Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tolke hannhundaggresjon?


julnil

Recommended Posts

Såvidt jeg kan se, ble han sist stilt i Kristansand 04.05.08. Han har blitt stilt 7 ganger, alle som junior (ifølge NKK - Dogweb).

Men han har jo bodd hele livet sitt i flokk, har han ikke? Hvordan var han med de andre hundene når han bodde hos oppdretter? Har du blitt informert om at han kan finne på å være agressiv, eller er dette noe nytt han har begynt med etter flyttingen? Det kan jo være litt viktig å finne ut hvordan han egentlig er med andre hunder før du begynner å tenke på drastiske tiltak... Grime kan forresten hjelpe mye, du får mye bedre kontroll da :) Anbefaler deg en med feste under snuten (halti), ikke den med feste bak i nakken. Den glir lett opp i øynene nemlig.

Begge prikkehannene jeg har hatt, har stort sett gått veldig fint med både hanner og tisper. Spesielt den første kunne lage mye lyd i bånd og være skikkelig sprellemann når han så andre på tur, men det viste seg at var ren og skjær lykke (+ litt slapp oppdragelse.. :) ) . Så det kan vel være en sjans for at han bare er veldig stresset og oppjaget kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Har snakket med selger (som har lang erfaring med dalmiser pga oppdrett etc).

Mario har ikke levd så mye sammen med hannhunder siden han var to omtrent. Da ble han satt sammen med en annen hannhund som underkastet seg, og etter det gikk de sammen.

Han har ikke levd i flokk med andre hannhunder utenom, bare tisper.

Etter at Mario ble parret, ble han ikke bare ivrig på tispene, men ekstremt ivrig. Bare av den grunn er kastering å anbefale.

Han har iløpet av de siste 6 mnd bodd sammen med en sterilisert tispe.

Han har ikke frykt (har snakket med selger), og jeg er sikker på at dette henger sammen med ballene.

Jeg har i samarbeid med selger, og veterinær (akkurat hatt en konsultasjon) kommet frem til at Mario skal kastreres.

I forkant av kjøpet hadde vi allerede tenkt å kastrere han pga hans ekstreme iver på tispene, så dermed var ikke valget så langt unna. OM det skulle vise seg at han blir enda mer aggressiv på hunder etter dette, så får vi ta det derifra. Vi har selgers og veterinærs "velsignelse" på denne kastreringen, og føler oss sikker på denne avgjørelsen selv.

De som ønsker å komme med pepper, får gjøre det. Ikke forvent at jeg kommer med noen motangrep, jeg kommer ikke til å "krangle" om min avgjørelse.

For de som er interessert i å følge med hvordan kastreringen vil "fungere", så skal jeg lage en tråd som jeg vil bruke for å fortelle hvordan kasteringen har hatt effekt (eller ikke), hvordan vi trener, og hvordan ting utvikler seg.

Mario blir kastrert i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 11:23 AM, julnil skrev:
Mario blir kastrert i morgen.

:) Én goddamn uke... Det er helt utrolig hvor løst ballene henger og hvor villig folk er til å utføre kirurgiske inngrep på hundene sine. Nei, dette synes jeg var trist og lite gjennomtenkt.

Du vet at det strider mot norsk lov å kastrere hund uten medisinsk årsak? Hva slags veterinær er villig til å kastrere som første og eneste tiltak på en frisk hund lurer nå jeg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg var trist å lese, rett og slett.... En ting er at dere vil kastrere, det er i og for seg synd nok, men synes det er veldig synd på hunden som skal gjennomgå alle disse forandringene på så kort tid. Bytte hjem, bytte familie, få unger rundt seg, bli "alenebarn", og så skal han under kniven i tillegg? Har han ikke nok stress på seg som det er?

