Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Hva legger du forresten i bitevegring? Fins det noen hunderaser som napper fortere enn gjeterhundene?

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor det? Poenget mitt er at uansett størrelse, er aggressjon og biting negativt. Men en større hund vil gjøre større skade, det sier seg jo selv.

Er ikke det et poeng i seg selv ? Spesielt når disse større ikke har bitevegring og låser kjevene sine?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror ikke et sek på at du følger med.. les noe annet en lokalavisen din der en jurnalist som ikke har greie på faget lager en artikkel..

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

dette har du ikke funnet på canis sine sider for å si det sånn.. har sett mye rart på nettet jeg og=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det å leve opp til sine ord da, du anbefalte litt tidligere i denne tråden folk å sette seg litt inn i det de snakket om og ha litt kunnskap- well back at YA!

Du har sikkert din første hund, du er maks 25 år, hunden din er en staff, sannsynligvis hannhund og den har enda ikke blitt voksen.. noe å tenke på?

hvordan det? eg vet ka eg snakker om eg..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN hunder kan fysisk låse kjevene sine!

Og igjen - definer kamphund please? Hvilke raser legger du inn under det ordet, og mener du virkelig at alle de rasene mangler bitevegring???

Kjevelåsing. Fornekter du Vitenskapen også nå?

Her er hva Svenske Kennelklubben skriver om kamphunder. Er vel feil det også da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam.

Ulovlige i Norge? Ja da får du ringe mattilsynet eller politiet og melde fra om ulovlige hunderaser.

Ellers finner jeg det merkelig at det skal være så himlamye ulovlige bikkjer i ditt nabolag, vurdert å flytte? Her ser jeg så godt som aldri ulovlige hunder, men det er en del store muskuløse hunder her da, men de er ikke ulovlige så da mener du jo ikke dem.

Ja og er hundene av disse ulovlige rasene født før forbudet så er jammen ikke de heller ulovlige, så du får begynne å spørre om alder og før du blir redd hundene du møter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

De fleste hunder lærer bitevegring i valpekassa av mora si. Uansett rase. Og igjen, ingen hunder kan fysisk låse kjevene sine.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Bitestyrke? Hva har det med kjevelåsing å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk skal ta seg sammen og ta hunder for det de er! De er dyr, og de kan faktisk være uforutsigbare og farlige! Det er et hensyn vi som mennesker må ta når vi velger å skaffe oss en hund, uansett hvilken rase man velger!

Selvfølgelig er det forskjell på rasene, det har jeg aldri nektet på. Men alle hunder kan være potensielt like farlige, bare at en større hund, klarer å gjøre mer skade.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Vel, du skal ikke tro alt du leser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden hadde ikke vært like underholdene om enkelte hadde tatt seg et lynkurs i ironi! :whistle:

Og det til tross for at ironien ble påpekt på side to eller deromkring :rolleyes2:

Forøvrig var bilde 2, 3 og 5 av raser som er forbudte i Norge. Med unntak av den første hvor det finnes mange lovlige eksemplarer så er nok ikke de andre to spesielt tallrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...