Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som kosebiter i ansiktet


SchäggApen

Recommended Posts

Skrevet

Min 9 uker gamle schäfervalp har uvanen med å kosebite i ansiktet når hun blir skikkelig "giret". I dag slapp jeg henne til for å bite (min feil), i den hensikt at jeg skulle hvine som en liten valp og snu meg bort i 30sek. Har lest flere steder at det er den beste metoden for å lære valpen til ikke å bite. Det endte opp med en skikkelig flenge (som silblødde) i overleppa.

Den metoden jeg prøvde fungerer sikkert utmerket mot biting på hender og armer, men i ansiktet blir den litt for risikabel. Noen som har gode tips til hvordan jeg kan trene bort denne bitingen i ansiktet?

Skrevet

Ikke la henne bite deg! :whistle: Hehe enkelt og greit.. det er ikke så veldig komplisert å holde ansiktet borte fra en valp egentlig. Det er plenty av andre situasjoner som du sier selv, armer og bein hvor du kan lære henne å unngå å bite.

Personlig syntes jeg den enkleste metoden er bare et lite "auu" og så bytte ut armen med en leke.

Skrevet

Det jeg har pleid å gjort, riktignok ikke mot 9 uker gamle valper, er å knurre, og glefse mot dem hvis de ikke responderer på knurring. Det er sett fra mine øyne et språk de forstår, og de gangene jeg har gjort dette så har jeg sett resultater veldig fort. Ellers så sørger jeg ofte for at jeg har på meg en genser med spennede glidelås eller noe sånt, sånn at valpen ligger og biter på den. En leke kan jo funke på samme måten.

Eller så har jeg gjort som du sier, ropt au eller hylt når det har vært vondt, det har funka. Avledning med en leke har funka også.

Lykke til :whistle:

Skrevet

Takker for svar.

Ja det beste er nok å ikke tillate henne å bite meg i det hele tatt. Kosebiting i hender plager meg riktignok ikke, hun biter jo ikke til. Jeg kan selvsagt holde ansiktet unna henne, men da får hun heller ikke anledning til å slikke meg i ansiktet. Noe jeg synes hun bør få lov til.

Skrevet

Takker for svar.

Ja det beste er nok å ikke tillate henne å bite meg i det hele tatt. Kosebiting i hender plager meg riktignok ikke, hun biter jo ikke til. Jeg kan selvsagt holde ansiktet unna henne, men da får hun heller ikke anledning til å slikke meg i ansiktet. Noe jeg synes hun bør få lov til.

Isåfall kan du la henne slikke deg i ansiktet, men fjerne henne med én gang hun begynner å bruke tennene sine. La henne vente noen sekunder/minutter alt ettersom, og la henne slippe til aniktet ditt igjen. Begynner hun å bite - fjerner du henne umiddelbart. Etter hvert vil hun nok ta poenget, det er jo tross alt ikke noe morsomt å bli fjernet fra deg, regner jeg med. :whistle:

Konsekventhet er stikkordet!

Skrevet

Isåfall kan du la henne slikke deg i ansiktet, men fjerne henne med én gang hun begynner å bruke tennene sine. La henne vente noen sekunder/minutter alt ettersom, og la henne slippe til aniktet ditt igjen. Begynner hun å bite - fjerner du henne umiddelbart. Etter hvert vil hun nok ta poenget, det er jo tross alt ikke noe morsomt å bli fjernet fra deg, regner jeg med. :whistle:

Konsekventhet er stikkordet!

Ja, jeg skal prøve å fjerne henne hvis jeg merker tilløp til ansiktsbiting. Ansiktsbitingen skjer jo stort sett når vi ligger på gulvet og koser skikkelig (kløing på magen o.l.), så det burde ikke være så vanskelig å forutse hvis jeg bare er litt mer oppmerksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...