem. Det er selvsagt min høyst personlige mening. Men nå finnes det mange, mange hunderaser, som kun er avlet fram for selskaps skyld. Og om man ikke finner en rase som passer for seg blant disse, så er kanskje ikke selskapshund det rette?!

[tøffedoffen]

oida.. skal vi se om jeg får svart alle her..

Til deg som skriver at det er ingen garanti på at hunden skal bli større: nei det er det ingen garanti på, og noen pomchier er også mindre en andre, selvsagt ut fra bla. foreldrenes størrelse. Det jeg sier er at generelt så er pomchien i gjennomsnittet større, rett og slett fordi at en pomchi kan bli opp til 5 kilo. Siden jeg ikke er genekspert kan jeg ikke svare deg på hvilke gener det er som under sammensetningen gjør dette, men det skjer i vert fall, og det er fullt mulig.

Og nei, hele meningen er jo å bevege seg bort fra standaren til en chihuahua og en pomeranien?? Ellers kunne en vel like godt holdt på de to. Og igjen, det er ikke pga utseende at disse to blir blandet, selv om jeg også personlig synes pomchi er en penere hund en to utgangsrasene, dette er jo selvfølgelig min individuelle meningen som sikkert mange er sterkt uenig i.

Når det gjelder dette med ACK registrering, så nei, det er helt riktig at rasen ikke er registrert der, det er fordi at for at det skal være en registrert renraset må det ha blitt avlet et viss antall generasjoner, i tillegg til antall eksemplarer av samme standar eks. Så det er riktig som en skriver at rasen er registrert i "American Canine Hybrid Club" som jo er annerkjent, men dette er en blandingsRASE så derfor ikke enda i ACK, standaren på en pomchi er utformet og dannet av "Pomchi club of america".

her er en link:

http://www.puppyfind.com/pomchi.php

http://greatbreeds.com/articles/Pomchi.html

http://www.dogbreedinfo.com/pomchi.htm

her står det forøvrig at standaren på rasen varierer fra 2-12 pounds altså ( ca. 900g - 5400g) Litt varierende fra hvilke side du er innpå, det er jo dumt, men målene er gjort fra eksemplarer av blandingen. På dogbreedinfo.com står det i vert fall at rasen varierer fra 5-12 pounds (2268-5443 g), dette er nok den mest seriøse av sidene, og som sagt er gjennomsnitlig vekten mye større enn hos begge utgangsrasene. Pga gensammensetning.

og nei, hedigvis har jeg sluppet å være den som har satt seg inn i akkurat hvilke av hundens gener som er ressesive, men da er det jo veldig bra at noen opptrettere har det, og dermed blandet denne utrolige deilige blandingsrasen til verden!! =)

Så når alt kommer til alt er det gjerne en smakssak, om en rett og slett stiller seg positiv eller negativ til blandingavl.

[Jane]

Er i mot blandingsavl av den enkle grunn for at den håner de gode og oppriktige raseoppdretterene som ofrer hele livet sitt for å gjøre rasen sin bedre helsemessig!

Statestikker, sykdommer, helsehistorie, mentaltesting osv osv osv blir villig fulgt opp hos de som vil det beste for rasen, finnes overhodet ingen register for blandingshunder eller historie å gå tilbake til på samme området, vi har mange nok raser i verden til at de fleste skal ha mulighet til å finne "sin" rase, bevisst avl på blandingshunder er kort og godt for å TJENE penger!

Om den nye blandingen heter " pomchi, labpoddle eller boxweiler spiller ingen rolle, er dette bevisst gjort så er det kun for at noen ser hurtige penger i det!

Har selv jobbet på en vetrinærkllinikk og må innrømme at det var ikke mange kull vi fikk inn av blandinger som skulle vaksineres, chippes osv osv.

Har selvsagt ikke noe blandingshunder, men jeg har noe imot de folka som står bak denne produksjonen!

Syns det er å spytte raseoppdretterene som legger ned så mye godt arbeid midt i trynet!

[minstemann]

oida.. skal vi se om jeg får svart alle her..

Til deg som skriver at det er ingen garanti på at hunden skal bli større: nei det er det ingen garanti på, og noen pomchier er også mindre en andre, selvsagt ut fra bla. foreldrenes størrelse. Det jeg sier er at generelt så er pomchien i gjennomsnittet større, rett og slett fordi at en pomchi kan bli opp til 5 kilo. Siden jeg ikke er genekspert kan jeg ikke svare deg på hvilke gener det er som under sammensetningen gjør dette, men det skjer i vert fall, og det er fullt mulig. Og nei, hele meningen er jo å bevege seg bort fra standaren til en chihuahua og en pomeranien?? Ellers kunne en vel like godt holdt på de to. Og igjen, det er ikke pga utseende at disse to blir blandet, selv om jeg også personlig synes pomchi er en penere hund en to utgangsrasene, dette er jo selvfølgelig min individuelle meningen som sikkert mange er sterkt uenig i.

