Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund versus tispe


Margrete

Recommended Posts

Jeg går nå her å surrer litt i min egen lille verden og har begynt å lure litt på fordeler og ulemper med hannhund og tispe. Gjerne sammen også. Altså tispe tispe, eller hannhund hannhund, eller hannhund tispe i hverdagen.

Brainstorming og diskusjon oppfordres herved!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg si at jeg tror man enten er en hannhund- person, eller en tispe- person (noen er sikkert litt begge deler også), så jeg tror egentlig det ofte er det som avgjør hva man velger... Jeg er nok en hannhundperson.

Mine erfaringer basert på mine egne og andres hunder (er nok mest retrieverrasene og andre apporterende som er representert her):

Tispe- Har en litt kortere "ungdomsperiode", eller ivertfall den perioden som kan være litt slitsom. Holder seg lettere til huset og familien (bortsett fra i løpetiden for enkelte). Kan være lettere å trene, og blir lettere lydig, og jeg syns generelt også de er mer medgjørlige. Tisper har jo også løpetid, men det har aldri vært noe "problemtid" hos oss. Kan få innbilt svangerskap og andre ting i forb. med det som kan være slitsomt. I forhold til trening og aktiviteter syns jeg tispene lettere blir litt "kjedelige", men de er ofte veldig greie å trene som førstehund.

Hannhund- Mer intensitet i alt! Kan være litt værre "pubertetslus" og har mer å "krangle" om som regel. Kan ha litt større utferdstrang, og er man riktig uheldig kan de ha "løpetid hele året" med mange tisper i nabolaget. Også har man jo det at det kan bli litt bråking med andre hannhunder til tider. Markerer, og kan være slitsommere å gå tur med sånn sett... Grunnen til at jeg liker hannhunder (bortsett fra at jeg bare er en hannhundperson) er at jeg syns at den intensiteten de har i alt de gjør, kommer så godt fram i trening og konkurranser også. Det kan være mer slitsomt å få dem til å gjøre det samme som du vil, men når man virkelig kommer på samme "nett", så syns jeg en hannhund som virkelig jobber er noe av det fineste som er, og da kan de virkelig legge all sin energi i akkurat det... Sikkert veldig rart skrevet, men det er noe med den energien de legger i ting...

Tispe og hannhund i samme hus: Vi har en flat- tispe og en vorsther hjemme hos mine foreldre. Hun er eldst. Der går ting kjempefint, de er perlevenner, men det er helt klart at det er hun som bestemmer. I løpetiden har vi dem adskilt i huset, og den uka hun står, går vi tur med dem hver for seg. Det variere litt hvor stresset han blir i forbindelse med løpetiden, men som regel kan den ene uka bli litt slitsom, men etter det er det veldig greit. Han har lært seg veldig godt akkurat når i løpetiden det er noe vits (selv om det ikke er det) å mase. I løpetiden er som regel ikke jeg hjemme med min hund (er student), men resten av året går det helt fint i forhold til han også. Har vært litt tilløp til småkrangling mellom hannene, og min er nok litt opptatt av å markere seg ovenfor den andre, men det er bare ikke lov... Man må nok være ganske flink til å ha klare grenser når man skal ha hunder av forskjellige kjønn i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Vi har "alltid" hatt tisper, men har gått over til hannhunder nå. Vi fikk første hannhund for 14 år siden, og hadde hannhund og tispe sammen i mange år. Da tispen døde, var det ikke spørsmål om hvilket kjønn vi skulle ha på neste hund. Selvsagt skulle vi ha hannhund!

For det første så er det jo fryktelig individbasert. Mine foreldre snakker fremdeles om den fantastiske schäfertispen de hadde på begynnelsen av 80-tallet, men sier jo selv nå at de er hannhundmennesker. Neste hund blir en hannhund, helt klart.

