Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser passer?


Rocket

Recommended Posts

Setterpelsen er veldig forskjellig fra feks Collie. Jeg har hatt Sch, Belger, AK, springer, Labbis og Toller i hus. Den jeg brukte mest tid på ved husarbeid var Labbisen og springeren. Hårene til de la seg i tepper på gulvet. Pelsen til de andre samler seg i dotter. Labbis pelsen fikk vi ikke bort fra klær og tøysofa pga den pelsen stakk seg inn litt overalt.

Collien vil jeg anta er som med Belgeren egentlig. Når de røyter så røyter de (det gjør alle raser). Men ellers er det bare naturlig håravfall. Med mindre du skaffer deg rase som ikke slipper pelsen naturlig.

Her kan jeg si meg helt enig. Tante har Setter, mamma har Kleiner Munsterlander, men får setter om ca. 8uker(må bare bli født først). Og selvom Tinka sin pels ligner utseendemessig er det helt forskjellig røyting på disse hundene. Min røyter knapt og hårene fjernes raskt og enkelt.. mens tante og mor har håpløse pelshunder! Røyter mye og setter seg også over alt (riktignok ikke forferdelig vanskelig å fjerne).

Hadde selv en Collie på overnatting, og må si at dette var en helt annen type pels. Det er jo så enkelt som bare å møte et del individer av rasen og snakke med eieren om erfaring og selv stryke hånden over og prøve å få med seg mest mulig hår.. så ser man.

Personlig trodde jeg korthåret betydde mindre hår.. og vurderte derfor det selv. Nå har jeg lært litt mer og skjønt at det er ikke bare det det kommer an på. Er ikke interessert i mye pelsstell selv heller, så jeg tror jeg pelsmessig ser etter noe av det samme som moren din. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Kan Norsk Lundehund passe?

De er kanskje litt i minstelaget av hva min mor foretrekker, men kan tenke meg hun liker typen. Eventuelt buhund? De bjeffer nok en del mer en hun liker, men det kan vel trenes litt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før noen beskylder meg for å forherlige egne raser: Husk at det var andre som brakte dem på bane i denne tråden!

Kan Norsk Lundehund passe?

De er kanskje litt i minstelaget av hva min mor foretrekker, men kan tenke meg hun liker typen. Eventuelt buhund? De bjeffer nok en del mer en hun liker, men det kan vel trenes litt vekk.

Visst kan en lundehund passe! Det negative først: Renslighetstrening kan være en utfordring. De vil helst ut for å gjøre fra seg, men merker man ikke de ørsmå signalene de sender ut, er de ikke såååå nøye på det. De har en arvelig disposisjon for intestinal lymfangiektasi, og de varsler.

Ellers er de sunne, friske, utrøttelige små urhunder som er veldig flokkorienterte. God sosialisering og miljøtrening er viktig, men noen "social butterflies" blir de sjelden uansett. De responderer godt på positiv trening, men kan sette seg veldig på bakbeina om man prøver å presse dem til noe de ikke vil.

Enkel, lettstelt pels, drar lite skitt med seg, ingen snøklumper, ikke for varm på sommeren, varmer godt på vinteren. Røyter til dels kraftig i perioder (bad og mye børsting hjelper på).

De er naturlig vakre, og har en særegen historie og personlighet. Min egen har godt under middels jaktinstinkt (hun er nok mer en sanker...), og stikker ikke langt av gårde (selv om hun gjerne kommer når det passer henne).

Må også få nevne at jeg sjelden har truffet hyggeligere hundeeiere enn lundehundeiere - de jeg har truffet er alle genuint opptatt av både rasen og sine egne hunder som individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før noen beskylder meg for å forherlige egne raser: Husk at det var andre som brakte dem på bane i denne tråden!

Visst kan en lundehund passe! Det negative først: Renslighetstrening kan være en utfordring. De vil helst ut for å gjøre fra seg, men merker man ikke de ørsmå signalene de sender ut, er de ikke såååå nøye på det. De har en arvelig disposisjon for intestinal lymfangiektasi, og de varsler.

