Gå til innhold
Hundesonen.no

salukievalpen min river og sliter i halsen på boxeren min


KristinR

Recommended Posts

Hei hei.Vet ikke om dere kan ha noen tips eller råd jeg ikke har kommet på selv.

Saken er at salukivalpen min (lady) på snart 5 mnd biter boxertispa (Lykke) mi på 16 mnd i nakke og hals. Det virker som om det nesten er den eneste måte hun kan leke på. De løper jo sammen og kan trekke i leker sammen og slikt, men oftest så er lukisen sin måte å leke med boxeren på å rive og slite den i halsen. Lykke blir jo selvsagt full av sår og rur.

Jeg forsøker å være konsekvent med at slik leking ikke er akseptabelt. Av og til tvangsholder jeg valpen på fanget, noen ganger binder jeg henne fast til salongbordet og andre ganger hiver jeg henne inn i buret for noen minutter. Og selvsagt så merker jeg at det blir en del :neui, nei og atter nei (som ikke hjelper nevneverdig)annet enn at jeg blir sur og sliten.

Lykke sier overhodet ikke fra til Lady. Tvert imot så er hun fæl og oppsøke henne selv om jeg gir beskjed at det er slutt på leken. Hun er jo ung selv og noe av forklaringen ligger kanskje der.

Jeg har vært nødt til å kle på Lykke buff og "whiplashkrage". Det hjelper litt mot de verste sårene, men løser ikke problemet.

De er gode venner, sover sammen, spiser sammen osv.

Har noen råd til meg om hva jeg kan gjøre annet enn det jeg har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro elsker å tygge på Chanti, og Chanti lar han gjøre det. I begynnelsen fikk hun litt sår, men det var mest at lekingen utendørs, at han bet seg fast i hals og nakke i fart. Det er ikke så ille at det blir sår lengere, men han biter i ører og hals og nakke. De pleier å ligge på gulvet å tygge på hverandre og fekte med tennene. Blir detfor ille sier jeg NEI SLUTT, og da slutter Nitro. (ihvertfall et øyeblikk hehe)

Hvis Lykke ikke får vondt eller viser ubehag, eller sier selv ifra, så tror jeg ikke det skulle gjøre noe at de lekte sånn. Noen hunder klarer ikke å si ifra selv, så da må man passe på dem, for dem. Så jeg vet ikke hvordan din tispe er, om hun pleier å si ifra.

For å unngå rifter, er det lurt med sånn hals eller skjerf, for å dempe det litt.

Så jeg har vel ikke så mange råd egentlig, bare enn at hvis de leker på den måten, uten at det ser ut som en blir mobbet,får vondt etc, ville jeg latt de leke, men innen et visst nivå.

Jeg ser at Nitro blir mer oppå Chanti når han kjeder seg og er rastløs og energisk. Så da er det bare å hive han ut og aktivisere han, så er han sliten når han kommer inn og sover for det meste. Kanskje avleder og trene triks og sånn, eller legge godbiter i stua for å ta oppmerksomheten vekk fra hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at hun blir veldig sår. Hun blør, får masse rur og det kommer til å gå betennelse i de. Hadde det bare vært litt ville jeg ikke stresset så mye med det, men hun ser ikke ut på halsen. Er bare klump i klump. Og buffen hun bruker er full av blodflekker.

Så jeg bør bli kvitt problemet mest mulig. Fikk høre at det ikke var unormalt av saluki (mulig alle mynder) å ha slik oppførsel.Det henger sammen med deres måte å jakte på.

Jeg forsøkte å skille stua i to med grinder slik at når de startet herjigen ble de skilt fra hverandre. Men Lady hopper over, kryper under eller riverned grinder. Ingenting stopper henne.

