Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden spyr og spyr og spyr og spyr


akira

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Foreldrene mine har en caine terrier som er 4 år og kastrert. (hun, hund)

Den hunden driver altså på og spyr, harker og brekker seg i ett sett, opp til flere ganger for uken.

Har holdt på sånn så lenge jeg kan huske minst 2-3år, men går ut fra at den alltid har gjort det.

Det er såvidt den tåler spesialfor. Noen ganger spiser den ikke på hele dagen og går fortsatt og brekker seg.

Ellers kan det nevnes at hunden er helt hyperaktiv og oppfører seg som en dårlig oppdradd kvalp.

Har sett at den blir verre etter den har rast fra seg.

Hva tror dere om dette? Er det bare og få den avlivet eller kan det være håp for den?

Skrevet

Hvis den går på spesialfor så vil jeg anta den er undersøkt av veterinær? Hva sier vet.? Folk her inne kan ikke komme med uttalelser om det bare er å avlive hunden eller ikke, fagpersoner må se og undersøke hunden.

Lykke til!

Skrevet

Tror vetrinær regningen nermer seg 10.000kr, snart mer en det hunden kostet...

Har ikke vært med hunden til vetrinær, men foreldrene min har vidreformidlet at det ikke er alvorlig og den skal få Biola og diverse mat typer osvosv

Normalt? Tja...

Skrevet

Jeg forstår deg ikke helt. Du sier at veterinær regningen snart nærmer seg 10 000 kr, men så sier du at du ikke har vært hos veterinær?

Det er jo mulig at noe annet kosta nesten 10 tusen, men jeg tenkte på om dere har vært hos veterinær når det gjelder akkurat dette problemet du tar opp? Det er umulig for oss her inne å si om hunden bør leve eller ikke, dette må dere avgjøre i samråd med veterinær. Og hvis den ene veterinæren ikke finner ut av det, kan det kanskje hjelpe å bytte til en annen :wub:

Skrevet

Er de ikke fornøyd med det vet. sier - så bytt veterinær - ingen her inne som kan si om hunden skal avlives eller ikke. :wub: Hvordan skulle vi klare det?

Nei, høres ikke normalt ut - men hosting/harking/brekking/spying kan komme av alt fra fremmedlege i hals/mage til hjerteproblemer.

Skrevet

Ja hunden har vært hos vetrinær...

Det jeg lurer på er om noen andre har hadt samme problem og kanskje har noen gode tips..?

Hmm hjerteproblem?

Skrevet

Hvis hunden har hatt det sånn i flere år er det kanskje på tide å gjøre noe med det? Ta den med til veterinær og krev full utredning. Har dere forsikret henne? Jeg synes dette hørtes veldig merkelig ut... Vi kan ikke under noen omstendighet si om hunden skal avlives eller ikke? Dette forumet er ikke til for å erstatte veterinærbesøk.

Skrevet

Altså - hvis den blir verre etter raptuser og den er dårlig oppdratt vil kanskje trening og stimuli hjelpe på at hunden blir roligere, og at problemet dermed begrenses. Gode foringsrutiner er viktig.

Jeg har selv en oppkasthund, men her går det i perioder. Hos henne er det lukkemuskelen som er problemet, men det betyr jo ikke at det er det samme med deres hund.

Skrevet

Har veterinæren satt noen diagnose på hunden?

Det finnes dessverre problemer av den art du beskriver hos cairn terrier (selv har jeg heldigvis aldri opplevd det), men jeg vet at sensitiv mage, oppkast osv kan være vanlig hos cairn.

Skrevet

Min første hund, en West Highland White Terrier, hadde noen av de symptomene du beskriver. (I tillegg til en haug andre, bl.a. eksem) På henne skyldtes hosting og harking allergi. I sommerhalvåret fikk hun kortison. Uten det fikk hun så store allergianfall på pollenrike dager at det sto om livet. (Men kortisonbruken gikk utover immunforsvar og organer etter en stund så jeg vil ikke anbefale bruk av det til noen sånn uten videre.)

