Være med hos vetrinær?

[trulte]

Når dere skal til vetrinær å gjøre noe som krever at hunden blir bedøvet eller lagt i narkose, får dere være med når det gjøres (hvis dere vil) eller er ikke det "lov" hos din vetrinær.

Jeg vil gjerne være med å se på. Både fordi jeg syntes det er intresssant, og fordi jeg vil "følge med". Stoler jo på vetrinærene, men...

Jeg bruker 2 klinikker. Den ene tilater at jeg er med på hva jeg vil (vært med på kastrering og tannrens/trekking), mens hos de andre får jeg ikke være med hvis hunden/katten skal bedøves/i narkose. Kjenner det irriterer meg litt, og lurer på om jeg er sær? Samboeren min mener det er helt latterlig at jeg bestandig spør om å få være med (altså han mener vetten må få abeide i fred, og at det er en grunn til at eierne ikke får være med)

Hva tenker dere?

[Wanderlust]

Nå er det ikke mye jeg har gjort hos vet'n, men den ene gangen jeg kastrerte den daværende bikkja mi, så fikk jeg være med. Og er med inn for å røntge og sånne ting.

Har vært hos vet'n min på praksis/utplassering, og da har jeg sett at de som ønsker det har fått lov å være med på det de måtte ønske å være med på.

Og så lenge man klarer å ikke bry seg for mye, eller står i veien og sånne ting, så ser jeg ikke helt problemet med å få lov til og være med.

[machte]

Jeg jobbet utplassert på et veterinærkontor når jeg gikk på ungdomsskolen. Da ville de ikke ha med folk inn. Dette var blant annet fordi de hadde opplevd at folk kunne være nervøse, spørre hele tiden om det gikk bra, noen svimte av og enkelte brast ut i gråt osv. De bestemte seg derfor for å la folk vente ute.

[SiriEveline]

Var med da Tinka var valp og måtte "nød"-røngtes. Men det var nok delvis pga at det var nattevakt som tok seg av oss.

Da måtte jeg jo blant annet hjelpe til å holde hunden og sånn. Til slutt måtte vi da bedøve henne ned til soving (er det det som heter narkose? eller må de ha sånn greie i munnen da?). Da var jeg selvfølgelig med henne hele tiden, og fortsatte å hjelpe til å holde henne.

Men da jeg tok røngten bilder på lokalveterinæren (ikke den jeg bruker da men) så fikk jeg ikke være med å ta røngten. Vel, hadde muligens fått lov hvis jeg hadde "krevd" det, men lot dem bare ta med seg hunden. Men merket at det knøt seg i magen min.. ikke fordi jeg ikke stoler på at de gjør en kjempebra jobb. Men fordi hun var veldig dårlig og jeg ville være med henne hele tiden! (jeg visste jo ikke hvor ille ting var heller..)

[Mari]

For min del er det ikke snakk om å få lov til å være med, jeg er med og hvis ikke veterinær tillater det så drar jeg en annen plass. Jeg har vært med på kastrering av både tispe og hannhund, men det mest spennende var vel når Töddel hadde en ball som satt fast i tarmen. Da fikk jeg til og med være assistent.

Det har vel skjedd én gang at jeg ikke har vært med hunden hele veien, men jeg var der da hunden sovnet og da hunden våknet igjen. Jeg forlater ikke veterinærkontoret. Det var for øvrig en drittveterinær på mange måter.

Jeg forstår veterinærenes side, det er ikke bra om man må bruke tid på å håndtere en eier som har svimet av når man har en åpen hund på bordet. Eller de begynner å spy i operasjonsrommet eller noe. Men samtidig er jeg glad for at mine veterinærer har vært flink til å se an eieren og har gjort unntak i de tilfellene de mener det går greit.

[Raksha]

Har fått være med på noe, røntgen og sånt vil jeg være med på. Mens operasjoner står jeg glatt over. Der tror jeg de har mer enn nok med bikkja og faren for at jeg svimer av er overhengende. Kunne fint vært med på operasjon av andres dyr, men mitt eget da går det gæernt. *sart sjel*

[Blondiemamma]

Enhver narkose og operasjon er en risiko. Og å da ha hundens eier ved sin side OM noe skulle galt, kan bli rimelig kritisk og hett om eieren får fullstendig panikk...

Var i hvertfall denne forklaringen jeg fikk av veterinæren jeg jobbet for.. Vært med på noen operasjoner jeg også, men jeg hadde nok ikke vært like rolig om det var Blondie som lå der nei

[Tonje]

Jeg har aldri vært til vetten for noe alvorlig jeg da,bare neddoping og sying,men om jeg hadde fått beskjed om å ikke få være med hadde jeg dratt et annet sted. Var ikke med på selve syinga nå sist til Felix,men det var greit for jeg satt sammen med ham til han var borte,også ventet jeg ute sammen med Ike i bilen til han var ferdig.

