Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi skal få vår første valp. men vi har katt! Noen erfaringer og/eller tips?


Monique

Recommended Posts

Hei! Jeg heter Monica og er ny her i forumet. Jeg og min samboer har i dag vært og besøkt kullet vi skal få vår første valp fra. Vi har i tillegg vært så heldig at vi hadde førstevalget på hvilken vi ville ha, og valget falt da på denne lille skjønningen :) :

post-6040-1262545295,7651_thumb.jpg

Som jeg skrev i headingen så har vi også en katt (han er 3 år) som overhodet ikke er vant til hunder og de han har møtt har han virkelig ikke hatt særlig sansen for heller... Så jeg håper noen vil dele litt erfaringer og tips med meg for å få overgangen med å få de til å gå sammen så enkel (akseptabel er vel kanskje mer riktig ord her... :yes: ) som mulig.

Skjønningen (som er en liten Gordon Setter gutt) har ikke fått noe navn ennå så forslag mottas gjerne... Er vanskelig det der :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig han er!! :ahappy: Også det blikket da...:yes:

Er nok ikke noe problem å ha hund og katt sammen, bare pass på at valpen ikke blir for voldsom mot pus...:)

Sitter akkurat å titter etter gordon oppdrettere for svoger'n min faktisk...Noen å anbefale? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv katt, hun var 5 år gammel når vi fikk hund i hus. Stakkars sære dyret :)

Sørg for å ha tilfluktsplasser som katten kan hoppe opp på som hunden ikke når. Ikke ta ned katten for at den skal hilse på hunden, katten må få gjøre dette på "sin måte" ;)Den er nok såpass nysgjerrig at den snuser bortom når lille hunden sover ellernoe :ahappy: De blir etterhvert vant med hverandre :yes:

Går så fint atte, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Nei, vi slet litt selv faktisk. Hadde ikke lyst å reise så VELDIG langt bort for vi syntes det kunne være greit å ha litt kontakt i etterkant også :yes:

Han vi har kjøpt av bor i Stavanger, men han har dessverre ingen valper igjen nå, alle er lovet bort :)

Satser på at det går greit med valpen og pusen, men må si jeg er litt spent ja... :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset Synnøve! :) Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... :) Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! :yes: Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg... :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset Synnøve! :) Satser på at han finner seg noen tilfluktsplasser, hvis ikke får jeg rydde en vinduskarm eller to... :) Apropos sær så er nok ikke min noe bedre. Han har det altfor godt, tror det er det som er problemet.. Rett og slett blitt bortskjemt! :yes: Hehe.. Og det blir vel ikke noe bedre med valpen heller tenker jeg... :ahappy:

- Monique

Bare hyggelig :D

Velkommen til oss forresten ;)

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig :)

Velkommen til oss forresten :yes:

OT: Kan tipse deg om at det går an å quote flere inlegg samtidig også, bare trykk "multiquote"

Takk for det! :) Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her.. :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :yes: Synes dette forumet var helt genialt! Skulle prøve å quote deg i sted, men fikk det ikke til... Hehe.. Er ikke så lett å være ny på dette her.. :ahappy:

- Monique

Hehe, du får nok teken på det etterhvert :)

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Hehe, du får nok teken på det etterhvert ;)

Ser forresten at du bor i Bergen, så er bare å gi ett pling her inne om du trenger sosialisering

Ja, det stemmer. Sosialisering er absolutt aktuelt ja :). Vi henter han siste helgen i januar, da skal jeg først være hjemme med han en uke og så skal jeg ha han med meg på jobb fram til han kan være aleine hjemme.. Litt heldig som har muligheten til det ja. Snill sjef! :)

Har forstått det slik at det er noen hundetreff litt rundt om kring, men tenker at det kan kanskje være greit å ikke utsette han for 50 hunder første dagen liksom, så det hadde vært fint om vi kunne tatt sosialiseringen litt sånn i det små ja.. :D

Har også tenkt på å melde meg på valpekurs etterhvert, men vet ikke helt hvor jeg finner info om sånt... :yes:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to katter, den ene er fly forbanna på alle hunder uansett størrelse og aktivitetsnivå, den andre bryr seg ikke så veldig, men holder seg gjerne litt unna de største hundene. Det går uansett helt fint. Jeg holder hunder borte fra den sinte katten, i frykt for at den skal ødelegge øyer eller noe. Og for at katten skal slappe av. De har plasser og gjømme seg på hvor ikke hundene kommer til og det er ikke noe problem å ha de i samme hus. Ellers ville jeg nok latt dyra finne ut av det selv, men vær ops på at katteklør lett kan ødelegge hundeøyer.