Når det gjelder dette med ACK registrering, så nei, det er helt riktig at rasen ikke er registrert der, det er fordi at for at det skal være en registrert renraset må det ha blitt avlet et viss antall generasjoner, i tillegg til antall eksemplarer av samme standar eks. Så det er riktig som en skriver at rasen er registrert i "American Canine Hybrid Club" som jo er annerkjent, men dette er en blandingsRASE så derfor ikke enda i ACK, standaren på en pomchi er utformet og dannet av "Pomchi club of america".

her er en link:

http://www.puppyfind.com/pomchi.php

http://greatbreeds.com/articles/Pomchi.html

http://www.dogbreedinfo.com/pomchi.htm

her står det forøvrig at standaren på rasen varierer fra 2-12 pounds altså ( ca. 900g - 5400g) Litt varierende fra hvilke side du er innpå, det er jo dumt, men målene er gjort fra eksemplarer av blandingen. På dogbreedinfo.com står det i vert fall at rasen varierer fra 5-12 pounds (2268-5443 g), dette er nok den mest seriøse av sidene, og som sagt er gjennomsnitlig vekten mye større enn hos begge utgangsrasene. Pga gensammensetning.

og nei, hedigvis har jeg sluppet å være den som har satt seg inn i akkurat hvilke av hundens gener som er ressesive, men da er det jo veldig bra at noen opptrettere har det, og dermed blandet denne utrolige deilige blandingsrasen til verden! =)

Så når alt kommer til alt er det gjerne en smakssak, om en rett og slett stiller seg positiv eller negativ til blandingavl.

Det jeg har problemer med å forstå, er logikken med at to rasetypiske -og dermed små- hunder av rasene pomme og chi skal kunne bli opphavet til en større rase. To små foreldredyr pleier vanligvis gi små valper. Derfor regner jeg med at de bruker raseutypiske hunder igrunn.

Hvis man verken liker pomme eller chi, men ønsker seg en annen -og større hund, hvorfor velger man seg ikke en tørre rase da? I stedet for å håpe på at en kryssning av disse skal bli dobbelt så stor.

Og om det ikke er for utseendets skyld? Hvorfor foretar man denne blandingen? Hva slags bruksegenskaper har denne rasen, som ikke pomme eller chi har? Hvilket formål fyller den?

Og når det gjelder kunnskap om, og innsatsen for, avl og ressesive sykdommer, så fryker jeg at det syndes mye når det gjelder blandinsgavl, særlig av små raser. Men det hadde vært fint om du kunne legge inn noen linker om dette. Både hva de gjør i forhold til PL/PRA og den hofteleddsfeilen du har nevnt tidligere.

Og det handler egentlig ikke om hvorvidt man er kategorisk for eller imot planlagte blandingskull. Jeg tror nok at det kan finnes gode grunner til å blande raser i og for seg, men jeg er skeptisk til at det finnes gode (nok) grunner for denne blandingen.

[Jane]

Noe tanker jeg har for denne Pomchi blandingen,

En renraset chi og en pomme koster en pen slump med penger, når man blander disse hundene får man en billigere utgave og kanskje også i noen tilfeller lettere salgsvare. Som sagt, jeg tror i bunn og grunn bevisst blandingsavl handler kun om penger i det lange løp.

[minstemann]

Nå har jeg lest om Pomchi på denne siden: http://greatbreeds.com/breeds/pomchi.html, og kan ikke si at jeg ble noe imponert. Om temperamentet sier de følgende: The Pomchi is a hybrid breed whose temperament may vary.joda, det var jo betryggende å lese i en rasestandard.

Om helse: Hybrid breeds may have health problems, but they have not existed long enough for problems to surface. om målet er å avle fram sunnere hunder enn utgangsrasene, burde man vel ha en bedre oversikt enn som så.

Dette står om hodet: The breed has a distinct round head with a muzzle that narrows toward the nose. The eyes are round in shape and larger than average. Da tenker jeg, at disse er nok utsatte for øyeskader, og ikke minst at mange kanskje har åpen fontanell selv i voksen alder. Et problem som er vanlig på chihuahua i alle fall. Ikke særlig i samsvar med ønsket om å avle fram en sunnere rase akkurat?

Når det er sagt, og dette blir skrekkelig OT, så vet jeg ikke hvor mye vekt jeg vil legge på informasjon funnet på en hundeside som presterer å skrive dette om min rases aktivitetsbehov og ideelle leveforhold:

Ideal Living Conditions

Indoor living conditions are more suitable for the Papillon. The breed will remain energetic and active hen living indoors. Although the breed can easily adapt to living in an apartment, this may pose a problem if the apartments are not well insulated. The breed tends to bark a lot.

Exercise

Exercise is not a problem for the Papillon. The breed is very lively and tends to get most of its exercise on its own. However, since it stays indoors most of the time, it is a good idea to let it out for exercise on a regular basis.

[Raksha]

Jeg siterer deg på et tidligere innlegg.

Det er forståelig at en som ikke har satt inn i emne kan stille seg uforstående til visse argumeter

Det virker helt ærlig ikke som du har satt seg så skrekkelig mye inn i dette her selv. Pomchi, Chiranien, ol. er ikke en anarkjent rase i usa, det er en blanding som blir gjort fordi noen syns den gir søte hunder og håper at det kan eliminere diverse sykdommer. På et grunnlag som virker litt... tynt.

For å forstå deg på dette må du igjen ha satt deg litt inn i naturfagen fordi at hvilke svakheter som ligger på mors side og hvilke svakheter som ligger på fars side er avgjørende for resultatet, hannkjønnet kan ikke være bærere av sykdommene, mens hunnkjønnet kan selv ha sykdomsgenene uten å være syk og dermed videreføre det til valpen uten at opptretterne vet at moren kan føre med seg dette sykdomsgenet. Hvis faren ikke er plaget med sykdommen kan heller ikke valpen få det. Derfor er det helt riktig at det vil ta mange generasjoner før svakhetene er helt borte, men som sagt gjør denne spesifike gensammensetningen at en del svakheter svinner lettere bort enn hva de hadde gjort hos eventueller andre raseasammensetninger.

