Hannhund versus tispe

[SvarteLabber]

Jeg har hatt både tisper og hannhunder og må si jeg er glad i begge. Kommer helt an på hva du skal bruke hunden til. Hannene er gjerne større og sterkere. Det er en fordel hvis de skal jobbe fysisk (trekk, kløv osv.). Tisper kan få valper, de har ofte sterkere psyke, bedre finmotorikk og smidigere kropp. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller innen kjønnene.

Denne gangen ble det tispe på oss.

Mine hanner har vært kosete, hengivne, snille, morsomme og store personligheter, - men de registrerte løpetisper i nabolaget innen en radius på 20 km...

Tispene kan være hormonelle og de røyter mer, men ellers greie og ukompliserte. Ingen av mine tisper har vært "bitchy" eller sure eller gneldrete. Men forrige tispe hadde innbilt drektighet to ganger i året. Da ble hun deprimert og mista matlysta.

Tisper er ganske greie i puberteten, men hannene kan være en skikkelig utfordring og blir i tillegg sent voksne.

Til gjengjeld syns jeg at jeg får bedre kontakt med hannhunder. Kanskje fordi de er mer intense og rett på sak. Du vet akkurat hvor du har en hannhund, han tar en konfrontasjon på strak arm og ferdig med det. Tisper kan være mer tvedydige og ettergivne, de har ikke behov for å tøye grensene eller utfordre deg.

Av mine hunder er det gutta som har hatt de største personlighetene. Kanskje fordi de krever mer av deg som eier.

Jeg har hatt opptil 3 hannhunder av ulike raser sammen. Ikke noe problem. De var gode kompiser.

Har hatt 2 hanner og ei tispe sammen. Gikk kjempefint. Gutta oppførte seg som ekte gentlemen når tispa hadde løpetid. Hun ble behandlet som ei dronning. De vaska både henne og gulvet for blodflekker. En annen fordel var at gutta ble minde fiksert på løpetid i nabolaget når de hadde sin egen tispe i flokken. De ble faktisk roligere.

[PsychoLynx]

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov )

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett.

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

*flire* Men ja, jeg er enig med djervekvinnen her. Liker ikke kose i nærheten av tisselurer som sniker seg ut dulter borti deg jeg. Det får være nok at minisnoppen til Lucifer gjør det. (hehehe, antar fler av dere tenkte at jeg skulle si Lars her nå )

Ellers er nok jeg en tispeperson.... Jeg har vel egentlig kun hatt en hannhund i hus, Ero, og han var jo et kapittel for seg liksom. SÅ regner ikke med han. (den perioden han var god, var han derimot verdens beste, og kunne nok klart å omvende meg kanskje)

Men grunnen til at jeg vil ha tispe og ikke hannhund, er nettopp dette med markering, jukking og MANNEatferd.... Kan ha noe å gjøre med at av alle de hannhundene jeg har kjent oppgjennom, er det kun 2 som ikke har markert INNE hos oss. Og dette er ikke noe jeg vil gå å være redd for. Joda, det er sikkert oppdragelse som har mye å si her, men det er nå sånn jeg har opplevd ting. I tilegg at jeg har mislikt hanner siden jeg var liten og drittbikkja til onkelen min jukket på meg da jeg krabbet rundt og sprutet overalt. Grøss.

Men, på den andre siden så føler jeg vel kanskje at hannhunder er enklere når det er ting de ikke liker. Ting, eller andre dyr. Tispene smeller i og sloss til blodet flyter helst, mens hannhundene har jeg inntrykk av at blir fortere ferdig med ting. Det tok 2 år og en sterilisering til før Bridie og Buffy ga seg med ugleatferd liksom.

Men ja... Kose bar mage uten snopp i veien er et pluss med tispe. Hannhund som tisser på beina sine, eller bare at det blir tiss i pelsen på magen syns jeg er ekkelt.

Og tja.. Ja, jeg er vel en tispeperson. (mest lik meg selv vettu, bitchy som f ), men så har jeg jo ikke hatt hannhund selv og har vel egentlig ikke noe å sammenligne med. Så hvem vet...

[ipadda]

Smaken er som baken - delt i to!

På gårdshunden merker jeg usedvanlig liten forskjell fra hannhund til tispe. Eneste forskjellen (og det er nok forskjellig fra individ til individ) er at tispene har en tendens til å bitche med hannhundene. Det er aldri bitching tispene i mellom. Hannene (hverfall i flokk) har jo et ekstremt markeringsbehov, så for min del (når jeg flytter) kommer jeg aldri til å ha mer en 1-2 hanner sammen med tisper.

Ellers merker jeg svært lite forskjell når det gjelder kos - aktivitetsbehov - eller noe. Ikke er det store forskjellen på hundene fysisk heller

Så, jeg heller nok mot begge, men kommer helt sikkert til å ende opp med tispe

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt en hannhund jeg og han var av den selvsikre greie typen som fiksa verden på egenhånd. Han hadde egentlig ikke særlig bruk for meg, annet enn til de fordelene han kunne oppnå.. Jeg sier at jeg aldri mer skal ha hannhund, kun tisper på meg (noe som forøvrig er ganske naturlig om man vil drive oppdrett også.) Gubben vil kun ha hannhunder, så her er det konstellasjoner med tisper og hannhunder omhverandre og flertall, det har stort sett vært det minste problemet. Løpetid det har de jo som regel, så det ordner seg også uten de store problemene.

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

[Raksha]

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko.

[PsychoLynx]

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko.

:blink: Nettopp! hehehehe

[Guest Belgerpia]

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn

Nope (og jeg har ikke liten sans for humor)

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

*ønske seg en sånn en*

Har pr. dags dato aldri hatt en hannhund som har forsøkt å overta hus og heim, gutta har alltid innordnet seg - jeg har slitt mer med tispeskinna for å si det sånn...

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Har bare hatt greie gutter jeg som har hatt stort behov for mor og ikke så stort behov for å gjøre ting som ikke jeg har ønsket. Ikke har de krangla, ikke har de stikki av og de har i det hele tatt vært greie.

Nei - jeg tror dette er en kjemi ting jeg - noen av oss funker best med tisper andre med hannhunder.

[mathilde&divo]

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :rolleyes2:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov )

Jeg er forresten definitivt en hannhundperson. Det holder at én av oss er uberegnelig og humørsyk...