Jeg vil tro de aller fleste som har hannhund (eller hund i seg selv når jeg tenker meg om!) har hatt sin del av problemer og dager der de har hatt mest lyst til å kappe av både det ene og det andre på kreket, men å hive en hund man såvidt kjenner under kniven uten å forsøke noe annet først, det synes jeg er feil. Hva er det dere håper på nå da? At han våkner av narkosen og plutselig overser andre hunder og går som en prest i bånd? Sorry mac, men atferden han viser er nok innlært, og vil måtte jobbes vekk uansett. Dere aner jo heller ikke hvordan han tar det. Jeg har hørt om hanner som blir både nervøs, sinna og frustrert etter kastraksjon, det er jo en grunn til at det ikke skal gjøres i Norge med mindre man har en skikkelig grunn... Første kriteriet må jo vel være å kjenne hunden sin før man tar en såpass drastisk metode i bruk?

Jeg mener ikke å krangle på din avgjørelse, det er din hund og du gjør hva du vil med den altså, men jeg må få lov til å si at jeg hverken er imponert eller synes noe særlig om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk en avgjørelse som ble anbefalt av selger, før hunden i det hele tatt kom hit, det er viktig at dere har i bakhodet når dere skriver deres svar.

Årsaken til at hun ønsket hunden kastrert, var hans ekstreme iver på tispene etter at han ble parret første gang.

Jeg og selger ble enige om at vi skulle vente litt med dette for selv å se ann hunden, men jeg ser hvor dette bærer hen, og selger mener enda at hunden bør kastreres.

Er ikke snakk om vanlig iver på tispene, men en "ekstrem iver på grensen til ko-ko" om jeg får sitere henne.

Om hunden hadde vært kastrert før vi kjøpte han, ville det vært det samme som at vi kastrerer han 1 uke etter at vi har mottatt han. Mario hadde vært kastrert nå om han hadde blitt hos selger, han hadde ikke hatt ballene intakt fremdeles om dere tror det.

Charpi:Hva er det dere håper på nå da? At han våkner av narkosen og plutselig overser andre hunder og går som en prest i bånd? Sorry mac, men atferden han viser er nok innlært, og vil måtte jobbes vekk uansett. Dere aner jo heller ikke hvordan han tar det. Jeg har hørt om hanner som blir både nervøs, sinna og frustrert etter kastraksjon, det er jo en grunn til at det ikke skal gjøres i Norge med mindre man har en skikkelig grunn...

-Jeg håper du ikke tror at jeg er så dum at jeg ikke vet at hunden trenger trening, eller at han våkner opp som en annen hund.

Første kriteriet må jo vel være å kjenne hunden sin før man tar en såpass drastisk metode i bruk?

-Jeg kunne valgt å fått en nykastrert hund oppover, det ville jo i praksis være det samme som å kastrere han her 1 uke etter at vi har fått han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg er enig i avgjørelsen dere tar så fort, men ønsker dere lykke til. Og ja, jeg håper du vil oppdatere oss om hvordan det går etterhvert. (Absolutt ikke for å evnt ha muligheten til å si "hva var det vi sa" om det skulle gå galt, men for å få en erfaring mer om dette temaet. For det ER et intr tema, uten tvil :) )

Mulig det står her i tråden, men jeg har ikke fått det med meg.. Hvor gammel er han??

Har forresten selv overtatt en hund som ble kastrert pga diverse greier. Han ble enda værre, og vi endte opp med å la han få slippe etter at han hadde bodd hos oss i 2 mnd ca. Han ble kastrert 6-7 mnd før vi fikk han mener jeg å huske. Skumle greier å kødde med dette her desverre. Men håper det beste for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 1:06 PM, julnil skrev:

Første kriteriet må jo vel være å kjenne hunden sin før man tar en såpass drastisk metode i bruk?

-Jeg kunne valgt å fått en nykastrert hund oppover, det ville jo i praksis være det samme som å kastrere han her 1 uke etter at vi har fått han.

Jeg kan helt ærlig ikke si meg så mye som litt enig engang i det du skriver over her. Nå har du en stresset hund som akkurat har flyttet hjemmefra. Du valgte å kjøpe en hannhund som ikke var kastrert, det er det som er fakta. Jeg gjorde det samme, og selv om min også han være en overhormonell dust til tider, så vil jeg aldri vurdert å legge han hunder kniven fordi han blir gal i møte med andre hunder. Har Mario vært i nærheten av tisper hos dere da? Hadde skjønt problemet bedre hvis han skulle bodd hos en oppdretter med 3-4 tisper rundt seg konstant (og lite tid til individuell trening), men hos dere har han vel ikke omgått noen siden han kom vel?