Mener du fult og alvorlig at det er kun mor som kan gi syke gener videre til valpene? Helt seriøst? Eller er det en spesifikk eller to sykdommer du tenker på her?

oida.. skal vi se om jeg får svart alle her..

Til deg som skriver at det er ingen garanti på at hunden skal bli større: nei det er det ingen garanti på, og noen pomchier er også mindre en andre, selvsagt ut fra bla. foreldrenes størrelse. Det jeg sier er at generelt så er pomchien i gjennomsnittet større, rett og slett fordi at en pomchi kan bli opp til 5 kilo. Siden jeg ikke er genekspert kan jeg ikke svare deg på hvilke gener det er som under sammensetningen gjør dette, men det skjer i vert fall, og det er fullt mulig.

Det skjer med at man bruker hunder som er store, eller som er av store linjer i avlen.

Og nei, hele meningen er jo å bevege seg bort fra standaren til en chihuahua og en pomeranien?? Ellers kunne en vel like godt holdt på de to. Og igjen, det er ikke pga utseende at disse to blir blandet, selv om jeg også personlig synes pomchi er en penere hund en to utgangsrasene, dette er jo selvfølgelig min individuelle meningen som sikkert mange er sterkt uenig i.

Men da finnes det jo flere raser? Trodde det var en plan å beholde noen av særpregene til chi og pommen?

og nei, hedigvis har jeg sluppet å være den som har satt seg inn i akkurat hvilke av hundens gener som er ressesive, men da er det jo veldig bra at noen opptrettere har det, og dermed blandet denne utrolige deilige blandingsrasen til verden! =)

Ehm, og hvor viser du til at "oppdretterne" faktisk gjør dette? Du legger ut en masse om resessive genere og greier, men nå kan du plutselig ikke noe om genetikk? Men når vi spør, så er det bare vi som ikke har satt oss inn i det?

Så når alt kommer til alt er det gjerne en smakssak, om en rett og slett stiller seg positiv eller negativ til blandingavl.

Åja, jeg trodde du sa vi bare var uvitne jeg...

[Carma]

Synes igrunnen dette er en ganske interessant diskusjon jeg. Om man faktisk fikk oppdrettere som satte seg såpass inn i hundeavl at de hadde informasjon og kunnskap om genetikken og hvilke gener som var recessive og hvilke som var dominante - og som tok hensyn til dette for å skape en friskere rase, vel, da ville iallefall jeg bli en happy puppy!

Det er jo helt klart mulig å både begrense og forsterke egenskaper som er uønskede eller ønskede ved bruk av bevisst avl. Problemet er jo bare at de helsemessige aspektene ikke oftest er de viktigste.... Ingen kan vel med hånden på hjertet si at schæferen har godt av å ha "utstillingsvinkler", chihuahaen har godt av å ha stoooore øyne, at engelsk bulldoger har godt av å ikke få puste ordentlig og av ikke å kunne føde på naturlig vis osv. Og dette er renrasede hunder (som sikkert folk har brukt MYE tid og energi på å få fram akkurat sånn - som det ble snakket om tidligere), avlet bevisst fram.

Så fokusen for meg ligger absolutt ikke i hvorvidt en hund er renraset eller ikke, men hvorvidt en hund er FRISK eller ikke...

Når det gjelder recessive gener og at disse kan "blandes" bort så ser jeg absolutt på dette som mulig. På bildene av whatnotoodle er det helt tydelig (også som nevnt før) at krøllete pels er et dominant gen. Da kan dette også gjelde andre aspekter ved pelsen. (Nå har ikke jeg studert genetikk på dette området så ikke angrip meg for dette, bruker dette bare som et eksempel!) Om det da er sånn at puddel generelt har en frisk pels (igjen, jeg kjenner ikke til puddelpels, dette er bare et eksempel) og er lite plaget med allergi etc så kan det å blande inn puddel føre til at en annen rase (feks schæfer - og skyt meg om dere vil, men her HAR vi en hund med hyppig forekommende allergi) som har mer problemer med pelsen, kan bli friskere. Dette kan man ofte gjøre ved å KUN avle på friske individer i allerede eksisterende rase også (noe som beviselig IKKE blir gjort), men i noen tilfeller kan genmaterialet være såpass ødelagt eller mangelfullt (pga få individer eller andre årsaker) at "nytt blod" er en nødvendighet.

Det er også et faktum at en del gener (feks fargeblindhet hos mennesker) er kjønnsbestemt. Det er stort sett menn som får "utslag" mens kvinner kan være bærere. For å få fram et individ med fargeblindhet må begge foreldredyrene (hihi) være bærere av genet, mao er dette et recessivt gen. Dominante gener kommer fram om bare ett foreldredyr er bærer, som feks brune øyne. Så sånn sett burde det være mulig for normalt oppegående oppdrettere å kunne se på historien og hunder som allerede er født og se hvilke gener som MULIG kan være dominante og hvilke som kan være recessive. Dominante gener er klart vanskeligere å avle bort enn recessive.

Hmm... hadde virkelig tenkt å bare komme med et kort kort svar her.... sånn går det når man surrer seg inn i tanker og ideer og bare ikke greier å slutte...

[tøffedoffen]

Synes igrunnen dette er en ganske interessant diskusjon jeg. Om man faktisk fikk oppdrettere som satte seg såpass inn i hundeavl at de hadde informasjon og kunnskap om genetikken og hvilke gener som var recessive og hvilke som var dominante - og som tok hensyn til dette for å skape en friskere rase, vel, da ville iallefall jeg bli en happy puppy!

