Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvedkommende som "blander" seg


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Jeg putter denne her da jeg slettes ikke vet hvor den skal være :icon_redface:

Historien som jeg kommer med begynte for ca 2 år siden. Det tikket inn en mail fra en fullstendig ukjent person. Vedkommende hadde funnet ut at vi er oppdrettere av en hund som en av vedkommendes naboer har. Vedkommende beskrev seg selv og fortalte at h*n aldri hadde eid en hund eller annet dyr, men ville betegne seg som en "dyrevenn". Det var hint om at hunden fra oss ikke hadde det bra og at hundeholdet var særdeles kritikkværdig.

Jeg svarte på den mailen og spurte rett ut hva vedkommende mente. I neste mail sto det at hunden tilbringte noen timer ute daglig og det var jo helt forferdelig for den hadde ikke mulighet til ly o.l. (alt dette ifølge "klageren"). Vedkommende ville heller ikke at jeg skulle fortelle vår valpekjøper om hvem som "hadde sladret" på de.

Jeg tok kontakt med vår valpekjøper (altså, hunden var ikke valp lengre). Fortalte at jeg hadde fått mail og fikk spontant svar tilbake om "hvem" dette måtte være (noe som stemte). Alt sammen bunnet i at "klageren" ble fersket i å gi hunden vanlig mat (herunder varmebehandlet bein, det var jo midt under julefeiringa). Og ble rimelig paff da hundens eier sa rimelig greit ifra om at de slettes ikke fikk tømme sitt restavfall slik at hunden fikk tak i dette (ja, de tømte tallerkener med mat over gjerdet slik at hunden fikk tak på det :devilbanana: ).

I ettertid, og senest i dag, har jeg mottatt mail fra vedkommende, hvorpå h*n klager over at hunden ikke har noe skjulested ute. Jeg vet at hunden har mulighet til å legge seg i ly under tak mens den er ute (noe vedkommende ikke mener er bra nok). Samtidlig så er eierne av hunden veldig flinke med hunden, turer, kurs, mat og veldig god omsorg fra alle familiens medlemmer). De nøler heller ikke med å ringe oss om det er noe de lurer på og som vi oppdretterne setter veldig stor pris på.

Vedkommende som sender mailene studerer visstnok en annen plass i landet, for mailene kommer kun når det er ferie for studenter.

Jeg har ikke svart på den mailen som kom i dag, fordi jeg skal prate med eierne av hunden først. Men hva ville dere andre ha gjort i ett slikt tilfelle? Vedkommende skrev dette i slutten av sin siste mail. Sitat: "Jeg ønsker ikke selv å ta kontakt med eierene, ettersom jeg selv ikke er hundeeier og ønsker ikke å skape uvennskap mellom dem og min far."

Det som jeg vurderer er:

- Ringe og fortelle faren til vedkommende hvordan h*n holder på

- Hunde-eieren går over til familien og sier at hverken vi eller de liker slike beskydninger pr mail.

- Jeg sender mail med svar ala: Hvorfor sende slike mailer til meg når du har de som naboer? Har du vett nok så tar du opp slikt med din nabo og ikke oss som er oppdrettere av "x". Vi vet at hunden har det bra og har møtt hunden flere ganger både før din første mail og etter din forrige mail.

Håper at noen av dere kan si hva dere ville ha gjort i ett slikt tilfelle? For jeg kjenner at jeg både er sint, frustrert, forbanna og lei meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sendt mail tilbake til vedkommende og sagt at du hadde jevnlig kontakt med valpekjøper, at du var helt overbevist om at hunden hadde det bra og at du i tillegg hadde fortalt om disse mailene til dem, mao vært ærlig. Så ville jeg bedt om at du slapp å få flere mail fra henne (?) og at om hun hadde problemer med naboen så burde hun være voksen nok til å snakke med dem direkte.

Edit: Jeg ville iallefall ikke vært interessert i å blande meg inn i en nabokrangel og det ville jeg nok sagt temmelig klart. Om du ringer faren så sitter du plutselig midt oppi og kan iallefall glemme å få fred for disse mailene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be vedkommende kontakte mattilsynet om vedkommende mener at hunden ikke har det bra nok. Hunden er solgt, ergo er det ingenting du som oppdretter kan gjøre med saken. Og legg til at du har vært i kontakt med hundeeier og har fått forståelsen av at alt er i sin skjønneste orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vrien. Det jeg ville gjort ville nok vært og sendt en epost til vedkommende. Der ville jeg ha skrevet at jeg har snakket med hundeeieren og jeg vet at hunden har det godt. Så ville kanskje ha sagt (på en høflig måte) at jeg helst ikke vil ha flere eposter i ettertid.

Som Raskha sier ville jeg også nevnt at vedkommende kunne ringt mattilsynet om h*n følte at hunden hadde det dårlig. Rett og slett av den grunnen at hunden er solgt og jeg har noen rett til å bestemme hva de skal gjøre med hunden sin.

Tror ikke jeg ville ringt faren, i allefall ikke med det første. :icon_redface: Ville helst ikke ha havnet midt i alt rotet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha oppklart situasjonen med de som eier hunden,og hvis jeg følte alt var okei, så ville jeg sendt mail til klageren og fortalt at jeg følte at ting var iorden, og hvis vedkomne fortsatt hadde problemer med situasjonen, måtte de kontakte noen andre enn meg, feks mattilsynet. Så ville jeg bare oversett resten av mailer. Evnt sperret fra mailkonto.

