Konkurranseklar

[Gjest]

Hva må være på plass for deg og din hund før du føler dere er klare til å starte i et nytt LP program?

Tenker både debut og opprykk til en høyere klasse.

Håper på mange svar

[Gjest]

Da skal jeg vite at hunden (og jeg) KAN gjennomføre øvelsene perfekt på trening (med normale forstyrrelser), og har gjort det flere ganger. Og da tenker jeg trening i forskjellige situasjoner, ikke bare "hjemme på stuegulvet". Og jeg skal vite at hunden har vært i en "setting" som likner en LP før, for eksempel utstilling, eller vært tilskuer på en liknende sak.

Ting blir som regel aldri som på trening når man er i konkurransesituasjonen, og da skal man vite med seg selv at man kan gjøre det bittelitt dårligere enn vanlig, og allikevel gjøre det ganske bra. Det er ivertfall sånn jeg tenker før debuten i kl.1 med hunden jeg har nå.

Den forrige hunden jeg trente hadde jeg samme tanken før kl. 1, mens oppover i klassene, var jeg mer nøye på at ting skulle funke "perfekt" nesten hver gang på trening (det er jo selvsagt aldri ALLTID perfekt, men hun skulle KUNNE det, ikke bare kunne det;). Da hadde hun også mer rutine, så man forventet ikke at ting gikk så mye "dårligere" i en uvant situasjon.

[Margrete]

*Marianne* sier mye av det jeg å tenker, samt at jeg gjør gjerne ting vanskeligere på trening enn jeg noensinne kommer til å møte på i konk.situasjon. Det er for å kvalitetsikre øvelsene og trygge hunden på øvelsene slik at han klarer å gjennomføre de selv om verden detter i hodet på han Jeg har hatt flasker i ringen, hannhunder som tisser ned markører, jeg har hatt ball trillende gjennom ruta, en annen hund som skulle bare med min hannhundaggresive hund og ja, sist men ikke minst, en dame som brått begynte å trene utstilling i ringen min og takket jeg øvre makter for at jeg faktisk har gjort ting vanskelig for han på trening. Så en vet aldri hva som kan dukke opp og settingen for hunden skal være trygg. Det er jeg som forandrer meg og det på meg det meste ligger.

Det er gøy å gjøre det vanskelig for "trygge" hunder. Altså dette gjør man ikke med en fersk hund, dette er ting man kan surre rundt med i kl 3 og elite. Selv om jeg gjorde dette på øvelser jeg ville få igjen oppover i klassene, som fellesdekk med artige ting susende. Vi var slemme, men vi har til dags dato hatt hunder som ligger pal på dekken Noen vil kalle dette feller, men vi utsatte aldri hunder som ikke var trygge for dette. Eks igjen; Uta min, er litt usikker ennå på dekken, så der er folk flinke til å ta hensyn, og bruker ikke sterke vanskeligheter. Når jeg tar henne ut av sitt eller dekk, så bruker de meg for alt jeg er verdt. Jeg må drive innkalling rett foran snuta på de elitehundene som ligger der, eller kaste ball, eller kampe og leke.

Tispeskinnet jeg har nå, er startklar og jeg kunne fint fått BH på henne nå. MEN hun er ikke trygg i alle situasjoner og trenger å trygges. Der hun er trygg og rolig, ploger hun ikke, der hun er utrygg eller at ting har vært artig, ploger hun. Det kan vi ikke ha, så da får oppdretter vakkert vente til vi er klare til start Jeg skal altså konkurrere med henne etterpå, derfor er jeg litt vrang der.

Oi langt da gitt... det hjertet renner over med osv. Jeg starter aldri før hundene takler alle miljø og vanskeligheter rett og slett.

[Gjest]

...samt at jeg gjør gjerne ting vanskeligere på trening enn jeg noensinne kommer til å møte på i konk.situasjon.

Det glemte jeg å si, men det er jo veldig viktig. Å vite at hunden kan det i litt vanskeligere situasjoner enn den egentlig trenger. Bare det å trene fellesdekk litt lenger enn man må, gjør at du også blir trygg på at hunden kan, og så blir det positivt på konkurransen når det faktisk ikke var så vanskelig, og hunden ikke måtte ligge sååå lenge som vanlig...