Synes selv at hannhundene blir på mange måter mer knyttet til oss. De vil helst være sammen med oss både hjemme og på tur. Tispene har vært fornøyde med å bli tatt på tur og fått mat, men ikke hatt samme behovet for kos og kontakt. Nå spørs det jo selvsagt også hva slags raser man har. De siste fire hundene våre har vært fuglehunder. Tispene har løpt over alle hauger på tur, hannhundene holder seg i nærheten. Tispene stikker av så snart det er en glipe i ytterdøren, hannhundene stikker aldri av. Nå har vi vært heldige og aldri hatt hannhunder som stikker av etter tisper, eller blir helt fjern fordi naboen har en tispe med løpetid.

Vi har aldri hatt problemer med innbildt svangerskap på noen av våre tisper.

Hannhundene er mer ærlige, tispene er utspekulerte :thumbs:

Hannhundene blir ofte hannhundaggressive, og kan finne på å bråke litt på avstand på tur. Tispene venter til de får nærkontakt før de blir bitchy mot andre tisper :blink:

Vi har hatt tispe + tispe. Det var to schäfere, og de gikk ikke så godt sammen. Den eldste likte ikke å dele oppmerksomheten med den yngste. Gikk dog bedre etter hvert, men det forholdet var alltid kranglete.

Hannhund + hannhund hadde vi bare noen måneder, da eldstemann brått ble syk og måtte avlives. Det gikk veldig bra etter en liten innkjøringsperiode, men yngstemann var fremdeles en valp da eldstemann døde.

Hannhund + tispe gikk veldig fint, bortsett fra ved løpetid. Hannhunden ble også ganske beskyttende ovenfor tispen med tanke på andre hannhunder. Han sluttet nesten helt med hannhundaggressiviteten da tispen døde. Hannhunden løp aldri etter andre tisper, men var likevel ikke så lett å være i hus med da tispen vår fikk løpetid. Disse hundene gikk utrolig godt sammen. De spiste f.eks. fra samme matskål, samtidig, uten problemer.(De fikk fri tilgang begge to, og maten stod alltid fremme) Hannhunden var yngst, men var helt klart sjefen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhundene er mer ærlige, tispene er utspekulerte :thumbs:

Veldig bra sagt! Tispene lusker og lurer, og lærer seg hvordan fådet som de vil, mens hannene går rett på, og mislykkes gang på gang, men av og til så funker det og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så veldig mye å komme med her, men jeg ville legge inn linker til en lignende sak som ble diskutert i en blogg for et par mnd. siden. Mange betraktninger her;

Min link

Min link

Personlig er jeg hannhund menneske, uten at jeg egentlig har noen forklaring på hvorfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og tisper kan være mye mere pysete og "skrikete" Ser bare på bærta her som hyler bare jeg ser stygt på henne, eller vræææler opp bare jeg tar i henne (når hun forstår jeg er sint) og gjerne mens vi er ute og det er andre mennesker der :thumbs: Og hun sitter å skjelver som et aspelauv hvis ikke hun får vilja si :blink: MEN.. Hun flyr ikke å pisser overalt, maser ikke om å få komme ut hver halvtime eller pisser ned forbeina sine da :D Og skikkelg kosegris er hun. Snill mot alt og alle, men ei lita primadonna ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går nå her å surrer litt i min egen lille verden og har begynt å lure litt på fordeler og ulemper med hannhund og tispe. Gjerne sammen også. Altså tispe tispe, eller hannhund hannhund, eller hannhund tispe i hverdagen.

Brainstorming og diskusjon oppfordres herved!

Jeg er enig med flere andre her; Hannhunder er ofte "enkle og greie", har de lært noe så har de lært noe. De er hengivne, trofaste og ærlige. Tispene derimot er litt mer utspekulerte, de lærer en ting og mener det finnes flere tilnærminger til det de har lært. De følger med den det lønner seg å være med, og kan godt finne på å gjøre noe helt annet en gang enn en annen. Litt som når jeg drev med hester. Hingstene prøvde å kaste meg av på første tur, fikk de meg ikke av så prøvde de aldri igjen. Hoppene derimot kunne plutselig finne på å prøve igjen å få meg av om de ikke fikk det til første, eller andre gangen. Dette er litt på spissen, og det finnes jo unntak i massevis.