Det kan være så mangt at folk klager på ting. Alt fra overbeskyttende til hevn og sure miner osv. man må bare prøve å ikke involvere seg alt for mye egentlig, utenom det nødvendigste. Få avklart det viktigste, og slutte der. (ikke alltid like lett, vet.. men man må bare prøve)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville, som de andre, sagt ifra på en pen måte at det ikke var noe i veien med hundeholdet til naboene til den aktuelle personen. Jeg vet ikke, men kanskje det går ann å si noe i "Takk for at du sier ifra, men jeg kjenner vedkommende veldig godt, og jeg vet at hunden har det bra"-duren? Det kunne jo hende hunden faktisk ikke hadde det noe bra, og da hadde du jo blitt glad for å få vite det? Man vil jo ikke bidra til at folk ikke tør å si ifra dersom det faktisk er noe å si fra om en gang, fordi at de en gang fikk problemer da de trodde et dyr hadde det vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Hjertelig takk for alle konstruktive svar :icon_redface:

Jeg har nå pratet med eierne og har fått tilsendt bilder av området som hunden har tilgjengelig når den er ute. Den har mulighet til å ligge i ly under tak med ett godt, isolerende underlag (ikke direkte på bakken). Så at hunden da velger å ligge utenfor denne plassen er hundens eget valg.

Jeg og eierne er enige om at jeg sender mail med svar, så får vi se hva vedkommende evt gjør etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ville takket for at vedkommende faktisk brydde seg jeg, men at du har kontakt med valpekjøpere, har sett området som hunden oppholder seg på når den er ute, og at du ikke kan finne noe klandreverdig for det. Du liker valpekjøperne, og stoler på at dem gjør det beste for hunden.

Men ja, takket for at vedkommende faktisk bryr seg. For er det ikke sånne vi vil ha?

Selvfølgelig, gir h*n seg ikke når du har fortalt dette, så blir det vel en annen sak. Da tror jeg at jeg hadde nevnt det for faren kanskje. Eller lurt på hva hun mener du skal gjøre, siden du faktisk selv mener at hunden har det bra der den er og at valpekjøperne gjør alt som er rett for hunden.

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange mailer skal man da motta fra vedkommende? Jeg har sett hele eiendommen på bilder (bor dessverre litt for langt unna til at vi tar oss en "svipptur" dit), samt at flere jeg kjenner har vært der og sett. Og ut fra hva eierne forteller og de jeg kjenner sier, så har hunden det kjempefint.

Cluet er at jeg faktisk begynner å bli møkk lei av disse "bekymringsmailene" fra vedkommende, for de kommer hver gang vedkommende er "hjemme" i skoleferier o.l.

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sittet på andre siden av saken en gang; jeg sendte nemlig en bekymringsmelding en gang til en oppdretter. Jeg fikk svar om at takk for at jeg sa fra, og at h*n skulle se på saken. Deretter hørte jeg ikke noe mer. Har ikke møtt hunden verken før eller siden, så jeg aner ikke hvordan det gikk, så der er det jo en forskjell da siden jeg ikke møter hunden jevnlig. Jeg på min side føler at jeg har "gjort mitt", det er ikke så mye mer jeg verken kan eller bør gjøre. Og for alt jeg vet kan det hende at hunden har det etter forholdene bra.. Kan hende er det mye mer "til historien" som jeg ikke vet noe om.

Aner ikke hva du har skrevet i de forrige mailene, men som 2ne sier, så ville jeg ha gitt uttrykk for at du setter pris på at hun sier ifra, og at du skal se på saken. Hvis hun fortsetter til tross for at du sier du mener hunden har det bra, så skjønner jeg absolutt frustrasjonen din.. :) Du kan ikke skrive noe sånt som at du har sjekket opp saken, ting virker bra, og hvis det ikke kommer noe nytt så trenger hun ikke si fra mer? Eller hva om du forklarer henne hva en hund trenger, hvordan rasen er (hva pelsen tåler, hva som er okei osv), og forklarer hvorfor ting er bra for hunden? (Det blir vel det samme som 2ne skriver det også.) :lol:

Tror du det ville hjelpe om eieren forklarte klageren ting? Viste henne litt rundt og forklarer at hunden har nok ly, osv.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns kanskje det er litt vanskelig å bare avfeie bekymrede naboer også - hvis det hadde vært noe i bekymringene, ville jo du som oppdretter vært takknemlig for at du ble gjort oppmerksom på dette, ikke sant? Og hvor mange mail du skal motta fra vedkommende, kommer jo litt an på hvordan du håndterer de mailene du får. Hvis vedkommende stadig er bekymret, uten å føle at h*n blir tatt på alvor, så kommer de jo ikke til å stoppe.

Jeg tror jeg ville sendt en mail hvor jeg takket for at jeg fikk beskjed, at jeg nå har undersøkt saken, forklart at jeg syns at hunden har tilfredsstillende ly, at du har sett hunden og syns den ser velstelt og frisk ut - ikke bare si at du tror den har det bra, men hvorfor du tror den har det bra, ikke sant?

Enig med 2ne her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 months later...

Er vel mye bedre om de sier ifra, selv om du synes hunden har det bra. Da er jo alt OK da. Synes det er mye verre når naboer ser hunder som lever under dårlige kår og ikke sier ifra til noen. Vær taknemlig får at hunden har det bra, og at det finnes en dyrevenn der som bare vil din hund det beste:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...