[Gjest]

Takk for svar begge to

Det var godt å høre ditt 'strenge' svar Margrete ( ) det roet meg litt, og bekrefter det jeg har tenkt i det siste

[Aussieglis]

Jeg skal prøve å ikke være SÅ nazi på at ALT skal være 100% perfekt. Men en ting må jeg være sikker på, og det er fellesøvelsene.. Jeg vil ikke at My skal få ødelagt fellesdekken sin pga andres hunder, så jeg skal trene på trygghet i fellesdekk under alle situasjoner. Hun skal ikke bli usikker om det kommer en hund bort til henne rett og slett. For det andre skal ikke hun være den som ødelegger for noen andre heller, hun skal ikke gå bort til andres hunder å lage krøll. Hun skal gjøre EN ting, og det er å ligge der - i ro.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er jo litt perfeksjonist på sånne ting, men sånn egentlig mener jeg at det viktigste er ikke at hunden gjør alle øvelsene perfekt før start. Om utgangsstillinga er litt skjeiv går det ikke ut over annet enn karakterene. Men om hunden er usikker på hva den skal gjøre kan det ødelegge for både treningsglede og fremtidige konkurranser og man presser hunden gjennom noe den er usikker på. Det mener jeg er urettferdig ovenfor hunden. En forlanger mye mer av den enn den har forutsetning for å kunne. Så jeg mener hunden skal være 100% sikker på hva den skal gjøre før man melder på konkurranse. Et eksempel. Jeg skal starte i kl 2 når jeg føler vi er klare. Innkalling med stå er jeg ikke fornøyd med. Jeg vil ha en raskere stopp. Men jeg kunne allikevel starta en konkurranse med den ståen vi har nå fordi han vet veldig godt hva han skal gjøre og stopper 100% av gangene. Han er trygg på øvelsen selv om den ikke er like god som jeg vil ha den.

Edit: Jeg har litt problemer med å forstå logikken i å skulle starte før man egentlig er klar bare for å få konkurransetrening. Ja, jeg tror også konkurransetrening er bra. Men bare når det er bra konkurransetrening. Og jeg kan ikke se at det er noen bra konkurransetrening om hunden blir usikker i situasjonen fordi den ikke er 100% sikker på hvordan øvelsene skal utføres. Jeg kan heller ikke se at man som eier blir noe mindre nærvøs av å starte med en hund man ikke er sikker på om vil klare alle øvelsene. Selvsakt kan ting gå galt og hunden plutselig ikke får til en øvelse i ringen som den egentlig kan, men jeg tror vår forventning er viktig både i forhold til hundens prestasjon og egen nervøsitet. For meg er det ihvertfall viktig å være sikker på, og forvente, at hunden gjør det bra. Da stoler jeg på han og oppfører meg mer normalt (normalt sett stoler jeg jo på han). Hehe om det går så bra som forventa er en helt annen sak (og ikke like viktig). Men det er viktig for meg å kunne gå inn i ringen med den følelsen.

[Guest Jonna]

Det kommer ann på føreren også.

For de som fører som ikke stresser i ringen og ikke faller i gulvet om hunden feiler, så er det ikke noe problem å starte selv om du skal ha litt flaks for å klare det.

Jeg personlig har startet så mange ganger nå at jeg har kontroll på mine føleser i ringen. Med min eldste hund så kan jeg fint "feile" henne i konkurranse setting, hun er så dreven. Yngste tispen, gjør jeg på stevne som på trening "Hva er det du driver med nå da?!" også tuller vi litt på vår helt egene måte og er ferdig med det.

Personlig starter jeg ikke før jeg føler at hunden "kan" øvelsen på hjemmebane (enkelte ting kan gjøres hurtig versjoner av og stole på flaksen). Men jeg vet også at det betyr ikke at den gjør det på bortebane. Så hvor generalisert du vil ha øvelsene før du starter komme ann på deg som fører.

Holder du som fører hodet kaldt, tenker klart og klarer gi støtte til hunden i konkurranse setting, så kan du fint klare deg igjennom stevne med 1.premie uten å ha generalisert øvelsene.

[Bambi]

Jeg kommer til å gjøre som jeg har gjort i agility.