Ellers er de sunne, friske, utrøttelige små urhunder som er veldig flokkorienterte. God sosialisering og miljøtrening er viktig, men noen "social butterflies" blir de sjelden uansett. De responderer godt på positiv trening, men kan sette seg veldig på bakbeina om man prøver å presse dem til noe de ikke vil.

Enkel, lettstelt pels, drar lite skitt med seg, ingen snøklumper, ikke for varm på sommeren, varmer godt på vinteren. Røyter til dels kraftig i perioder (bad og mye børsting hjelper på).

De er naturlig vakre, og har en særegen historie og personlighet. Min egen har godt under middels jaktinstinkt (hun er nok mer en sanker...), og stikker ikke langt av gårde (selv om hun gjerne kommer når det passer henne).

Må også få nevne at jeg sjelden har truffet hyggeligere hundeeiere enn lundehundeiere - de jeg har truffet er alle genuint opptatt av både rasen og sine egne hunder som individer.

De kan kanskje være av interesse! Høres ut som en hund som kan passe henne også. Skal spør henne nuh hva hun synst om dem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan kanskje være av interesse! Høres ut som en hund som kan passe henne også. Skal spør henne nuh hva hun synst om dem :ahappy:

Om hun bare har sett dem på utstilling, har hun neppe sett dem på sitt beste, så jeg slenger på noen bilder du kan vise henne ;-)

shiba_mindre.jpg

gullet_shiba_overlandet.jpg

shiba_sofa_vaken.jpg

dobbelportrett.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?

Fordi de fort forsvinner mellom raser som er søtere, mer elegante, mer imponerende, mer glamorøse, har mer flashy bevegelser - og de er vanskelige å få til å "showe" - selv den mest frilynte lundehund er sjelden av den påtrengende sorten. Ute i det fri og hjemme i flokken slår de seg gjerne mer løse, og det er rett og slett lettere for folk å "se" dem. Har ikke tall på hvor mange - hundefolk og andre - som lett undrende har sagt "hun er jo fin, jo" i møte med Shiba ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de fort forsvinner mellom raser som er søtere, mer elegante, mer imponerende, mer glamorøse, har mer flashy bevegelser - og de er vanskelige å få til å "showe" - selv den mest frilynte lundehund er sjelden av den påtrengende sorten. Ute i det fri og hjemme i flokken slår de seg gjerne mer løse, og det er rett og slett lettere for folk å "se" dem. Har ikke tall på hvor mange - hundefolk og andre - som lett undrende har sagt "hun er jo fin, jo" i møte med Shiba ...

Okei, sånn ja. Takk for forklaring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun bare har sett dem på utstilling, har hun neppe sett dem på sitt beste, så jeg slenger på noen bilder du kan vise henne ;-)

*klippe flotte bilder*

Må bare si vakre hunder! Synd de varsler en del for min del, ellers kunne de vært aktuelle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, sånn ja. Takk for forklaring. :ahappy:

Bare hyggelig! Så at det kunne misforstås sånn at de lundehundene som stilles ut ikke er fine - det mener jeg selvsagt ikke. Selv om Shiba selvsagt er verdens vakreste lundehund, skjønner også jeg at hun er altfor stor og grov til lundetispe å være ...

Nok OT fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun bare har sett dem på utstilling, har hun neppe sett dem på sitt beste, så jeg slenger på noen bilder du kan vise henne ;-)

Eneste hun har sett er vel en valp og en voksen på hundefestivalen i trondheim i år. Vet ikke om hun la merke til dem, men de satt 2 - 3 meter bak oss.

5693_127391420422_679970422_2967307_4787268_n.jpg

5693_127391525422_679970422_2967324_5774493_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si vakre hunder! Synd de varsler en del for min del, ellers kunne de vært aktuelle!

