Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvedkommende som "blander" seg


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Jeg putter denne her da jeg slettes ikke vet hvor den skal være :icon_redface:

Historien som jeg kommer med begynte for ca 2 år siden. Det tikket inn en mail fra en fullstendig ukjent person. Vedkommende hadde funnet ut at vi er oppdrettere av en hund som en av vedkommendes naboer har. Vedkommende beskrev seg selv og fortalte at h*n aldri hadde eid en hund eller annet dyr, men ville betegne seg som en "dyrevenn". Det var hint om at hunden fra oss ikke hadde det bra og at hundeholdet var særdeles kritikkværdig.

Jeg svarte på den mailen og spurte rett ut hva vedkommende mente. I neste mail sto det at hunden tilbringte noen timer ute daglig og det var jo helt forferdelig for den hadde ikke mulighet til ly o.l. (alt dette ifølge "klageren"). Vedkommende ville heller ikke at jeg skulle fortelle vår valpekjøper om hvem som "hadde sladret" på de.

Jeg tok kontakt med vår valpekjøper (altså, hunden var ikke valp lengre). Fortalte at jeg hadde fått mail og fikk spontant svar tilbake om "hvem" dette måtte være (noe som stemte). Alt sammen bunnet i at "klageren" ble fersket i å gi hunden vanlig mat (herunder varmebehandlet bein, det var jo midt under julefeiringa). Og ble rimelig paff da hundens eier sa rimelig greit ifra om at de slettes ikke fikk tømme sitt restavfall slik at hunden fikk tak i dette (ja, de tømte tallerkener med mat over gjerdet slik at hunden fikk tak på det :devilbanana: ).

I ettertid, og senest i dag, har jeg mottatt mail fra vedkommende, hvorpå h*n klager over at hunden ikke har noe skjulested ute. Jeg vet at hunden har mulighet til å legge seg i ly under tak mens den er ute (noe vedkommende ikke mener er bra nok). Samtidlig så er eierne av hunden veldig flinke med hunden, turer, kurs, mat og veldig god omsorg fra alle familiens medlemmer). De nøler heller ikke med å ringe oss om det er noe de lurer på og som vi oppdretterne setter veldig stor pris på.

Vedkommende som sender mailene studerer visstnok en annen plass i landet, for mailene kommer kun når det er ferie for studenter.

Jeg har ikke svart på den mailen som kom i dag, fordi jeg skal prate med eierne av hunden først. Men hva ville dere andre ha gjort i ett slikt tilfelle? Vedkommende skrev dette i slutten av sin siste mail. Sitat: "Jeg ønsker ikke selv å ta kontakt med eierene, ettersom jeg selv ikke er hundeeier og ønsker ikke å skape uvennskap mellom dem og min far."

Det som jeg vurderer er:

- Ringe og fortelle faren til vedkommende hvordan h*n holder på

- Hunde-eieren går over til familien og sier at hverken vi eller de liker slike beskydninger pr mail.

- Jeg sender mail med svar ala: Hvorfor sende slike mailer til meg når du har de som naboer? Har du vett nok så tar du opp slikt med din nabo og ikke oss som er oppdrettere av "x". Vi vet at hunden har det bra og har møtt hunden flere ganger både før din første mail og etter din forrige mail.

Håper at noen av dere kan si hva dere ville ha gjort i ett slikt tilfelle? For jeg kjenner at jeg både er sint, frustrert, forbanna og lei meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sendt mail tilbake til vedkommende og sagt at du hadde jevnlig kontakt med valpekjøper, at du var helt overbevist om at hunden hadde det bra og at du i tillegg hadde fortalt om disse mailene til dem, mao vært ærlig. Så ville jeg bedt om at du slapp å få flere mail fra henne (?) og at om hun hadde problemer med naboen så burde hun være voksen nok til å snakke med dem direkte.

Edit: Jeg ville iallefall ikke vært interessert i å blande meg inn i en nabokrangel og det ville jeg nok sagt temmelig klart. Om du ringer faren så sitter du plutselig midt oppi og kan iallefall glemme å få fred for disse mailene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be vedkommende kontakte mattilsynet om vedkommende mener at hunden ikke har det bra nok. Hunden er solgt, ergo er det ingenting du som oppdretter kan gjøre med saken. Og legg til at du har vært i kontakt med hundeeier og har fått forståelsen av at alt er i sin skjønneste orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vrien. Det jeg ville gjort ville nok vært og sendt en epost til vedkommende. Der ville jeg ha skrevet at jeg har snakket med hundeeieren og jeg vet at hunden har det godt. Så ville kanskje ha sagt (på en høflig måte) at jeg helst ikke vil ha flere eposter i ettertid.

