Hannhund versus tispe

[Margrete]

Jeg går nå her å surrer litt i min egen lille verden og har begynt å lure litt på fordeler og ulemper med hannhund og tispe. Gjerne sammen også. Altså tispe tispe, eller hannhund hannhund, eller hannhund tispe i hverdagen.

Brainstorming og diskusjon oppfordres herved!

[Gjest]

Først og fremst vil jeg si at jeg tror man enten er en hannhund- person, eller en tispe- person (noen er sikkert litt begge deler også), så jeg tror egentlig det ofte er det som avgjør hva man velger... Jeg er nok en hannhundperson.

Mine erfaringer basert på mine egne og andres hunder (er nok mest retrieverrasene og andre apporterende som er representert her):

Tispe- Har en litt kortere "ungdomsperiode", eller ivertfall den perioden som kan være litt slitsom. Holder seg lettere til huset og familien (bortsett fra i løpetiden for enkelte). Kan være lettere å trene, og blir lettere lydig, og jeg syns generelt også de er mer medgjørlige. Tisper har jo også løpetid, men det har aldri vært noe "problemtid" hos oss. Kan få innbilt svangerskap og andre ting i forb. med det som kan være slitsomt. I forhold til trening og aktiviteter syns jeg tispene lettere blir litt "kjedelige", men de er ofte veldig greie å trene som førstehund.

Hannhund- Mer intensitet i alt! Kan være litt værre "pubertetslus" og har mer å "krangle" om som regel. Kan ha litt større utferdstrang, og er man riktig uheldig kan de ha "løpetid hele året" med mange tisper i nabolaget. Også har man jo det at det kan bli litt bråking med andre hannhunder til tider. Markerer, og kan være slitsommere å gå tur med sånn sett... Grunnen til at jeg liker hannhunder (bortsett fra at jeg bare er en hannhundperson) er at jeg syns at den intensiteten de har i alt de gjør, kommer så godt fram i trening og konkurranser også. Det kan være mer slitsomt å få dem til å gjøre det samme som du vil, men når man virkelig kommer på samme "nett", så syns jeg en hannhund som virkelig jobber er noe av det fineste som er, og da kan de virkelig legge all sin energi i akkurat det... Sikkert veldig rart skrevet, men det er noe med den energien de legger i ting...

Tispe og hannhund i samme hus: Vi har en flat- tispe og en vorsther hjemme hos mine foreldre. Hun er eldst. Der går ting kjempefint, de er perlevenner, men det er helt klart at det er hun som bestemmer. I løpetiden har vi dem adskilt i huset, og den uka hun står, går vi tur med dem hver for seg. Det variere litt hvor stresset han blir i forbindelse med løpetiden, men som regel kan den ene uka bli litt slitsom, men etter det er det veldig greit. Han har lært seg veldig godt akkurat når i løpetiden det er noe vits (selv om det ikke er det) å mase. I løpetiden er som regel ikke jeg hjemme med min hund (er student), men resten av året går det helt fint i forhold til han også. Har vært litt tilløp til småkrangling mellom hannene, og min er nok litt opptatt av å markere seg ovenfor den andre, men det er bare ikke lov... Man må nok være ganske flink til å ha klare grenser når man skal ha hunder av forskjellige kjønn i huset.

[Artemis]

Tja. Vi har "alltid" hatt tisper, men har gått over til hannhunder nå. Vi fikk første hannhund for 14 år siden, og hadde hannhund og tispe sammen i mange år. Da tispen døde, var det ikke spørsmål om hvilket kjønn vi skulle ha på neste hund. Selvsagt skulle vi ha hannhund!

For det første så er det jo fryktelig individbasert. Mine foreldre snakker fremdeles om den fantastiske schäfertispen de hadde på begynnelsen av 80-tallet, men sier jo selv nå at de er hannhundmennesker. Neste hund blir en hannhund, helt klart.

