Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon?


julnil

  

17 stemmer

  1. 1. Vil kastering ved hannhundaggresjon (uten fryktaggresjon) hjelpe?

    • Ja, i stor grad
      1
    • Nei, i liten grad
      16


Recommended Posts

Skrevet

Søker etter hvilke erfaringer dere sitter med, dere som har valgt å kastrere hunden deres pga hannhundaggresjon?

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Hvordan endret hunden seg etterpå?

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Skrevet

Jeg er vel ikke egentlig kvalifisert til å svare her. Men om problemet "kun" er hannhundaggresjon (altså agressiv atferd mot andre hannhunder) så ville jeg ikke kastrert...

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Skrevet

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

Ikke funket det på resten av grumset hans heller... (nei ingen får lov til å si hva var det jeg sa... jeg har sagt det nok) Det er ikke sikkert det var den utløsende årsaken, men en hund som hele livet hadde bare advart, gikk videre og bet, og ble avlivd relativt kjapt. Det kan være så mange ting her; kastraksjon, hans støtte her i verden døde fra han, flytte, skuddreddhet som stresset han ekstremt i sommer da det var ekstremt mye torden, mindre trening ++. En ting er sikkert, ting tiltok enda mer etter at jeg kastrerte. Det var alt i gang etter at vi mistet den eldste hunden, men det stoppet ikke når jeg kastrerte.

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

Skrevet

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

(....)

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

ja, ser ut som om han jakter...

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Jeg må ringe noen her, å finne ut om det er noe "hjemmesnekret" kompetanse her i Lofoten, som kan hjelpe meg med dette problemet.

Skrevet

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :)

Skrevet

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Det er derfor en grime er så fint skjønner du. :) Da blir det så fryktelig mye enklere å holde igjen hunden; du bruker en brøkdel av kreftene på det, og kan konsentrere deg om andre ting. Husk bare å feste kobbelet både i grimen OG i halsbåndet. :aww:

Skrevet

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :wub:

Vis hunden var 2 år og ble bedre etter ett år så kan det vel like gjerne være alderen som kastreringen?! 1-2 årsalderen er vell den verste perioden i en hannhunds liv med trassperioder, overflod av hormoner og et ungt, barnslig hode. Alt dette går over i de aller fleste tilfeller når de blir voksne.

Jeg har sett et par tilfeller av kastrering og de har ikke vært så bra. Den ene var en rolig og grei hund som måtte kastreres pga prostata, den ble nervøs/stressa i mange situasjoner, noe som første til aggresjon mot hunder han ikke kjente. Den andre fordi den var stressa og aggressiv, ble kanskje ikke så mye værre, men absolutt ikke noe bedre.

Skrevet

Om aggresjon er tilknyttet Hormoner på villspor så kan kastrering hjelpe...

Er det aggresjon av andre grunner, så er det høyst tvilsomt at kastrering hjelper..

Vi fikk Kastrert Buster da han stresset seg så opp i skyene av å være rundt andre hunder, at han ikke hadde det godt med seg selv, å var helt umulig å trene med sammen med andre, fikk ikke kontakt...

Første trening etter kastrering var som om en bryter av skrudd av, han sendte de andre hundene et oversikts-blikk, å var klar for godbiter å trene med oss.. Var helt herlig...

Men merk at dette var ingen aggresjon, heller motsatte, overlykkelig beruset...

Vi hadde da slitt med konsentrasjon og lyder og bjeffing på treninger i ~5år før vi valgte denne "siste utvei"...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...