Gå til innhold
Hundesonen.no

Blødning hos Engelsk Setter


K1nneth

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen.

Jeg har en Engelsk Setter som snart er 5år. Dessverre har denne karen vært veldig plaget med helsen sin helt siden han var kvalp. Det er i all hovedsak snakk om kloskader, også kjent som kloløsning. Da hunden ble fire år, hadde han "nye" klør på samtlige poter. Det har medgått mange dager med bandasje, medisiner og mye trøst. Han har også lavt stoffskifte, som videre resulterer i daglig medisinering morgen og kveld.

Men problemet de siste ukene har vært blødninger. Jeg oppdaget forleden at det var ferske bloddråper på gulvet. Dette måtte komme fra hunden, så jeg undersøkte hele bikkja. Siden han nettopp hadde vært ute å luftet seg, trodde jeg det var en klo eller rift under potene som var grunnen til blodet. Men jeg fant verken sår eller spor etter blod noen plass, ikke på buken, snuten eller på hunden generelt.

Blodet var tydelig fersk, og virket tyntflytene. Så derfor hendvender jeg meg hit, og spør om det kan tenkes at blodet kom fra snuten eller munnen? Altså innvendig blødninger? Hunden var slapp og veldig varm hele natta etterpå, og ville absolutt være alene uten form for kontakt.

Uten om dette har han dårlig matlyst, noe som han har hatt hele livet. Han er slapp og liker best å være inne sammen med oss.

Noen som har tips eller råd til hva blødningen kan være?

Kenneth

Skrevet

Har du kikket inni munnen hans?  Det er jo veldig rart om du skal se bloddråper, men ikke noe som helst tegn på hvor det kan komme fra..  Jeg antar du har sjekket hunden meget grundig, men det skader kanskje ikke å gjøre det en gang til?  Håper du finner ut av det, og at det bare var en filleting; høres ut som om dere har hatt nok tull.   :ahappy:

Skrevet

Hvis hunden har indre blødninger som får utløp gjennom munn/nese eller endetarm pleier blodet å være mer koagulert når det kommer ut. Hvis hunden blør i enden av endetarmen kan det komme friskt blod og selvfølgelig også hvis det kommer fra munnhulen eller nesen. Så hvis blodet er tyntflytende og frisk er det ikke så stor sannsynlighet for at det kommer fra indre organer. Hunder kan jo ofte blø bittelitt på potene hvis de har stukket seg eller noe, og hvis det bare var en liten bloddråpe kanskje han har stukket seg på noe?

Jeg ville tatt en tur til veterinæren uansett siden han var slapp og varm. Håper det ikke er noe alvorlig.

Skrevet

Har vært gjennom det samme selv, så det er nok grunnen til at jeg tenker prostata her. Det kan hende han drypper litt blod fra penis. Ved prostatitt er det klassisk at blodet først kommer på slutten av turen (når hunden tisser), du nevnte at hunden nettopp hadde vært ute. Blodet er tyntflytende siden det gjerne er blandet med litt urin. Det kan også dryppe litt blod inne.

Neste gang du er ute på tur sjekk om du ser blod i urinen. Det burde være grei skuring nå som det er så mye snø. :D Ta det gjerne etter han har vært inne en stund slik at blæra er full, og se nøyest etter på slutten av turen.

Prostataproblemer kan enten behandles med antibiotika (problemet kommer ofte tilbake), eller ved kastraksjon. Det er enkelt å stille diagnosen, vetten stikker en finger i pompen, og eventuelt tar en prøve av prostatasekret* (hvordan de tar den prøven fant jeg ut på den mest ubehagelige måten mulig tror jeg, hvor jeg ble ufrivillig delaktig, men ansiktsuttrykket mitt var visst priceless har jeg blitt fortalt).

Lykke til!

* prostatasekret er muligens det aller ugneste ordet i det norske språk. Helt off topic, men jeg følte det burde nevnes.

Skrevet

Det er enkelt å stille diagnosen, vetten stikker en finger i pompen, og eventuelt tar en prøve av prostatasekret* (hvordan de tar den prøven fant jeg ut på den mest ubehagelige måten mulig tror jeg, hvor jeg ble ufrivillig delaktig, men ansiktsuttrykket mitt var visst priceless har jeg blitt fortalt).

Lykke til!

* prostatasekret er muligens det aller ugneste ordet i det norske språk. Helt off topic, men jeg følte det burde nevnes.

Nå ble jeg MEGET nysgjerrig! :D

Skrevet

Nå har jeg funnet ut mer.

Jeg kom hjem fra jobb kl.02 i natt, sto opp klokka 08, tok bikkja med meg ut (tror vi gikk i søvne begge to)og plasserte han og en gammel iskrem-boks under buken i snøfonna og sa værsjogo:p

Det ble et par stille minutter før dråpene begynte å komme. Etter utført oppdrag var mengden upåklagelig. Jeg følte meg ganske stolt, hadde i grunnen ikke forventa å få til noen urinprøve på denne karen. Avslutningsvis kan jeg oppsummere at bikkja tråkka rett oppi boksen, og jeg kjørte til dyrlegen med noen ørsmå edle dråper.

Analysen tilsa mye blod i urin samt overflod av hvite blodlegemer. Dyrlegen mente det var en urinveisinfeksjon, så han er nå satt på antibiotika i 10dager.

Skrevet

Nå har jeg funnet ut mer.

Jeg kom hjem fra jobb kl.02 i natt, sto opp klokka 08, tok bikkja med meg ut (tror vi gikk i søvne begge to)og plasserte han og en gammel iskrem-boks under buken i snøfonna og sa værsjogo:p

Det ble et par stille minutter før dråpene begynte å komme. Etter utført oppdrag var mengden upåklagelig. Jeg følte meg ganske stolt, hadde i grunnen ikke forventa å få til noen urinprøve på denne karen. Avslutningsvis kan jeg oppsummere at bikkja tråkka rett oppi boksen, og jeg kjørte til dyrlegen med noen ørsmå edle dråper.

Analysen tilsa mye blod i urin samt overflod av hvite blodlegemer. Dyrlegen mente det var en urinveisinfeksjon, så han er nå satt på antibiotika i 10dager.

Jøss, så flink du var å ta urinprøve!  :ahappy:  Typisk at hunden skal tråkke i det da, men det var jo nok til å få satt en diagnose i alle fall.  Men har du ikke merket noe til at hunden har vært rastløs, eller om den har tisset oftere enn vanlig, eller villet oftere ut enn vanlig?  Det er jo ganske normalt når de har uvi, men jeg har også hørt om noen hvor hunden overhodet ikke hadde gitt noen signaler på det (noe som skremmer meg - hvordan skal man da finne ut om hunden er syk?).  Godt at dere fant ut av det i alle fall, og at han får behandling! :) 

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...