Jeg liker tisper (og hopper) best, liker at de er litt fyrige og "viltre" på en annen måte der hannhundene er litt mer gjevne. Det kan hende jeg kjøper meg en hannhund en gang, og det kan nok hende sambo drar en hannhund inn i hus, men inntil videre blir nok neste tispe også.

I lag har vi egentlig aldri hatt noen problemer eller så. Med hannhund og tispe så skilte vi de av ved løpetid. Han brydde seg ikke noe om løpetida før de dagene hun stod, og tilogmed da spiste han godt, slappet av inne og sov hele natta uten et knyst. En liten periode hadde vi to tisper og en hanne, hvor den yngste tispa var valp). Nå har vi to tisper som er like like som ild og vann. Minsten er ennå ung og har ikke fått løpetid ennå, men jeg tviler sterkt på at det blir noe problem når minsten blir "stor". Det er ca 1,5år mellom de. Det eneste jeg tar hensyn til er at vi skiller de når de er alene hjemme. De blir begge to med på en lek, og 32kg "hest" kan fort rasere en del, spesielt siden hun tror hun er på størrelse med en liten aussie ;-)

Ble mye dette :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også hannhundene har vært mer knyttet til meg, på en måte. Har nå to tisper, og selv om Knott er veldig avhengig av meg, så føler jeg at hun er mye mer sitt eget individ med egne ideer, tanker og meninger enn de hannhundene jeg har hatt av samme rase. På mange måter savner jeg å ha hannhund; stabile i temperamentet, enklere i hodene sine, lettere å trene på mange måter. Samtidig er det morsomt med hunder som mener ting og sier fra om ting, som tispene i større grad gjør synes jeg. Har ikke hatt hannhund-hannhund eller hannhund-tispe, men tispe-tispe. Det går veldig greit, men de kan med jevne mellomrom finne på å barke sammen over noe de har kranglet om tjue ganger før :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh det der er vanskelig!

Jeg venter på min 2. handhund og første hanhundvalp nå da. Da jeg skulle ha Abby så var jeg klar på at jeg skulle ha tispe, da jeg skulle ha Kahlo hadde jeg nok mest lyst på hanhund da jeg fant ut at valpen ble enebarn, men oppdretter valgte tispe for meg og det er jeg glad for i dag. Det ER forskjell på 26kg hyper riesen og 45kg bittelitt mindre hyper riesen - foretrekker 26kg og mest hyper. *fnis*

Men jeg syns det er greit å ha en av hvert kjønn jeg da. Så har liksom valgt litt ut i fra det. Første hanhunden fikk jeg bare dumpet i fanget, da hadde jeg tispe fra før - så det var greit. Litt styr siden han ble innmari overhormonell, så endte med å kastrere han da han ikke holdt på maten og bare stressa når det var løpetid i nærheten. En collie med matchvekt på 24,5kg er ikke spesielt pen når han veier knappe 17kg og BARE stresser. *fnis*

Jeg elsker hanhundenes enkelhet, de er liksom enkle i hodet sitt de, lettere å lese enn tispene, syns jeg. Men samtidig så elsker jeg tispenes smarthet og godhet. Så ja, jeg er nok begge deler og ønsker meg begge deler.

Nå er Kahlo kastrert da, så jeg slipper problemet med løpetid og hanhund i samme hus. Men er nok av hunder her, vi har tre tisper bare tvers over plena vår liksom - så tenker jeg merker når det er løpetid på gang. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hanne og en tispe. jeg liker tisper best. Min forrige var også tispe. jeg syns at tispene har vært mer kjælne og kosete. Nitro har liksom ikke tid bestandig.