Det er jo helt klart mulig å både begrense og forsterke egenskaper som er uønskede eller ønskede ved bruk av bevisst avl. Problemet er jo bare at de helsemessige aspektene ikke oftest er de viktigste.... Ingen kan vel med hånden på hjertet si at schæferen har godt av å ha "utstillingsvinkler", chihuahaen har godt av å ha stoooore øyne, at engelsk bulldoger har godt av å ikke få puste ordentlig og av ikke å kunne føde på naturlig vis osv. Og dette er renrasede hunder (som sikkert folk har brukt MYE tid og energi på å få fram akkurat sånn - som det ble snakket om tidligere), avlet bevisst fram.

Så fokusen for meg ligger absolutt ikke i hvorvidt en hund er renraset eller ikke, men hvorvidt en hund er FRISK eller ikke...

Når det gjelder recessive gener og at disse kan "blandes" bort så ser jeg absolutt på dette som mulig. På bildene av whatnotoodle er det helt tydelig (også som nevnt før) at krøllete pels er et dominant gen. Da kan dette også gjelde andre aspekter ved pelsen. (Nå har ikke jeg studert genetikk på dette området så ikke angrip meg for dette, bruker dette bare som et eksempel!) Om det da er sånn at puddel generelt har en frisk pels (igjen, jeg kjenner ikke til puddelpels, dette er bare et eksempel) og er lite plaget med allergi etc så kan det å blande inn puddel føre til at en annen rase (feks schæfer - og skyt meg om dere vil, men her HAR vi en hund med hyppig forekommende allergi) som har mer problemer med pelsen, kan bli friskere. Dette kan man ofte gjøre ved å KUN avle på friske individer i allerede eksisterende rase også (noe som beviselig IKKE blir gjort), men i noen tilfeller kan genmaterialet være såpass ødelagt eller mangelfullt (pga få individer eller andre årsaker) at "nytt blod" er en nødvendighet.

Det er også et faktum at en del gener (feks fargeblindhet hos mennesker) er kjønnsbestemt. Det er stort sett menn som får "utslag" mens kvinner kan være bærere. For å få fram et individ med fargeblindhet må begge foreldredyrene (hihi) være bærere av genet, mao er dette et recessivt gen. Dominante gener kommer fram om bare ett foreldredyr er bærer, som feks brune øyne. Så sånn sett burde det være mulig for normalt oppegående oppdrettere å kunne se på historien og hunder som allerede er født og se hvilke gener som MULIG kan være dominante og hvilke som kan være recessive. Dominante gener er klart vanskeligere å avle bort enn recessive.

Hmm... hadde virkelig tenkt å bare komme med et kort kort svar her.... sånn går det når man surrer seg inn i tanker og ideer og bare ikke greier å slutte...

TUSEN TAKK! utrolig betryggende at det finnes noen der ute med nok kunnskap til å forstå hva jeg prater om. Var liksom utrolig vanskelig å forklare meg når alle som svarer prøver alt de kan å finne noe å pirke på i stede for å prøve å forstå hva jeg faktisk prøver å si! Og det er akkurat det som du skriver her jeg prøver å si. Så til alle dere som har svart meg, les dette, så forstår dere hva jeg prøvde (tydeligvis uten å lykkes) å fortelle dere! så TUSEN TUSEN takk!!

[Carma]

Du verden! Det var voldsomt til takk! Er ingen ekspert på genetikk jeg altså, bare litt som sitter igjen etter biologien på videregående og sånt.. Glad for at jeg kunne bidra med noe da!

[Raksha]

TUSEN TAKK! utrolig betryggende at det finnes noen der ute med nok kunnskap til å forstå hva jeg prater om. Var liksom utrolig vanskelig å forklare meg når alle som svarer prøver alt de kan å finne noe å pirke på i stede for å prøve å forstå hva jeg faktisk prøver å si! Og det er akkurat det som du skriver her jeg prøver å si. Så til alle dere som har svart meg, les dette, så forstår dere hva jeg prøvde (tydeligvis uten å lykkes) å fortelle dere! så TUSEN TUSEN takk!

Hva med å heller svare på det vi spør om?

[tøffedoffen]

Du verden! Det var voldsomt til takk! Er ingen ekspert på genetikk jeg altså, bare litt som sitter igjen etter biologien på videregående og sånt.. Glad for at jeg kunne bidra med noe da!

hehe... var bare så utrolig deilig å bli forstått

[tøffedoffen]

Hva med å heller svare på det vi spør om?

Hehe... hvis du leser det som jeg svarte på der jeg var så takknemmelig så står det alt jeg mener der. Det som står der er alt jeg har prøvd å forklare.. Og som jeg har sagt tidligere.. du må vite litt (slik som det står forklart i dette innlegget) for å forstå det jeg sier. Og hvis du vet det som jeg mener du bør vite, og likevel er uenig, så er det en smakssak. Men jeg synes ikke dere skal sette dere for en mening før dere vet hva dere prater om.

[Raksha]

Hehe... hvis du leser det som jeg svarte på der jeg var så takknemmelig så står det alt jeg mener der. Det som står der er alt jeg har prøvd å forklare.. Og som jeg har sagt tidligere.. du må vite litt (slik som det står forklart i dette innlegget) for å forstå det jeg sier. Og hvis du vet det som jeg mener du bør vite, og likevel er uenig, så er det en smakssak. Men jeg synes ikke dere skal sette dere for en mening før dere vet hva dere prater om.

