Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag om endring av Boxeren rasestandard!


Jane

Recommended Posts

Sjekk denne

Dette er en stor seier for alle vi som er glade i den hvite Boxeren, en stor seier for rasen selv og alle de hvite valpene som blir født :lol:

Selv om dette er bare et forslag til endring er dette stort, jeg er så glad i dag og måtte bare dele det med dere!

Danmark og Tyskland er "verstinger" når det gjelder å ta liv av hvite Boxervalper, jeg håper og tror at når man har begynt å få med selveste moderklubben i tyskland på denne tankegangen så vil det redde mange hvite valpers liv i "verstinglandene".

93329310.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selvsagt helt enig med deg i at avlivningspraksisen på hvite Boxere er arkaisk og brutal. I de fleste tilfeller er det også totalt unødvendig. Men jeg synes også det var interessant å lese argumenter for hvorfor det ikke automatisk trenger å være udelt positivt for rasen å åpne for avl av hvite Boxere i diskusjonen du linker til. Sånn på sikt liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en interessant diskusjon og jeg gleder meg til forsettelsen, håper den russiske Boxerklubben kan komme opp med noe fakta på helse og sykdommer siden de i en år rekke har blandet inn "Hvitt" blod i linjene sine for å få de flotteste utstillingshundene med mye hvitt på seg, for det er ingen hemmelighet at det er de som gjør det bra i ringen når det kommer til Boxer.

Men akkuratt nå føler jeg det som en liten "seier" og tror nok at mange friske hvite valper fikk sjansen til å vokse opp pga dette :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. interessant. Vet du noe om grunnen til at de vurderer å åpne for hvite boxere?

Nei, vet ingen fakta, men synser litt på at det er et generasjonskifte i Boxerklubbene rundt om, det er nye unge mennesker på vei inn og mange av de gamle grettne gubbene er på vei ut. Men tror nok det har noe med økonomi også, de har vel sett land ( f.eks Norge ) som ikke tar livet av de lengre, men selger de heller til halvpris. 7000 kr må vel være bedre enn 0 kr !?

Så tror jeg den populære flashy fargen spiller en stor rolle til denne helomvendingen, tigrete Boxer vinner ikke store utstillinger. For å få de beste tittlene må hunden være Flashy som denne :

boxerdw.jpg

Så da må det blandes inn hvitt, så jeg tror nok de er fristet til å bruke fine hvite eksemplarer til å lage sine utstillingsdyr.

Selv om grunnen ikke er at de syns synd på de hvite og vil gjøre noe flott for de fordi de har dårlig samvittighet for alle de hvite valpene som har blitt drept igjenom tidene så syns jeg dette er bra og det gagner oss som har jobbet for de hvite Boxerenes sak i så mange år :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tror jeg den populære flashy fargen spiller en stor rolle til denne helomvendingen, tigrete Boxer vinner ikke store utstillinger. For å få de beste tittlene må hunden være Flashy..

Så da må det blandes inn hvitt, så jeg tror nok de er fristet til å bruke fine hvite eksemplarer til å lage sine utstillingsdyr.

Hvorfor bare ikke fjerne setningen om at hvite tegninger er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... Jeg synes boxere er en av de vakreste raser som finnes, og de få jeg har kjent og hilst på har vært dønn-herlige.

Men hvorfor vil et rasemiljø i det hele tatt godkjenne en feil farge?

Vi får da feilfargete beardiser av og til vi også (liker også flashy tegninger).

Men jeg tror ingen engang tenker tanken på å unngå problemet med feilfarging er å godkjenne alle farger fordet.... Fargen er jo rasens aller mest synlige kjennetegn, liksom..

Å få hvit boxer godkjent som egen rase derimot - DET hadde jeg forstått. Men ikke hvordan det er greit å bare droppe farge-reglene som (jeg antar) har vært gyldige i mange år.

Men selvsagt kjempefint for alle, selv om jeg ikke skjønner det!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxeren har jo sine sykdommer den sliter med, å inkludere hvitt i standarden kan utvide avlsmaterialet slik at det muligens kan bli enklere å bli kvitt helseproblemer. På en annen side introduserer man jo mange andre potensielle feller, så det er jo som med alt annet viktig å holde tunga rett i munnen og kartlegge nøye.

For meg virker det rart å skulle lage en helt ny rase når eneste forskjellen er farge. Men rarere ting har jo skjedd før, hvor eneste forskjell mellom raser er ørestilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vil et rasemiljø i det hele tatt godkjenne en feil farge?

Vi får da feilfargete beardiser av og til vi også (liker også flashy tegninger).

Men jeg tror ingen engang tenker tanken på å unngå problemet med feilfarging er å godkjenne alle farger fordet.... Fargen er jo rasens aller mest synlige kjennetegn, liksom..

Å få hvit boxer godkjent som egen rase derimot - DET hadde jeg forstått. Men ikke hvordan det er greit å bare droppe farge-reglene som (jeg antar) har vært gyldige i mange år.

