Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og ski


Carma

Recommended Posts

Skrevet

*flire* Jeg ser deg for meg, og tenker bare "Korketrekkern", men dog uten hund.... :frantics::wub:

Trær ER farlig - for tenk! *flire*

Men bør i alle fall ha kontroll på både skia og bikkja dersom man velger stålkant-ski. Og så får man vel vurdere om det generelt er en risiko man mener er verdt å ta. Jeg hadde aldri turt, men så er jeg ikke spesielt dreven på ski generelt da.. :frantics:

Støtter meg til denne jeg - K hadde ikke hatt labber igjen om jeg hadde hatt stålkanter på skia. :lol:

Skrevet

For det første skal det litt til at man kjører over labbene til hunden med skiene, hvis en trekker foran vel og merke, og for det andre er det absolutt ikke sikkert at det blir noe skader om det så skulle skjedd.

Når jeg kjører ski i fjellet er det snakk om høyfjellet - bratte fjellsider der snøen er hard. For å kunne kjøre rundt, opp, ned eller langs disse fjellene er det en STOR fordel (om ikke nødvendighet) med stålkanter. Selv da har det skjedd at jeg ikke får feste i de bratteste partiene i fjellveggen.

Hvis en skal kjøre på fjellet i fine "trikkeskinner" og slake bakker er det selvfølgelig minst like fint uten stålkanter. Da fortrekker jeg også vanlige langrennski.

Jeg mener ikke at fjellski med stålkant er "the only one", men "fjellski uten stålkant" blir ikke noe annet enn skikkelige turski. De vil aldri bli like gode fjellski som de med stålkant.

Men det er klart, man skal ha kontroll på både hunder og ski før man kaster seg på fjellet med fjellski og hund. Men jeg mener at man skal ha god kontroll på hunden hvis man skal ta den med på skitur uansett jeg da...

Mnjaaa.. enda uenig med siste uttalelse. Selv om hunden min vimser rundt så har vi det fantastisk på tur. Er jo langt mellom folk (iallefall her i nord) så hunden kan gå mye løst... :frantics: Opplevelsen oppveier i så måte for slitet det evt måtte være med både ekstra innsats for å komme seg opp og en vimsete hund som virrer rundt.

Jeg ser hva du mener med stålkantene, men etter min erfaring er det bare noe man venner seg til. Ved hjelp av feller og teknikk kommer man seg opp og ned de samme bakkene som de med stålkant. Det kommer jo som du sier også an på hvor man går, her i nord er det ikke mange fjell over 2000 meter, og det er nesten litt sjeldent man går "bortover" på 1000 meters høyde, det er der toppene ligger :frantics:

Skrevet

Angående stålkanter: Skal du gå skikkelig i fjellet, må du ha stålkant på skiene (altså fjellski - kortere, stive ski med stålkant). Å kjøpe fjellski uten stålkant er bortkastet - da kan man like godt kjøpe helt vanlige ski Til vanlig tur eller langrenn i skog og mark kan du ha langrennski eller enklere turski.

Jeg har fjellski med stålkanter. Det er de skiene jeg snøekjører mest med, da jeg er litt mer nøye med å ikke få riper i langrennskiene mine. Jeg har aldri kuttet opp noen hundelabber med disse (har hatt de i mange år og brukt de flere ganger i uka med alt fra 1-3 huskyer og bordere). Men har man en hund som surrer rundt og går i beina på deg, er det fare for å kunne skade hunden.

Uansett er det lurt å ha med 4 potesokker på tur i tilfelle kutt eller dårlige poter.

Jeg foretrekker en flat stikkline, da en runde får mye snø inn mellom trådene, slik at man blir våt på hendene av å holde i lina. I tillegg har en en Kennel kjørebelte med rumpetaske - denne sitter godt og glir ikke opp + at man har plass til litt utstyr i tasken.

Nomesele er det hundene mine ligger best i.

Angående ski så er jeg veldig uenig. Jeg går MYE utenfor løyper på tur, både på bratte fjellturer med og uten pulk, samt på "flatere" turer og både jeg og mine venner klarer oss kjempe fint uten stålkanter. Tilogmed på skara. Uansett er det viktig å kjøpe gode ski, og det begynner å komme flere gode ski uten stålkanter på markedet.

Har selv vært med på å avlive en hund på fjellet, laangt fra folk, fordi min venninne (som er konkurranselangrennsløper, samt skiorientering) var uheldig og kappet sener og store blodårer på hunden sin. Vi kom ikke til å nå å få den til veterinær i tide, så da hadde vi ikke så mye annet valg en å la den få slippe.. Hun mente før turen at om det var noen som hadde god kontroll på ski så var det henne, men uhell skjer fort. Jeg tar i alle fall ikke sjansen, og jeg har heller aldri følt at jeg har måtte hatt stålkanter, selv ikke på skareføre med pulk.

Smaken er som baken, men det finnes gode fjellski uten stålkanter. Selv samboeren min som også går veldig mye på fjellet med ski har nå innsett at han nok egentlig ikke trenger stålkantene (og selv om han har veldig god kontroll på skia sine, så har han vært uheldig han også).

Hva en velger får være opp til en selv, men som sagt; jeg kjøper meg ikke ski med stålkanter så lenge jeg kan unngå det.

Mine hunder har også trekkt best i nome :frantics:

Skrevet

Jeg ser hva du mener med stålkantene, men etter min erfaring er det bare noe man venner seg til. Ved hjelp av feller og teknikk kommer man seg opp og ned de samme bakkene som de med stålkant. Det kommer jo som du sier også an på hvor man går, her i nord er det ikke mange fjell over 2000 meter, og det er nesten litt sjeldent man går "bortover" på 1000 meters høyde, det er der toppene ligger. :frantics:

*siste gang jeg skal kverulere* :frantics:

Ja, jeg tar den, MEN de er allikevel ikke i nærheten av stålkanter! Fjellski uten stålkant kan ikke måle seg med de MED stålkant. Ja, man kan komme seg frem og slite med å ta av og på feller og henge godt over stavene. Jeg skal på ingen måte nekte for at det går an å gå på fjellet med vanlige ski (="fjellski" uten det mest karaktreristiske ved fjellskiene, som nettopp er stålkanten). Og det kan gå ganske fint også, men å gå med stålkant forandrer følelsen i det man kommer til de bratte partiene.

Altså mener jeg at vanlige ski er helt fint. Men det er ikke noen vits i å late som om det er like bra som fjellski med stålkant!

Skrevet

Jeg trodde det mest karakteristiske med fjellski var bredden og bittelitt innsving jeg, men men :frantics:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...