Jeg ser at selv om hun er ufattelig sta og egen så er hun var for stemmen og oppførselen min. Vil ikke at hun skal bli engstelig og usikker på meg. Det jeg gjør er som regel å putte en av hundene i buret når de starter slik. Oftest Lady siden det er hennes atferd jeg vil ha vekk. Da har hun som regel roet seg litt etter noen minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren sier jeg skal slå hardt ned på det. Altså ta henne ganske skarpt når hun gjør det. Hun var den tøffeste i kullet og trenger å bli satt på plass siden Lykke selv ikke tar henne. Jeg har vært forsiktig med å gjøre noe annet enn å bare fjerne henne og si nei (sånn tusen ganger). Men mulig jeg skal være litt tøffere med henne. Hun er ingen spesiell myk hund og tåler nok å bli tatt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et alternativ jeg kom til å tenkte på kan være anti-bite spray som smaker vondt, som også er beregnet for menneskehender, altså at det ikke gir noen irritasjoner på Lykkes nakke. Kan hende litt vondt smak kan stoppe frøken saluki :wub:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren sier jeg skal slå hardt ned på det. Altså ta henne ganske skarpt når hun gjør det. Hun var den tøffeste i kullet og trenger å bli satt på plass siden Lykke selv ikke tar henne. Jeg har vært forsiktig med å gjøre noe annet enn å bare fjerne henne og si nei (sånn tusen ganger). Men mulig jeg skal være litt tøffere med henne. Hun er ingen spesiell myk hund og tåler nok å bli tatt i.

Du trenger vel ikke å "ta" henne, men du kan jo gå bort å si "NEI" og hvis ikke det hjelper så gi henne et pekk i siden litt bakpå kroppen mot rompa. Bruk kroppspråket ditt og prøv å vis henne grensene sine i sort/hvitt. Er hun for voldsom i leken, er det NEI og et pekk i siden. Fortsetter hun kan du eventuelt ta henne på et annet rom og lukke døra igjen. Det er en konsekvens som mest sannsynlig vil nå inn - siden hun jo bare er en sosial og leken valp. Hun vil ha oppmerksomhet hos Lykke, og hun vil ha lek fra Lykke. Antageligvis kan det tenkes at hun bare vil at "noe" skal skje også - og om du kommer og begynner å "blande" deg ved å f.eks ta henne i nakkeskinnet (bare et eksempel altså!) tror jeg det kan slå begge veier alt ettersom hvordan humør hun er i. Mens det jeg skrev ovenfor blir en udelt "straff" rett og slett - siden det er mye kjedeligere å ikke få lov til å leke, hærje og styre rundt i stua sammen med Lykke og deg. :wub:

Du kan også "sperre" av valpen mot Lykke med kroppen din og holdningen din om hun responderer bra på slikt. Bruk kroppen for å signalisere at hun ikke får lov på en måte. Still deg foran, utstrål "IKKE noe hærjing nå" stopp henne hvis hun prøver å gå forbi ved å kremte og "blåse deg litt ekstra opp" i kroppsholdningen. Lat som om du eier hele Lykke (du trenger vel egentlig ikke late som? *ler*) og at DU bestemmer over hvem som får gå bort til henne nå.

Når My var valp var hun veldig krokodille på Emma, men Emma har jo alltid sagt ifra når hun har fått vondt og styrt det selv. Men da My var veldig ung og nyhentet så å si, så skjønte ikke My at Emma sa ifra - og fortsatte bare å hærje og styre enda Emma knurret og glefset fra seg. Da måtte jeg gå inn og etter en stund kunne de leke og omgås uten å måtte passes på hele tiden :D Jeg brukte en blanding av det jeg skrev over og det at jeg løftet My opp på fanget og tvangsholdte henne i ro. Jeg kunne også legge henne på siden på gulvet for å "tvinge" henne til å roe seg ned, også slapp jeg når hun var rolig. Det var som om det "kokte over" og at hun ikke klarte å ta beskjeder eller noe særlig med læring, så hvis jeg f.eks prøvde å kjefte så ble hun bare værre og enda mer kokt i hodet og mer intens i leken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Anniken. Men jeg er også for å kunne ta tak i hunden når det gjelder, spesiellt de som tøffer seg og tåler det. Men i en lek situasjon ville jeg begrenset den værste kjeftinga og takingen. Heller bruk koppspråket tydelig og ta tak og fjern henne bestemt. Si kutt ut eller noe. Blir det for heftig, rett på plass, i buret eller steng av et område. Så slippe ut når hun er rolig igjen.

