Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og belønning av hest


Ia

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør du hvis hesten gjør noe uønsket? Bruker du fysisk straff som slag, strenge ord, eller ignorerer du?

Og hvis den gjør noe bra, bruker du ros eller godbiter?

Jeg, for min del, kan ikke fordra fysisk straff. Jeg tror at dette kan virke veldig mot sin hensikt noen ganger.

For eksempel hvis hesten trekker til seg hoven, og den får et slag, innbiller jeg at den vil forbinde slaget med det å løfte hoven. For den LØFTET jo faktisk hoven før den trakk den til seg. Mulig jeg er helt på jordet når jeg tenker sånn, men jeg liker virkelig ikke å se hester bli slått.

Og i motsatt tilfelle, når den gjør noe jeg ønsker å forterke, pleier jeg å bruke ros. Egentlig mest fordi Florida, som jeg driver mest mest, reageret best på dette. Hun spytter ut de fleste godbiter.

Hva gjør du? :)

Skrevet

Litt vanskelig å si, jeg tenker ikke så nøye over hva jeg gjør, bare reagerer, stort sett. :P

Men, om hesten trekker til seg hoven mens jeg f.eks. holder på å skjære høver, så reagerer jeg ikke første gang, annet enn at jeg gir fra meg et litt sånt oppgitt "Neeeei.." Andre gang er jeg strengere i stemmen, og om det fortsetter(da snakker jeg ikke om å pent dra i hoven, men å røske den til seg for å så prøve å trampe på tærne mine eller noe sånt) så kan det hende de får seg en dask med håndflaten. Mest fordi det er utrolig slitsomt å stå og kjempe med en hest om høvene, og, fordi jeg kjenner hestene og vet når de er rampete, og når det eventuelt er noe som plager dem. Er det en uerfaren hest, som åringen og 2åringen, så slår jeg selvsagt ikke. Kun om de prøver å bite(sånn ordentlig, napping prøver jeg stort sett å overse, evt kommer det et "NEI".), om de biter skikkelig så får de seg et rapp, jeg tolererer ikke biting, for det er bare tull.

Om de står fint når jeg skjærer høver, så prøver jeg å sette ned foten relativt ofte så både de og jeg får hvile, og roser ofte, samt klør dem på gode plasser. :)

Når det gjelder kjøring, så får de seg en dask med tømmene om de tuller fælt(typ går og kaster skikkelig på hodet bare på tull, prøver å dra tømmene ut av hendene mine, hopper med bakbeina, galopperer i stedet for å trave, "liksom-skvetter" for å ha en unnskyldning for å løpe fortere. Om de oppfører seg bra, så roser jeg. ;)

Prøver å være så konsekvent som mulig, å ikke la slitenhet og irritasjon ta over når jeg skjærer høver, å være rettferdig overfor hesten i forhold til hva de skjønner og ikke skjønner.

(Det var vanskelig i går når den møkkagampen på 4 år BARE sto og tullet og prøvde å bite meg i ryggen når jeg beskar frambeina og prøvde å dra til seg beinet for å sparke meg når jeg beskar bakbeina... Da var jeg rimelig irritert, og sliten, hadde alt tatt 2åringen, som oppførte seg mye bedre, men klarte å beherske meg, passet på å ta pauser når hun oppførte seg fint, og ble jo faktisk ferdig, om enn støl og ødelagt i dag..)

Jeg beit forsåvidt 2åringen en gang hun beit meg, da. Hun glefsa til i skulderen min, så jeg treiv tak i grima på a og beit tilbake, jeg. Hun har ikke prøvd å bite meg etter det, bare sånn kose-nafsing nå. :P Kan ikke si jeg har angret et sekund.

Ellers så går jeg alltid med kjettingleietau i munnen på hingsten og pisk i hånden når jeg leier ham inn og ut fra stallen, for han kan plutselig eksplodere litt, i tillegg til at han har null respekt/forståelse for hvor stor han er i forhold til oss mennesker, og han har ikke noen forbehold i forhold til å unngå å løpe oss ned/sparke/bite, eller noe slikt. Han er stort sett veldig grei, men dersom det skulle komme en annen hest forbi når jeg leier ham ut, eller en bil, eller noe skulle få ham til å skvette, så må jeg ha noe sikkerhet. Klarer knapt å leie ham ut om man prøver med bare grime.

