Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en Jaktund med STOR jaktlyst og nese for spor, egner seg godt på "kalde" spor.

Opprinnelig avlet og brukt for jakt på Ulv i Frankrike.

Finnes kun 1 individ i Norge -Etoile.

Er usikker på om det er noen i Sverige, vet det er noen i Finland.

Litt om rasen:

Grand Bleu De Gascogne – King of Hounds.

Denne store og langbente hunden er godt kjent utenfor Frankrike, sitt hjemland, selv om det er få eksempler av rasen andre steder for uten på utstillinger i Europa og Storbritannia. Denne rasen er ofte kalt «King of Hounds" på grunn av sin bemerkelsesverdige vekst og stor skjønnhet. Videre er denne hunden er kjent for sin målbevissthet på jakt og dens dype og melodiøse stemme. Grand Bleu er høye, men forholdsmessig i størrelse og er markert med svarte flekker på en marmorert Skifer bakgrunn med tan. De svarte flekkene på hodet skal alltid dekke både ører og sidene av hodet og hele kroppen er så spettet som å forlate inntrykk av blå Skifer.

Det er fire hunder som kommer fra regionen Gascogne i Frankrike, alle har Gascogne betegnelsen i deres navn, de er antatt å være blant de reneste av dagens hundene fordi de er direkte etterkommere av den opprinnelige fønikiske hundene krysset med den galliske scenting Hounds. Grand Bleu var kjent for å felle ulv i rasens opprinnelse, nå er det en jakthund som brukes primært til jakt hjort og villsvin.

Grand Bleu er nesten like høye som de større Giant raser som Newfoundland, eller den store Pyr men ikke like tunge. Det kan være 29-29 inches over skulderen, men vekten er den av Labrador retriever eller andre store hunder som veier cirka 80 pounds. Dette kan ofte gi et magert utseende, på tross av dette er det en godt bygget hund og har stor utholdenhet under jakt. Disse hundene har en langsom gangart og en metodisk tilnærming til jakt, som er en nyttig egenskap i det varme klimaet i det sørlige Frankrike, hvor alt ser ut til å bevege seg i et avslappet tempo. Dette er en typisk jakthund, er blid og akseptere mennesker og ganske komfortabel som en familiehund eller en kennel hund. Dens største glede er å gå på jakt imidlertid, og siden den er uavhengig, som de fleste jakthunder, trenger de å være på inngjerdet område hvis de holdes ute.

Dens naturlige lekenhet som valp og hans store størrelse kan gjøre ham til en virkelig plage å ha i huset til den har blit voksen og dressert. På grunn av sin store størrelse trenger den tidlig trening i lydighet. Desverre er Bleu De Gascogne nå lite brukt som jakthund i dag og er mer en utstillings- og vakthund. Dette er mest fremtredende i UK og USA. I Frankrike er de mest populære som jakthunder, da på hare, hjort, rådyr, rev, vilsvin. Som vakt hunde egner den seg pga sin fantstiske og enorme stemme, denne stemme, kjærlighet og hengivenhet til sin eier og familie gjør at den helt klart vil skremme «fanden på flatmark». På tross av dens størelse og kraftfulle stemmer har den et mildt og rolig fremtoning. Rasen er registrert av både FCI og The Kennel Club of Great Britain, men er ikke anerkjent av AKC.

Etoile:

ca 9 uker

DSC_0096.jpg

ca 12 uker:

167.JPG

Ca.17 uker:

DSC_0269.JPG

8mnd:

22565_242581837384_529042384_3709108_1082617_n.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Helt nydelig! Utrolig flotte farger :wub: Hva bruker du din til? Ser det står at rasen brukes til hjortejakt i Frankrike, men det er jo ikke lov med langbente støvere på det i Norge. Hadde vært interessant å sett hvordan rasen er på hare :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...