Nå har jo jeg bare erfaring med min. Som gammelt whippetmenneske har jeg egentlig ganske lav toleranse for gneldrebikkjer, men Shibas varsling lever jeg helt fint med. Hun bjeffer om det kommer noen - helt til de er kommet inn og hun ser dem, da blir det stille. Har møtt en del papilloner som bjeffer minst like mye (og noen som er tyste, bare for å ha nevnt det). Litt annerledes blir det vel om de er flere. Nå fikk jeg min da hun var 7 år gammel, så hun hadde sine uvaner, men det går bedre og bedre når det gjelder å avlede henne når hun varsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har sett litt på Spaniel og DSG og tror dette er hunder min mor kan like. Hva syntes dere som kan disse rasene? Kan en Spanieltype eller DSG passe henne?

Edit: Kan eventuelt Dalmatiner passe?

Nå bare popper det ned raser i hodet mitt her så korriger meg om jeg er helt på gjorde :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det jo mange spaniell typer, og jeg kjenner bare to godt. En Speinger spaniell og en Amerikansk spaniell. Begge disse krever mye oppmerksomhet, og springeren mye mosjon.

De jeg kjenner er begge nokså urolige og bjeffer endel, men det kan skyldes at de ikke blir godt nok stimulert. De har begge godt voksene foreldre som ikke helt forstår hundenes behov for mental trening og lek...

De kan ikke gå løs og virker nokså vimsete - men igjen, det kan skyldes eierene.

De trenger mye stimulans, men får de det er de sikkert flotte å ha i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier passer jo kjempefint inn i nesten alt du beskriver :) Eneste er at de er langhårete, men de røyter ikke utenom røyteperioden, og de krever ikke mer pelsstell enn en gjennombørsting 2-3-4 gr i mnd. Tørker fort, og skitt 'preller' av. Veldig lettstelt og praktisk pels.

Ellers er jo ikke Eurasieren nødvendigvis kjent for å være veldig matglad, men dette er individuelt. Min har ingen problemer med appetitten. Kan lønne seg å sjekke hvordan matlysten er hos foreldrene, dårlig matlyst kan være arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det jo mange spaniell typer, og jeg kjenner bare to godt. En Speinger spaniell og en Amerikansk spaniell. Begge disse krever mye oppmerksomhet, og springeren mye mosjon.

De jeg kjenner er begge nokså urolige og bjeffer endel, men det kan skyldes at de ikke blir godt nok stimulert. De har begge godt voksene foreldre som ikke helt forstår hundenes behov for mental trening og lek...

De kan ikke gå løs og virker nokså vimsete - men igjen, det kan skyldes eierene.

De trenger mye stimulans, men får de det er de sikkert flotte å ha i hus :)

Da har man jo Cocker, som jeg vil si er en mildere variant. Men her er det også tilfeller hvor folk tror den klarer seg med en kjapp runde et par-tre ganger daglig. Den krever litt sitt, og gjerne litt mentalt.. spesielt i valpeperioden.

Også er de glad i mat, så man må sette strenge krav til å begynne med, hvis ikke kan de bli ganske gode til å stjele og tigge.

Ellers er det jo virkelig solstråler! Gode familiehunder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmors søster, en eldre dame, hadde lundehund sin siste hund (altså fra hunden var valp og i femten år). Hun var en relativt aktiv dame, men på alle måter en typisk pensjonist. Hun og den lundehunden var litt av et radarpar, og døde nesten samtidig. Husker alltid de to - de passet så bra til hverandres behov. Lundehunden er virkelig en flott rase, sett fra en utenforståendes øyne i hvertfall! Aktiv, trofast, morsom og utrolig spennende også på grunn av utseendet/historien. Jeg synes lundehunden høres helt perfekt ut for din mor, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både dobermann og beagle... og jeg må si at beagelen min er mer hissig enn dobermannen.... En beagel er veldig viljesterk, mye jakt innstingt og trenger mye mosjon, særlig når de kommer litt oppi årene, lett for å bli overvektige.

veldig fine hunder alle de tenkelige hunderasene, men ingen av de passer vell egentlig til beskrivelsen deres av tenkelig adferd?

Prøv å let litt utenom de standard rasene, og jeg tror kanskje dere vil finne en hund som passer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok et aldri så lite søk i Canis sin rasevelger utifra informasjonen tilgjengelig i denne tråden (kanskje kjekker om din mor selv tar testen).

