Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Hva legger du forresten i bitevegring? Fins det noen hunderaser som napper fortere enn gjeterhundene?

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor det? Poenget mitt er at uansett størrelse, er aggressjon og biting negativt. Men en større hund vil gjøre større skade, det sier seg jo selv.

Er ikke det et poeng i seg selv ? Spesielt når disse større ikke har bitevegring og låser kjevene sine?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror ikke et sek på at du følger med.. les noe annet en lokalavisen din der en jurnalist som ikke har greie på faget lager en artikkel..

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

dette har du ikke funnet på canis sine sider for å si det sånn.. har sett mye rart på nettet jeg og=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det å leve opp til sine ord da, du anbefalte litt tidligere i denne tråden folk å sette seg litt inn i det de snakket om og ha litt kunnskap- well back at YA!

Du har sikkert din første hund, du er maks 25 år, hunden din er en staff, sannsynligvis hannhund og den har enda ikke blitt voksen.. noe å tenke på?

hvordan det? eg vet ka eg snakker om eg..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN hunder kan fysisk låse kjevene sine!

Og igjen - definer kamphund please? Hvilke raser legger du inn under det ordet, og mener du virkelig at alle de rasene mangler bitevegring???

Kjevelåsing. Fornekter du Vitenskapen også nå?

Her er hva Svenske Kennelklubben skriver om kamphunder. Er vel feil det også da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam.

Ulovlige i Norge? Ja da får du ringe mattilsynet eller politiet og melde fra om ulovlige hunderaser.

Ellers finner jeg det merkelig at det skal være så himlamye ulovlige bikkjer i ditt nabolag, vurdert å flytte? Her ser jeg så godt som aldri ulovlige hunder, men det er en del store muskuløse hunder her da, men de er ikke ulovlige så da mener du jo ikke dem.

Ja og er hundene av disse ulovlige rasene født før forbudet så er jammen ikke de heller ulovlige, så du får begynne å spørre om alder og før du blir redd hundene du møter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

De fleste hunder lærer bitevegring i valpekassa av mora si. Uansett rase. Og igjen, ingen hunder kan fysisk låse kjevene sine.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Bitestyrke? Hva har det med kjevelåsing å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk skal ta seg sammen og ta hunder for det de er! De er dyr, og de kan faktisk være uforutsigbare og farlige! Det er et hensyn vi som mennesker må ta når vi velger å skaffe oss en hund, uansett hvilken rase man velger!

Selvfølgelig er det forskjell på rasene, det har jeg aldri nektet på. Men alle hunder kan være potensielt like farlige, bare at en større hund, klarer å gjøre mer skade.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Vel, du skal ikke tro alt du leser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden hadde ikke vært like underholdene om enkelte hadde tatt seg et lynkurs i ironi! :whistle:

Og det til tross for at ironien ble påpekt på side to eller deromkring :rolleyes2:

Forøvrig var bilde 2, 3 og 5 av raser som er forbudte i Norge. Med unntak av den første hvor det finnes mange lovlige eksemplarer så er nok ikke de andre to spesielt tallrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...