Gå til innhold
Hundesonen.no

Være med hos vetrinær?


trulte

Recommended Posts

Når dere skal til vetrinær å gjøre noe som krever at hunden blir bedøvet eller lagt i narkose, får dere være med når det gjøres (hvis dere vil) eller er ikke det "lov" hos din vetrinær.

Jeg vil gjerne være med å se på. Både fordi jeg syntes det er intresssant, og fordi jeg vil "følge med". Stoler jo på vetrinærene, men...

Jeg bruker 2 klinikker. Den ene tilater at jeg er med på hva jeg vil (vært med på kastrering og tannrens/trekking), mens hos de andre får jeg ikke være med hvis hunden/katten skal bedøves/i narkose. Kjenner det irriterer meg litt, og lurer på om jeg er sær? Samboeren min mener det er helt latterlig at jeg bestandig spør om å få være med (altså han mener vetten må få abeide i fred, og at det er en grunn til at eierne ikke får være med)

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke mye jeg har gjort hos vet'n, men den ene gangen jeg kastrerte den daværende bikkja mi, så fikk jeg være med. Og er med inn for å røntge og sånne ting.

Har vært hos vet'n min på praksis/utplassering, og da har jeg sett at de som ønsker det har fått lov å være med på det de måtte ønske å være med på.

Og så lenge man klarer å ikke bry seg for mye, eller står i veien og sånne ting, så ser jeg ikke helt problemet med å få lov til og være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet utplassert på et veterinærkontor når jeg gikk på ungdomsskolen. Da ville de ikke ha med folk inn. Dette var blant annet fordi de hadde opplevd at folk kunne være nervøse, spørre hele tiden om det gikk bra, noen svimte av og enkelte brast ut i gråt osv. De bestemte seg derfor for å la folk vente ute. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var med da Tinka var valp og måtte "nød"-røngtes. Men det var nok delvis pga at det var nattevakt som tok seg av oss.

Da måtte jeg jo blant annet hjelpe til å holde hunden og sånn. Til slutt måtte vi da bedøve henne ned til soving (er det det som heter narkose? eller må de ha sånn greie i munnen da?). Da var jeg selvfølgelig med henne hele tiden, og fortsatte å hjelpe til å holde henne.

Men da jeg tok røngten bilder på lokalveterinæren (ikke den jeg bruker da men) så fikk jeg ikke være med å ta røngten. Vel, hadde muligens fått lov hvis jeg hadde "krevd" det, men lot dem bare ta med seg hunden. Men merket at det knøt seg i magen min.. ikke fordi jeg ikke stoler på at de gjør en kjempebra jobb. Men fordi hun var veldig dårlig og jeg ville være med henne hele tiden! (jeg visste jo ikke hvor ille ting var heller..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke snakk om å få lov til å være med, jeg er med og hvis ikke veterinær tillater det så drar jeg en annen plass. Jeg har vært med på kastrering av både tispe og hannhund, men det mest spennende var vel når Töddel hadde en ball som satt fast i tarmen. Da fikk jeg til og med være assistent. :)

Det har vel skjedd én gang at jeg ikke har vært med hunden hele veien, men jeg var der da hunden sovnet og da hunden våknet igjen. Jeg forlater ikke veterinærkontoret. Det var for øvrig en drittveterinær på mange måter.

Jeg forstår veterinærenes side, det er ikke bra om man må bruke tid på å håndtere en eier som har svimet av når man har en åpen hund på bordet. Eller de begynner å spy i operasjonsrommet eller noe. Men samtidig er jeg glad for at mine veterinærer har vært flink til å se an eieren og har gjort unntak i de tilfellene de mener det går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått være med på noe, røntgen og sånt vil jeg være med på. Mens operasjoner står jeg glatt over. Der tror jeg de har mer enn nok med bikkja og faren for at jeg svimer av er overhengende. Kunne fint vært med på operasjon av andres dyr, men mitt eget da går det gæernt. :) *sart sjel*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enhver narkose og operasjon er en risiko. Og å da ha hundens eier ved sin side OM noe skulle galt, kan bli rimelig kritisk og hett om eieren får fullstendig panikk...

Var i hvertfall denne forklaringen jeg fikk av veterinæren jeg jobbet for.. Vært med på noen operasjoner jeg også, men jeg hadde nok ikke vært like rolig om det var Blondie som lå der nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært til vetten for noe alvorlig jeg da,bare neddoping og sying,men om jeg hadde fått beskjed om å ikke få være med hadde jeg dratt et annet sted. Var ikke med på selve syinga nå sist til Felix,men det var greit for jeg satt sammen med ham til han var borte,også ventet jeg ute sammen med Ike i bilen til han var ferdig.