Ta det som trening. Har man gjort det, så er debuten over og man kan begynne å fokusere på det at øvelsene man skal gjøre er kvalitetssikret og at dagen vi skal på konkurranse så har vi begge en god dag, god tid til alt osv

[Benedicte]

For min del trenger jeg ikke starte når jeg føler oss 100% klar, for da får jeg aldri startet. Men jeg har startet med hund og følt at alt sitter og ødelagt mer enn tilfeller hvor jeg har startet med hund som ikke kunne så mye og faktisk fått mye mer positivt ut av konkurransen.

At Cita ikke kan ruten eller apportering med dirigering skikkelig kommer nok ikke til å ødelegge noe overhodet. Javel så løper hun rett etter apporten eller ikke finner ruten, men hun får klapp allikevel. Det hadde vært annerledes om jeg f.eks var redd for at hun ikke holdt ut hele fri ved foten og dermed ble demotivert. Men har man en motivert hund som ikke er redd for å feile så ser jeg ikke at man må være 100% klar. Ikke rart folk aldri får startet om man skal være så streng med seg selv - Tia har aldri vært klar for fellesdekk i LP1 i mitt hode, men har 4 x 10 og 1 x 8 i karakter der

[Margrete]

For min del trenger jeg ikke starte når jeg føler oss 100% klar, for da får jeg aldri startet. Men jeg har startet med hund og følt at alt sitter og ødelagt mer enn tilfeller hvor jeg har startet med hund som ikke kunne så mye og faktisk fått mye mer positivt ut av konkurransen.

Man kan vel aldri si man er 100% klar, kan man vel? En kan kvalitetsikre til man spyr, men en kan aldri være helt trygg, er jo tross alt dyr vi holder på med.

[Benedicte]

Man kan vel aldri si man er 100% klar, kan man vel? En kan kvalitetsikre til man spyr, men en kan aldri være helt trygg, er jo tross alt dyr vi holder på med.

Man kan sikkert føle seg 100% klar, men som sagt så gjør aldri jeg det.

[Guest Jonna]

Man kan vel aldri si man er 100% klar, kan man vel? En kan kvalitetsikre til man spyr, men en kan aldri være helt trygg, er jo tross alt dyr vi holder på med.

Man kan sikkert føle seg 100% klar, men som sagt så gjør aldri jeg det.

Det er vel kanskje litt som jeg tenker? Når du føler deg klar. Hunden kan jo feile, gjøre rare ting og alt annet som kan skje i en ring.

Men når du som fører føler at du kan håndtere dette eller er klar for å lære mer om situasjonen. Da er man så klar som man kan bli.

[MegaMarie]

Jeg startet Bronsemerket i lydighet med Blondie leeeeenge før hun eller jeg egentlig var klar. Det ble litt uventet egentlig. Jeg fikk beskjed av mamma 1 uke før og da trente vi inn det som var i programmet som vi ikke hadde trent på før. Vi ble vell mer eller mindre humorinnslaget den dagen Neste gang vi starter har jeg tenkt at vi skal kunne øvelsene LITT bedre Bare ta oss god tid til å trene inn alt også starte Men alt er jo egentlig trening for hunden.

Første Agility konkurransen vår gikk også ganske så i dass, men det er jo trening fordi om.

[Gjest]

Men selv om det er trening kan det gi negative konsekvenser å starte for tidlig.

Det kan gå utover motivasjonen og trygghetsfølelsen til hunden.

All trening er ikke god trening eller noe sånt

[MegaMarie]

Jo, det er jo sant Der jeg var gikk det helt fint for seg ihvertfall. Det var sommer så det var ute i et inngjerdet område. Ingen hunder fikk komme inn der bortsett fra den startende, men det satt personer på side linjen. Jeg tror nok motivasjonen til Blondie var å få løpe vilt rundt å snuse på banen Så hun er nok trygg og motivert til neste stevnet. Tror ikke hun husker den snuse runden selv en gang jeg

Og første Agility stevnet snuste hun også bare rundt på banen. Der var kanskje motivasjonen å bli ferdig eller noe sånt. Og jeg var ganske så flau under hendelensen. Men nå er jeg alltid nervøs så hun reagerer sikkert ikke noe særlig på det fremover heller.