Det som gjør at jeg reagerer så veldig negativt, er at du vil utsette en hund som har vært gjennom så masse forandringer allerede denne uken for enda mer stress. Smerter, rekonvalesens, eventuelle komplikasjoner (på et inngrep som egentlig ikke er lov på frisk hund i dette landet) and so on, er med ganske stor sikkerhet ikke det han trenger etter denne uken. Vil du ikke engang gi han en sjanse til å falle litt til ro før du setter i gang showet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 1:27 PM, Charpi skrev:

Du valgte å kjøpe en hannhund som ikke var kastrert, det er det som er fakta.

Nei, jeg kjøpte en hannhund som var meningen at vi skulle kastrere, men jeg valgte å se han ann først for å se hvordan han var med baller.

Om du leser dette innlegget igjen, så vil du se at jeg skriver dette allerede før vi hentet hunden :)

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=2616&view=findpost&p=857395

  På 1/28/2010 at 1:27 PM, Charpi skrev:

Har Mario vært i nærheten av tisper hos dere da? Hadde skjønt problemet bedre hvis han skulle bodd hos en oppdretter med 3-4 tisper rundt seg konstant (og lite tid til individuell trening), men hos dere har han vel ikke omgått noen siden han kom vel?

Ja, han har det. Traff tre tisper i går 15 minutter før han fikk lyst å spise opp en hannhund vi traff.

  På 1/28/2010 at 1:27 PM, Charpi skrev:

Smerter, rekonvalesens, eventuelle komplikasjoner

Kastrering er rimelig smertefritt, rekonvalenstiden er veldig kort og komplikasjoner er ikke en regel.

Kan omtrent sammenlignes med sterilisering av menn, dette er et dagkirurgisk inngrep der man reiser hjem samme dag, og er på arbeid dagen etter. Ikke noe mer dramatisk. Å sterilisere en tispe er et større inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt noe på hva du gjør om han ikke blir bedre nå? Og kanskje enda verre?

BC hannhunden min måtte kastreres pga medisinske årsaker. Han har alltid vært meget sosial med alt som går på fire bein, uansett rase, alder og kjønn. Aldri fightet, bare snudd siden til om han ble angrepet eller stått og logret til de, og har vært en super hund på bl.a. problemhunder pga hans enorme tålmodighet og flotte språk. Den hunden finnes ikke mer faktisk. Etter han ble kastrert har han fått en liten usikkerthet overfor andre hunder, han er ikke like sosial med andre hunder noe mer og om noen gjør utfall mot han nå, så svarer han faktisk. Han går fint i flokker fortsatt, jeg har ikke for vane med båndhilsing og frislipp med ukjente hunder uansett, men jeg merker faktisk forskjellen. Dette er tross alt på en hund som ALDRI har hatt problemer med andre hunder før på noen måte... Og jeg trur ikke det er noen tilfeldighet, siden disse tingene kom etter han ble kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 1:45 PM, Nirm skrev:

Har du tenkt noe på hva du gjør om han ikke blir bedre nå? Og kanskje enda verre?

Ja det har jeg.

Men nå ser jeg at jeg gjør det jeg ikke hadde tenkt å gjør, nemlig å forsvare avgjørelsen.

Tror jeg slutter med det nå, for det blir som å diskutere sko vs. barfot i hestemiljøet: man kommer ingen vei med det heller :)

Svaret på om jeg gjør rett i å følge denne magefølelsen, selger og veterinær, vil komme over de neste mnd, og jeg skal holde dere oppdatert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker deg all lykke til, og jeg håper inderlig kastreringen har den effekten du håper.

Men jeg er nok helt enig med charpi i dette tilfellet, jeg synes også han burde fått mer tid på seg. Jeg ville nok gitt det noen måneder. Synes kanskje du gir opp litt lett, og jeg håper ikke dette ender i enda en omplassering eller enda verre, avlivning :)

Skal ikke skrive noe om dette jeg, du har jo tydeligvis bestemt deg, og det er jo selvsagt din avgjørelse dette her, ikke en gjeng forumister. Jeg kunne bare ønske du gav ham en sjanse.