Eh hva med å heller svare på hvilke sykdommer i chi og pommer som nedarves ressesivit og kun påvirker hanhunden? Eller hvilke sykdommer med en resessiv arvegang som rammer en av rasene og som det er ønskelig å få bort ved den blandingen? Det du skriver er stort sett bare vrøvl og svada, og har ingenting med kunnskap å gjøre.

Resessive gener er mye vanskeligere å avle bort enn dominante, nettopp fordi de er resessive, og man faktisk ikke har mulighet til å vite nøyakte hvor alle bærerene er, om man da ikke har en sikker gentest. En annen ting er at det er kun resessive gener med ENKEL arvegang som kan utelukkes helt ved å kun parre frie individer. Resessive gener kan ha mer kompliserte arvegang og da gjerne for eksempel hoppe over genereasjoner. I tillegg så har man ting som påvirkes av flere gener, hvorav flere forskjellige ting må være tilstede.

Jeg har enda ikke sett et eneste godt argument for at en slik blanding skal være godkjent på noe som helst måte. Fryktelig søte hunder, men det stopper der.

[Carma]

Ja, enig i at det sikkert er vanskeligere å finne bærere for recessive gener om man ikke har tester. Men for en del ting har man det og da vil det være enklere å avle bort fordi man er trygg (og ja, dette gjelder bare det du sa med enkel arvegang, Raksha) så lenge man ikke bruker to individer som er bærere (man vil dog kunne få individer som selv er bærere uten å vise sykdomstegn). Vil tro at feks HD er et dominant gen (men jeg kan sef ta feil) og at man dermed må bruke to individer som begge IKKE er bærere for å være sikker på at avkommet ikke får det. Om man da har snevert genmateriale kan dette bli vanskelig. Og selvfølgelig blir det ikke bedre om man rett og slett bare ignorerer forekomstene (gjelder mange sykdommer) fordi man isteden fokuserer på andre egenskaper (som kanskje tom er egenskaper som forsterker eller forårsaker sykdommen).

Påberoper meg altså ikke noen som helst form for ekspertise her, bare så det er sagt! Synes bare temaet er interessant og skulle virkelig ønske at friskheten hos dyr telte mer enn utseende og forskjellige "kvaliteter"....

Ah.. og bare en tanke... "Fryktelig søte" er vel bakgrunnen for mange av dagens raser, det.... Om det IKKE skulle være nok til å skape en ny rase så hadde vi vel manglet en god del av de vi har i dag.....?

[Silje]

Ja, enig i at det sikkert er vanskeligere å finne bærere for recessive gener om man ikke har tester. Men for en del ting har man det og da vil det være enklere å avle bort fordi man er trygg (og ja, dette gjelder bare det du sa med enkel arvegang, Raksha) så lenge man ikke bruker to individer som er bærere (man vil dog kunne få individer som selv er bærere uten å vise sykdomstegn). Vil tro at feks HD er et dominant gen (men jeg kan sef ta feil) og at man dermed må bruke to individer som begge IKKE er bærere for å være sikker på at avkommet ikke får det. Om man da har snevert genmateriale kan dette bli vanskelig. Og selvfølgelig blir det ikke bedre om man rett og slett bare ignorerer forekomstene (gjelder mange sykdommer) fordi man isteden fokuserer på andre egenskaper (som kanskje tom er egenskaper som forsterker eller forårsaker sykdommen).

Påberoper meg altså ikke noen som helst form for ekspertise her, bare så det er sagt! Synes bare temaet er interessant og skulle virkelig ønske at friskheten hos dyr telte mer enn utseende og forskjellige "kvaliteter"....

Ah.. og bare en tanke... "Fryktelig søte" er vel bakgrunnen for mange av dagens raser, det.... Om det IKKE skulle være nok til å skape en ny rase så hadde vi vel manglet en god del av de vi har i dag.....?

jepp du tar feil...

hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært ett eneste individ med HD lengre

Jeg syns det er snålt med denne debatten at tydelige nybegynnere innen genetikkforståelse påberoper seg retten å være de eneste rette mot mennesker som tydelig har lest mer, opplevd mer, og erfart mer enn de selv.

Underholdene er det dog...

[Raksha]

HD er veldig vanskelig etter som jeg har forstått. Jeg mener det er polygent, altså flere gener som er med på det, samt at det vel er en veldig stor andel som mener det er en stor miljøfaktor med i bildet. Man ser jo kull med frie foreldre der en valp kan få hddiagnose. Jeg har selv sett et kull hvor begge foreldre var frie og flesteparten av valpene ble avlivet pga. hd i ung alder. Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i HD problematikken, siden jeg aldri har hatt hund med det selv, så ta litt forbehold om at jeg bommer på noe her.

Bærer av et ressesivt gen = frisk hund. Har man ikke tester eller ekstremt god kunskap om linjene, så vet man jo ikke hvem som er bærere, og det er lett å mixe to bærere uten at man vet om det. Dette kompliseres jo ytterligere om det er flere enn ett gen som spiller inn, diskusjonen i debattkjelleren om basenjiavl viser til en del av problematikken her.

De fleste dagens raser har da virkelig et opphav med en oppgave? Enten det er jakt, vakt, gjeting, vokting, hi, gårdshunder osv. I dag er det jo riktignok et fåtall som brukes til det som var den opprinnelige oppgaven sin, men rasens start hadde vel en plan annet enn å se søt ut.