Tusen takk for svar! :yes: Tror ikke jeg skal la dem være aleine i samme rom første dagen akkurat nei.. hehe.. Men jeg regner med at pusen trekker seg unna når den nysgjerrige valpen blir for påtrengende! De må vel gjerne få finne ut av det selv ja, under litt kontrollerte former. :ahappy:

- Monique

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gode erfaringer med katt og hund sammen.Bare la katten bestemme farten på samboerskapet du og sørg for tilfluktssteder hvor hunden ikke har tilgang.

Hund og katt hører sammen i mitt hode,lykke til :yes:

Takk for svar! :) Det skal sies at jeg ennå ikke har hørt om noen som absolutt ikke har fått sin katt og hund til å gå sammen, men de er jo ikke akkurat kjent for å være bestevenner fra starten av så da vekker det jo selvsagt litt bekymring... Vi får satse på at det går seg til etterhvert. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :whistle: :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår var jeg også oppi det samme dilemmaet om en kan kalle det det. Stripa, katten vår var 4 år da Lucas på 10 uker flyttet inn. Jeg forberedte katten litt på det ved å flytte maten hennes opp på et bord, skille av stua litt om en har tenkt til det, og lage en liten seng til valpen. Jeg tok også med en gjenstand tilbake fra valpebesøket og lot katten bli kjent med lukta av valpen før den flytta inn. Når valpen kom, så var jeg nøye med at Stripa satt høyt, jeg slapp de ikke sammen på gulvet med en gang. Hun var skrekkslagen! Det derre vesenet der ville hun IKKE ha noe m å gjøre nei! Så hun bodde under senga på soverommet i nesten 2 uker. Må innrømme at da så jeg litt svart på det. Det viktigste vil jeg si er to ting, det ene er å ha masse steder som katten kan være men der hunden ikke kommer til (vi delte øvre og nedre etasje med grind, som katten lett kunne hoppe over, men ikke valpen), og det andre som kanskje er vitkigst, ikke glem katten. Jeg tok med en bok og satt med henne på soverommet de to ukene, og samboer og jeg bytta på å være hos henne. Det er lett å glemme en som allerede bor der når det kommer et sjarmtroll i huset. Jeg snakk også mye med katten (kall meg gjerne gal), men jeg forklarte henne med ord både før og etter at Lucas kom at det ville komme en liten valp, og at han ikke var farlig, og at de skulle bli venner.Sakte men sikkert kom Stripa ned, og siden begge er matvrak så ble det til at mat førte dem sammen. Katten kom ned og stod halvveis i trappa når valpen fikk mat, og da fikk hun også. Sakte men sikkert flytta jeg matskålene nærmere hverandre til de kunne spsie sammen i samme rom. Og det er også viktig å ha i bakhodet at dette kan ta tid. Det er først nå (9,5 mnd etter) jeg kan si at de har blitt venner, de kan være i samme rom uten å jage hvernadre, og katten har begynt å leke med hunden. Nå kan de sove i senga våres uten å bry seg om hverandre, den tanken var temmelig uaktuell når vi så kattens reaskjon i begynnelsen.Gi dem tid, så ordner dette seg nok! Lykke til :angry: :)

Tuuusen tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette! :whistle: Det gav meg absolutt et håp om at dette kan gå bra til slutt! Jeg tror nok tålmodighet er nøkkelordet. Selv om det sikkert vil bli en del oppgitte stunder i begynnelsen så er vel det viktigste å ikke gi opp og tenke at det VIL løse seg før eller siden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode tips allerede! Tror nok hovednøkkelen er å gi dem tid, la dem gjøre det i sitt tempo og på sin måte + å ikke glemme katten! Og si nei til valpen hvis den er for brutal. Kan også ha kosestund med begge samtidig, slik at de forbinder hverandre med noe koselig :angry: Lykke til, hilsen en med 2 katter og en hund :whistle:

Ja, dere har nok begge et godt poeng ang det å ikke glemme katten. Tror det kan være veldig lett siden han klarer seg veldig godt selv, mens valpen må ha såpass mye tilsyn i forhold, vertfall i begynnelsen. Pluss at med valpen så er jo alt så nytt og spennende. Vi er heldigvis to som kan dele litt på det hele, slik at både katt og hund får den oppmerksomhet de både trenger og fortjener. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...