Hold oss oppdatert da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 6:45 AM, Margrete skrev:

Til de som ikke vet hva kondisjonering er: "~kondisjonering -a el. -en (etter eng. air conditioning) automatisk regulering av temperatur, fuktighet og ventilasjon i lufta, klimaanlegg" Ikke vet jeg hva dette har med hundetrening å gjøre men... hva vet vel jeg?

Til de som ikke vet hva kondisjonering er:

condition/kondisjon står for betingelse/tilstand/forhold(damms lommeordbok)

å kondisjonere står for å Betinge(samme ordboka)

Ordet er mye brukt i pedagogikk/opplæringssammenheng for å si noe om at man endrer betingelsene og dermed atferden til personen eller dyret ved hjelp av noen slags trenings- eller læringstiltak.

Ordet er praktisk å bruke fordi en slipper å vikle seg inn i diverse forklaringer om hvilke metoder som er brukt. Hundens atferd er blitt "utsatt" for "endringsforsøk" - rett og slett.

Blir nokså vanlig brukt i av hundetrener-sammenheng her til lands, mens det på engelsk er et mer dagligdags uttrykk når det gjelder hunder, og brukes nesten synonymt med "lære opp"

Det var ikke meningen å gjøre det vanskelig for noen. Beklager. Jeg skjerper meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 2:35 PM, trps skrev:

Til de som ikke vet hva kondisjonering er:

condition/kondisjon står for betingelse/tilstand/forhold(damms lommeordbok)

å kondisjonere står for å Betinge(samme ordboka)

Ordet er mye brukt i pedagogikk/opplæringssammenheng for å si noe om at man endrer betingelsene og dermed atferden til personen eller dyret ved hjelp av noen slags trenings- eller læringstiltak.

Ordet er praktisk å bruke fordi en slipper å vikle seg inn i diverse forklaringer om hvilke metoder som er brukt. Hundens atferd er blitt "utsatt" for "endringsforsøk" - rett og slett.

Blir nokså vanlig brukt i av hundetrener-sammenheng her til lands, mens det på engelsk er et mer dagligdags uttrykk når det gjelder hunder, og brukes nesten synonymt med "lære opp"

Det var ikke meningen å gjøre det vanskelig for noen. Beklager. Jeg skjerper meg.

Stemmer, nesten. "KondisjonerING" og kondisjoner, kondisjonen, kondisjon, kondisjonene er forskjellige ting. Det blir ikke riktig å si kondisjonering på norsk med den meningen. Vil tro "betinge" er et mye bedre ord på norsk med en større forståelse for dem som ikke har studert ped. eller har ordbok og litt ekstra leselyst.

Hilsen ped. nerden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT;

  På 1/28/2010 at 2:35 PM, trps skrev:

Ordet er praktisk å bruke fordi en slipper å vikle seg inn i diverse forklaringer om hvilke metoder som er brukt. Hundens atferd er blitt "utsatt" for "endringsforsøk" - rett og slett.

Det fordrer at de du snakker med kan "språket" ditt/deres, da er det nok praktisk ja. Tror nok de aller aller fleste her inne vil forstå hva "endringsforsøk" eller betinge er, uten å lage noen big deal ut av det. Tror nok bøyningsformen blir helt gal, derfor jeg reagerer. Du er ute etter ordet kondisjon, ikke kondisjonere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er så feil med å kasterere en hund som ikke skal avles på? eller i dette tilfellet er en pensjonert avlshund?

Er det ikke bedre at hunden slipper det sexuelle stresset? og heller kan konsentrere seg om andre ting f.eks trening? Problemet med aggresjonen, blir ikke borte med en operasjon, men det kan jo være hunden blir lettere å ha med å gjøre?

Skjønner eieren godt, men er ikke enig i at dette er en 'god løsning'. Selv om det bare har gått èn uke, så er dette uansett eieren sitt valg. Hunden skal ikke avles mer på, hvorfor da den ha strek sexdrift?

