Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og belønning av hest


Ia

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør du hvis hesten gjør noe uønsket? Bruker du fysisk straff som slag, strenge ord, eller ignorerer du?

Og hvis den gjør noe bra, bruker du ros eller godbiter?

Jeg, for min del, kan ikke fordra fysisk straff. Jeg tror at dette kan virke veldig mot sin hensikt noen ganger.

For eksempel hvis hesten trekker til seg hoven, og den får et slag, innbiller jeg at den vil forbinde slaget med det å løfte hoven. For den LØFTET jo faktisk hoven før den trakk den til seg. Mulig jeg er helt på jordet når jeg tenker sånn, men jeg liker virkelig ikke å se hester bli slått.

Og i motsatt tilfelle, når den gjør noe jeg ønsker å forterke, pleier jeg å bruke ros. Egentlig mest fordi Florida, som jeg driver mest mest, reageret best på dette. Hun spytter ut de fleste godbiter.

Hva gjør du? :)

Skrevet

Litt vanskelig å si, jeg tenker ikke så nøye over hva jeg gjør, bare reagerer, stort sett. :P

Men, om hesten trekker til seg hoven mens jeg f.eks. holder på å skjære høver, så reagerer jeg ikke første gang, annet enn at jeg gir fra meg et litt sånt oppgitt "Neeeei.." Andre gang er jeg strengere i stemmen, og om det fortsetter(da snakker jeg ikke om å pent dra i hoven, men å røske den til seg for å så prøve å trampe på tærne mine eller noe sånt) så kan det hende de får seg en dask med håndflaten. Mest fordi det er utrolig slitsomt å stå og kjempe med en hest om høvene, og, fordi jeg kjenner hestene og vet når de er rampete, og når det eventuelt er noe som plager dem. Er det en uerfaren hest, som åringen og 2åringen, så slår jeg selvsagt ikke. Kun om de prøver å bite(sånn ordentlig, napping prøver jeg stort sett å overse, evt kommer det et "NEI".), om de biter skikkelig så får de seg et rapp, jeg tolererer ikke biting, for det er bare tull.

Om de står fint når jeg skjærer høver, så prøver jeg å sette ned foten relativt ofte så både de og jeg får hvile, og roser ofte, samt klør dem på gode plasser. :)

Når det gjelder kjøring, så får de seg en dask med tømmene om de tuller fælt(typ går og kaster skikkelig på hodet bare på tull, prøver å dra tømmene ut av hendene mine, hopper med bakbeina, galopperer i stedet for å trave, "liksom-skvetter" for å ha en unnskyldning for å løpe fortere. Om de oppfører seg bra, så roser jeg. ;)

Prøver å være så konsekvent som mulig, å ikke la slitenhet og irritasjon ta over når jeg skjærer høver, å være rettferdig overfor hesten i forhold til hva de skjønner og ikke skjønner.

(Det var vanskelig i går når den møkkagampen på 4 år BARE sto og tullet og prøvde å bite meg i ryggen når jeg beskar frambeina og prøvde å dra til seg beinet for å sparke meg når jeg beskar bakbeina... Da var jeg rimelig irritert, og sliten, hadde alt tatt 2åringen, som oppførte seg mye bedre, men klarte å beherske meg, passet på å ta pauser når hun oppførte seg fint, og ble jo faktisk ferdig, om enn støl og ødelagt i dag..)

Jeg beit forsåvidt 2åringen en gang hun beit meg, da. Hun glefsa til i skulderen min, så jeg treiv tak i grima på a og beit tilbake, jeg. Hun har ikke prøvd å bite meg etter det, bare sånn kose-nafsing nå. :P Kan ikke si jeg har angret et sekund.

Ellers så går jeg alltid med kjettingleietau i munnen på hingsten og pisk i hånden når jeg leier ham inn og ut fra stallen, for han kan plutselig eksplodere litt, i tillegg til at han har null respekt/forståelse for hvor stor han er i forhold til oss mennesker, og han har ikke noen forbehold i forhold til å unngå å løpe oss ned/sparke/bite, eller noe slikt. Han er stort sett veldig grei, men dersom det skulle komme en annen hest forbi når jeg leier ham ut, eller en bil, eller noe skulle få ham til å skvette, så må jeg ha noe sikkerhet. Klarer knapt å leie ham ut om man prøver med bare grime.