[Carma]

Hehe, nei hd var kanskje ikke noe godt eksempel når jeg kjenner etter.... Men hey! Sagt jeg ikke påberoper meg noe annet enn interesse da! Vet jo godt at det arbeides hardt med å kartlegge våre egne gener med tanke på kreft og andre sykdommer og at dette ikke er enkelt så er jo ingen grunn til å tro at det er lettere på hunder. Men dere må da være enige at det avles ganske hodeløst på en del "fantastiske" hunder med kjente arvelige sykdommer og skavanker....? Og at det avles bevisst fram skavanker pga utseende....?

Og nei, mulig bare jeg som har hengt meg opp i at dagens hunder ofte er avlet bort fra opprinnelig bruk... Sorryboutthat... Men man kan vel egentlig diskutere om dagens raser er de samme som de engang var, den gang de hadde et bruksområde. Vet ikke hva de har brukt pommer og yorkshire terriere og lhasa apso og papillon til engang, men det kan absolutt ha vært noe...

[xxx12345]

Hehe, nei hd var kanskje ikke noe godt eksempel når jeg kjenner etter.... Men hey! Sagt jeg ikke påberoper meg noe annet enn interesse da! Vet jo godt at det arbeides hardt med å kartlegge våre egne gener med tanke på kreft og andre sykdommer og at dette ikke er enkelt så er jo ingen grunn til å tro at det er lettere på hunder. Men dere må da være enige at det avles ganske hodeløst på en del "fantastiske" hunder med kjente arvelige sykdommer og skavanker....? Og at det avles bevisst fram skavanker pga utseende....?

Når du ikke påberoper deg annet enn interesse så er det ikke så lurt å uttale seg som du gjør, og "avfeie" hva andre skriver som faktisk har mer enn litt greie på det. Det er interessant og lærerikt å lese, og vi som ikke har så innmari god greie på genetikk bør vel heller prøve å lære av de som kan mer enn oss..

[siljestokka]

Er ikke så veldig glad i puddler, men fine kan de jo være

Synes Border collie og labrador blandinger er pene...

Enig!

Flabra Collie (eller flatbra collie)

Blandinger av border collie, labrador og flat coated retriver. Det må være den nydeligste blandingsrasen som finnes. (Men er forøvrig blitt i mot bevisst avl på blandinger da, etter at jeg fikk et annet intrykk fra dyresonen.)

[tøffedoffen]

Eh hva med å heller svare på hvilke sykdommer i chi og pommer som nedarves ressesivit og kun påvirker hanhunden? Eller hvilke sykdommer med en resessiv arvegang som rammer en av rasene og som det er ønskelig å få bort ved den blandingen? Det du skriver er stort sett bare vrøvl og svada, og har ingenting med kunnskap å gjøre.

Resessive gener er mye vanskeligere å avle bort enn dominante, nettopp fordi de er resessive, og man faktisk ikke har mulighet til å vite nøyakte hvor alle bærerene er, om man da ikke har en sikker gentest. En annen ting er at det er kun resessive gener med ENKEL arvegang som kan utelukkes helt ved å kun parre frie individer. Resessive gener kan ha mer kompliserte arvegang og da gjerne for eksempel hoppe over genereasjoner. I tillegg så har man ting som påvirkes av flere gener, hvorav flere forskjellige ting må være tilstede.

Jeg har enda ikke sett et eneste godt argument for at en slik blanding skal være godkjent på noe som helst måte. Fryktelig søte hunder, men det stopper der.

skal vi se.. jeg tror på en måte jeg har svar mange ganger på mye av det du skriver. Dette med ressisive og dominante gener kan jeg det jeg lærte om på videregående, i tillegg til det jeg har blitt fortalt av veterinæren som forklarte meg hvordan det fungerte og hvorfor denne blandingen var smart. Siden jeg ikke har hatt hunden min av denne blandingsrasen mer enn et år, er det altså ikke lenge siden jeg sjekket ut alt dette, noe jeg gjorde ganske så grundig før jeg kjøpte han. Men utfra det jeg skjønte er det i vert fall motsatt av det du sier, lettere å avle bort de negative ressisive genene enn de dominante. Siden du har sånn peiling som du tydeligvis har, vet du vel hva jeg snakket om da jeg snakket om hann og hunnkjønnspåvirkning. Jeg har ikke sagt at det er noe ressisive negative gener som kun rammer hannhunden. Da har du misforstått. Det jeg snakket om var at en et hannkjønn har bare x kromosom , mens et hunnkjønn har y kromosom, og det er bare y kromosomet som kan bære på et sykt gen uten at individet som har dette sykdomsgenet er sykt.

Altså: en hannhund kan ikke overføre en sykdom som den selv ikke har, dvs at en hannhund som ikke har noe som helst symptomer på en sykdom som vetrinærene vet er ressisiv, faktisk ikke har dette sykdomsgenet, og da ikke kan overføre det til valpen. Dermed hjelper det ikke om farfaren til valpen har sykdommen, fordi at hannkjønnet ikke kan bære på en slik sykdom. Hunnkjønnet kan derimot ha en slik ressisiv sykdom på y kromosomet uten at hun viser noen som helst symptomer på sykdommen, og derfor kan en frisk mamma overføre en sykdom som f.eks mormor eller tippoldemor har hatt, til valpen. Men enkle tester kan svare på om mammaen bærer på et slikt ressisivt sykdommsgen.

Derfor kan en opptretter som vil avle frem en frisk hund, og gidder å ta seg tid til å sette seg inn i det, se etter symptomer hos faren og ta en gentest på moren, dermed vil opptretter vite om valpen har noen som helst sjanse for å få denne sykdommen, og eventuelt enkelt finne ut hvor stor sjanse det er, sjansene minsker jo etterhvert som en kommer lenger og lenger bort fra det "syke" leddet i familien, og dermed kan en avle frem en helt frisk hund. Etter det fortsetter jo arbeidet med å parre kun helt friske hunder med hverandre for å få en prima vare!