  På 1/28/2010 at 1:06 PM, julnil skrev:

Dette er faktisk en avgjørelse som ble anbefalt av selger, før hunden i det hele tatt kom hit, det er viktig at dere har i bakhodet når dere skriver deres svar.

Det sier kanskje litt om hvordan hunden er? .synd det blir avlet på sånt.

edit: ser jeg var treg med å skrive:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 1:06 PM, julnil skrev:
Om hunden hadde vært kastrert før vi kjøpte han, ville det vært det samme som at vi kastrerer han 1 uke etter at vi har mottatt han. Mario hadde vært kastrert nå om han hadde blitt hos selger, han hadde ikke hatt ballene intakt fremdeles om dere tror det.

Det var en merkelig rettferdiggjøring. Vi tar en lite gjennomtenkt og forhastet avgjørelse, men det gjør ingenting for noen andre ville gjort det samme?

  På 1/28/2010 at 1:44 PM, julnil skrev:
Kastrering er rimelig smertefritt, rekonvalenstiden er veldig kort og komplikasjoner er ikke en regel.

Kan omtrent sammenlignes med sterilisering av menn, dette er et dagkirurgisk inngrep der man reiser hjem samme dag, og er på arbeid dagen etter. Ikke noe mer dramatisk. Å sterilisere en tispe er et større inngrep.

Du kan ikke sammenligne å fjerne kroppdeler med å kutte sædlederne til menn! Hjelpe meg... (Men for øvrig kan du godt ta en prat med min svoger om hvordan han opplevde å bli sterilisert og hvilke smerter han hadde etter inngrepet...) Jeg har vært med på kastrering av min egen hund, og det er riktignok ikke komplisert. Men å omtrent likestille det med et kraftig nys er bagatellisering og vitner om lite forståelse.

Det er et kirurgisk inngrep, alle kirurgiske inngrep medfører risiko. Hunden skal i narkose, det medfører også en viss risiko. Min egen hannhund fikk en allergisk reaksjon på tråden i de innvendige stingene, hovnet opp og så ikke ut i flere uker. Han hadde vondt. Kirurgi og fjerning av kroppdeler betyr smerte, å gå gjennom narkose er ganske så ubehagelig det også (jeg har gjort det selv flere ganger), og kompliasjoner skjer. At du er villig til å ta risikoen er en ting, men å bagatellisere et kirurgisk inngrep på denne måten blir på grensen til arrogant.

Stå nå inne for det du gjør. Du lar hunden din gjennomgå en stor belastning i en periode han allerede er svært utsatt, i håp om at det skal være en lettvindt løsning på et problem du opplever. Det er din hund, din avgjørelse og din rett, men innrøm iallefall hva det faktisk er. Attpåtil er det i mot loven.

:) Stakkars Mario. Det er ikke måte på hva han skulle måtte gå igjennom på kort tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 3:13 PM, Jatzy skrev:

Det sier kanskje litt om hvordan hunden er? .synd det blir avlet på sånt.

Dette utsagnet synes jeg er MEGET viktig at jeg svarer på, da jeg synes du sverter oppdretter en smule.

Mario ble parret 1 gang, tror det var for ett år siden. ETTER den parringen, ble han ekstremt ivrig på tispene. Noen av valpene hadde utposning på spiserøret, og dermed var det ikke forsvarlig å bruke han videre i avl.

Etter å ha hatt Mario en tid, bestemmes det at han skal selges.

Selger var klar på at hun ville ha kastrert han pga hans sterke formeringsdrift etter sin ene parring. Jeg velger å vente litt, men har planlagt å mest sannsynlig kastrere han iløpet av noen mnd, men ønsker bare å se ann hunden først.

Jeg er nå av den oppfatning av at Marios hannhundaggresjon henger direkte sammen med den sterke kjønnsdriften. Da han skal være en familie- og brukshund, er det helt unødvendig å la denne kjønnsdriften få fortsette å eskalere hans aggresjon.

Han kastreres for å ta brodden av aggresjonen slik at videre trening vil være mulig.