Synes selv at hannhundene blir på mange måter mer knyttet til oss. De vil helst være sammen med oss både hjemme og på tur. Tispene har vært fornøyde med å bli tatt på tur og fått mat, men ikke hatt samme behovet for kos og kontakt. Nå spørs det jo selvsagt også hva slags raser man har. De siste fire hundene våre har vært fuglehunder. Tispene har løpt over alle hauger på tur, hannhundene holder seg i nærheten. Tispene stikker av så snart det er en glipe i ytterdøren, hannhundene stikker aldri av. Nå har vi vært heldige og aldri hatt hannhunder som stikker av etter tisper, eller blir helt fjern fordi naboen har en tispe med løpetid.

Vi har aldri hatt problemer med innbildt svangerskap på noen av våre tisper.

Hannhundene er mer ærlige, tispene er utspekulerte

Hannhundene blir ofte hannhundaggressive, og kan finne på å bråke litt på avstand på tur. Tispene venter til de får nærkontakt før de blir bitchy mot andre tisper

Vi har hatt tispe + tispe. Det var to schäfere, og de gikk ikke så godt sammen. Den eldste likte ikke å dele oppmerksomheten med den yngste. Gikk dog bedre etter hvert, men det forholdet var alltid kranglete.

Hannhund + hannhund hadde vi bare noen måneder, da eldstemann brått ble syk og måtte avlives. Det gikk veldig bra etter en liten innkjøringsperiode, men yngstemann var fremdeles en valp da eldstemann døde.

Hannhund + tispe gikk veldig fint, bortsett fra ved løpetid. Hannhunden ble også ganske beskyttende ovenfor tispen med tanke på andre hannhunder. Han sluttet nesten helt med hannhundaggressiviteten da tispen døde. Hannhunden løp aldri etter andre tisper, men var likevel ikke så lett å være i hus med da tispen vår fikk løpetid. Disse hundene gikk utrolig godt sammen. De spiste f.eks. fra samme matskål, samtidig, uten problemer.(De fikk fri tilgang begge to, og maten stod alltid fremme) Hannhunden var yngst, men var helt klart sjefen.

[Gjest]

Hannhundene er mer ærlige, tispene er utspekulerte

Veldig bra sagt! Tispene lusker og lurer, og lærer seg hvordan fådet som de vil, mens hannene går rett på, og mislykkes gang på gang, men av og til så funker det og...

[Maretingen]

Har ikke så veldig mye å komme med her, men jeg ville legge inn linker til en lignende sak som ble diskutert i en blogg for et par mnd. siden. Mange betraktninger her;

Min link

Min link

Personlig er jeg hannhund menneske, uten at jeg egentlig har noen forklaring på hvorfor

[Lola Pagola]

Ja jeg oppfatter også hannene som mer ærlige, og hengivne. Er liksom mamma, kos, mat og dame der i gården. Jeg er en hannhundperson, og tispe er nesten helt uaktuelt for meg.

[Blondiemamma]

og tisper kan være mye mere pysete og "skrikete" Ser bare på bærta her som hyler bare jeg ser stygt på henne, eller vræææler opp bare jeg tar i henne (når hun forstår jeg er sint) og gjerne mens vi er ute og det er andre mennesker der Og hun sitter å skjelver som et aspelauv hvis ikke hun får vilja si MEN.. Hun flyr ikke å pisser overalt, maser ikke om å få komme ut hver halvtime eller pisser ned forbeina sine da Og skikkelg kosegris er hun. Snill mot alt og alle, men ei lita primadonna ja..

[Mailin]

Jeg går nå her å surrer litt i min egen lille verden og har begynt å lure litt på fordeler og ulemper med hannhund og tispe. Gjerne sammen også. Altså tispe tispe, eller hannhund hannhund, eller hannhund tispe i hverdagen.

Brainstorming og diskusjon oppfordres herved!

