Hund og ski

[Raksha]

*flire* Jeg ser deg for meg, og tenker bare "Korketrekkern", men dog uten hund....

Trær ER farlig - for tenk! *flire*

Men bør i alle fall ha kontroll på både skia og bikkja dersom man velger stålkant-ski. Og så får man vel vurdere om det generelt er en risiko man mener er verdt å ta. Jeg hadde aldri turt, men så er jeg ikke spesielt dreven på ski generelt da..

Støtter meg til denne jeg - K hadde ikke hatt labber igjen om jeg hadde hatt stålkanter på skia.

[Gjest]

For det første skal det litt til at man kjører over labbene til hunden med skiene, hvis en trekker foran vel og merke, og for det andre er det absolutt ikke sikkert at det blir noe skader om det så skulle skjedd.

Når jeg kjører ski i fjellet er det snakk om høyfjellet - bratte fjellsider der snøen er hard. For å kunne kjøre rundt, opp, ned eller langs disse fjellene er det en STOR fordel (om ikke nødvendighet) med stålkanter. Selv da har det skjedd at jeg ikke får feste i de bratteste partiene i fjellveggen.

Hvis en skal kjøre på fjellet i fine "trikkeskinner" og slake bakker er det selvfølgelig minst like fint uten stålkanter. Da fortrekker jeg også vanlige langrennski.

Jeg mener ikke at fjellski med stålkant er "the only one", men "fjellski uten stålkant" blir ikke noe annet enn skikkelige turski. De vil aldri bli like gode fjellski som de med stålkant.

Men det er klart, man skal ha kontroll på både hunder og ski før man kaster seg på fjellet med fjellski og hund. Men jeg mener at man skal ha god kontroll på hunden hvis man skal ta den med på skitur uansett jeg da...

Mnjaaa.. enda uenig med siste uttalelse. Selv om hunden min vimser rundt så har vi det fantastisk på tur. Er jo langt mellom folk (iallefall her i nord) så hunden kan gå mye løst... Opplevelsen oppveier i så måte for slitet det evt måtte være med både ekstra innsats for å komme seg opp og en vimsete hund som virrer rundt.

Jeg ser hva du mener med stålkantene, men etter min erfaring er det bare noe man venner seg til. Ved hjelp av feller og teknikk kommer man seg opp og ned de samme bakkene som de med stålkant. Det kommer jo som du sier også an på hvor man går, her i nord er det ikke mange fjell over 2000 meter, og det er nesten litt sjeldent man går "bortover" på 1000 meters høyde, det er der toppene ligger

[Mailin]

Angående stålkanter: Skal du gå skikkelig i fjellet, må du ha stålkant på skiene (altså fjellski - kortere, stive ski med stålkant). Å kjøpe fjellski uten stålkant er bortkastet - da kan man like godt kjøpe helt vanlige ski Til vanlig tur eller langrenn i skog og mark kan du ha langrennski eller enklere turski.

Jeg har fjellski med stålkanter. Det er de skiene jeg snøekjører mest med, da jeg er litt mer nøye med å ikke få riper i langrennskiene mine. Jeg har aldri kuttet opp noen hundelabber med disse (har hatt de i mange år og brukt de flere ganger i uka med alt fra 1-3 huskyer og bordere). Men har man en hund som surrer rundt og går i beina på deg, er det fare for å kunne skade hunden.

Uansett er det lurt å ha med 4 potesokker på tur i tilfelle kutt eller dårlige poter.

Jeg foretrekker en flat stikkline, da en runde får mye snø inn mellom trådene, slik at man blir våt på hendene av å holde i lina. I tillegg har en en Kennel kjørebelte med rumpetaske - denne sitter godt og glir ikke opp + at man har plass til litt utstyr i tasken.

Nomesele er det hundene mine ligger best i.

Angående ski så er jeg veldig uenig. Jeg går MYE utenfor løyper på tur, både på bratte fjellturer med og uten pulk, samt på "flatere" turer og både jeg og mine venner klarer oss kjempe fint uten stålkanter. Tilogmed på skara. Uansett er det viktig å kjøpe gode ski, og det begynner å komme flere gode ski uten stålkanter på markedet.

Har selv vært med på å avlive en hund på fjellet, laangt fra folk, fordi min venninne (som er konkurranselangrennsløper, samt skiorientering) var uheldig og kappet sener og store blodårer på hunden sin. Vi kom ikke til å nå å få den til veterinær i tide, så da hadde vi ikke så mye annet valg en å la den få slippe.. Hun mente før turen at om det var noen som hadde god kontroll på ski så var det henne, men uhell skjer fort. Jeg tar i alle fall ikke sjansen, og jeg har heller aldri følt at jeg har måtte hatt stålkanter, selv ikke på skareføre med pulk.

Smaken er som baken, men det finnes gode fjellski uten stålkanter. Selv samboeren min som også går veldig mye på fjellet med ski har nå innsett at han nok egentlig ikke trenger stålkantene (og selv om han har veldig god kontroll på skia sine, så har han vært uheldig han også).

Hva en velger får være opp til en selv, men som sagt; jeg kjøper meg ikke ski med stålkanter så lenge jeg kan unngå det.

Mine hunder har også trekkt best i nome

[borderen]

Jeg ser hva du mener med stålkantene, men etter min erfaring er det bare noe man venner seg til. Ved hjelp av feller og teknikk kommer man seg opp og ned de samme bakkene som de med stålkant. Det kommer jo som du sier også an på hvor man går, her i nord er det ikke mange fjell over 2000 meter, og det er nesten litt sjeldent man går "bortover" på 1000 meters høyde, det er der toppene ligger.

*siste gang jeg skal kverulere*

Ja, jeg tar den, MEN de er allikevel ikke i nærheten av stålkanter! Fjellski uten stålkant kan ikke måle seg med de MED stålkant. Ja, man kan komme seg frem og slite med å ta av og på feller og henge godt over stavene. Jeg skal på ingen måte nekte for at det går an å gå på fjellet med vanlige ski (="fjellski" uten det mest karaktreristiske ved fjellskiene, som nettopp er stålkanten). Og det kan gå ganske fint også, men å gå med stålkant forandrer følelsen i det man kommer til de bratte partiene.

Altså mener jeg at vanlige ski er helt fint. Men det er ikke noen vits i å late som om det er like bra som fjellski med stålkant!

[Gjest]

Jeg trodde det mest karakteristiske med fjellski var bredden og bittelitt innsving jeg, men men