Hunden min gikk også på spesialfor, men det var av andre grunner igjen. Bl.a. eksemen og sensitiv fordøyelse. Vi fikk tips om BARF-foring, men mer eller mindre frabefalt å fore med det da det er veldig mye å sette seg inn i om ernæring for å fore ordentlig med det. Hun hadde også tendens til å ikke ville spise, sånn som du beskriver.

På min var altså harking og hosting, og fordøyelses problemer to separate ting som ettrehvert ble så sterke at de påvirket hverandre. Hun hadde i tillegg forstørret hjerte (medfødt feil), underbitt og hudproblemer.

Hvis hundens eier(e) ikke er fornøyd med det hunden har fått av veterinær oppfølging til nå vil jeg råde de til å kontakte en annen veterinær. Veterinærer har jo gjerne litt forskjellig bakgrunn og dermed litt forskjellige tips å komme med. Kan hende at det kunne lønnet seg. Hvor bor dere?

Skrevet

Hva med å prøve akkupunktur og/eller dyretolk? Veldig alternativt, men det virker jo i mange tilfeller, og om dere har brukt 10000 i dyrlege uten særlig resultat er det vel verdt forsøket.. Vet av mange(hester riktig nok) som har hadt plager lenge og man har ikke funnet ut hva det er, men hvor hesten selv har formidlet dette til dyretolken. Jeg har selv store vanskeligheter med å forstå dyretolking, men har prøvd det på min hest og kan ikke annet enn å tro på det, selv om jeg ikke forstår det.. Skal man først bruke dyretolk så må man velge riktig, det er mye humbug ute og går.. Jeg kan anbefale Sissel Grana eller Grete Bakken.

Akkupunktur har jo ofte positiv effekt på allergier, fordøyelse, div indre organer og mye annet, både til mennesker, hest og hund så det ville jeg absolutt anbefalt, uansett. Skulle du velge dette så bruk litt tid på å finne en som vet hva h*n gjør, ikke ta første og beste.. Det er etter min mening litt for lett å bli akupunktør, så alle er absolutt ikke like flinke.

Bytte av vet er jo heller ikke dumt om dere ikke har prøvd det, men jeg ville prøvd en eller begge om jeg nevnte over her i tilegg. Lykke til.

Skrevet

Har ikke vært med hunden til vetrinær.

Jeg forstår deg ikke helt. Du sier at veterinær regningen snart nærmer seg 10 000 kr, men så sier du at du ikke har vært hos veterinær?

Det er jo mulig at noe annet kosta nesten 10 tusen, men jeg tenkte på om dere har vært hos veterinær når det gjelder akkurat dette problemet du tar opp? Det er umulig for oss her inne å si om hunden bør leve eller ikke, dette må dere avgjøre i samråd med veterinær. Og hvis den ene veterinæren ikke finner ut av det, kan det kanskje hjelpe å bytte til en annen :wub:

Les ovenfor er du snill. Det står at h*n ikke har vært med til vetrinæren. Det er ikke denne personens hund, men foreldrenes.

Skrevet

Går hun med halsbånd? I såfall ville jeg byttet til puppiasele eller en annen lett og myk. Ikke mas med maten. Gi henne flere små måltider istedenfor et stort. Få henne skikkelig utredet. Hvor mye veterinæren har kostet gjennom tre år, forteller oss ingenting om hva de har gjort. Er hjertet, fordøyelse, lunger og luftveier ellers i orden? Det var mine tips.

Skrevet

Les ovenfor er du snill. Det står at h*n ikke har vært med til vetrinæren. Det er ikke denne personens hund, men foreldrenes.

Beklager så meget at jeg misforstod den setningen, og spurte opp igjen :wub: Utrolig hvor mye et "hos" og "med" kan forandre en setning :lol:

Forøvrig så mener jeg at TS må fortelle hva veterinæren har sagt, har de snart brukt 10 000 på henne så må veterinæren ha sagt noe? Tror ikke noe på at 10 lapper er brukt på et biola råd. Jeg mener på ingen måte å være spydig, men det er så vanskelig å si noe når en ikke har såpass vesentlig fakta på bordet, derfor synes jeg at vi rett og slett må vite bittelitt mer. Det hørtes ikke bra ut at hunden spyr flere ganger i uka over en periode på 2-3 år, og at hunden til tider ikke spiser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...