Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi skal få vår første valp. men vi har katt! Noen erfaringer og/eller tips?


Monique

Recommended Posts

Hei! Jeg heter Monica og er ny her i forumet. Jeg og min samboer har i dag vært og besøkt kullet vi skal få vår første valp fra. Vi har i tillegg vært så heldig at vi hadde førstevalget på hvilken vi ville ha, og valget falt da på denne lille skjønningen :) :

post-6040-1262545295,7651_thumb.jpg

Som jeg skrev i headingen så har vi også en katt (han er 3 år) som overhodet ikke er vant til hunder og de han har møtt har han virkelig ikke hatt særlig sansen for heller... Så jeg håper noen vil dele litt erfaringer og tips med meg for å få overgangen med å få de til å gå sammen så enkel (akseptabel er vel kanskje mer riktig ord her... :yes: ) som mulig.

Skjønningen (som er en liten Gordon Setter gutt) har ikke fått noe navn ennå så forslag mottas gjerne... Er vanskelig det der :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig han er!! :ahappy: Også det blikket da...:yes:

Er nok ikke noe problem å ha hund og katt sammen, bare pass på at valpen ikke blir for voldsom mot pus...:)

Sitter akkurat å titter etter gordon oppdrettere for svoger'n min faktisk...Noen å anbefale? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv katt, hun var 5 år gammel når vi fikk hund i hus. Stakkars sære dyret :)

Sørg for å ha tilfluktsplasser som katten kan hoppe opp på som hunden ikke når. Ikke ta ned katten for at den skal hilse på hunden, katten må få gjøre dette på "sin måte" ;)Den er nok såpass nysgjerrig at den snuser bortom når lille hunden sover ellernoe :ahappy: De blir etterhvert vant med hverandre :yes:

Går så fint atte, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Nei, vi slet litt selv faktisk. Hadde ikke lyst å reise så VELDIG langt bort for vi syntes det kunne være greit å ha litt kontakt i etterkant også :yes:

Han vi har kjøpt av bor i Stavanger, men han har dessverre ingen valper igjen nå, alle er lovet bort :)

Satser på at det går greit med valpen og pusen, men må si jeg er litt spent ja... :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset Synnøve! :) Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... :) Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! :yes: Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg... :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset Synnøve! :) Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... :) Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! :yes: Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg... :ahappy:

- Monique

Bare hyggelig :D

Velkommen til oss forresten ;)

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig :)

Velkommen til oss forresten :yes:

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

Takk for det! :) Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her.. :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :yes: Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her.. :ahappy:

- Monique

Hehe, du får nok teken på det etterhvert :)

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Hehe, du får nok teken på det etterhvert ;)

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

Ja, det stemmer. Sosialisering er absolutt aktuelt ja :). Vi henter han siste helgen i januar, da skal jeg først være hjemme med han en uke og så skal jeg ha han med meg på jobb fram til han kan være aleine hjemme.. Litt heldig som har muligheten til det ja. Snill sjef! :)

Har forstått det slik at det er noen hundetreff litt rundt om kring, men tenker at det kan kanskje være greit å ikke utsette han for 50 hunder første dagen liksom, så det hadde vært fint om vi kunne tatt sosialiseringen litt sånn i det små ja.. :D

Har også tenkt på å melde meg på valpekurs etterhvert, men vet ikke helt hvor jeg finner info om sånt... :yes:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

Tusen takk for svar! :yes: Tror ikke jeg skal la dem være aleine i samme rom første dagen akkurat nei.. hehe.. Men jeg regner med at pusen trekker seg unna når den nysgjerrige valpen blir for påtrengende! De må vel gjerne få finne ut av det selv ja, under litt kontrollerte former. :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til :yes:

Takk for svar! :) Det skal sies at jeg ennå ikke har hørt om noen som absolutt ikke har fått sin katt og hund til å gå sammen, men de er jo ikke akkurat kjent for å være bestevenner fra starten av så da vekker det jo selvsagt litt bekymring... Vi får satse på at det går seg til etterhvert. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :whistle: :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :angry: :)

Tuuusen tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette! :whistle: Det gav meg absolutt et håp om at dette kan gå bra til slutt! Jeg tror nok tålmodighet er nøkkelordet. Selv om det sikkert vil bli en del oppgitte stunder i begynnelsen så er vel det viktigste å ikke gi opp og tenke at det VIL løse seg før eller siden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund :whistle:

Ja, dere har nok begge et godt poeng ang det å ikke glemme katten. Tror det kan være veldig lett siden han klarer seg veldig godt selv, mens valpen må ha såpass mye tilsyn i forhold, vertfall i begynnelsen. Pluss at med valpen så er jo alt så nytt og spennende. Vi er heldigvis to som kan dele litt på det hele, slik at både katt og hund får den oppmerksomhet de både trenger og fortjener. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...