Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hunds titler.


trulte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på fôr her fra Finnland. Var å så på Dogweb, og hennes titler er : FIN S UCH FINV-07 VV-08.

Håper jeg ikke dummer meg totalt ut her, men noen som gidder å forklare meg hva hun er/har..? Som dere sikkert forstår så har jeg ikke peiling på utstilling...så trenger te-skje-forklaring :-D

Har tenkt å stille henne her i Norge til våren :-)

Skrevet

Jeg har ei tispe på fôr her fra Finnland. Var å så på Dogweb, og hennes titler er : FIN S UCH FINV-07 VV-08.

Håper jeg ikke dummer meg totalt ut her, men noen som gidder å forklare meg hva hun er/har..? Som dere sikkert forstår så har jeg ikke peiling på utstilling...så trenger te-skje-forklaring :-D

Har tenkt å stille henne her i Norge til våren :-)

La meg prøve hihi

hun er Finsk og svensk utstillingschamp. Finsk Vinner i 07 og Verdensvinner (?) i 08. Altså ei pen jente :whistle:

Skrevet

Din hund er finsk og svensk utstillingschampion (FIN S UCH).

Og hun har blitt enten best i rasen, eller best i motsatt kjønn (dvs enten beste tispe eller beste hannhund i rasen) på den finske vinnerutstillingen i 2007 (FINV-07) og, ikke minst, på verdensvinnerutstillingen i 2008 (som var i Stockholm) :whistle:

Edit: Margrete kom meg i forkjøpet, hihi.

Skrevet

Din hund er finsk og svensk utstillingschampion (FIN S UCH).

Og hun har blitt enten best i rasen, eller best i motsatt kjønn (dvs enten beste tispe eller beste hannhund i rasen) på den finske vinnerutstillingen i 2007 (FINV-07) og, ikke minst, på verdensvinnerutstillingen i 2008 (som var i Stockholm) :whistle:

Fortrinnsvis beste tispe da :)

Skrevet

Grattis.. Du har fått en meget pen jente da ja.. Ikke lett å bli verdensvinner.. Der er det mange om benet :whistle: Kan jeg spørre om hvilken rase?

Ja, hun er pen :-) Er en Engelsk Toy Terrier.

Hva skal til for at hun blir utstillingschampion i Norge? :-)

Edit: skrivefeil

Skrevet

Da trenger hun ett cert (certifikat) fra en internasjonal utstilling i Norge, eller evt. raseklubbens spesialutstilling (som da har "NKK-tellende" cert). Da blir hun Nord UCh - dvs. Nordisk utst.champion.

Også kan hun få ett cert i Danmark - vips er hun dansk champion også! (Det danske cert'et kan vinnes på hvilkensomhelst utstilling der).

Susanne

Skrevet

Da trenger hun ett cert (certifikat) fra en internasjonal utstilling i Norge, eller evt. raseklubbens spesialutstilling (som da har "NKK-tellende" cert). Da blir hun Nord UCh - dvs. Nordisk utst.champion.

Også kan hun få ett cert i Danmark - vips er hun dansk champion også! (Det danske cert'et kan vinnes på hvilkensomhelst utstilling der).

Susanne

Takk for svar! Ikke "verre" å bli norsk champ da :-) Vi får prøve oss i Harstad nå til våren, og Tromsø til høsten så får vi se :-)

Skrevet

Tror faktisk jeg fant noen bilder av hunden din på nett... Veldig fin! Artig rase, det der. Virkelig en miniatyr, ettersom den har proporsjonene til en mye større hund. Ikke mye dvergpreg der, nei.

Skrevet

Din hund er finsk og svensk utstillingschampion (FIN S UCH).

Og hun har blitt enten best i rasen, eller best i motsatt kjønn (dvs enten beste tispe eller beste hannhund i rasen) på den finske vinnerutstillingen i 2007 (FINV-07) og, ikke minst, på verdensvinnerutstillingen i 2008 (som var i Stockholm) :whistle:

Edit: Margrete kom meg i forkjøpet, hihi.

