Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig redd glatte gulv


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gry er nå 14 mnd gammel. Hun flyttet inn hos oss i begynnelsen av November om jeg ikke husker helt feil. Aldri vært redd for noe, og spinner rundt på gulvet vårt her hjemme som en tulling. Leker med Bridie, løper etter kattene (før jeg rekker å stoppe henne) og bruker ca et kvart sekund fra soverommet og ut døra på morran :getlost: Her hjemme har vi lakkert furu gulv. Altså, glatt.

Fredag for 1 uke siden var vi hos veterinæren for å røntge Gry. Der er det murgulv med belegg på. Har vært der engang tidligere også med Gry, da gikk hun fint inn og fint ut. Ikke noe problem.

Denne gangen kom vi oss inn på vekta (halvveis inn) men der var det stopp. Hun gikk løs siden vi var di eneste på klinikken, og jeg gikk bare videre inn på behandlingsrommet og ropte på henne. Men Gry lå langflat i gangen klemt inntil veggen ved vekta, og nektet å gå. Jeg la meg ned på gulvet og prøvde å "leke" henne til meg. Dette ville normalt fått bikkja til å gå i fistel av glede, men nei. Hu nektet å nærme seg meg, men forsøkte å snike seg opp trappa til andre etasje.

Denne gangen gjorde jeg det enkelt. Jeg tuslet ut, tok bikkja under armen, og lempet henne på undersøkelsesbordet. Gidder ikke noe dill jeg.

Ut igjen gikk hu som forventet når man akkurat har fått oppvåkningssprøyte :icon_redface:

Onsdag var vi på hundetrening. Lokalene vi trener i ligger i kjellern, og ned dit er det murtrapp med lignende epoxybelegg, og noe pusset mur gulv. Denne gangen hadde jeg Bridie og henne i kort hanefot, så Gry hadde vel strengt tatt liten mulighet til å ikke bli med når Bridie VILLE ned trapp og inn gangen, men gry hang som en potetsekk på slep etter og satte ikke beina under seg før vi var inne i treningslokalene og med teppe under beina.

Det samme på vei ut. Men da gikk hundene løse igjen. Hun spant langs veggen med beina oppunder haka, livredd. Men kom seg da ut igjen.

Hjemme derimot? Bryr hu seg ikke filla. Selv om gulvet er langt glattere her enn de andre stedene.

Hva er dette for noe tull? Er det duste-alder? Jeg har ikke sett hu har opplevd noe som strengt tatt burde skremme henne fra slike gulv. Om ikke første rabiesvaksinen hos vet'n satte spor da. Men hu gikk normalt ut igjen den gangen også.

Er det noen spes måte man trener på dette? Eller bare går jeg, og bikkja får komme etter, ferdig med det? Jeg må vel si jeg heller til det siste.. Jeg hater dilling :innocent:

Men har det klikka for blÅndi eller?

Skrevet

Kan være hun er i spøkelsesalder nummer to, der alt er nytt og skremmende plutselig.

Jeg ville bare dratt henne med uten å gjøre noe av det. Kanskje rose litt når hun kommer på andre siden av det skumle, si at hun var flink som turte noe SÅ skummelt liksom, så kanskje hun tror det var hennes fortjeneste og får litt selvtillit?

Er ihvertfall sånn jeg gjør med Herr Skeptisk, skal ikke ha noe tull, jeg bestemmer, men når han er flink og ikke dør på seg så roser jeg. Det skal liksom lønne seg litt også.

Da han var i spøkelsesalderen (begge egentlig, han hadde to perioder) latet jeg som ingenting når han fikk rare ideer, eller viste han at det (peisovnen, flaggstanga, whatever) ikke var farlig.

Skrevet

Ja, tenker nok det er noe sånn. Og nå har hun jo fått løpetid også, så kan være hodet hennes som kødder litt med henne stakkar. Får se ann åssen hu er neste gang vi skal på glatt gulv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...