Jeg er enig med flere andre her; Hannhunder er ofte "enkle og greie", har de lært noe så har de lært noe. De er hengivne, trofaste og ærlige. Tispene derimot er litt mer utspekulerte, de lærer en ting og mener det finnes flere tilnærminger til det de har lært. De følger med den det lønner seg å være med, og kan godt finne på å gjøre noe helt annet en gang enn en annen. Litt som når jeg drev med hester. Hingstene prøvde å kaste meg av på første tur, fikk de meg ikke av så prøvde de aldri igjen. Hoppene derimot kunne plutselig finne på å prøve igjen å få meg av om de ikke fikk det til første, eller andre gangen. Dette er litt på spissen, og det finnes jo unntak i massevis.

Jeg liker tisper (og hopper) best, liker at de er litt fyrige og "viltre" på en annen måte der hannhundene er litt mer gjevne. Det kan hende jeg kjøper meg en hannhund en gang, og det kan nok hende sambo drar en hannhund inn i hus, men inntil videre blir nok neste tispe også.

I lag har vi egentlig aldri hatt noen problemer eller så. Med hannhund og tispe så skilte vi de av ved løpetid. Han brydde seg ikke noe om løpetida før de dagene hun stod, og tilogmed da spiste han godt, slappet av inne og sov hele natta uten et knyst. En liten periode hadde vi to tisper og en hanne, hvor den yngste tispa var valp). Nå har vi to tisper som er like like som ild og vann. Minsten er ennå ung og har ikke fått løpetid ennå, men jeg tviler sterkt på at det blir noe problem når minsten blir "stor". Det er ca 1,5år mellom de. Det eneste jeg tar hensyn til er at vi skiller de når de er alene hjemme. De blir begge to med på en lek, og 32kg "hest" kan fort rasere en del, spesielt siden hun tror hun er på størrelse med en liten aussie ;-)

Ble mye dette

[Aya]

Jeg synes også hannhundene har vært mer knyttet til meg, på en måte. Har nå to tisper, og selv om Knott er veldig avhengig av meg, så føler jeg at hun er mye mer sitt eget individ med egne ideer, tanker og meninger enn de hannhundene jeg har hatt av samme rase. På mange måter savner jeg å ha hannhund; stabile i temperamentet, enklere i hodene sine, lettere å trene på mange måter. Samtidig er det morsomt med hunder som mener ting og sier fra om ting, som tispene i større grad gjør synes jeg. Har ikke hatt hannhund-hannhund eller hannhund-tispe, men tispe-tispe. Det går veldig greit, men de kan med jevne mellomrom finne på å barke sammen over noe de har kranglet om tjue ganger før

[Raksha]

Oh det der er vanskelig!

Jeg venter på min 2. handhund og første hanhundvalp nå da. Da jeg skulle ha Abby så var jeg klar på at jeg skulle ha tispe, da jeg skulle ha Kahlo hadde jeg nok mest lyst på hanhund da jeg fant ut at valpen ble enebarn, men oppdretter valgte tispe for meg og det er jeg glad for i dag. Det ER forskjell på 26kg hyper riesen og 45kg bittelitt mindre hyper riesen - foretrekker 26kg og mest hyper. *fnis*

Men jeg syns det er greit å ha en av hvert kjønn jeg da. Så har liksom valgt litt ut i fra det. Første hanhunden fikk jeg bare dumpet i fanget, da hadde jeg tispe fra før - så det var greit. Litt styr siden han ble innmari overhormonell, så endte med å kastrere han da han ikke holdt på maten og bare stressa når det var løpetid i nærheten. En collie med matchvekt på 24,5kg er ikke spesielt pen når han veier knappe 17kg og BARE stresser. *fnis*

Jeg elsker hanhundenes enkelhet, de er liksom enkle i hodet sitt de, lettere å lese enn tispene, syns jeg. Men samtidig så elsker jeg tispenes smarthet og godhet. Så ja, jeg er nok begge deler og ønsker meg begge deler.

Nå er Kahlo kastrert da, så jeg slipper problemet med løpetid og hanhund i samme hus. Men er nok av hunder her, vi har tre tisper bare tvers over plena vår liksom - så tenker jeg merker når det er løpetid på gang.