Hanner er mer "borte" på tur, og skal lukte og skvette. Det kan jo tispene også være, men oftes hanner.

jeg kunne ALDRI tenkt meg dobber hanne. Eneste grunn for at jeg gikk med på hanne denne gang, var rasen. Greyhound er en rase som ikke har såå mye testosteron, og derfor ikke den typiske tøffingen og agressjonen som andre raser har. Jeg takler ikke overkåte bikkjer som jokker og skvetter og styrer og bøller. det blir for "gristete" oppførsel. hehe.

Altså Nitro er ikke gamle karen da, så mye kan forandre seg. Men etter å ha forhørt meg rundt er ikke grey en rase som er veldig problematisk iforhold til dette. Løpetider går grei også, har jeg hørt. Hanner med mye testosteron blir gjerne helt mongo før, under og etter løpetiden og piper , surter og er ville. har hørt sååå mange fortvilte hanneiere som syns løpetid er GRUSOMT, og må reise vekk nesten. :blink:

Jeg syns dette temaet er vanskelig å svare på. Det er så ulike forskjeller blandt hunder at det er umulig å gi noen "fasit". Det kommer an på rasene også. Og individene. Alle har ulike historier å komme med. Så jeg syns det er vanskelig å si noe egentlig.

Slik JEG oppfatter dette, så liker jeg tisper best i utgangspunktet, men kunne tenkt meg flere hanner av greyhound. Jeg oppfatter de fleste tisper som enklere i utgangspunktet. Begge kjønn har sine fordeler og ulemper.

Jeg kunne godt ha tenkt med både to tisper sammen (det ville jeg ha i utgangspunktet), men også to hanner (av grey), og et av hvert går også bra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart tispe!Kommer aldri en hann hund her nei :blink: Hehe,kun de jeg passer da.Har ikke nå mot de så klart herlige hunder men,foretrekker tisper.Har kun andre hunden min nå da og forriga var også tispe.Det jeg synes er greiest er at de som regel går sammen med alle hunder ingen bråk.Sev om mange også er det såklart.Ikke mine pinglete Setter dyr da :blink: Untatt når forriga var eldre da var hun litt skarp men,bevares ofte var et blikk nok så hun havnet aldri i nå slåssing.

Løpetid/innbildtsvangerskap går helt fint også.Løs som vanlig og er mest tisper her veldig greit.Kosete og greie.Føler får mere kontakt med tispene hannene jeg har passet har liksom hatt så mye i hodet!Veldig greit slippe all snusingen også og at de ikke blir så store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min ble helt gal når det var løpetid :blink: Vi bodde tidligere med ei tispe og enten måtte hun dra eller vi, det nytta ikke å være under samme tak når hu hadde løpetid. Han hyla hele døgnet :wub: Fra løpetiden kom og til hun var ferdig etter 2-3 uker. Nå hadde hun litt problemer med løpetid da og fikk det 4 ganger på 6 mnd..

Bichonen vår, Bamse, ble også ganske ille når det var løpetid, men ikke på langtnær som Ulrik. Ulrik lå jo å hyla.. I tillegg jokka Bamse mye før, på ALT! men han hadde prostataproblemer så er nå kastrert og bryr seg ikke nevneverdig om løpetid lenger, selvom han vet godt hva det er :blink:

Men er nok helt klart hannhund menneske. Jeg digger rett og slett alt med en hannhund. Utenom når tisper har løpetid da :blink: Men liker tisper også, og vil seff ha det også. Valpen som kommer snart, er jo tispe :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :blink:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :blink: Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :blink: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :blink:

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :blink: Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :wub: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :hmm:

Men har man pelshund, så skjules jo alt da. Både på han og henne.

