Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff og belønning av hest

Ia

Av Ia,
i Andre dyr

Recommended Posts

Ia Veteran

Ia

Skrevet
Skrevet

Hva gjør du hvis hesten gjør noe uønsket? Bruker du fysisk straff som slag, strenge ord, eller ignorerer du?

Og hvis den gjør noe bra, bruker du ros eller godbiter?

Jeg, for min del, kan ikke fordra fysisk straff. Jeg tror at dette kan virke veldig mot sin hensikt noen ganger.

For eksempel hvis hesten trekker til seg hoven, og den får et slag, innbiller jeg at den vil forbinde slaget med det å løfte hoven. For den LØFTET jo faktisk hoven før den trakk den til seg. Mulig jeg er helt på jordet når jeg tenker sånn, men jeg liker virkelig ikke å se hester bli slått.

Og i motsatt tilfelle, når den gjør noe jeg ønsker å forterke, pleier jeg å bruke ros. Egentlig mest fordi Florida, som jeg driver mest mest, reageret best på dette. Hun spytter ut de fleste godbiter.

Hva gjør du? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Nowisclee Experienced

Nowisclee

Skrevet
Skrevet

Litt vanskelig å si, jeg tenker ikke så nøye over hva jeg gjør, bare reagerer, stort sett. :P

Men, om hesten trekker til seg hoven mens jeg f.eks. holder på å skjære høver, så reagerer jeg ikke første gang, annet enn at jeg gir fra meg et litt sånt oppgitt "Neeeei.." Andre gang er jeg strengere i stemmen, og om det fortsetter(da snakker jeg ikke om å pent dra i hoven, men å røske den til seg for å så prøve å trampe på tærne mine eller noe sånt) så kan det hende de får seg en dask med håndflaten. Mest fordi det er utrolig slitsomt å stå og kjempe med en hest om høvene, og, fordi jeg kjenner hestene og vet når de er rampete, og når det eventuelt er noe som plager dem. Er det en uerfaren hest, som åringen og 2åringen, så slår jeg selvsagt ikke. Kun om de prøver å bite(sånn ordentlig, napping prøver jeg stort sett å overse, evt kommer det et "NEI".), om de biter skikkelig så får de seg et rapp, jeg tolererer ikke biting, for det er bare tull.

Om de står fint når jeg skjærer høver, så prøver jeg å sette ned foten relativt ofte så både de og jeg får hvile, og roser ofte, samt klør dem på gode plasser. :)

Når det gjelder kjøring, så får de seg en dask med tømmene om de tuller fælt(typ går og kaster skikkelig på hodet bare på tull, prøver å dra tømmene ut av hendene mine, hopper med bakbeina, galopperer i stedet for å trave, "liksom-skvetter" for å ha en unnskyldning for å løpe fortere. Om de oppfører seg bra, så roser jeg. ;)

Prøver å være så konsekvent som mulig, å ikke la slitenhet og irritasjon ta over når jeg skjærer høver, å være rettferdig overfor hesten i forhold til hva de skjønner og ikke skjønner.

(Det var vanskelig i går når den møkkagampen på 4 år BARE sto og tullet og prøvde å bite meg i ryggen når jeg beskar frambeina og prøvde å dra til seg beinet for å sparke meg når jeg beskar bakbeina... Da var jeg rimelig irritert, og sliten, hadde alt tatt 2åringen, som oppførte seg mye bedre, men klarte å beherske meg, passet på å ta pauser når hun oppførte seg fint, og ble jo faktisk ferdig, om enn støl og ødelagt i dag..)

Jeg beit forsåvidt 2åringen en gang hun beit meg, da. Hun glefsa til i skulderen min, så jeg treiv tak i grima på a og beit tilbake, jeg. Hun har ikke prøvd å bite meg etter det, bare sånn kose-nafsing nå. :P Kan ikke si jeg har angret et sekund.

Ellers så går jeg alltid med kjettingleietau i munnen på hingsten og pisk i hånden når jeg leier ham inn og ut fra stallen, for han kan plutselig eksplodere litt, i tillegg til at han har null respekt/forståelse for hvor stor han er i forhold til oss mennesker, og han har ikke noen forbehold i forhold til å unngå å løpe oss ned/sparke/bite, eller noe slikt. Han er stort sett veldig grei, men dersom det skulle komme en annen hest forbi når jeg leier ham ut, eller en bil, eller noe skulle få ham til å skvette, så må jeg ha noe sikkerhet. Klarer knapt å leie ham ut om man prøver med bare grime.