[Djervekvinnen]

Jeg har en hanne og en tispe. jeg liker tisper best. Min forrige var også tispe. jeg syns at tispene har vært mer kjælne og kosete. Nitro har liksom ikke tid bestandig.

Hanner er mer "borte" på tur, og skal lukte og skvette. Det kan jo tispene også være, men oftes hanner.

jeg kunne ALDRI tenkt meg dobber hanne. Eneste grunn for at jeg gikk med på hanne denne gang, var rasen. Greyhound er en rase som ikke har såå mye testosteron, og derfor ikke den typiske tøffingen og agressjonen som andre raser har. Jeg takler ikke overkåte bikkjer som jokker og skvetter og styrer og bøller. det blir for "gristete" oppførsel. hehe.

Altså Nitro er ikke gamle karen da, så mye kan forandre seg. Men etter å ha forhørt meg rundt er ikke grey en rase som er veldig problematisk iforhold til dette. Løpetider går grei også, har jeg hørt. Hanner med mye testosteron blir gjerne helt mongo før, under og etter løpetiden og piper , surter og er ville. har hørt sååå mange fortvilte hanneiere som syns løpetid er GRUSOMT, og må reise vekk nesten.

Jeg syns dette temaet er vanskelig å svare på. Det er så ulike forskjeller blandt hunder at det er umulig å gi noen "fasit". Det kommer an på rasene også. Og individene. Alle har ulike historier å komme med. Så jeg syns det er vanskelig å si noe egentlig.

Slik JEG oppfatter dette, så liker jeg tisper best i utgangspunktet, men kunne tenkt meg flere hanner av greyhound. Jeg oppfatter de fleste tisper som enklere i utgangspunktet. Begge kjønn har sine fordeler og ulemper.

Jeg kunne godt ha tenkt med både to tisper sammen (det ville jeg ha i utgangspunktet), men også to hanner (av grey), og et av hvert går også bra

[Gåsa]

Helt klart tispe!Kommer aldri en hann hund her nei Hehe,kun de jeg passer da.Har ikke nå mot de så klart herlige hunder men,foretrekker tisper.Har kun andre hunden min nå da og forriga var også tispe.Det jeg synes er greiest er at de som regel går sammen med alle hunder ingen bråk.Sev om mange også er det såklart.Ikke mine pinglete Setter dyr da Untatt når forriga var eldre da var hun litt skarp men,bevares ofte var et blikk nok så hun havnet aldri i nå slåssing.

Løpetid/innbildtsvangerskap går helt fint også.Løs som vanlig og er mest tisper her veldig greit.Kosete og greie.Føler får mere kontakt med tispene hannene jeg har passet har liksom hatt så mye i hodet!Veldig greit slippe all snusingen også og at de ikke blir så store.

[Sanne]

Forrige hunden min ble helt gal når det var løpetid Vi bodde tidligere med ei tispe og enten måtte hun dra eller vi, det nytta ikke å være under samme tak når hu hadde løpetid. Han hyla hele døgnet Fra løpetiden kom og til hun var ferdig etter 2-3 uker. Nå hadde hun litt problemer med løpetid da og fikk det 4 ganger på 6 mnd..

Bichonen vår, Bamse, ble også ganske ille når det var løpetid, men ikke på langtnær som Ulrik. Ulrik lå jo å hyla.. I tillegg jokka Bamse mye før, på ALT! men han hadde prostataproblemer så er nå kastrert og bryr seg ikke nevneverdig om løpetid lenger, selvom han vet godt hva det er

Men er nok helt klart hannhund menneske. Jeg digger rett og slett alt med en hannhund. Utenom når tisper har løpetid da Men liker tisper også, og vil seff ha det også. Valpen som kommer snart, er jo tispe

[julnil]

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov )

[Djervekvinnen]

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett.

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

[Artemis]

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett.

Men har man pelshund, så skjules jo alt da. Både på han og henne.