Som Raskha sier ville jeg også nevnt at vedkommende kunne ringt mattilsynet om h*n følte at hunden hadde det dårlig. Rett og slett av den grunnen at hunden er solgt og jeg har noen rett til å bestemme hva de skal gjøre med hunden sin.

Tror ikke jeg ville ringt faren, i allefall ikke med det første. :icon_redface: Ville helst ikke ha havnet midt i alt rotet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha oppklart situasjonen med de som eier hunden,og hvis jeg følte alt var okei, så ville jeg sendt mail til klageren og fortalt at jeg følte at ting var iorden, og hvis vedkomne fortsatt hadde problemer med situasjonen, måtte de kontakte noen andre enn meg, feks mattilsynet. Så ville jeg bare oversett resten av mailer. Evnt sperret fra mailkonto.

Det kan være så mangt at folk klager på ting. Alt fra overbeskyttende til hevn og sure miner osv. man må bare prøve å ikke involvere seg alt for mye egentlig, utenom det nødvendigste. Få avklart det viktigste, og slutte der. (ikke alltid like lett, vet.. men man må bare prøve)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville, som de andre, sagt ifra på en pen måte at det ikke var noe i veien med hundeholdet til naboene til den aktuelle personen. Jeg vet ikke, men kanskje det går ann å si noe i "Takk for at du sier ifra, men jeg kjenner vedkommende veldig godt, og jeg vet at hunden har det bra"-duren? Det kunne jo hende hunden faktisk ikke hadde det noe bra, og da hadde du jo blitt glad for å få vite det? Man vil jo ikke bidra til at folk ikke tør å si ifra dersom det faktisk er noe å si fra om en gang, fordi at de en gang fikk problemer da de trodde et dyr hadde det vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hjertelig takk for alle konstruktive svar :icon_redface:

Jeg har nå pratet med eierne og har fått tilsendt bilder av området som hunden har tilgjengelig når den er ute. Den har mulighet til å ligge i ly under tak med ett godt, isolerende underlag (ikke direkte på bakken). Så at hunden da velger å ligge utenfor denne plassen er hundens eget valg.

Jeg og eierne er enige om at jeg sender mail med svar, så får vi se hva vedkommende evt gjør etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet på andre siden av saken en gang; jeg sendte nemlig en bekymringsmelding en gang til en oppdretter. Jeg fikk svar om at takk for at jeg sa fra, og at h*n skulle se på saken. Deretter hørte jeg ikke noe mer. Har ikke møtt hunden verken før eller siden, så jeg aner ikke hvordan det gikk, så der er det jo en forskjell da siden jeg ikke møter hunden jevnlig. Jeg på min side føler at jeg har "gjort mitt", det er ikke så mye mer jeg verken kan eller bør gjøre. Og for alt jeg vet kan det hende at hunden har det etter forholdene bra.. Kan hende er det mye mer "til historien" som jeg ikke vet noe om.

Aner ikke hva du har skrevet i de forrige mailene, men som 2ne sier, så ville jeg ha gitt uttrykk for at du setter pris på at hun sier ifra, og at du skal se på saken. Hvis hun fortsetter til tross for at du sier du mener hunden har det bra, så skjønner jeg absolutt frustrasjonen din.. :) Du kan ikke skrive noe sånt som at du har sjekket opp saken, ting virker bra, og hvis det ikke kommer noe nytt så trenger hun ikke si fra mer? Eller hva om du forklarer henne hva en hund trenger, hvordan rasen er (hva pelsen tåler, hva som er okei osv), og forklarer hvorfor ting er bra for hunden? (Det blir vel det samme som 2ne skriver det også.) :lol:

Tror du det ville hjelpe om eieren forklarte klageren ting? Viste henne litt rundt og forklarer at hunden har nok ly, osv.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Enig med 2ne her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 months later...

Er vel mye bedre om de sier ifra, selv om du synes hunden har det bra. Da er jo alt OK da. Synes det er mye verre når naboer ser hunder som lever under dårlige kår og ikke sier ifra til noen. Vær taknemlig får at hunden har det bra, og at det finnes en dyrevenn der som bare vil din hund det beste:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...