Det er "helt" uvisst hvilken plassering hun har fått på verdensutstillingen i Stockholm ut fra tittelen VV-08. Det VV betyr er at hun har fått tispe CACIB'et, men det kan godt være JVV (juniorverdensvinner) eller VVV(Veteranverdensvinner) som er blitt beste tispe.... Men anyway, stort å få VV-tittel!

En sjekk på svenske Hunddata vil gi deg svaret på hennes plassering på VV-08

Skrevet

Tror faktisk jeg fant noen bilder av hunden din på nett... Veldig fin! Artig rase, det der. Virkelig en miniatyr, ettersom den har proporsjonene til en mye større hund. Ikke mye dvergpreg der, nei.

Ja, det er en helig rase :-) Har planer om å prøve oss i agility etter hvert. Hun har nettopp hatt ett kull, så hun er ikke helt i form ennå.

Det er "helt" uvisst hvilken plassering hun har fått på verdensutstillingen i Stockholm ut fra tittelen VV-08. Det VV betyr er at hun har fått tispe CACIB'et, men det kan godt være JVV (juniorverdensvinner) eller VVV(Veteranverdensvinner) som er blitt beste tispe.... Men anyway, stort å få VV-tittel!

En sjekk på svenske Hunddata vil gi deg svaret på hennes plassering på VV-08

Takk for tipset om svenske Hunddata, men jeg forsto ikke så mye av resultatene. Hvis noen gidder å sjekke for meg så heter hun Khanbull`s Blackberry.

Bilde knipsa nå nettopp (hun er fortsatt litt "slaskete" i kroppen. Valpene er straks 10 uker):

Skrevet

Det er "helt" uvisst hvilken plassering hun har fått på verdensutstillingen i Stockholm ut fra tittelen VV-08. Det VV betyr er at hun har fått tispe CACIB'et, men det kan godt være JVV (juniorverdensvinner) eller VVV(Veteranverdensvinner) som er blitt beste tispe.... Men anyway, stort å få VV-tittel!

En sjekk på svenske Hunddata vil gi deg svaret på hennes plassering på VV-08

:whistle: Jeg er helt i svime i dag, det er bare greit. Men, atte, nå stoler jeg ikke på noe her, men gjelder ikke da det samme for andre vinnerutstillinger, og altså da også for FINV-tittelen? At den følger Cacibet?

Skrevet

På de andre vinnerutstillingene (f.eks. Svensk, Norsk og Nordisk Vinner) er det beste hann og beste tispe som får tittelen - uavhengig av CACIB'et. På verdenutstillingen hører disse to tingene sammen. Kan ikke tenke meg at det gjør det på Finsk Vinner - ergo er det den beste hunden i sitt kjønn som får tittelen også der.

Og ja - et cert på NKK Harstad eller Tromsø vil kunne gi henne det nordiske championatet, ja. (Skjønner at Danmark er et "lite stykke" unna - ha ha ha)

Og hun har tydeligvis cacib fra Sverige (på verdensutstillingen), troligvis også på Finsk Vinnerutstillingen. Ergo: 2 CACIB (kan også vinnes på Int.utstilling) i Norge nå så blir hun også Internasjonal utst.champion. (Hvis hun har flere CACIB fra Finland kan det faktisk være tilstrekkelig med kun ett CACIB i Norge... Så hør gjerne med den tidligere eieren eller oppdretteren)

Susanne

Skrevet

Ifølge KoiraNet fikk hun to CACIB i Finland i 2007, hun har altså et i Sverige fra 2008 - så om hun får et i Norge (eller et annet land som ikke er Finland og Sverige) blir hun internasjonal champion.

Skrevet

Ifølge KoiraNet fikk hun to CACIB i Finland i 2007, hun har altså et i Sverige fra 2008 - så om hun får et i Norge (eller et annet land som ikke er Finland og Sverige) blir hun internasjonal champion.

WOW.. Så mor da :banana::lol: Pen Jente :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...