Neida, måkeeggene ligger bare pent på utstilling i et lite pelsrede.

[armagnac]

haha måtte bare le litt av måkeeggene

Har tispe nå, men neste blir hannhund, så får vi se hva som passer best må inrømme at de fleste hannhunder er penere å se på, men hjelper ikke det hvis de er helt uhåndterlige :S

I familien har vi kunn hatt hannhunder, så Kita er den første tispen som har bodd i huset her. Har ikke vært noe problem det, men tanken har streifa meg "litt rart at ho ikke løfter beinet for å tisse". Tror mormor tenkte det samme da ho hoia ut "ikke la'n tisse på den buska der" hehe konkulsjon "ho sitter og tisser

[Margrete]

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov )

Jeg har jo bare hatt hannhunder selv, og har tispe nå. Foreløpig synes jeg ikke det er noen forskjell. Hun er en "omplassering" og er i tillegg utrolig barnslig, så jeg tror ikke hun kan sette noen standard for tisper rett og slett. Hun har ikke noen sære fakter, bortsett fra litt drama innimellom da, så type "se hun har slått meg mye hun" når jeg blir litt streng. Det er flaut det, så jeg ser den Blondie.

Jeg har vært uheldig med alle hannhundene mine.. Kim (malamuten) var ikke noe særlig trivelig generelt, men der skylder jeg på rasen. Første schæferen, var vel ikke av de verste (vi trenger ikke å spørre skjærene i parken?), han kunne jeg rusle med i parken uten å være redd for at alt på fire bein var lunsj. Neste schæfer hadde mye skader i ryggen og var derfor redd og aggressiv for nærkontakt, han taklet hunder på avstand, men kom de nære han, da ble det bråk. Den siste... herregud, han har skremt meg fra å ha hannhund på veldig lenge.

Men så er det det da. Jeg tror selv jeg er ett hannhund menneske, de er mer ærlige (bortsett fra dusten jeg hadde før), dumme om man kan si det slik, de trenger ikke å tenke seg om og spørre om hvorfor hele tiden. Ikke har de løpetid heller, som min datter sa, det er ekkelt med alt blodet.

[TonjeM]

Ha! Slår et slag for tisper jeg da - om det er aldri så mye søte måke-egg i reir ( ), så er det unektelig noe helt annet å klø hannhunder på magen enn tisper.. den fineste delen på en tispe er jo den mye fine magen lengre bak - hvor hannhunder isteden har fylt opp med røranlegg!

Det folk kaller "ærlighet" hos hannhunder, kaller jeg dumhet.. på meg virker hannene gjerne litt teite simpelthen mens tisper er mer smarte... Og så utrolig fjolsete hannene kan bli når det er lekker dame i nærheten, og hvis de har lyst å måle krefter med andre hanner.. tispene går ihhvertfall skikkelig inn for saken skal de ta noen, og da er de ikke kjønnsdiskriminerende heller!

Alle tispene vi har hatt, har vært kosete trofaste bisker, selv basenjien! Dette med at tisper blir så snåle med løpetid er kanskje så, men ingen av de tispene jeg har hatt har latt seg påvirke av løpetid når det gjaldt jobbing/trening. Måtte aldri "legge om treningen" fordi nå var tispa treskalle pga av løpetid. Så å la være å trene pga løpetid og at bikkja er sprø, har jeg selv aldri erfart i praksis. Derimot måtte man kanskje ta hensyn til de andre hannhundene når man trente med løpsk tispe. Men heller ikke hannene syntes jeg jobbet dårlig med løpsk tispe i nærheten. Den gangen, i tidenes morgen, da jeg trente med redningshundene så var løpetid ingen issue, verken for tispene eller hannhundene!

Har man imidlertid 2 hunder, så heller jeg allikevel til en av hver sort (for såååå fæle er ikke hannhunder altså ). 2 tisper som blir uvenner er helt helt pyton mens en hanne og tispe blir jo ikke uvenner. Nå blir selvfølgelig ikke alle tisper dødsuvenner, men jeg synes allikevel det er fint å kunne unngå risikoen for det ihvertfall! Men sånt er jo også raseavhengig..

