Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Hva legger du forresten i bitevegring? Fins det noen hunderaser som napper fortere enn gjeterhundene?

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor det? Poenget mitt er at uansett størrelse, er aggressjon og biting negativt. Men en større hund vil gjøre større skade, det sier seg jo selv.

Er ikke det et poeng i seg selv ? Spesielt når disse større ikke har bitevegring og låser kjevene sine?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror ikke et sek på at du følger med.. les noe annet en lokalavisen din der en jurnalist som ikke har greie på faget lager en artikkel..

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Skjønner dere bedre hva jeg mener nå?

dette har du ikke funnet på canis sine sider for å si det sånn.. har sett mye rart på nettet jeg og=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det å leve opp til sine ord da, du anbefalte litt tidligere i denne tråden folk å sette seg litt inn i det de snakket om og ha litt kunnskap- well back at YA!

Du har sikkert din første hund, du er maks 25 år, hunden din er en staff, sannsynligvis hannhund og den har enda ikke blitt voksen.. noe å tenke på?

hvordan det? eg vet ka eg snakker om eg..=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

INGEN hunder kan fysisk låse kjevene sine!

Og igjen - definer kamphund please? Hvilke raser legger du inn under det ordet, og mener du virkelig at alle de rasene mangler bitevegring???

Kjevelåsing. Fornekter du Vitenskapen også nå?

Her er hva Svenske Kennelklubben skriver om kamphunder. Er vel feil det også da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam.

Ulovlige i Norge? Ja da får du ringe mattilsynet eller politiet og melde fra om ulovlige hunderaser.

Ellers finner jeg det merkelig at det skal være så himlamye ulovlige bikkjer i ditt nabolag, vurdert å flytte? Her ser jeg så godt som aldri ulovlige hunder, men det er en del store muskuløse hunder her da, men de er ikke ulovlige så da mener du jo ikke dem.

Ja og er hundene av disse ulovlige rasene født før forbudet så er jammen ikke de heller ulovlige, så du får begynne å spørre om alder og før du blir redd hundene du møter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte: APBT "låser" kjeven og holder fast til offeret er drept.

Fakta: Igjen dr. Brisbin: "De få vitenskapelige studier som har vært gjort om strukturen på APBT'ers skalle, kjeve og tenner viser at i forhold til deres størrelse er deres kjevestruktur og dens funksjonsmulighet ikke annerledes enn alle andre hunderasers. Det finnes absolutt ingen bevis for eksistensen av en såkalt "låse-mekanisme" unik for den Amerikanske Pit Bull Terrier, verken for kjever og/eller tenner."

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

De fleste hunder lærer bitevegring i valpekassa av mora si. Uansett rase. Og igjen, ingen hunder kan fysisk låse kjevene sine.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem er dr. Brisbin? Ingen jeg har hørt om vaffal.

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei du kjenner vel alle som er verdt å kjenne tenker jeg..

Dr. Lehr Brisbin of the University of Georgia states, "To the best of our knowledge, there are no published scientific studies that would allow any meaningful comparison to be made of the biting power of various breeds of dogs

Bitestyrke? Hva har det med kjevelåsing å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk skal ta seg sammen og ta hunder for det de er! De er dyr, og de kan faktisk være uforutsigbare og farlige! Det er et hensyn vi som mennesker må ta når vi velger å skaffe oss en hund, uansett hvilken rase man velger!

Selvfølgelig er det forskjell på rasene, det har jeg aldri nektet på. Men alle hunder kan være potensielt like farlige, bare at en større hund, klarer å gjøre mer skade.

Unntatt kamphunder. Har jeg lest.

Vel, du skal ikke tro alt du leser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden hadde ikke vært like underholdene om enkelte hadde tatt seg et lynkurs i ironi! :whistle:

Og det til tross for at ironien ble påpekt på side to eller deromkring :rolleyes2:

Forøvrig var bilde 2, 3 og 5 av raser som er forbudte i Norge. Med unntak av den første hvor det finnes mange lovlige eksemplarer så er nok ikke de andre to spesielt tallrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...