Jeg har null tro på at Mario blir verre. I verste tilfelle blir han samme hund som han er nå, bare uten baller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: er du seriøs nå?? Stakkars Mario??

Nå grenser dette til å være direkte penny.

Jeg tror det er best jeg dropper oppdateringer, for dette gjør meg direkte irritert.

Er du like mye imot kastrering av hest og katt?? For det må du jo nesten være, de gjennomgår nøyaktug samme inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ikke kastrere han i morgen likevel altså?

Ellers må jeg si meg enig med Mari igjen... Et inngrep er et inngrep, og det er alltid en risiko selv på enkle små inngrep. Det du dog risikerer mest med, er den psykiske reaksjonen Mario kan få. Hadde jeg måtte operere han jeg har her for et eller annet, hadde han kommet hjem til sitt hjem, sine mennesker, og han hadde kunne finne roen slik han pleier når han er hjemme. Du har har en forvirret, stresset hannhund, som ikke har noe særlig bånd til sitt nye hjem eller sine nye eiere enda. Han har nok fullt opp med å tilpasse seg alt det nye fra før av, uten dyrlegebesøk, smerter, dop og ubehag...

Og en ting kan jeg faktisk love deg. Det finnes mange worst-case scenarioer som er verre enn at han blir "den samme gamle". Skjønner ikke helt hvorfor du kjøpte akkurat denne hunden når du kan skrive en sånn kommentar jeg da, men det er ikke opp til meg å dømme.

EDIT: Mange katter går ute alene hele døgnet, skikkelig stas med en million løskatter til. Regner ikke med du går tur med katten i bånd, og har kontroll over den til enhver tid? Jeg vet ikke om du kan noe som helst om hest, men du kan jo prøve å håndtere en steingal hingst på 3-400 kg som ikke er så interessert i å oppføre seg med hverken folk eller dyr.

Som sagt før, er det en grunn for at det ikke er hverken lov eller normalt å kastrere hannhunder for å "få dem under kontroll".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 4:34 PM, Mari skrev:

Det var en merkelig rettferdiggjøring. Vi tar en lite gjennomtenkt og forhastet avgjørelse, men det gjør ingenting for noen andre ville gjort det samme?

Du kan ikke sammenligne å fjerne kroppdeler med å kutte sædlederne til menn! Hjelpe meg... (Men for øvrig kan du godt ta en prat med min svoger om hvordan han opplevde å bli sterilisert og hvilke smerter han hadde etter inngrepet...) Jeg har vært med på kastrering av min egen hund, og det er riktignok ikke komplisert. Men å omtrent likestille det med et kraftig nys er bagatellisering og vitner om lite forståelse.

Det er et kirurgisk inngrep, alle kirurgiske inngrep medfører risiko. Hunden skal i narkose, det medfører også en viss risiko. Min egen hannhund fikk en allergisk reaksjon på tråden i de innvendige stingene, hovnet opp og så ikke ut i flere uker. Han hadde vondt. Kirurgi og fjerning av kroppdeler betyr smerte, å gå gjennom narkose er ganske så ubehagelig det også (jeg har gjort det selv flere ganger), og kompliasjoner skjer. At du er villig til å ta risikoen er en ting, men å bagatellisere et kirurgisk inngrep på denne måten blir på grensen til arrogant.

Stå nå inne for det du gjør. Du lar hunden din gjennomgå en stor belastning i en periode han allerede er svært utsatt, i håp om at det skal være en lettvindt løsning på et problem du opplever. Det er din hund, din avgjørelse og din rett, men innrøm iallefall hva det faktisk er. Attpåtil er det i mot loven.

:) Stakkars Mario. Det er ikke måte på hva han skulle måtte gå igjennom på kort tid. :)

Må bare si meg veldig enig i dette jeg. Har ikke skrevet noe i tråden til nå, bare lest.. Men dette gjør meg trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 4:40 PM, julnil skrev:

Dette utsagnet synes jeg er MEGET viktig at jeg svarer på, da jeg synes du sverter oppdretter en smule.

Mario ble parret 1 gang, tror det var for ett år siden. ETTER den parringen, ble han ekstremt ivrig på tispene. Noen av valpene hadde utposning på spiserøret, og dermed var det ikke forsvarlig å bruke han videre i avl.

