Gå til innhold
Hundesonen.no

Skade på øyet


Malamuten

Recommended Posts

Mine to hunder hadde en liten fight nettopp. Pia har mest sannsynligvis slått hode sitt borti ei tann på Kodak å fått et lite kutt over øyet. Kuttet er greit nok, men hun er litt blodsprengt på øyet. Tanna traff der det er mykt så selv om den ikke har gått igjennom har den nok gjort skade likevell. Jeg tror ikke det er noe alvårlig for hun ha øyet helt åpent, men det jeg er litt nervøs for da er: Kan dette i værste fall få utslag på øyelysning senere? Da tenker jeg på et utfall som vil påvirke det at jeg vil bruke henne i avl, feks at de påviser katarakt(bare et eksempel). Om det kan ha påvirkning på noe vis, vil det hjelpe meg å dra til dyrlegen å få noe bevis på at det er en skade og ikke arvelig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde definitivt ringt en veterinær som "kan" øyne og spurt jeg. Evt. om denne vil se på hunden nå når skaden er "fersk", for så å sjekke det offisielt senere.

Men jeg både tror og håper at de jo kan se forskjell på medfødte problemer og rene skader. Noe annet er jo eg. litt skremmende...

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Birgitte Grann Greves artikkel om øyesykdommer i Hundesport nr 05/2008:

Sekundære katarakter: Er ervervede katarakter som kommer på grunn av stikkskader, meget harde slag mot øyet, stoffskiftesykdommer (som sukkersyke), gift, betennelser og degenerasjoner.

For at det skal oppstå en katarakt i linsen må enten selve linsen skades ved for eksempel et stikksår helt inn til linsen, eller det må være intense eller langvarige ubehandlete betennelsestilstander inni selve øyet. En betennelse i conjunktiva (det rosa vevet som omgir øyet), eller i hornhinnen er ikke nok til at linsen blir påvirket. Den ligger så godt beskyttet nettopp for å unngå at ytre skader skal ødelegge linsens struktur.

Linsen får sin næring fra væsken som omgir den og store forandringer inni denne væsken kan derfor medføre forandringer i linsen. Et eksempel på dette er den katarakt som kan oppstå i forbindelse med sukkersyke eller den arvelige netthinne sykdommen PRA.

Så nei, et slag på oversiden av øyet vil neppe gjøre noe utslag for hvorvidt hunden utvikler katarakt eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...