Under en operasjon tror jeg faktisk ikke jeg ville vært med, for da hadde jeg nok svimt av

[SvarteLabber]

Forrige veterinæren jeg brukte, lot meg være med på både røntgen og operasjoner. Han var veldig grei sånn. Forklarte og diskuterte underveis. Men det var kanskje fordi jeg hadde jobbet som veterinærassistent tidligere...

Klinikken jeg bruker nå tillater ikke eiere å være med, og det syns jeg er helt greit.

Jeg vil jo helst følge med på det som skjer men snuppa mi, men jeg stoler på at veterinæren kan jobben sin.

[Artemis]

På veterinærkontoret jeg bruker, så hender det at folk er med inn på operasjoner osv, men de foretrekker at eier ikke er med. At eier er med mens dyret legges i narkose/kommer inn igjen når operasjonen er ferdig for oppvåkning er selvsagt helt ok.

[Taran]

Har ikke vært med selv, bare leverte hunden og hentet henne igjen. Jeg har forøvrig supre veterinærer som kjenner hunden min godt og jeg har vært der flere ganger selv på utplassering i ungdomsskolen og både assistert og sett inngrep. Hadde nok fått vært med om jeg ville det også

[ipadda]

Jeg har vært med på alt. Keisersnitt - kastrering - sterilisering - øye oprasjon (vennines hund) og andre oprasjoner. Jeg er alltid med inn når vi røntger hundene, og det er somregel jeg som reiser til vetrinæren om det skjer noe ekstra ordinært med hundene. Så, jeg har vært med på det meste, og den dagen vetrinæren nekter meg å være med inn, så bytter jeg glatt vetrinær!

[Huldra]

Jeg har brukt litt forskjellige dyrleger, og det varierer litt. Jeg har vært med på kastrering (uten at jeg spurte om å få bli med, det bare "ble" sånn), og jeg har vært med på røntgen av hund. Samme sted som jeg var med på røntgen, har jeg også latt en hund bli igjen for røntgen, uten å se at hunden ble neddopet (forlot den bare på vet-kontoret). Jeg foretrekker, og synes det er trygt å være med, men jeg jeg tror jeg dropper operasjoner i fremtiden, bortsett fra evt keisersnitt da.. Det ble litt heavy å se ballene bli dratt ut; da måtte jeg sette meg ned litt..

Edit: Fjernet delen med øyelysing, for da blir de jo ikke dopet.

[Blondiemamma]

Det ble litt heavy å se ballene bli dratt ut; da måtte jeg sette meg ned litt..

Nei nei.. Heavy Huldra, det er når man har assistert under en fjerning av betent livmor på stor hunderase, og hele den DIIIGRE betente livmoren med guff,gørr og blod i ligger i søppelbøtta full av pianger (en type sår tang)og klemmer, og der er DIN jobb å plukke de ut av den gørra...

Gikk bra altså.. men brakk meg endel ganger ja.... Ikke at synet var så ille, men pjuuk for en lukt! :)

[Huldra]

Nei nei.. Heavy Huldra, det er når man har assistert under en fjerning av betent livmor på stor hunderase, og hele den DIIIGRE betente livmoren med guff,gørr og blod i ligger i søppelbøtta full av pianger (en type sår tang)og klemmer, og der er DIN jobb å plukke de ut av den gørra...

Gikk bra altså.. men brakk meg endel ganger ja....

Okei, du vinner..

[Blondiemamma]

Okei, du vinner..

Hva man ikke gjør for å få jobbe med dyr :)

[ipadda]

Jeg må innrømme at jeg bryr meg fint lite, om det er min eller andres hunder - dyr betyr ingenting. Jeg er ikke vâr for gøgg og graps, og har ingen problemer med å ta i forster poser, eller klippe navlestrenger. Jeg hadde heller ingen problemer med å ta opp ballene til Teddy å studere dem når han ble kastrert. Ikke hadde jeg noe problem når Lille My måtta ha keisersnitt og vi skulle hjelpe til med fosterene, på tross av at alt av organer og dritt lå spredd utover og ut på siden av hunden. Jeg blir mer fasinert en kvalm eller at jeg føler noe ubehag. Det er noe spennende med hele opplegget. Jeg var forøvrig med på å fjerne ulveklør, og det var mer heavy en noe annet, på grunn av lyden det lagte når de saget ben... (jeg har hatt den diskusjonen angående fjerning av ulveklør før, den gidder jeg ikke igjen, eventuelle kommentarer blir ikke besvart!)