Neida, måkeeggene ligger bare pent på utstilling i et lite pelsrede. :blink::blink:

DSC00427a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha måtte bare le litt av måkeeggene :blink:

Har tispe nå, men neste blir hannhund, så får vi se hva som passer best :blink: må inrømme at de fleste hannhunder er penere å se på, men hjelper ikke det hvis de er helt uhåndterlige :S

I familien har vi kunn hatt hannhunder, så Kita er den første tispen som har bodd i huset her. Har ikke vært noe problem det, men tanken har streifa meg "litt rart at ho ikke løfter beinet for å tisse". Tror mormor tenkte det samme da ho hoia ut "ikke la'n tisse på den buska der" hehe konkulsjon "ho sitter og tisser :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :blink:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :blink: )

:blink:

Jeg har jo bare hatt hannhunder selv, og har tispe nå. Foreløpig synes jeg ikke det er noen forskjell. Hun er en "omplassering" og er i tillegg utrolig barnslig, så jeg tror ikke hun kan sette noen standard for tisper rett og slett. Hun har ikke noen sære fakter, bortsett fra litt drama innimellom da, så type "se hun har slått meg mye hun" når jeg blir litt streng. Det er flaut det, så jeg ser den Blondie.

Jeg har vært uheldig med alle hannhundene mine.. Kim (malamuten) var ikke noe særlig trivelig generelt, men der skylder jeg på rasen. Første schæferen, var vel ikke av de verste (vi trenger ikke å spørre skjærene i parken?), han kunne jeg rusle med i parken uten å være redd for at alt på fire bein var lunsj. Neste schæfer hadde mye skader i ryggen og var derfor redd og aggressiv for nærkontakt, han taklet hunder på avstand, men kom de nære han, da ble det bråk. Den siste... herregud, han har skremt meg fra å ha hannhund på veldig lenge.

Men så er det det da. Jeg tror selv jeg er ett hannhund menneske, de er mer ærlige (bortsett fra dusten jeg hadde før), dumme om man kan si det slik, de trenger ikke å tenke seg om og spørre om hvorfor hele tiden. Ikke har de løpetid heller, som min datter sa, det er ekkelt med alt blodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha! Slår et slag for tisper jeg da - om det er aldri så mye søte måke-egg i reir ( :blink: ), så er det unektelig noe helt annet å klø hannhunder på magen enn tisper.. den fineste delen på en tispe er jo den mye fine magen lengre bak - hvor hannhunder isteden har fylt opp med røranlegg!

Det folk kaller "ærlighet" hos hannhunder, kaller jeg dumhet.. på meg virker hannene gjerne litt teite simpelthen mens tisper er mer smarte... Og så utrolig fjolsete hannene kan bli når det er lekker dame i nærheten, og hvis de har lyst å måle krefter med andre hanner.. tispene går ihhvertfall skikkelig inn for saken skal de ta noen, og da er de ikke kjønnsdiskriminerende heller!

Alle tispene vi har hatt, har vært kosete trofaste bisker, selv basenjien! Dette med at tisper blir så snåle med løpetid er kanskje så, men ingen av de tispene jeg har hatt har latt seg påvirke av løpetid når det gjaldt jobbing/trening. Måtte aldri "legge om treningen" fordi nå var tispa treskalle pga av løpetid. Så å la være å trene pga løpetid og at bikkja er sprø, har jeg selv aldri erfart i praksis. Derimot måtte man kanskje ta hensyn til de andre hannhundene når man trente med løpsk tispe. Men heller ikke hannene syntes jeg jobbet dårlig med løpsk tispe i nærheten. Den gangen, i tidenes morgen, da jeg trente med redningshundene så var løpetid ingen issue, verken for tispene eller hannhundene!

Har man imidlertid 2 hunder, så heller jeg allikevel til en av hver sort (for såååå fæle er ikke hannhunder altså :blink: ). 2 tisper som blir uvenner er helt helt pyton mens en hanne og tispe blir jo ikke uvenner. Nå blir selvfølgelig ikke alle tisper dødsuvenner, men jeg synes allikevel det er fint å kunne unngå risikoen for det ihvertfall! Men sånt er jo også raseavhengig..

