Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Basset Bleu De Gascogne er en jakthund.

Ca. 30 individer i Norge, og det samme i Sverige(kanskje noen fler der).

Litt om Rasen:

Basset Bleu de Gascogne's opprinnelse er i den baskiske regionen i Gascogne, Frankrike. Referanser finnes fra over 800 år siden den Fra den store blå Hounds of France (Grand Bleu De Gascogne) brukt til å jakte ulv, villsvin og hjort. Det er fra disse hundene at Bassets Bleu stammer. Mens noen antyder at den korte veksten av rasen var resultatet av en kryssing av Grand Bleu med Saintongeois Basset, mener adnre igjen at det skjedde en naturlig mutasjon av Grand Bleu, og deretter ved fremtidig avls arbeid produserte en hund med jaktelyst og en tregere hastighet. Før den franske revolusjon var jakt forbeholdt adelen, og sammensatte pakker(packs) av de store og raske hundene. Når de ordinære Borgerne fikk lov til å delta, trengte de en duft-hound som kunne følge dem til fots og den kort beinte Bassets Bleu fylte en nisje. I den senere tids nedgang i populariteten til jakt med packs har rasen nesten blitt utryddet. Innsatsen til oppdretter Alain Bourbon reddet den fra dens undergang, men rasen er fremdeles sjelden utenfor Frankrike. Den blå fargen kan ha utviklet seg som en genetisk respons for å beskytte hunden fra den sterkt sollys i Midi regionen og hengende ører tjene til å virvle opp og samle duft i nese når hodet senkes mot bakken ved sporing. I Storbritannia, Europa og ellers i Norden er Basset Bleu De Gacogne en sjelden rase å se på utstillinger og er relativt ukjent som en følgesvenn eller selskapshund.

Karakter:

Dette er en omgjengelig, hengiven hund med et godt og stabilt temperament. Den vil knytte tettebånd med sin flokk/familie og må behandles som en av familien og inngå i så mange aktiviteter som praktisk mulig, da trives den best. Bleuen er ikke egnet til et liv med minimal kontakt med mennesker, som degradert til en ensom tilværelse i bakgården, da vil den fort kjede seg, og atferdsvansker vil medføre. Den er god med barn, dens mildhet og entusiasme gjør seg fremtredende her. Den er ikke en naturlig vakthund, men vil vanligvis varsle om fremmede med bjeffing. Bleuen er utviklet for å arbeide i en pakke(pack) for å jakte hovedsakelig kanin og hare, den er derfor vanligvis verken sky eller aggressiv med andre hunder, men forsiktighet bør tas sammen med andre små kjæledyr.Bleuen holder god kontakt med fører under jakt, dette gjelder både når den jager i pack og alene. Den melodiøse stemmen til Basset Bleu er noe som bør tas med dersom man vurderer denne rasen. Den har en dyp, fyldig, langt bærene stemme, beskrevet av en kilde som "en vakker hylende stemme", dog kan den være noe entonet hos noen individer. Basset Bleu er en instinktiv jeger og vil spore sitt utvalgte bytte i flere kilometer, er meget spronøye og ikke for rask. I utgangspunktet er dette en klok og fornuftig rase og en fin følgesvenn for dem som forstår og kan imøtekomme en Hounds instinkter.

Øvelse/trening:

Rasen er avlet til å vandre i timevis og mil på jakt, derfor trenger den voksne Basset Bleu betydelig med trening - to lange turer hver dag som minimum. Valper bør ikke formelt gå svært langt, da dette kan føre til langsiktige skader på bein og ledd, valper bør ei heller få lov til å hoppe eller løpe opp og ned trapper. Bleu er en duft-hound det er derfor uklokt å la valpen løpe løs uten å ha dressur i orden, for den blir for engasjert i et spor og forsvinner døv, uten å huske alle kommandoene. Men den elsker å kunne utforske områder og analyserer hver minste duft. Dette vil gi den mental stimuli som er like viktig som dens fysiske velvære. Bleuens gode sporiingsenskaper og rolige arbeidstempo gjør at den derfor egener seg som ettersøkshund, og til tross for sine størelse og korte ben er den alikevel atletisk og ville være en utmerket tur-kompis.

Opplæring/dressur:

Grunnleggende lydighetstrening er nødvendig for at hund og mennesker trives sammen i hjemmet og akseptabel adferd for det generelle samfunn. Som med mange duft-og skue-Hounds, Basset Bleu kan bli lett distrahert, og det er opp til eieren å gjøre seg selv litt mer interessant en et gresstrå eller bladsom blåser i vinden. Selv om dette kan være en utfordring er det slett ikke umulig. All trening bør være basert på positiv forsterkning metoder og det må være gjensidig respekt mellom hund og eier. Harde verbale eller fysiske metoder vil ikke oppnå annet enn en hund som er forvirret og som kan "stenge" av frykt for å gjøre gale ting. Basset Bleuen er intelligent og vil raske lære til å svare når den forstår hva som kreves av den, særlig når den vet at eier/fører bærer med seg en belønning. Sosialisering fra en ung alder er like viktig. Utsett valpen for så mange som mulig forskjellige folk, biler, lyder og steder den kan støte på i løpet av livet, vil sikre at forblir glad, veltilpasset og trygg som voksen.

Dette er Diana, importert fra Frankrike.

ca 9 uker gammel

f4i68l.jpg

ca 13 uker:

DSC_0443.JPG

DSC_0237.JPG

ca. 18 uker:

DSC_0107.JPG

ca 14mnd

DSC_0148_edited.jpg

  • 1 year later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...