Nei, nå får jeg vel komme igang med litt fornuftige ting også..

[bea]

Gøy å lese.

Jeg liker vel begge og her begge nå.

Tispa er 6 år og hannen er 4,5 mnd.

Jeg vinglet veldig da jeg skulle velge kjønn nå.

Argumentet var en tispe til for letthet skyld med tanke på løpetid.

Men så ønsket jeg liksom veldig en hannhund da.

Hvorfor jeg ønsket en hannhund er ikke helt lett å si igrunnen.

Men jeg ønsket jo en litt stor,staut,sterk,kosete og flott gutt.

Tispa mi på 6 er lita og søt... bestemt og snill.

Jeg håper og tror at hannen har arvet sin fars PRIMA lynne. Snill, kosete og en svært arbeidsvillig.

Jeg er nesten litt forelsket i "lille-gutt" for tiden.. men hvem er ikke det i valpen sin?

Jeg har igrunnen veldig "respekt" for hannhunder i aldere 18 til 24 mnd. Altså jeg "gruer" meg litt til denne perioden med hannhund. Jeg tror det som skjer i denne alderen med hanner (ypping/slossing o.l.) er veldig avgjørende for framtiden og aggresjon.

Jeg sier jeg har 2 men jeg har jo 3 pt. Jeg er fôrvert for ei kongepuddeltispe for Veiviseren førehundskolen i over 1,5 år. Hun blir 2 år i mars.

Det har aldri vært noe slossing tipsene i mellom. Det hender de kjefter hissig på hverandre. Men ALDRI inne. Den eldste prøver avogtil å ri på henne.. men det er jaggu ikke lett .. siden hun ER puddel(står aldri still... kan vri kroppen i 180 grader osv osv.)

Jeg har opplevd at hurpete tisper har flydd på mine tisper (helt ut av det blå).. Men Aldri opplevd at mine har gjort utfall.

[Guest 2ne]

Jeg heller til å være enig med TonjeM, jeg, den sjarmerende enkeltheten hos hannene er vel mer dumskap enn noe annet.. hehe - Og apropos måkeegg i reiret hos hannene og ekle duppeditter på magen til tispene - det er ikke noe mindre ekkelt når det vokser ut måkeegg på rørsystemet til hannene syns jeg, da foretrekker jeg faktisk brystvorter *flir* Og skal man snakke om at det er ekkelt med løpetid og blod, så er det ikke mindre ekkelt med grønn gugg pga forhudsbetennelse.. Eller at hanner har en tendens til å pisse på alt..

Jeg kjenner ikke helt igjen dette med at tispene er mindre hengivne heller. Alle mine tisper har vært hengivne og kjælne, mens bare 2/3 av hannene har vært det, så statistisk sett så scorer tispene høyere der enn hannene (så trenger vi ikke å nevne noe om at den 1/3 av hannene som ikke var spesielt hengiven og kjælen, er den eneste av 6 hunder som ikke var belger? hehe).

Det er ingen av mine tisper som har vært utrenbare pga løpetid, snarere tvert i mot, den som egentlig ikke syns det er så artig å trene, er mest trenbar når hun er hormonell. På Nora så var det et par dager hvor hun var type fjortis med mensen (de holder jo alltid på å dø på seg av smerter), men bortsett fra det så var hun helt seg selv - og denne gangen unnskyldes hun med at det var hennes første løpetid. Jeg tok ikke hensyn til at hun hadde løpetid allikevel, og det har jeg tenkt til å fortsette med - løpetid er ikke en sykdom..