Nei, nå får jeg vel komme igang med litt fornuftige ting også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å lese.

Jeg liker vel begge og her begge nå.

Tispa er 6 år og hannen er 4,5 mnd.

Jeg vinglet veldig da jeg skulle velge kjønn nå.

Argumentet var en tispe til for letthet skyld med tanke på løpetid.

Men så ønsket jeg liksom veldig en hannhund da.

Hvorfor jeg ønsket en hannhund er ikke helt lett å si igrunnen.

Men jeg ønsket jo en litt stor,staut,sterk,kosete og flott gutt.

Tispa mi på 6 er lita og søt... bestemt og snill.

Jeg håper og tror at hannen har arvet sin fars PRIMA lynne. Snill, kosete og en svært arbeidsvillig.

Jeg er nesten litt forelsket i "lille-gutt" for tiden.. men hvem er ikke det i valpen sin?

Jeg har igrunnen veldig "respekt" for hannhunder i aldere 18 til 24 mnd. Altså jeg "gruer" meg litt til denne perioden med hannhund. Jeg tror det som skjer i denne alderen med hanner (ypping/slossing o.l.) er veldig avgjørende for framtiden og aggresjon.

Jeg sier jeg har 2 men jeg har jo 3 pt. Jeg er fôrvert for ei kongepuddeltispe for Veiviseren førehundskolen i over 1,5 år. Hun blir 2 år i mars.

Det har aldri vært noe slossing tipsene i mellom. Det hender de kjefter hissig på hverandre. Men ALDRI inne. Den eldste prøver avogtil å ri på henne.. men det er jaggu ikke lett .. siden hun ER puddel(står aldri still... kan vri kroppen i 180 grader osv osv.)

Jeg har opplevd at hurpete tisper har flydd på mine tisper (helt ut av det blå).. Men Aldri opplevd at mine har gjort utfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller til å være enig med TonjeM, jeg, den sjarmerende enkeltheten hos hannene er vel mer dumskap enn noe annet.. hehe - Og apropos måkeegg i reiret hos hannene og ekle duppeditter på magen til tispene - det er ikke noe mindre ekkelt når det vokser ut måkeegg på rørsystemet til hannene syns jeg, da foretrekker jeg faktisk brystvorter *flir* Og skal man snakke om at det er ekkelt med løpetid og blod, så er det ikke mindre ekkelt med grønn gugg pga forhudsbetennelse.. Eller at hanner har en tendens til å pisse på alt.. :blink:

Jeg kjenner ikke helt igjen dette med at tispene er mindre hengivne heller. Alle mine tisper har vært hengivne og kjælne, mens bare 2/3 av hannene har vært det, så statistisk sett så scorer tispene høyere der enn hannene (så trenger vi ikke å nevne noe om at den 1/3 av hannene som ikke var spesielt hengiven og kjælen, er den eneste av 6 hunder som ikke var belger? hehe).

Det er ingen av mine tisper som har vært utrenbare pga løpetid, snarere tvert i mot, den som egentlig ikke syns det er så artig å trene, er mest trenbar når hun er hormonell. På Nora så var det et par dager hvor hun var type fjortis med mensen (de holder jo alltid på å dø på seg av smerter), men bortsett fra det så var hun helt seg selv - og denne gangen unnskyldes hun med at det var hennes første løpetid. Jeg tok ikke hensyn til at hun hadde løpetid allikevel, og det har jeg tenkt til å fortsette med - løpetid er ikke en sykdom..