Vallaken derimot er en sånn du bare kan ta i grima og gå med, uten leietau eller noe, han er en helt annen type. Hingsten er så bøs, og jeg stoler ikke på ham et sekund når det gjelder håndtering fra bakken. Så snart man sitter på ryggen på ham eller i vogna bak ham, er han til å stole fullt og helt på. (så mye som man kan stole på en hest, selvsagt, den kan jo alltids skvette, den også.)

Jeg er i mot å slå hester hardt, typ banke dem med pisken eller noe slikt, når jeg "slår", så gir jeg dem et dask med håndflaten, liksom. For å gi dem en "heads up", sånn "du, følg med her, dette her gidder jeg IKKE å tolerere."

Samtidig, så er det vanskelig å "true" som en hest gjør det, med kroppspråk, og vanskelig å fortelle hesten at jeg er sjef sånn sett, når den rett og slett ikke bryr seg(som hingsten gjør, han overser totalt det meste, om du gir ham en dask i ribbeina med hånda når han truer med å sparke, så leer han ikke et øre..), og når han da ikke reagerer på stemmebruk, så er neste steg for en hest å bite/sparke en annen, dersom de ikke reagerer på kroppsspråk. Jeg er heller ikke en veldig tøff type, jeg har et pinglete kroppsspråk naturlig, for jeg er en pingle, men jeg prøver jo det jeg kan å være stor og selvsikker når jeg håndterer hesta.

Sikkert mye jeg kunne gjort for å bedre åssen jeg håndterer hestene, og hvordan de reagerer på kroppsspråket mitt og stemmebruk osv, men nå håndterer jeg dem bare i jobbsammenheng, og da har vi stort sett alltid litt dårlig tid, og jeg har ikke interesse av å bruke fritiden min på f.eks hingsten. Vallaken kunne jeg godt brukt litt tid på, han er så grei. :P Men å bruke fritid på en som bryr seg nada om hva jeg mener, nei, det gidder jeg ikke. Hadde han vært min, hadde det vært en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Guest Gråtass

Guest Gråtass

Skrevet
Skrevet

Jeg korrigerer hestene mine med de virkemidlene jeg trenger. Jeg håndterer hester på over 500kg som er topptrent med masse guts og vilje. Det sier seg selv at noen regler må man håndheve 100% konsekvent. Den ene av mine hester kan veldig godt regelen som sier at hun ikke får gå ut av boksen selv om døra står åpen, det gjorde hun forrige dagen for å sjekke om det var mat i krybba i en annen boks (tom), da jaget jeg henne ut av boksen ved å rope og sparke henne lett i rompa. Sikkert brutalt og grusomt, men jeg gidder ikke dille med dyr som ikke "tåler" å bli dillet med, det går til syvende og sist bare utover meg selv. Mine hester blir behandlet med respekt, tillit, flat hånd ved behov og masse ubetinget kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Saphire Enthusiast

Saphire

Skrevet
Skrevet

Jeg må si meg enig med Gråtass over her. Hester er store dyr, begynner de å "yppe" så kan man ikke dille med de. Nå driver jeg ikke med hest akuratt nå, men jeg har "klappet" til noen med flat hånd om de har bitet/slått etter meg, men da må det gjøres raskt slik at hesten forstår at slikt ikke tollereres. Hingster og unghester har jeg brukt skjetting på, eller himgstebitt, evt hatt en pisk mot flanken dems om de har lett for å komme med rumpa på siden. Høres brutalt ut, men nå snakker jeg ung hingst med særdeles liten respekt for folk. En av hestene på stallen der jeg jobbet før.

Mine egne hester har jeg aldri hatt behov for å "straffe", da de har vært forholdsvis greie å ha med å gjøre. Men man må være konsekvent, ikke "slå" gjentatte ganger mens man skriker og hyler, det gjør jo vondt værre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ravensburger
      Store hunder uten så mye lyd

      Av Ravensburger · Skrevet

      Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...