Her er ihvertfall resultatene:

Akita

American Akita

Amerikansk bulldog

Beagle

Bull terrier

Bullmastiff

Canaanhund

Cane corso

Chesapeake bay retriever

Collie korthåret

Dansk-svensk gårdshund

Faraohund

Grosser schweizer sennenhund

Islandsk fårehund

Lapsk vallhund

Manchester terrier

Norsk buhund

Norsk lundehund

Pinscher

Rhodesian ridgeback

Shar pei

Shiba

Staffordshire bull terrier

Og flere av disse rasene har jo blitt nevnt. Mens andre faktisk ikke passer seg.

Men hva med å se nærmere på Grosser schweizer sennenhund. Jeg vet ikke hvor mye den faktisk trenger av tur/trening, siden jeg kun har møtt et individ og det var en litt eldre tispe. Og hun trasket tydeligvis bare rundt med hunden og sånn.

Derimot er det jo også andre raser man kan se nærmere på, og lundehund dukker jo faktisk opp der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det jo mange spaniell typer, og jeg kjenner bare to godt. En Speinger spaniell og en Amerikansk spaniell. Begge disse krever mye oppmerksomhet, og springeren mye mosjon.

De jeg kjenner er begge nokså urolige og bjeffer endel, men det kan skyldes at de ikke blir godt nok stimulert. De har begge godt voksene foreldre som ikke helt forstår hundenes behov for mental trening og lek...

De kan ikke gå løs og virker nokså vimsete - men igjen, det kan skyldes eierene.

De trenger mye stimulans, men får de det er de sikkert flotte å ha i hus :wub:

Oki. Jeg kjenner ikke til spanielene, har bare et inntrykk av at de passer seg som familiehunder.

Eurasier passer jo kjempefint inn i nesten alt du beskriver :lol: Eneste er at de er langhårete, men de røyter ikke utenom røyteperioden, og de krever ikke mer pelsstell enn en gjennombørsting 2-3-4 gr i mnd. Tørker fort, og skitt 'preller' av. Veldig lettstelt og praktisk pels.

Ellers er jo ikke Eurasieren nødvendigvis kjent for å være veldig matglad, men dette er individuelt. Min har ingen problemer med appetitten. Kan lønne seg å sjekke hvordan matlysten er hos foreldrene, dårlig matlyst kan være arvelig.

Eurasier har jeg ikke tenkt på, er jo en spisshund er det ikke? Tenker disse kanskje kan være litt for bjeffete? Langhåret er lite ønskelig, men gemytt og hvor mye den passer henne kommer foran utseende.(Selv om hun kan være litt overflatisk :blink: )

Da har man jo Cocker, som jeg vil si er en mildere variant. Men her er det også tilfeller hvor folk tror den klarer seg med en kjapp runde et par-tre ganger daglig. Den krever litt sitt, og gjerne litt mentalt.. spesielt i valpeperioden.

Også er de glad i mat, så man må sette strenge krav til å begynne med, hvis ikke kan de bli ganske gode til å stjele og tigge.

Ellers er det jo virkelig solstråler! Gode familiehunder! :lol:

Så utifra din vurdering er det cockeren som passer best av spanielene? Har ikke store peilingen på spanielene selv, men skal absolutt sjekke ut cockeren. :hmm:

Min farmors søster, en eldre dame, hadde lundehund sin siste hund (altså fra hunden var valp og i femten år). Hun var en relativt aktiv dame, men på alle måter en typisk pensjonist. Hun og den lundehunden var litt av et radarpar, og døde nesten samtidig. Husker alltid de to - de passet så bra til hverandres behov. Lundehunden er virkelig en flott rase, sett fra en utenforståendes øyne i hvertfall! Aktiv, trofast, morsom og utrolig spennende også på grunn av utseendet/historien. Jeg synes lundehunden høres helt perfekt ut for din mor, jeg!

Jepp Lundehunden virker passelig, absolutt! Og det er jo bare positivt at dte er en norsk rase! :lol:

Jeg har både dobermann og beagle... og jeg må si at beagelen min er mer hissig enn dobermannen.... En beagel er veldig viljesterk, mye jakt innstingt og trenger mye mosjon, særlig når de kommer litt oppi årene, lett for å bli overvektige.

veldig fine hunder alle de tenkelige hunderasene, men ingen av de passer vell egentlig til beskrivelsen deres av tenkelig adferd?