Kanskje jeg skal bli dyrlege - eller assistent? *fnis*

[Djervekvinnen]

Jeg har vært med på det meste når hundene har vært bedøvd. Vært med å holdt hunden og sånn. Dette ved feks tanntrekk, sying av sår, rønking og slike enkle ting. Men da Hera skulle operes i foten tok det lang tid, og de ville være alene. Da var det sånn anestesi opplegg og operasjonssal og hele pakka. Skulle bare mangle at jeg ikke skulle være der å gå iveien. Jeg kunne ha sittet å ventet de timene det tok der, men jeg valgte å dra på jobb. Det var fælt å gå ifra hunden der, men jeg dro ikke før de hadde gitt henne bedøvelse og ble borte. Hun lå der noen timer til observasjon etterpå og jeg hentet henne etter jobb. De tok godt vare på henne, og hun var så groggy uansett at hun viste ikke hvor hun var eller hvem som var der. Jeg hadde uansett bare følt det værre å sett henne der.

Så små ting som tar kortere tid, som jeg får lov å være med, ja takk, store ting, nei trenger ikke, men jeg må være der helt til hunden sover.

[Nirm]

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

[Huldra]

Hva man ikke gjør for å få jobbe med dyr :)

Haha! Greit nok med andres dyr, men ikke mine egne.. tror jeg?

Jeg må innrømme at jeg bryr meg fint lite, om det er min eller andres hunder - dyr betyr ingenting. Jeg er ikke vâr for gøgg og graps, og har ingen problemer med å ta i forster poser, eller klippe navlestrenger. Jeg hadde heller ingen problemer med å ta opp ballene til Teddy å studere dem når han ble kastrert. Ikke hadde jeg noe problem når Lille My måtta ha keisersnitt og vi skulle hjelpe til med fosterene, på tross av at alt av organer og dritt lå spredd utover og ut på siden av hunden. Jeg blir mer fasinert en kvalm eller at jeg føler noe ubehag. Det er noe spennende med hele opplegget. Jeg var forøvrig med på å fjerne ulveklør, og det var mer heavy en noe annet, på grunn av lyden det lagte når de saget ben... (jeg har hatt den diskusjonen angående fjerning av ulveklør før, den gidder jeg ikke igjen, eventuelle kommentarer blir ikke besvart!)

Kanskje jeg skal bli dyrlege - eller assistent? *fnis*

Jeg pleier å tåle sånt veldig bra faktisk, men akkurat det der kom litt brått på kan du si. Hadde jeg visst jeg skulle være med, så hadde det kanskje gått bra. Til vanlig er jeg ikke den som lar meg affisere av verken dritt, spy, blod eller gørr, og hjelper gjerne til når noen er blodige og fæle. Bildene Psycho la ut her for litt siden, av de kattene som ble kastrert, det gjorde meg merkelig nok ingenting. Men du må ha temmelig hard mage som tåler å se sånt på egne dyr - men ikke begynn å operer selv av den grunn!

Tja... vet ikke, men Mari hadde en tråd engang med bilder og greier da hun bisto veterinæren med keisersnitt av en tøyleke fra magen til Töddel... om hun ikke vinner så er hun ihvertfall en god nr. 2...

Hehe, var sikkert temmelig uggent det også!

[Guest 2ne]

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne

[turbogutten]

Jeg har fått være med på de jeg har villet være med på med Turbo

[Ganzie]

Jeg jobber som klinikkassistent, og vi vil ikke at eierne skal være med inn når dyrene skal jobbes med. det er fordi eierne har en tendens til å stresse opp dyrene og til en viss grad personalet. Eiere som gråter, får hysterisk anfall eller simpelthen går i hælene på oss har vi ikke plass eller tid til. Vi vil utføre en god jobb med dyret ditt, og det gjør vi aller best når eier ikke er med. Vi har vindu i operasjonsrommet, så om eier vil så kan de følge med derfra.

Jeg bryr meg fint lite om det er mitt eller andres dyr som er under kniven. Jeg passer anastesien like godt om det er min egen Ganzie eller naboens Fido som er der Men ja, jeg har sett kollegaer bryte sammen i gråt når deres dyr ble neddopet, så alle er forskjellige. Heldigvis

[PsychoLynx]

For min del er det ikke snakk om å få lov til å være med, jeg er med og hvis ikke veterinær tillater det så drar jeg en annen plass. Jeg har vært med på kastrering av både tispe og hannhund, men det mest spennende var vel når Töddel hadde en ball som satt fast i tarmen. Da fikk jeg til og med være assistent.

Det har vel skjedd én gang at jeg ikke har vært med hunden hele veien, men jeg var der da hunden sovnet og da hunden våknet igjen. Jeg forlater ikke veterinærkontoret. Det var for øvrig en drittveterinær på mange måter.