Nå var jo Boxeren HVIT i utgangspunktet da, stammoren til Boxeren som vi kjenner i dag var hvit og de hvite var stilt på lik linje som de fargede Boxerene helt frem til 1947. Da endret de standarden pga de hvite Boxerene ble for lett oppdaget og lyste opp i mørket, Boxeren ble brukt som politihund. Så bare grunnen for å si at hvit var da en feil farge i utgangspunktet er høl i hodet etter min mening :whistle:

jeg er kjempe imot å få den hvite Boxeren registrert som egen rase, det tror og håper jeg aldri kommer til å skje. Den hvite er like mye Boxer som sine mørke søsken, har nok mye å si det som Mari sier her også at man får et bredere avlsmatriale. De hvite Boxerene har jo blandt annet de dype brune øynene som enhver farged Boxer kan misunne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både for og imot at den hvite farven kan komme til å bli godkjent som korrekt farge.Eller imot blir kanskje feil å si.Men jeg har noen punkter der jeg er usikker på hva konsekvensene kan bli.

FOR:

* Det er etisk feil å avlive opptil 25% av fødte valper (ja det gjøres enda av mange, både her i landet og i andre land).

* Man mister faktisk 25% av avlsgrunnlaget ved å utelukke så mange fra avl.

* De hvite er oftede mest livskraftigste og de med best beinstamme.

MOT:

* Vi vil kunne få atskillig flere upigmenterte blinkhinner ved å bruke de hvite i avl.

* Vil antallet døve boxere øke?

* På bullterrier er det kjent at hudproblemer er et større problem på de hvite kontra de helfarvete. Vil det kunne skje på boxer?

Jeg tror jeg ender med at jeg er glad for forslaget. Men det skal bli svært spennende om det går gjennom og se hva som vil skje etterhvert med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor vil et rasemiljø i det hele tatt godkjenne en feil farge?

Vi får da feilfargete beardiser av og til vi også (liker også flashy tegninger).

Men jeg tror ingen engang tenker tanken på å unngå problemet med feilfarging er å godkjenne alle farger fordet....

... og for meg som har vokst opp med en rase der farge er helt uvesentlig, er det utrolig rart å høre at det ikke engang stilles spørsmålstegn ved sånne punkt i standarden. Dersom fargen har noen funksjonell betydning kan jeg skjønne at man vil beholde det, men hvor mange tilfeller gjelder det?

Fargen er jo rasens aller mest synlige kjennetegn, liksom..

Det mener du vel ikke? Forutsatt at de er av rimelig bra type er vel både en beardis og en boxer gjenkjennelige som sin respektive rase selv om de har "feil" farge? Noe annet ville jo være litt trist, tenker jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke boxeren unik med å ha individer som fødes med feil farge. Jeg viste ikke at bearded collien kunne fødes med andre farger. Bare se på flatcoated retriever. Der fødes det gule eksemplarer innimellom. Eller langhåret schæfer og rottweiler som også er feil. Men av en eller annen grunn har alltid avliving av boxer vært et mye større tema enn avliving innen andre raser. Boxeren er ikke tjent med så mye negativ oppmerksomhet. Og så lenge enkelte avliver de hvite vil ikke denne oppmerksomheten bli borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mener du vel ikke? Forutsatt at de er av rimelig bra type er vel både en beardis og en boxer gjenkjennelige som sin respektive rase selv om de har "feil" farge? Noe annet ville jo være litt trist, tenker jeg ...

Tja.... Jeg syntes det var veldig vanskelig å gjenkjenne den røde setteren en bekjent av meg hadde som en gordonsetter - men den VAR faktisk en feilfarget gordonsetter - men det var jo helt umulig å gjette nettopp pga at fargen var feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... Jeg syntes det var veldig vanskelig å gjenkjenne den røde setteren en bekjent av meg hadde som en gordonsetter - men den VAR faktisk en feilfarget gordonsetter - men det var jo helt umulig å gjette nettopp pga at fargen var feil.

Nå kjenner ikke jeg setterrasene godt nok til å si at det ikke er andre ting som skiller dem, eksteriørt eller mentalt/bruksmessig. Men dersom fargen skulle være den viktigste forskjellen, synes jeg faktisk det er litt trist, ja. Er det strengt tatt en god nok begrunnelse for å holde dem atskilt i avl?

Det finnes raser der type og farge overlapper såpass at det kan være vanskelig å rasebestemme enkeltindivider (saluki, sloughi, azawakh er et godt eksempel), men der atskilt opprinnelse, atferd og det å bevare andre rasespesifikke trekk rettferdiggjør en opprettholdelse av raseskillene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg setterrasene godt nok til å si at det ikke er andre ting som skiller dem, eksteriørt eller mentalt/bruksmessig. Men dersom fargen skulle være den viktigste forskjellen, synes jeg faktisk det er litt trist, ja. Er det strengt tatt en god nok begrunnelse for å holde dem atskilt i avl?