Dypere inn på det enn det kan jeg faktisk ikke gå, for jeg har ingen doktorgrad innen genteknologi.

[Siri]

skal vi se.. jeg tror på en måte jeg har svar mange ganger på mye av det du skriver. Dette med ressisive og dominante gener kan jeg det jeg lærte om på videregående, i tillegg til det jeg har blitt fortalt av veterinæren som forklarte meg hvordan det fungerte og hvorfor denne blandingen var smart. Siden jeg ikke har hatt hunden min av denne blandingsrasen mer enn et år, er det altså ikke lenge siden jeg sjekket ut alt dette, noe jeg gjorde ganske så grundig før jeg kjøpte han. Men utfra det jeg skjønte er det i vert fall motsatt av det du sier, lettere å avle bort de negative ressisive genene enn de dominante. Siden du har sånn peiling som du tydeligvis har, vet du vel hva jeg snakket om da jeg snakket om hann og hunnkjønnspåvirkning. Jeg har ikke sagt at det er noe ressisive negative gener som kun rammer hannhunden. Da har du misforstått. Det jeg snakket om var at en et hannkjønn har bare x kromosom , mens et hunnkjønn har y kromosom, og det er bare y kromosomet som kan bære på et sykt gen uten at individet som har dette sykdomsgenet er sykt.

Altså: en hannhund kan ikke overføre en sykdom som den selv ikke har, dvs at en hannhund som ikke har noe som helst symptomer på en sykdom som vetrinærene vet er ressisiv, faktisk ikke har dette sykdomsgenet, og da ikke kan overføre det til valpen. Dermed hjelper det ikke om farfaren til valpen har sykdommen, fordi at hannkjønnet ikke kan bære på en slik sykdom. Hunnkjønnet kan derimot ha en slik ressisiv sykdom på y kromosomet uten at hun viser noen som helst symptomer på sykdommen, og derfor kan en frisk mamma overføre en sykdom som f.eks mormor eller tippoldemor har hatt, til valpen. Men enkle tester kan svare på om mammaen bærer på et slikt ressisivt sykdommsgen.

Derfor kan en opptretter som vil avle frem en frisk hund, og gidder å ta seg tid til å sette seg inn i det, se etter symptomer hos faren og ta en gentest på moren, dermed vil opptretter vite om valpen har noen som helst sjanse for å få denne sykdommen, og eventuelt enkelt finne ut hvor stor sjanse det er, sjansene minsker jo etterhvert som en kommer lenger og lenger bort fra det "syke" leddet i familien, og dermed kan en avle frem en helt frisk hund. Etter det fortsetter jo arbeidet med å parre kun helt friske hunder med hverandre for å få en prima vare!

Dypere inn på det enn det kan jeg faktisk ikke gå, for jeg har ingen doktorgrad innen genteknologi.

Ok - du snakker virkelig om ting du overhodet ikke har greie på her... Gud hjelpes...

For det første: Det er ytterst få sykdommer som har arvgang som er knyttet til kjønnsbundet arvelighet (som nevnt over er f eks fargeblindhet en slik sykdom som bæres videre av hunkjønn, mens det slår ut i sykdom på hannkjønn pga X- og Y-kromosomer). Når man snakker om resessiv arvgang har dette lite med kjønn å gjøre - der vil det uavhengig av kjønn dukke opp individer som enten er bærere av sykdomsgenet eller som blir syke.

Det som KAN være fordelen med å blande to raser for å få bort en resessivt arvelig sykdom (for det er de sykdommene som er vanskelig å bli kvitt, fordi de kan dukke opp så tilfeldig) er dersom de sykdommene man ønsker til livs opptrer på ulike loci i DNA'et. F eks kan man DNA-teste enkelte raser for øyesykdommen PRA, men ikke alle raser fordi sykdomsgenet ikke sitter på samme sted på ulike raser. Dvs at man ved første gangs parring mellom to raser med PRA kan være heldig fordi ingen av avkommene i første generasjon vil bli syke selv om begge foreldrene skulle være bærere av sykdomsgenet. Derimot vil det være stor sjanse for at sykdommen kan dukke opp i de neste generasjonene igjen (når man parrer blanding med blanding igjen - for det er jo DET man må gjøre om man skal lage en egen rase, sant ?? Ellers får man jo ingen ensartet rase, bare førstegenerasjons blandingshunder - og nei det heter ikke blandingsRASE - det er jo en selvmotsigelse), for da har man plutselig individer som alle kan bære sykdomsgenet uten selv å være syke, men man vet jo ikke hvem som har det eller ikke... og plutselig dukker sykdommen opp igjen.

Å være så naiv og tro at man bare sånn uten videre skal greie å få fram en liten rase, frisk og fin, bare ved å blande to ulike raser er i beste fall naivt, og de oppdretterne som får sine valpekjøpere til å TRO på slikt tull får vel i allefall ei full og fin lommebok.

Dessverre er det gjerne de oppdretterne med MINST kunnskap om avl og genetikk som setter i gang slike prosjekter. De som SITTER med kunnskap om sånt GJØR det ikke. De bruker sine kunnsaper og erfaringer til å forbedre sine egne raser. Det finnes forresten eksempler på at man har fått tillatelse til å blande inn andre raser i en rase for å forbedre visse egenskaper - eller få fram ønskede medfødte egenskaper (stumphale f eks) - men dette er ikke noe hvem som helst kan gjøre.