Jeg hadde hannhunder i 14 år før jeg fikk min første tispe, og Dina er Tispe med stor T. Jeg trodde jeg var hannhundmenneske, men jeg må innrømme at jeg bli mer sjarmert av frk. Dinersen enn jeg har vært av disse gutta - jeg liker at de kan være utspekulerte, manipulerende og purkete jeg. Hun er dog den eneste tispa jeg har hatt som kvalifiseres til å kalles Tispe med stor T, Emma og Nora er snille og enkle jenter de, så det er kanskje noe i det jeg har hørt - man får bare en sånn Tispe av gangen. Og det er kanskje like greit, for tisper er mindre tilgivende enn hanner, og kan sjeldent tvinges til å gå overens med ei annen tispe de ikke liker - snarere tvert i mot, de venter stort sett bare på en anledning, er min erfaring. Sånn er det med folk også, btw :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tisper - tisper er hengivne fordi de ser fordeler med det

Hanner - er hengivne fordi de bare vil ha kos og oppmerksomhet (som menn generelt)

Tisper sklir unna på bananskall og lager drama for ingenting, de tar ikke fem flate øre for å gjenta en adferd som to minutter tidligere førte til korreks - om en ting lønner seg så skal det mye til for å stoppe en tispe.

Hannhund - er mer direkte, stort sett ikke så dramatiske (og jeg unnskylder min med at han er litt skeiv), adferd de blir korrigert for vil avta i frekvens eller bli borte selv om den er lønnsom fordi hanner har lettere for å innordne seg "lover og regler".

Nei - takke meg til hannhunder (selv om de er småskeive og litt smådramatiske av seg). De er langt mer reale. Jeg HATER å bli manipulert og med unntak av rottisen og terrierdyret så har samtlige tisper jeg har vært borti vært noe sleipe skapninger. *ler*

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Jeg opplever hannhunder som mer reale, what you see is what you get - tispene derimot har skjulte egenskaper som i alle fall ikke jeg har humor eller tålmodighet til å leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Det må jeg si meg enig i. Har selv hatt 4 (noen sammen med familien) hannhunder, av tre forskjellige raser, og har jo vært i den del hundemiljøer og møtt en del hannhunder, men jeg har aldri hatt problemer med verken markering inne eller hannhundlukt, eller ekstrem tispefokusering. Klart det blir litt markering på tur, men det er faktisk mulig å bestemme at hunden ikke skal markere på hvert tre. Og de fleste hannhunder lærer seg med litt livserfaring når det er noe vits i å mase pga løpske tisper. Så jeg må si en del er ganske overdramatiske når det gjelder hannhunder. Jeg syns som en del sier her at de er de som er lettest å lese, er ærlige i språket sitt, og tar som regel et nei for et nei (dvs kanskje ikke i den værste pubertetsperioden) hvis man virkelig mener det... Men som jeg nevnte over her, enten er man en tispeperson, og da ser man alle de gode egenskapene til en tispe, eller så er man en hannhundperson, og har lettere for å se de gode egenskapene hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper - tisper er hengivne fordi de ser fordeler med det

Hanner - er hengivne fordi de bare vil ha kos og oppmerksomhet (som menn generelt)

Nja.. Ingen av mine tisper har vært hengivne bare fordi de ser fordeler med det. Det er liksom ikke diskutabelt hvorvidt Dina liker kos og oppmerksomhet eller ikke, for det gjør hun uten tvil. At hun har litt artige vrier på hvordan hun oppnår dette derimot, kan vi nok være enige om.. hehe - Men hverken Nora eller Emma er så utspekulerte som du tegner tispene til å være nå heller (det fordrer jo litt omløp i toppen, sant?), de er som sagt enkle og snille jenter.

Og nei, hannhunder må ikke tisse over alt - tispene jeg har hatt (med to unntak) har vært værre på markering enn noen hannhund jeg har eiet.

Eneste tispa jeg har hatt som markerer, er Dina.. Samtlige hanner har markert, en av tre syns også at det var greit å markere litt inne, selv etter at han ble kastrert (jeg antar du husker det :blink: ).

Jeg opplever hannhunder som mer reale, what you see is what you get - tispene derimot har skjulte egenskaper som i alle fall ikke jeg har humor eller tålmodighet til å leve med.

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...