Tja.. I teorien skal det være bare pels (både farge og struktur) som skiller de fire belgiske fårehund-variantene fra hverandre. Mener du at fremfor å bevare disse fire variantene, så bør man smøre det sammen i en eneste stor belgergryte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. I teorien skal det være bare pels (både farge og struktur) som skiller de fire belgiske fårehund-variantene fra hverandre. Mener du at fremfor å bevare disse fire variantene, så bør man smøre det sammen i en eneste stor belgergryte?

Jeg mener ingenting om det, men som utenforstående ville jeg synes det var rart om ingen i rasen noensinne hadde tenkt tanken på noe blanding i det minste. Hadde det vært så feil med en korthåra, svart belger?

Pelsstruktur har for øvrig normalt sett større betydning for funksjon enn hva farge har, så det skal i hvert fall jeg holde utenom diskusjonen.

Redigerte en språklig uhumskhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ingenting om det, men som utenforstående ville jeg synes det var rart om ingen i rasen noensinne hadde tenkt tanken på noe blanding i det minste. Hadde det vært så feil med en korthåra, svart belger?

Ikke noe mer feil eller riktig enn en langhåret whippet ville vært :)

Det er forøvrig lov å kryssparre mellom variantene i enkelte land (også i Norge, om man følger visse kriterier og regler, og det må søkes om til rasens kryssparrings-komite på forhånd), men belgerklubben i Belgia (rasens opprinnelsesland - logisk nok :) ) anbefaler det ikke, og har heller aldri hatt kryssvariant-kull.

Pelsstruktur har for øvrig normalt sett større betydning for funksjon enn hva farge har, så det skal i hvert fall jeg holde utenom diskusjonen.

Så det er greit å skille de fire variantene basert på pelsstrukturen, men ikke pga fargen?

Den varianten som har størst behov for kryssparring pga liten avlsbase, er også den varianten med mest "odd" pelsstruktur (laekenois, som er strihåret), og er derfor den varianten som er vanskeligst å bevare nettopp ved kryssparring. Det er lov å parre laekke med malle (korthår), malle med terv (langhår, rød) og terv med groenendael (langhår, sort), men ikke groenendael med laekke eller malle, og ikke terv med laekke. Men en malle født i laekke-kull registreres som malle (det er en i Norge som ble omregistrert som voksen fordi det kan være vanskelig å se på de som valper), en terv født i mallekull blir registrert som terv, men om man parrer laekenois med tervueren så blir pelsstrukturen for bløt, det samme med groenendaelen, bortsett fra at der vil de i tillegg bli sorte og få dårlige masker (groenendaelen er den varianten med dårligst maske - logisk nok, i og med at den ikke er synlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss ta et annet eksempel, da - schnauzere. Disse er adskilt i 4 raser (dverg), eller to (mellom og riesen).

Jeg vil tro at disse også kunne hatt avlsmessige fordeler ved å blande se sammen og ignorere alt som har med fargen å gjøre. Det er jo kvalitetsforskjeller på disse - avhengig av farge/tilgang på avlsateriale inne fargen.

Men man hører jo ikke så ofte at dèt blir forslått...

Ang farge som måte å kjenne igjen rasen - jeg er rimelig sikker på at f.eks. dobermann, rottweiler, airedale terrier, etc er rimelig ugjenkjennelige hvis de kom i allverdens farger. Og ja - hvorfor ikke droppe alle krav til farge, men jeg er ikke sikker på om jeg synes det er helt riktig heller. Endel hunder har også fargen sin pga en grunn, arbeidsområde.

At oppdrettere avliver valper med feil bør vel heller ikke være det primære punktet for å tillate dette? Hva da med feilstilte ører? Krokete ben (som selvsagt ikke er handicap'ende), digre haleknekker? Tenner og bitt som er på "tørk"...

Å utøke avlsmaterialet er jo kjempefint. Men at de hvite skal gjøre de fargede sunnere - er dèt forklaringen?

Hvis oppdrettere sånn generelt synes det er så fælt å avlive valper pga fargen, så dropper man jo det (jeg har latt alle mine feilfargede valper få leve opp, jeg). De som synes de hvite er feil - fortsetter vel å alive dem likevel?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At oppdrettere avliver valper med feil bør vel heller ikke være det primære punktet for å tillate dette? Hva da med feilstilte ører? Krokete ben (som selvsagt ikke er handicap'ende), digre haleknekker? Tenner og bitt som er på "tørk"...

Farge og tegninger er vel likevel blant de mer spesielle tilfellene, ettersom dette kan ses ved fødsel. Oppdrettere og eiere ser av en eller annen grunn ut til å ha større problemer med å avlive større valper/unghunder/voksne hunder, uansett hvor støgge de er i forhold til standard.

- og hvem vet om ikke det avles i fleng på hunder med "feil" ører - så mye teiping og tull som foregår er det vel ikke alltid like enkelt å vite hva som er natur og hva som er "kultur"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...