Jeg forstår veterinærenes side, det er ikke bra om man må bruke tid på å håndtere en eier som har svimet av når man har en åpen hund på bordet. Eller de begynner å spy i operasjonsrommet eller noe. Men samtidig er jeg glad for at mine veterinærer har vært flink til å se an eieren og har gjort unntak i de tilfellene de mener det går greit.

Hmmm. Jeg tenker sånn her at om jeg skulle byttet veterinær når jeg IKKE fikk lov å være med inn, feks på heavy operasjoner, så hadde jeg slitt med å finne en veterinær i distriktet her jeg kunne bruke.

Jeg har jo jobbet på dyreklinikk selv, og var jo med på alt mulig da. Aldri noe problem annet enn dagen jeg begynte der og det første som skjedde var obduksjon av en hund som hadde dødd i løpet av natten. Full buken av veske og masse blodveske som rant utover gulv, sprutet på vegger osv. Jeg var ikke HELT forberedt på det kan man si, men ble jo herdet.

Helt til Buffy skulle under kniven for å fjerne hjørnetennene nede.

Da den første tanna ble tatt var jeg på jobb og hadde selv ansvar for å følge med på narkose, gass, om hun pustet osv. Og da endte jeg opp med å måtte sette meg ned etterhvert. (Selv om jeg fikk tatt noen bilder først da )

Da tann nr to skulle tas, sørget jeg for å ha fri. Eller, det var på en fridag, men de fikk inn bortimot 20 sheltievalper som skulle øyelyses, idchippes, vaksineres osv, så jeg var fullt opptatt med det istedet. Og kunne ta en titt inn på Buffy innimellom istedet.

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt )

Men ja.. Over til:P ( det var dette med å skravle når man er nervøs og sånn da.. hehe)

Jeg har brukt 4 av de klinikkene som finnes i distriktet her. Jobbet på en av dem. Men der er jeg usikker på om jeg hadde fått lov å være med inn på "større ting" nå. De hadde iallefall det som policy da jeg jobbet der at INGEN andre enn de som jobbet der fikk være med inn i operasjonssal. Eiere fikk være med på røntgen og det som ble gjort inne på "kontoret", men det var vel alt.

På klinikk to tror jeg vel at man ikke hadde fått være med på så mye. Men er ikke sikker. Der var jeg selv med for å røntge Buffy i sin tid, men det var vel mer fordi di visste hvor interessen min lå.

Veterinær 3 driver hjemme, og der hadde man nok fått være med på det meste. Men hun tar ikke på seg store greiene heller. HAr kun lite kontor hjemme, og er ellers "stordyr veterinær".

På klinikken jeg bruker nå, så har jeg fått være med på alt, bortsett fra steriliseringen av Bridie. Jeg spurte da også, men fikk nei. De ville helst slippe å tenke på MEG der inne i tilegg. Utrolig synd. Men det kunne ikke falt meg inn å bytte veterinær av den grunn. Og dem stoler jeg på.

Ellers har jeg der vært med på kastrering av hannkatter, røntgen av katter/hunder, obduksjon av egen katt (Schnappi) og ja.. Det meste. Og i morra skal jeg være med å holde når Gry skal røntges. Og det blir vel noen bilder da også tenker jeg....

Konklusjon: Jeg liker å være med inn. Spør om det, om det ikke blir naturlig. Og ønsker det virkelig uansett hva som skal gjøres. Men som sagt, bytter ikke veterinær om de sier nei.

[Raksha]

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt )

Åh fyh, den hadde jeg fortrengt. *grøsse* Får enda vondt av hvordan han drev på - da holdt jeg på å bryte sammen, ikke svime av. Husker faktisk ikke at du sleit da, tror jeg hadde mer enn nok med å ikke enten slå vet. eller ta med bikkja og løpe. *grøsse mer*

Jeg har stått og stelt sår på ene hesten på jobb, en byll som gikk ut av kinnet på hesten, hvor jeg måtte plukke skorper, spyle inn i såret med saltvann for å holde det åpent og sånt - det gjorde meg ikkeno. Sånt syns jeg er spennende, og "koser" meg.

Men den gangen jeg var alene med Rexie hos vet. og han fjerna en kul på poten hennes og skulle brenne såret etterpå - da gikk det gæernt - bikkja nekta å sovne skikkelig, hun lå og rykka til og småpeip selv om hun var bedøvet og jeg måtte stryke på henne for at hun ikke skulle reise seg - og da han da begynte å brenne og jeg kjente lukta av brent kjøtt, og det var MIN hund som lå der - da gikk det gæent. Heldigvis var det en stol bak meg og han så at det gikk galt og fikk meg til å sette meg og senket bordet så jeg kunne hvile hodet på bordet samtidit som jeg strøk på Rexie. Etter det har jeg konkludert med at større ting enn fjerning av tannstein på min egen hund, det står jeg over.