Under en operasjon tror jeg faktisk ikke jeg ville vært med, for da hadde jeg nok svimt av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige veterinæren jeg brukte, lot meg være med på både røntgen og operasjoner. Han var veldig grei sånn. Forklarte og diskuterte underveis. Men det var kanskje fordi jeg hadde jobbet som veterinærassistent tidligere...

Klinikken jeg bruker nå tillater ikke eiere å være med, og det syns jeg er helt greit.

Jeg vil jo helst følge med på det som skjer men snuppa mi, men jeg stoler på at veterinæren kan jobben sin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På veterinærkontoret jeg bruker, så hender det at folk er med inn på operasjoner osv, men de foretrekker at eier ikke er med. At eier er med mens dyret legges i narkose/kommer inn igjen når operasjonen er ferdig for oppvåkning er selvsagt helt ok. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært med selv, bare leverte hunden og hentet henne igjen. Jeg har forøvrig supre veterinærer som kjenner hunden min godt og jeg har vært der flere ganger selv på utplassering i ungdomsskolen og både assistert og sett inngrep. Hadde nok fått vært med om jeg ville det også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på alt. Keisersnitt - kastrering - sterilisering - øye oprasjon (vennines hund) og andre oprasjoner. Jeg er alltid med inn når vi røntger hundene, og det er somregel jeg som reiser til vetrinæren om det skjer noe ekstra ordinært med hundene. Så, jeg har vært med på det meste, og den dagen vetrinæren nekter meg å være med inn, så bytter jeg glatt vetrinær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt litt forskjellige dyrleger, og det varierer litt. Jeg har vært med på kastrering (uten at jeg spurte om å få bli med, det bare "ble" sånn), og jeg har vært med på røntgen av hund. Samme sted som jeg var med på røntgen, har jeg også latt en hund bli igjen for røntgen, uten å se at hunden ble neddopet (forlot den bare på vet-kontoret). Jeg foretrekker, og synes det er trygt å være med, men jeg jeg tror jeg dropper operasjoner i fremtiden, bortsett fra evt keisersnitt da.. Det ble litt heavy å se ballene bli dratt ut; da måtte jeg sette meg ned litt.. :)

Edit: Fjernet delen med øyelysing, for da blir de jo ikke dopet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble litt heavy å se ballene bli dratt ut; da måtte jeg sette meg ned litt.. :)

Nei nei.. Heavy Huldra, det er når man har assistert under en fjerning av betent livmor på stor hunderase, og hele den DIIIGRE betente livmoren med guff,gørr og blod i ligger i søppelbøtta full av pianger (en type sår tang)og klemmer, og der er DIN jobb å plukke de ut av den gørra... :):):)

Gikk bra altså.. men brakk meg endel ganger ja.... :) Ikke at synet var så ille, men pjuuk for en lukt! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei.. Heavy Huldra, det er når man har assistert under en fjerning av betent livmor på stor hunderase, og hele den DIIIGRE betente livmoren med guff,gørr og blod i ligger i søppelbøtta full av pianger (en type sår tang)og klemmer, og der er DIN jobb å plukke de ut av den gørra... :):):)

Gikk bra altså.. men brakk meg endel ganger ja.... :)

:) Okei, du vinner.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg bryr meg fint lite, om det er min eller andres hunder - dyr betyr ingenting. Jeg er ikke vâr for gøgg og graps, og har ingen problemer med å ta i forster poser, eller klippe navlestrenger. Jeg hadde heller ingen problemer med å ta opp ballene til Teddy å studere dem når han ble kastrert. Ikke hadde jeg noe problem når Lille My måtta ha keisersnitt og vi skulle hjelpe til med fosterene, på tross av at alt av organer og dritt lå spredd utover og ut på siden av hunden. Jeg blir mer fasinert en kvalm eller at jeg føler noe ubehag. Det er noe spennende med hele opplegget. Jeg var forøvrig med på å fjerne ulveklør, og det var mer heavy en noe annet, på grunn av lyden det lagte når de saget ben... (jeg har hatt den diskusjonen angående fjerning av ulveklør før, den gidder jeg ikke igjen, eventuelle kommentarer blir ikke besvart!)