Vallaken derimot er en sånn du bare kan ta i grima og gå med, uten leietau eller noe, han er en helt annen type. Hingsten er så bøs, og jeg stoler ikke på ham et sekund når det gjelder håndtering fra bakken. Så snart man sitter på ryggen på ham eller i vogna bak ham, er han til å stole fullt og helt på. (så mye som man kan stole på en hest, selvsagt, den kan jo alltids skvette, den også.)

Jeg er i mot å slå hester hardt, typ banke dem med pisken eller noe slikt, når jeg "slår", så gir jeg dem et dask med håndflaten, liksom. For å gi dem en "heads up", sånn "du, følg med her, dette her gidder jeg IKKE å tolerere."

Samtidig, så er det vanskelig å "true" som en hest gjør det, med kroppspråk, og vanskelig å fortelle hesten at jeg er sjef sånn sett, når den rett og slett ikke bryr seg(som hingsten gjør, han overser totalt det meste, om du gir ham en dask i ribbeina med hånda når han truer med å sparke, så leer han ikke et øre..), og når han da ikke reagerer på stemmebruk, så er neste steg for en hest å bite/sparke en annen, dersom de ikke reagerer på kroppsspråk. Jeg er heller ikke en veldig tøff type, jeg har et pinglete kroppsspråk naturlig, for jeg er en pingle, men jeg prøver jo det jeg kan å være stor og selvsikker når jeg håndterer hesta.

Sikkert mye jeg kunne gjort for å bedre åssen jeg håndterer hestene, og hvordan de reagerer på kroppsspråket mitt og stemmebruk osv, men nå håndterer jeg dem bare i jobbsammenheng, og da har vi stort sett alltid litt dårlig tid, og jeg har ikke interesse av å bruke fritiden min på f.eks hingsten. Vallaken kunne jeg godt brukt litt tid på, han er så grei. :P Men å bruke fritid på en som bryr seg nada om hva jeg mener, nei, det gidder jeg ikke. Hadde han vært min, hadde det vært en annen sak.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg korrigerer hestene mine med de virkemidlene jeg trenger. Jeg håndterer hester på over 500kg som er topptrent med masse guts og vilje. Det sier seg selv at noen regler må man håndheve 100% konsekvent. Den ene av mine hester kan veldig godt regelen som sier at hun ikke får gå ut av boksen selv om døra står åpen, det gjorde hun forrige dagen for å sjekke om det var mat i krybba i en annen boks (tom), da jaget jeg henne ut av boksen ved å rope og sparke henne lett i rompa. Sikkert brutalt og grusomt, men jeg gidder ikke dille med dyr som ikke "tåler" å bli dillet med, det går til syvende og sist bare utover meg selv. Mine hester blir behandlet med respekt, tillit, flat hånd ved behov og masse ubetinget kjærlighet.

Skrevet

Jeg må si meg enig med Gråtass over her. Hester er store dyr, begynner de å "yppe" så kan man ikke dille med de. Nå driver jeg ikke med hest akuratt nå, men jeg har "klappet" til noen med flat hånd om de har bitet/slått etter meg, men da må det gjøres raskt slik at hesten forstår at slikt ikke tollereres. Hingster og unghester har jeg brukt skjetting på, eller himgstebitt, evt hatt en pisk mot flanken dems om de har lett for å komme med rumpa på siden. Høres brutalt ut, men nå snakker jeg ung hingst med særdeles liten respekt for folk. En av hestene på stallen der jeg jobbet før.

Mine egne hester har jeg aldri hatt behov for å "straffe", da de har vært forholdsvis greie å ha med å gjøre. Men man må være konsekvent, ikke "slå" gjentatte ganger mens man skriker og hyler, det gjør jo vondt værre..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...