Vallaken derimot er en sånn du bare kan ta i grima og gå med, uten leietau eller noe, han er en helt annen type. Hingsten er så bøs, og jeg stoler ikke på ham et sekund når det gjelder håndtering fra bakken. Så snart man sitter på ryggen på ham eller i vogna bak ham, er han til å stole fullt og helt på. (så mye som man kan stole på en hest, selvsagt, den kan jo alltids skvette, den også.)

Jeg er i mot å slå hester hardt, typ banke dem med pisken eller noe slikt, når jeg "slår", så gir jeg dem et dask med håndflaten, liksom. For å gi dem en "heads up", sånn "du, følg med her, dette her gidder jeg IKKE å tolerere."

Samtidig, så er det vanskelig å "true" som en hest gjør det, med kroppspråk, og vanskelig å fortelle hesten at jeg er sjef sånn sett, når den rett og slett ikke bryr seg(som hingsten gjør, han overser totalt det meste, om du gir ham en dask i ribbeina med hånda når han truer med å sparke, så leer han ikke et øre..), og når han da ikke reagerer på stemmebruk, så er neste steg for en hest å bite/sparke en annen, dersom de ikke reagerer på kroppsspråk. Jeg er heller ikke en veldig tøff type, jeg har et pinglete kroppsspråk naturlig, for jeg er en pingle, men jeg prøver jo det jeg kan å være stor og selvsikker når jeg håndterer hesta.

Sikkert mye jeg kunne gjort for å bedre åssen jeg håndterer hestene, og hvordan de reagerer på kroppsspråket mitt og stemmebruk osv, men nå håndterer jeg dem bare i jobbsammenheng, og da har vi stort sett alltid litt dårlig tid, og jeg har ikke interesse av å bruke fritiden min på f.eks hingsten. Vallaken kunne jeg godt brukt litt tid på, han er så grei. :P Men å bruke fritid på en som bryr seg nada om hva jeg mener, nei, det gidder jeg ikke. Hadde han vært min, hadde det vært en annen sak.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg korrigerer hestene mine med de virkemidlene jeg trenger. Jeg håndterer hester på over 500kg som er topptrent med masse guts og vilje. Det sier seg selv at noen regler må man håndheve 100% konsekvent. Den ene av mine hester kan veldig godt regelen som sier at hun ikke får gå ut av boksen selv om døra står åpen, det gjorde hun forrige dagen for å sjekke om det var mat i krybba i en annen boks (tom), da jaget jeg henne ut av boksen ved å rope og sparke henne lett i rompa. Sikkert brutalt og grusomt, men jeg gidder ikke dille med dyr som ikke "tåler" å bli dillet med, det går til syvende og sist bare utover meg selv. Mine hester blir behandlet med respekt, tillit, flat hånd ved behov og masse ubetinget kjærlighet.

Skrevet

Jeg må si meg enig med Gråtass over her. Hester er store dyr, begynner de å "yppe" så kan man ikke dille med de. Nå driver jeg ikke med hest akuratt nå, men jeg har "klappet" til noen med flat hånd om de har bitet/slått etter meg, men da må det gjøres raskt slik at hesten forstår at slikt ikke tollereres. Hingster og unghester har jeg brukt skjetting på, eller himgstebitt, evt hatt en pisk mot flanken dems om de har lett for å komme med rumpa på siden. Høres brutalt ut, men nå snakker jeg ung hingst med særdeles liten respekt for folk. En av hestene på stallen der jeg jobbet før.

Mine egne hester har jeg aldri hatt behov for å "straffe", da de har vært forholdsvis greie å ha med å gjøre. Men man må være konsekvent, ikke "slå" gjentatte ganger mens man skriker og hyler, det gjør jo vondt værre..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...