Kanskje jeg skal bli dyrlege - eller assistent? *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på det meste når hundene har vært bedøvd. Vært med å holdt hunden og sånn. Dette ved feks tanntrekk, sying av sår, rønking og slike enkle ting. Men da Hera skulle operes i foten tok det lang tid, og de ville være alene. Da var det sånn anestesi opplegg og operasjonssal og hele pakka. Skulle bare mangle at jeg ikke skulle være der å gå iveien. Jeg kunne ha sittet å ventet de timene det tok der, men jeg valgte å dra på jobb. Det var fælt å gå ifra hunden der, men jeg dro ikke før de hadde gitt henne bedøvelse og ble borte. Hun lå der noen timer til observasjon etterpå og jeg hentet henne etter jobb. De tok godt vare på henne, og hun var så groggy uansett at hun viste ikke hvor hun var eller hvem som var der. Jeg hadde uansett bare følt det værre å sett henne der.

Så små ting som tar kortere tid, som jeg får lov å være med, ja takk, store ting, nei trenger ikke, men jeg må være der helt til hunden sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):) Hva man ikke gjør for å få jobbe med dyr :) :)

Haha! Greit nok med andres dyr, men ikke mine egne.. tror jeg? :)

Jeg må innrømme at jeg bryr meg fint lite, om det er min eller andres hunder - dyr betyr ingenting. Jeg er ikke vâr for gøgg og graps, og har ingen problemer med å ta i forster poser, eller klippe navlestrenger. Jeg hadde heller ingen problemer med å ta opp ballene til Teddy å studere dem når han ble kastrert. Ikke hadde jeg noe problem når Lille My måtta ha keisersnitt og vi skulle hjelpe til med fosterene, på tross av at alt av organer og dritt lå spredd utover og ut på siden av hunden. Jeg blir mer fasinert en kvalm eller at jeg føler noe ubehag. Det er noe spennende med hele opplegget. Jeg var forøvrig med på å fjerne ulveklør, og det var mer heavy en noe annet, på grunn av lyden det lagte når de saget ben... (jeg har hatt den diskusjonen angående fjerning av ulveklør før, den gidder jeg ikke igjen, eventuelle kommentarer blir ikke besvart!)

Kanskje jeg skal bli dyrlege - eller assistent? *fnis*

Jeg pleier å tåle sånt veldig bra faktisk, men akkurat det der kom litt brått på kan du si. Hadde jeg visst jeg skulle være med, så hadde det kanskje gått bra. Til vanlig er jeg ikke den som lar meg affisere av verken dritt, spy, blod eller gørr, og hjelper gjerne til når noen er blodige og fæle. Bildene Psycho la ut her for litt siden, av de kattene som ble kastrert, det gjorde meg merkelig nok ingenting. Men du må ha temmelig hard mage som tåler å se sånt på egne dyr - men ikke begynn å operer selv av den grunn! :)

Tja... vet ikke, men Mari hadde en tråd engang med bilder og greier da hun bisto veterinæren med keisersnitt av en tøyleke fra magen til Töddel... om hun ikke vinner så er hun ihvertfall en god nr. 2... :)

Hehe, var sikkert temmelig uggent det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer veterinæres ønske om at man ikke skal være med på alt mulig rart. Noen steder er det jo naturlig at man er med, som eks røntgen siden man oftest blir bedt om å holde her og der. Og jeg har vært med på samtlige UL av Nirm for å selv kunne være med å se hvordan utvikling av ting har gått.

Men jeg hadde ikke byttet veterinær om jeg hadde blit nekta å bli med inn. Likeledes som jeg hverken hadde krevd å stå med nesa oppi en operasjon av familiemedlemmer, eller å bry andre som jobber. Hadde blitt ganske forbanna selv om kunden skulle gått i baken på meg og vært nysgjerrig på hva jeg gjorde.

Stoler jeg ikke godt nok på en veterinær til at jeg ikke kan overlate hunden der, så har jeg ingenting der å gjøre enkelte og greit i utgangspunktet.

Signerer denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber som klinikkassistent, og vi vil ikke at eierne skal være med inn når dyrene skal jobbes med. det er fordi eierne har en tendens til å stresse opp dyrene og til en viss grad personalet. Eiere som gråter, får hysterisk anfall eller simpelthen går i hælene på oss har vi ikke plass eller tid til. Vi vil utføre en god jobb med dyret ditt, og det gjør vi aller best når eier ikke er med. Vi har vindu i operasjonsrommet, så om eier vil så kan de følge med derfra.