Etter å ha hatt Mario en tid, bestemmes det at han skal selges.

Selger var klar på at hun ville ha kastrert han pga hans sterke formeringsdrift etter sin ene parring. Jeg velger å vente litt, men har planlagt å mest sannsynlig kastrere han iløpet av noen mnd, men ønsker bare å se ann hunden først.

Jeg vet ikke hvem oppdretteren er engang :). Men, jeg mente generellt, at det er synd at det blir avlet på slike hunder, uansett rase.

Men når hunden ikke utviklet atferden før etter at den ble parret, så er jo saken en annen. Og det har, så vidt jeg har fått med meg, ikke du opplyst noe om.

Mitt intrykk av det du har skrevet, er at hunden er så aggressiv, at dere på kun èn uke, bestemmer dere for å kastere ham. Fordi dere ikke klarer han, fordi han er sint og strek, dere blir slitene av å gå ute med ham. For meg høres dette ut som en ganske spinnvill hund. Det forøverig, får meg til å tenke at det er synd det blir avlet på slike hunder.

edit: skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/28/2010 at 4:48 PM, julnil skrev:

Mari: er du seriøs nå?? Stakkars Mario??

En hund som har opplevd i løpet av en eneste uke å bli revet ut av sitt hjemmemiljø og bli satt i en helt ny hverdag sammen med barn som han ikke er vant til fra før, og som alenehund. En plass hvor han har helt nye regler å forholde seg til, i et helt annerledes miljø, og med en flokk av mennesker han ikke kjenner. Så, da han viser ganske utbredt hannhundatferd (hannhundproblemer og kjønnsdrift ér relativt vanlig) som sannsynligvis er forverret av alle forandringene han har opplevd i løpet av den siste korte tiden, blir han slengt under kniven med alt det medfører av belastning.

Hunden har ikke blitt jobbet med, det er ikke forsøkt atferdsendrende tiltak. Hunden er ikke blitt utredet for å finne årsaken og motivasjonen bak hans utagerende atferd. Han er heller ikke blitt utredet av veterinær for å faktisk finne ut OM han faktisk er overhormonell eller "bare" utrent. Han har ikke blitt gitt en sjanse til å finne ut hva som er forventet av ham, ei heller har han fått en sjanse til å vise hvem han faktisk er.

Én eneste uke. Jepp, jeg får vondt av ham. Jeg synes det er fryktelig mye å skulle takle for en hund, og jeg synes det er rart du ikke ser det selv.

Igjen, det strider mot norsk lov å kastrere hunder uten medisink årsak. Det er ikke uten grunn at man ikke skal ta så lett på kirurgiske inngrep.

PS. Med min egen omplasseringshund tok det godt over en måned før jeg visste litt hva jeg faktisk hadde med å gjøre, og mye atferd forsvant av seg selv når jeg gav henne tid og rom til å bli trygg. Nå som jeg har hatt henne i fire måneder vet jeg med sikkerhet hva jeg har mellom hendene. Dette er for øvrig en hund som har bodd i hele sitt 6 årige liv på kennel, bodd ute og vært av eiendommen to ganger i sitt liv. Hun har ikke vært særlig sosialisert på hverken hunder eller miljøer, annet enn de andre hundene og gården hun bodde på. Det har ikke bare vært piece of cake med andre ord. Men jeg skjønner da at ikke alt kommer rekende på ei fjøl når man tar over en omplasseringshund. Go figure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester er vell litt annet ettersom det er et flokkdyr, og å holde en hingst betyr da mest sannsynlig at den ikke kan stå ute sammen med andre, med mindre de er kastrert da, men det blir jo det samme. De kan også være uhyre stressa, og da på en måte som er ytterst vanskellig å trene bort, om ikke umulig. En hest er noe helt annet enn en hund, hesten bor ute og har lite kontakt med mennesker i løpet av en dag, sammenlignet med hunden som er inne og er med på det meste. Det er to forskjellige arter (planteeter/flukt dyr og kjøtteter/rovdyr) og dermed er det to helt forskjellige situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...