[Raksha]

skal vi se.. jeg tror på en måte jeg har svar mange ganger på mye av det du skriver. Dette med ressisive og dominante gener kan jeg det jeg lærte om på videregående, i tillegg til det jeg har blitt fortalt av veterinæren som forklarte meg hvordan det fungerte og hvorfor denne blandingen var smart. Siden jeg ikke har hatt hunden min av denne blandingsrasen mer enn et år, er det altså ikke lenge siden jeg sjekket ut alt dette, noe jeg gjorde ganske så grundig før jeg kjøpte han.

Det man lærer på vidergående er en skrekkelig forenklet genetikk. Lærte du for eksempel hvordan en ku kan bli tofarget og hvordan fargen fordeles? Genetikk er skrekkelig mye mer avansert enn at man kun har dominante og recessive gener.

Men utfra det jeg skjønte er det i vert fall motsatt av det du sier, lettere å avle bort de negative ressisive genene enn de dominante. Siden du har sånn peiling som du tydeligvis har, vet du vel hva jeg snakket om da jeg snakket om hann og hunnkjønnspåvirkning. Jeg har ikke sagt at det er noe ressisive negative gener som kun rammer hannhunden. Da har du misforstått. Det jeg snakket om var at en et hannkjønn har bare x kromosom , mens et hunnkjønn har y kromosom, og det er bare y kromosomet som kan bære på et sykt gen uten at individet som har dette sykdomsgenet er sykt.

Dominante gener er mye enklere å avle bort, fordi det krever kun ett gen, og det viser. Har ikke hunden sykdomen som styres av et dominant gen, er det heller ikke bærer - og kan dermed ikke videreføre det i avl. Ok? Det er den generelle regelen.

Det finnes sykdommer som trenger to x-kromosmer for å vise seg, og det finnes sykdomer kun knytet til y-kromosomet - det stemmer. Helt riktig, men det er IKKE en generell regel når det kommer til avl. De fleste arvelige sykdommer som styres av recessive gen, rammer uavhengig av kjønn. Så da lurer jeg på hvilke sykdommer du tenker på her? Eller om du har misforstått og tror det gjelder all nedarving.

Bare sånn at vi ikke har noen misforståelser her: sykdommer som nedarves recessivt er sykdommer der man må ha to av de recessive genene tilstede, altså et bærergen fra mor og ett fra far, eller to fra en av dem. Matematikken rundt hvordan to bærere gir kull med både friske, bærere og syke hunder, satistisk sett, tror jeg ikke vi skal gå inn på her.

Derfor kan en opptretter som vil avle frem en frisk hund, og gidder å ta seg tid til å sette seg inn i det, se etter symptomer hos faren og ta en gentest på moren, dermed vil opptretter vite om valpen har noen som helst sjanse for å få denne sykdommen, og eventuelt enkelt finne ut hvor stor sjanse det er, sjansene minsker jo etterhvert som en kommer lenger og lenger bort fra det "syke" leddet i familien, og dermed kan en avle frem en helt frisk hund. Etter det fortsetter jo arbeidet med å parre kun helt friske hunder med hverandre for å få en prima vare!

Det er ikke bare bare å ta en gentest, for det første må man vite hvilket gen som påvirkes, og finne en måte å teste det på, igjen må det være spesielle sykdommer du tenker på, eventuelt veterinæren din tenkte på da han forklarte det, for det er faktisk ikke så fantastisk mange sykdommer vi kan genteste for.

Dypere inn på det enn det kan jeg faktisk ikke gå, for jeg har ingen doktorgrad innen genteknologi.

Da burde du kanskje ikke påstå at folk ikke vet hva de snakker om, når du tydeligvis ikke vet det selv.

Dette er skrekkelig forenklet forklart, genetikk er langt i fra sort/hvitt, man har for eksempel forskjellige grader av sykdomer, sykdommer som kanskje ikke merkes på enkelte hunder, men som merkes veldig godt på andre. Jeg har hatt to hunder med samme sykdom, MIR er pr i dag eneste måten å gi en sikker diagnose på, det finnes ingen gentest, det jobbes med saken, men nå har vi kun MIR for å gi en sikker diagnose. Den ene hunden min ble ikke syk før etter fylte tre år, og desverre etter at hun hadde sitt første kull. Da vi endelig fikk en diagnose på henne, så viste MRI'en at hun var veldig påvirket, både symptommessig og fysiologisk ved endringer i ryggmarg ol.

Den andre hunden min, forøvrig av en helt annen rase, begynte å vise symptomer allerede ved 6 mnds alder. Da hun var et år, tok vi MRI, og det viste forholdsvis(!) små fysiologiske endringer (brokk i lillehjernen, og forstørret fjerde ventrikkelkammer, tilleggsinfo for dere som er nerder), men ingen endringer i ryggmargen, likevel var hun mye sykere i en alder av ett år, enn det den andre hunden min var i en alder av tre. De hadde samme sykdom, men utviklingen var forskjellig og ikke minst, symptomene var forskjellige og kom frem på ulike tidspunkt i livet.

Ergo har man i dette tilfellet med en sykdom som man kun kan diagnostisere med MRI, som påvirker hundene i forskjellig grad, og ofte ikke viser symptomer før etter at de er blitt avlet på - yey! (ironi, for de som ikke skjønte det) Og denne sykdommen er ikke enestående på det viset.

Jeg gjentar igjen, genetikk er IKKE enkelt.

Edit: Ser Siri kom meg i forkjøpet, takk!