Jeg bryr meg fint lite om det er mitt eller andres dyr som er under kniven. Jeg passer anastesien like godt om det er min egen Ganzie eller naboens Fido som er der :) Men ja, jeg har sett kollegaer bryte sammen i gråt når deres dyr ble neddopet, så alle er forskjellige. Heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke snakk om å få lov til å være med, jeg er med og hvis ikke veterinær tillater det så drar jeg en annen plass. Jeg har vært med på kastrering av både tispe og hannhund, men det mest spennende var vel når Töddel hadde en ball som satt fast i tarmen. Da fikk jeg til og med være assistent. :)

Det har vel skjedd én gang at jeg ikke har vært med hunden hele veien, men jeg var der da hunden sovnet og da hunden våknet igjen. Jeg forlater ikke veterinærkontoret. Det var for øvrig en drittveterinær på mange måter.

Jeg forstår veterinærenes side, det er ikke bra om man må bruke tid på å håndtere en eier som har svimet av når man har en åpen hund på bordet. Eller de begynner å spy i operasjonsrommet eller noe. Men samtidig er jeg glad for at mine veterinærer har vært flink til å se an eieren og har gjort unntak i de tilfellene de mener det går greit.

Hmmm. Jeg tenker sånn her at om jeg skulle byttet veterinær når jeg IKKE fikk lov å være med inn, feks på heavy operasjoner, så hadde jeg slitt med å finne en veterinær i distriktet her jeg kunne bruke.

Jeg har jo jobbet på dyreklinikk selv, og var jo med på alt mulig da. Aldri noe problem annet enn dagen jeg begynte der og det første som skjedde var obduksjon av en hund som hadde dødd i løpet av natten. Full buken av veske og masse blodveske som rant utover gulv, sprutet på vegger osv. Jeg var ikke HELT forberedt på det kan man si, men ble jo herdet.

Helt til Buffy skulle under kniven for å fjerne hjørnetennene nede.

Da den første tanna ble tatt var jeg på jobb og hadde selv ansvar for å følge med på narkose, gass, om hun pustet osv. Og da endte jeg opp med å måtte sette meg ned etterhvert. (Selv om jeg fikk tatt noen bilder først da :))

Da tann nr to skulle tas, sørget jeg for å ha fri. Eller, det var på en fridag, men de fikk inn bortimot 20 sheltievalper som skulle øyelyses, idchippes, vaksineres osv, så jeg var fullt opptatt med det istedet. Og kunne ta en titt inn på Buffy innimellom istedet.

Men den første tanna på Buffy her, er vel eneste gangen jeg har reagert på operasjoner eller lignende også. (Bortsett fra da jeg var med Rak på veterinærhøyskolen med Rikke engang og jeg ikke hadde spist på 14 timer da.. da sleit jeg litt :))

Men ja.. Over til:P ( det var dette med å skravle når man er nervøs og sånn da.. :) hehe)

Jeg har brukt 4 av de klinikkene som finnes i distriktet her. Jobbet på en av dem. Men der er jeg usikker på om jeg hadde fått lov å være med inn på "større ting" nå. De hadde iallefall det som policy da jeg jobbet der at INGEN andre enn de som jobbet der fikk være med inn i operasjonssal. Eiere fikk være med på røntgen og det som ble gjort inne på "kontoret", men det var vel alt.

På klinikk to tror jeg vel at man ikke hadde fått være med på så mye. Men er ikke sikker. Der var jeg selv med for å røntge Buffy i sin tid, men det var vel mer fordi di visste hvor interessen min lå.

Veterinær 3 driver hjemme, og der hadde man nok fått være med på det meste. Men hun tar ikke på seg store greiene heller. HAr kun lite kontor hjemme, og er ellers "stordyr veterinær".

På klinikken jeg bruker nå, så har jeg fått være med på alt, bortsett fra steriliseringen av Bridie. Jeg spurte da også, men fikk nei. De ville helst slippe å tenke på MEG der inne i tilegg. Utrolig synd. Men det kunne ikke falt meg inn å bytte veterinær av den grunn. Og dem stoler jeg på.

Ellers har jeg der vært med på kastrering av hannkatter, røntgen av katter/hunder, obduksjon av egen katt (Schnappi) og ja.. Det meste. Og i morra skal jeg være med å holde når Gry skal røntges. Og det blir vel noen bilder da også tenker jeg.... :)

Konklusjon: Jeg liker å være med inn. Spør om det, om det ikke blir naturlig. Og ønsker det virkelig uansett hva som skal gjøres. Men som sagt, bytter ikke veterinær om de sier nei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...