Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og belønning av hest


Ia

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør du hvis hesten gjør noe uønsket? Bruker du fysisk straff som slag, strenge ord, eller ignorerer du?

Og hvis den gjør noe bra, bruker du ros eller godbiter?

Jeg, for min del, kan ikke fordra fysisk straff. Jeg tror at dette kan virke veldig mot sin hensikt noen ganger.

For eksempel hvis hesten trekker til seg hoven, og den får et slag, innbiller jeg at den vil forbinde slaget med det å løfte hoven. For den LØFTET jo faktisk hoven før den trakk den til seg. Mulig jeg er helt på jordet når jeg tenker sånn, men jeg liker virkelig ikke å se hester bli slått.

Og i motsatt tilfelle, når den gjør noe jeg ønsker å forterke, pleier jeg å bruke ros. Egentlig mest fordi Florida, som jeg driver mest mest, reageret best på dette. Hun spytter ut de fleste godbiter.

Hva gjør du? :)

Skrevet

Litt vanskelig å si, jeg tenker ikke så nøye over hva jeg gjør, bare reagerer, stort sett. :P

Men, om hesten trekker til seg hoven mens jeg f.eks. holder på å skjære høver, så reagerer jeg ikke første gang, annet enn at jeg gir fra meg et litt sånt oppgitt "Neeeei.." Andre gang er jeg strengere i stemmen, og om det fortsetter(da snakker jeg ikke om å pent dra i hoven, men å røske den til seg for å så prøve å trampe på tærne mine eller noe sånt) så kan det hende de får seg en dask med håndflaten. Mest fordi det er utrolig slitsomt å stå og kjempe med en hest om høvene, og, fordi jeg kjenner hestene og vet når de er rampete, og når det eventuelt er noe som plager dem. Er det en uerfaren hest, som åringen og 2åringen, så slår jeg selvsagt ikke. Kun om de prøver å bite(sånn ordentlig, napping prøver jeg stort sett å overse, evt kommer det et "NEI".), om de biter skikkelig så får de seg et rapp, jeg tolererer ikke biting, for det er bare tull.

Om de står fint når jeg skjærer høver, så prøver jeg å sette ned foten relativt ofte så både de og jeg får hvile, og roser ofte, samt klør dem på gode plasser. :)

Når det gjelder kjøring, så får de seg en dask med tømmene om de tuller fælt(typ går og kaster skikkelig på hodet bare på tull, prøver å dra tømmene ut av hendene mine, hopper med bakbeina, galopperer i stedet for å trave, "liksom-skvetter" for å ha en unnskyldning for å løpe fortere. Om de oppfører seg bra, så roser jeg. ;)

Prøver å være så konsekvent som mulig, å ikke la slitenhet og irritasjon ta over når jeg skjærer høver, å være rettferdig overfor hesten i forhold til hva de skjønner og ikke skjønner.

(Det var vanskelig i går når den møkkagampen på 4 år BARE sto og tullet og prøvde å bite meg i ryggen når jeg beskar frambeina og prøvde å dra til seg beinet for å sparke meg når jeg beskar bakbeina... Da var jeg rimelig irritert, og sliten, hadde alt tatt 2åringen, som oppførte seg mye bedre, men klarte å beherske meg, passet på å ta pauser når hun oppførte seg fint, og ble jo faktisk ferdig, om enn støl og ødelagt i dag..)

Jeg beit forsåvidt 2åringen en gang hun beit meg, da. Hun glefsa til i skulderen min, så jeg treiv tak i grima på a og beit tilbake, jeg. Hun har ikke prøvd å bite meg etter det, bare sånn kose-nafsing nå. :P Kan ikke si jeg har angret et sekund.

Ellers så går jeg alltid med kjettingleietau i munnen på hingsten og pisk i hånden når jeg leier ham inn og ut fra stallen, for han kan plutselig eksplodere litt, i tillegg til at han har null respekt/forståelse for hvor stor han er i forhold til oss mennesker, og han har ikke noen forbehold i forhold til å unngå å løpe oss ned/sparke/bite, eller noe slikt. Han er stort sett veldig grei, men dersom det skulle komme en annen hest forbi når jeg leier ham ut, eller en bil, eller noe skulle få ham til å skvette, så må jeg ha noe sikkerhet. Klarer knapt å leie ham ut om man prøver med bare grime.