Og ja Bitter spray er lurt. Det skadet ikke å spraye på pelsen rundt halsen. Og det smaker veldig stygt (bare ikke ha munnen åpen når du sprayer :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innså, ved å lese tråden, at valpen min gjør det samme.... på mennesker. Hun har slutta å glefse etter meg/ansiktet mitt, men hun gjør det på alle andre. Desverre er det nå engang slik at "hun er jo så lita og søt, det gjør ingenting altså!", så jeg er i ferd med å få meg en ekte sofaglefser fordi familie og venner ikke liker at jeg sier "Nei!" til henne litt skarpt/bestemt. ;)

Men nå har jeg sett lyset! :wub:

Når jeg får folk på besøk skal de sprayes med Bitterspray på halsen og i ansiktet!

:D:o:D :D :D

Vel, det er enten det, eller at de finner seg i at jeg sier "Nei!" til henne ;)

Ok, litt OT, så jeg får bare legge til at jeg syns du skal fortsette med å avbryte leken når du ser at det går over styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok å fortsette mest med å skille de hver gang slik lek utarter. Jeg ser jo en viss bedring. Litt av problemet med å skulle , hva skal jeg si, ta henne en gang for alle, er at jeg ofte er en halv meter eller lengre unna når Lady henger i halsen til Lykke. Før jeg har rukket å "kaste" meg frem har hun sluppet taket i halsen til Lykke. Jeg risikerer da å straffe på feil tidspunkt. Er jo akkurat slikt som er skummelt med straff. Timing er kjempeviktig.

Jeg har tenkt på det med å spraye Lykke med noe som smaker ille, men jeg må vente til alle sårene er grodd skikkelig før jeg gjør det.

Takk for råd. Vi får håpe at dette er en atferd som vil gi seg mer eller mindre etterhvert, om jeg bare er flink å skille de hver eneste gang de starter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nok å fortsette mest med å skille de hver gang slik lek utarter. Jeg ser jo en viss bedring. Litt av problemet med å skulle , hva skal jeg si, ta henne en gang for alle, er at jeg ofte er en halv meter eller lengre unna når Lady henger i halsen til Lykke. Før jeg har rukket å "kaste" meg frem har hun sluppet taket i halsen til Lykke. Jeg risikerer da å straffe på feil tidspunkt. Er jo akkurat slikt som er skummelt med straff. Timing er kjempeviktig.

Jeg har tenkt på det med å spraye Lykke med noe som smaker ille, men jeg må vente til alle sårene er grodd skikkelig før jeg gjør det.

Takk for råd. Vi får håpe at dette er en atferd som vil gi seg mer eller mindre etterhvert, om jeg bare er flink å skille de hver eneste gang de starter.

Du kan jo bruke valpesnor på henne. :icon_redface: Den trenger ikke være så lang, bare akkurat slik at du lett får "tak" i henne og kan fjerne henne raskt fra situasjonen. Er du like i nærheten når hun begynner, kan du jo vurdere om det kan være en ide å gi henne et napp i halsen med snora når hun ikke responderer på stemmen din. Dette gjorde jeg også på My, (brukte valpesnor altså) og utendørs måtte jeg gå så langt som å gi henne noen korreksjoner i langline når hun "angrep" Emma. Ute var alt 100 ganger værre hos oss men nå går de løse ute sammen, og styrer med sitt :devilbanana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...