Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnehjelp 2


Monique

Recommended Posts

Hvis du vet hva stamtavle navnet blir så kan vi jo hjelpe deg ut ifra det? :D

Her er svaret jeg fikk: "Det som noen ganger står foran navnet på en registrert hund kalles kennelnavn, og er da navnet på kennelen oppdretteren har registrert hos NKK. Vi har ikke registrert kennelnavn og kommer nok ikke til å gjøre det heller, så valpen deres vil ikke få noe slikt "fornavn". "

Så det var ikke mye hjelp der gitt.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig at i stamtavlen så står det kennelnavn, for eksempel på valpen min står det Quinhunt's TR Yara-Mae, altså Quinhunt's er kennel, TR er Troy og Ruby (far og mor), Yara-Mae er navnet de valgte til valpen. Jeg ville tro at et eller annet navn står på stamtavlen men er ikke helt sikker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå.. Det var fint! :P Får referere litt med min samboer.. Ikkr nok med at det er vanskelig å finne navn, det er ennå verre når man er to som skal bli enig.. hehe. :D

Konferere, kanskje :P

Her er svaret jeg fikk: "Det som noen ganger står foran navnet på en registrert hund kalles kennelnavn, og er da navnet på kennelen oppdretteren har registrert hos NKK. Vi har ikke registrert kennelnavn og kommer nok ikke til å gjøre det heller, så valpen deres vil ikke få noe slikt "fornavn". "

Så det var ikke mye hjelp der gitt.... :P

Men foreldrene har kanskje kennelnavn? Du bør jo ha en stamtavle på valpen din. Mase på oppdretter er alltid lurt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når oppdretter ikke har kennel navn så er det gjerne san at det navnet dere velger blir stående på stamtavla. San som min tildigere strihåret vorsteh tispe Der skulle det stå Raisa men oppdretter skrev så stygt at det ble Kaisa og ikke noe annet men stamtavle hadde hun alikevell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konferere, kanskje :)

Men foreldrene har kanskje kennelnavn? Du bør jo ha en stamtavle på valpen din. Mase på oppdretter er alltid lurt. :angry:

Konferere ja... hehe.. Gikk litt fort der. :)

Mamman heter Kira, men Engens Kira er det fulle navnet så jeg regner med at det kanskje da er kennelnavnet? :whistle: Skjønner ingenting jeg.. Kan jo ikke noe om dette.. hehe.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når oppdretter ikke har kennel navn så er det gjerne san at det navnet dere velger blir stående på stamtavla. San som min tildigere strihåret vorsteh tispe Der skulle det stå Raisa men oppdretter skrev så stygt at det ble Kaisa og ikke noe annet men stamtavle hadde hun alikevell.

Ja, det han sa var at det navnet vi valgte var det navnet som kom til å blir registrert og det som kom til å stå på stamtavlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jo dere sikkert velge det hunden blir registrert som da. Blir dere å kalle den Liam fks. så kan oppdretter registrere den som det i nkk.

Regner med at oppdretter registrerer kullet??

Ja, kullet blir registrert. Forstod det slik på han ja at det navnet vi velger på valpen er det navnet som blir registrert i nkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle en liten historie om dette med navnvalg...:(

Jeg har mange ganger sagt til samboer'n at hvis vi skulle ha tispe noen gang så skulle hun hete Amy/Aimee, men han har ikke vært helt enig... Så da vi bestemt oss for ny hund, og det ble ei tispe kom diskusjonen opp igjen... Vi ble omsider enige om kalle nurket for Emma...Men da vi var og besøkte oppdretteren presterte samboeren å si: "ja, vi har et navn til ho også da...Ho skal hete Aimee..." :) Titta rimelig overaska bort på han da kan du si...men han skjønte jo ikke hvorfor...:P Så da vi kom i bilen spurte jeg hvorfor han hadde sagt Aimee... Og han ble rimelig overraska sjøl...:P Han hadde jo sagt helt feil! :) ble jo til at vi kalte henne Aimee uansett da... :angry:

Synes Liam var et nydelig navn!! Er ikke lett det der med navn altså... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle en liten historie om dette med navnvalg...:P

Jeg har mange ganger sagt til samboer'n at hvis vi skulle ha tispe noen gang så skulle hun hete Amy/Aimee, men han har ikke vært helt enig... Så da vi bestemt oss for ny hund, og det ble ei tispe kom diskusjonen opp igjen... Vi ble omsider enige om kalle nurket for Emma...Men da vi var og besøkte oppdretteren presterte samboeren å si: "ja, vi har et navn til ho også da...Ho skal hete Aimee..." :whistle: Titta rimelig overaska bort på han da kan du si...men han skjønte jo ikke hvorfor...:lol: Så da vi kom i bilen spurte jeg hvorfor han hadde sagt Aimee... Og han ble rimelig overraska sjøl...:) Han hadde jo sagt helt feil! :) ble jo til at vi kalte henne Aimee uansett da... ;)

Synes Liam var et nydelig navn! Er ikke lett det der med navn altså... :D

Hehehe... :D Ja, det er fort gjort. Jeg likte Liam veldig godt også, men min samboer vil at han skal hete Max. Noen jeg ikke synes passet så godt. Så jeg kan jo håpe på at hvis jeg bare maser lenge nok om Liam så kanskje han sier feil også.. hihi.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... :P Ja, det er fort gjort. Jeg likte Liam veldig godt også, men min samboer vil at han skal hete Max. Noen jeg ikke synes passet så godt. Så jeg kan jo håpe på at hvis jeg bare maser lenge nok om Liam så kanskje han sier feil også.. hihi.. :icon_redface:

Hehe...Ja,det er lov å håpe...:whistle:

Selv synes jeg Max er litt for vanlig...veldig mange hunder som heter det... :lol: Litt moro å ha litt originale navn! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også orginale navn best:) Selv ville jeg at mi skulle hete Youmpee/Jumpi, men ble nedstemt :icon_redface: Liam og Kåre er mine favoritt hundenavn, så hvis det noen gang blir hannhund, blir det en av disse :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...Ja,det er lov å håpe...:whistle:

Selv synes jeg Max er litt for vanlig...veldig mange hunder som heter det... :icon_redface: Litt moro å ha litt originale navn! ;)

Ja. det er det jeg tenker også. Synes Liam var både fint og originalt. Kjenner ingen hunder som heter det heller. Så jeg får gå dypt inn i overtalelsesmodus! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...