Vallaken derimot er en sånn du bare kan ta i grima og gå med, uten leietau eller noe, han er en helt annen type. Hingsten er så bøs, og jeg stoler ikke på ham et sekund når det gjelder håndtering fra bakken. Så snart man sitter på ryggen på ham eller i vogna bak ham, er han til å stole fullt og helt på. (så mye som man kan stole på en hest, selvsagt, den kan jo alltids skvette, den også.)

Jeg er i mot å slå hester hardt, typ banke dem med pisken eller noe slikt, når jeg "slår", så gir jeg dem et dask med håndflaten, liksom. For å gi dem en "heads up", sånn "du, følg med her, dette her gidder jeg IKKE å tolerere."

Samtidig, så er det vanskelig å "true" som en hest gjør det, med kroppspråk, og vanskelig å fortelle hesten at jeg er sjef sånn sett, når den rett og slett ikke bryr seg(som hingsten gjør, han overser totalt det meste, om du gir ham en dask i ribbeina med hånda når han truer med å sparke, så leer han ikke et øre..), og når han da ikke reagerer på stemmebruk, så er neste steg for en hest å bite/sparke en annen, dersom de ikke reagerer på kroppsspråk. Jeg er heller ikke en veldig tøff type, jeg har et pinglete kroppsspråk naturlig, for jeg er en pingle, men jeg prøver jo det jeg kan å være stor og selvsikker når jeg håndterer hesta.

Sikkert mye jeg kunne gjort for å bedre åssen jeg håndterer hestene, og hvordan de reagerer på kroppsspråket mitt og stemmebruk osv, men nå håndterer jeg dem bare i jobbsammenheng, og da har vi stort sett alltid litt dårlig tid, og jeg har ikke interesse av å bruke fritiden min på f.eks hingsten. Vallaken kunne jeg godt brukt litt tid på, han er så grei. :P Men å bruke fritid på en som bryr seg nada om hva jeg mener, nei, det gidder jeg ikke. Hadde han vært min, hadde det vært en annen sak.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg korrigerer hestene mine med de virkemidlene jeg trenger. Jeg håndterer hester på over 500kg som er topptrent med masse guts og vilje. Det sier seg selv at noen regler må man håndheve 100% konsekvent. Den ene av mine hester kan veldig godt regelen som sier at hun ikke får gå ut av boksen selv om døra står åpen, det gjorde hun forrige dagen for å sjekke om det var mat i krybba i en annen boks (tom), da jaget jeg henne ut av boksen ved å rope og sparke henne lett i rompa. Sikkert brutalt og grusomt, men jeg gidder ikke dille med dyr som ikke "tåler" å bli dillet med, det går til syvende og sist bare utover meg selv. Mine hester blir behandlet med respekt, tillit, flat hånd ved behov og masse ubetinget kjærlighet.

Skrevet

Jeg må si meg enig med Gråtass over her. Hester er store dyr, begynner de å "yppe" så kan man ikke dille med de. Nå driver jeg ikke med hest akuratt nå, men jeg har "klappet" til noen med flat hånd om de har bitet/slått etter meg, men da må det gjøres raskt slik at hesten forstår at slikt ikke tollereres. Hingster og unghester har jeg brukt skjetting på, eller himgstebitt, evt hatt en pisk mot flanken dems om de har lett for å komme med rumpa på siden. Høres brutalt ut, men nå snakker jeg ung hingst med særdeles liten respekt for folk. En av hestene på stallen der jeg jobbet før.

Mine egne hester har jeg aldri hatt behov for å "straffe", da de har vært forholdsvis greie å ha med å gjøre. Men man må være konsekvent, ikke "slå" gjentatte ganger mens man skriker og hyler, det gjør jo vondt værre..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...