Jeg hadde hannhunder i 14 år før jeg fikk min første tispe, og Dina er Tispe med stor T. Jeg trodde jeg var hannhundmenneske, men jeg må innrømme at jeg bli mer sjarmert av frk. Dinersen enn jeg har vært av disse gutta - jeg liker at de kan være utspekulerte, manipulerende og purkete jeg. Hun er dog den eneste tispa jeg har hatt som kvalifiseres til å kalles Tispe med stor T, Emma og Nora er snille og enkle jenter de, så det er kanskje noe i det jeg har hørt - man får bare en sånn Tispe av gangen. Og det er kanskje like greit, for tisper er mindre tilgivende enn hanner, og kan sjeldent tvinges til å gå overens med ei annen tispe de ikke liker - snarere tvert i mot, de venter stort sett bare på en anledning, er min erfaring. Sånn er det med folk også, btw

[Guest Belgerpia]

Tisper - tisper er hengivne fordi de ser fordeler med det

Hanner - er hengivne fordi de bare vil ha kos og oppmerksomhet (som menn generelt)

Tisper sklir unna på bananskall og lager drama for ingenting, de tar ikke fem flate øre for å gjenta en adferd som to minutter tidligere førte til korreks - om en ting lønner seg så skal det mye til for å stoppe en tispe.

Hannhund - er mer direkte, stort sett ikke så dramatiske (og jeg unnskylder min med at han er litt skeiv), adferd de blir korrigert for vil avta i frekvens eller bli borte selv om den er lønnsom fordi hanner har lettere for å innordne seg "lover og regler".

Nei - takke meg til hannhunder (selv om de er småskeive og litt smådramatiske av seg). De er langt mer reale. Jeg HATER å bli manipulert og med unntak av rottisen og terrierdyret så har samtlige tisper jeg har vært borti vært noe sleipe skapninger. *ler*

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Jeg opplever hannhunder som mer reale, what you see is what you get - tispene derimot har skjulte egenskaper som i alle fall ikke jeg har humor eller tålmodighet til å leve med.

[Gjest]

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Det må jeg si meg enig i. Har selv hatt 4 (noen sammen med familien) hannhunder, av tre forskjellige raser, og har jo vært i den del hundemiljøer og møtt en del hannhunder, men jeg har aldri hatt problemer med verken markering inne eller hannhundlukt, eller ekstrem tispefokusering. Klart det blir litt markering på tur, men det er faktisk mulig å bestemme at hunden ikke skal markere på hvert tre. Og de fleste hannhunder lærer seg med litt livserfaring når det er noe vits i å mase pga løpske tisper. Så jeg må si en del er ganske overdramatiske når det gjelder hannhunder. Jeg syns som en del sier her at de er de som er lettest å lese, er ærlige i språket sitt, og tar som regel et nei for et nei (dvs kanskje ikke i den værste pubertetsperioden) hvis man virkelig mener det... Men som jeg nevnte over her, enten er man en tispeperson, og da ser man alle de gode egenskapene til en tispe, eller så er man en hannhundperson, og har lettere for å se de gode egenskapene hos dem.

[Guest 2ne]

Tisper - tisper er hengivne fordi de ser fordeler med det

Hanner - er hengivne fordi de bare vil ha kos og oppmerksomhet (som menn generelt)

Nja.. Ingen av mine tisper har vært hengivne bare fordi de ser fordeler med det. Det er liksom ikke diskutabelt hvorvidt Dina liker kos og oppmerksomhet eller ikke, for det gjør hun uten tvil. At hun har litt artige vrier på hvordan hun oppnår dette derimot, kan vi nok være enige om.. hehe - Men hverken Nora eller Emma er så utspekulerte som du tegner tispene til å være nå heller (det fordrer jo litt omløp i toppen, sant?), de er som sagt enkle og snille jenter.

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Eneste tispa jeg har hatt som markerer, er Dina.. Samtlige hanner har markert, en av tre syns også at det var greit å markere litt inne, selv etter at han ble kastrert (jeg antar du husker det ).

Jeg opplever hannhunder som mer reale, what you see is what you get - tispene derimot har skjulte egenskaper som i alle fall ikke jeg har humor eller tålmodighet til å leve med.

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn

[Jane]

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.