Prøv å let litt utenom de standard rasene, og jeg tror kanskje dere vil finne en hund som passer :blink:

Joda, har møtt en del hissige Beagler! Vår er nok mer den "daffe/glade" typen. Oversosial, men ikke hissig. Han har blitt flydd på av 4-5 hunder nå, men er like godtroende mot alt levende enda. Vil egentlig si han minner litt om en Boxer eller Labrador i gemyttet.

Tok et aldri så lite søk i Canis sin rasevelger utifra informasjonen tilgjengelig i denne tråden (kanskje kjekker om din mor selv tar testen).

Her er ihvertfall resultatene:

Akita

American Akita

Amerikansk bulldog

Beagle

Bull terrier

Bullmastiff

Canaanhund

Cane corso

Chesapeake bay retriever

Collie korthåret

Dansk-svensk gårdshund

Faraohund

Grosser schweizer sennenhund

Islandsk fårehund

Lapsk vallhund

Manchester terrier

Norsk buhund

Norsk lundehund

Pinscher

Rhodesian ridgeback

Shar pei

Shiba

Staffordshire bull terrier

Og flere av disse rasene har jo blitt nevnt. Mens andre faktisk ikke passer seg.

Men hva med å se nærmere på Grosser schweizer sennenhund. Jeg vet ikke hvor mye den faktisk trenger av tur/trening, siden jeg kun har møtt et individ og det var en litt eldre tispe. Og hun trasket tydeligvis bare rundt med hunden og sånn.

Derimot er det jo også andre raser man kan se nærmere på, og lundehund dukker jo faktisk opp der.

Hehe ja, har tatt Canis sin rasetest. En god veileder, men ikke noe mer. Må tas med en god klype salt. Jeg har jo fått opp at Border Collie passer meg! :blink: noe den absolutt ikke gjør!

Men Grosser, Faraohund, Bay Retriever, Manchester Terrier og Pincher eventuelt Shiba skal jeg ta en ekstra titt på. Er de jeg kan tenke meg som kanskje kan være mulige utifra hva jeg har lest/hørt om de forskjellige rasene. Godt mulig jeg er helt på gjorde da men.

Til nå, slik jeg vurderer det passer disse rasene:

Norsk Lundehund

Whippet (eventuelt Galgo)

Labrador (minuset er røyting)

På kanksje lista ligger:

Golden Retriver (minuset er litt lang pels)

Collie (lang pels, røyting?)

Boxer (krever kanskje for mye)

Cavalier King Charles Spaniel (jeg er forutinntatt ang sykdommene, men er vell bare å undersøke grundig først)

Se mer på lista ligger følgende:

Cocker Spaniel, ev. andre spaniel typer.

Dalmantiner(ønsker fremdeles mer info om disse!)

Dansk Svensk Gårdhund

Portugisisk Vannhund (ser for meg at disse er ganske så aktive, men kanskje jeg er forutintatt?)

Litt mer skeptisk til:

Eurasier (ligger også delvis på "se mer på" listen)

Norsk Buhund

Dachs

Caananhund (også delvis på "se mer på" listen)

Kooikerhund (ser for meg at dne er for aktiv og krevende)

DA tror jeg har vært innom alle rasene som har blitt nevnt i tråden. Hiv innpå om det er noe dere mener er helt på gjorde eller det er noe dere vil tilføye eller forklare. etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier har jeg ikke tenkt på, er jo en spisshund er det ikke? Tenker disse kanskje kan være litt for bjeffete? Langhåret er lite ønskelig, men gemytt og hvor mye den passer henne kommer foran utseende.(Selv om hun kan være litt overflatisk :blink: )

Eurasier er spisshund ja, men den minst bjeffete av de etter det jeg har forstått. Litt vaktboffing er det jo, men ikke gneldring. Jeg anbefaler ikke Eurasier i hytt og pine, men synes du og din mor bør titte litt nærmere på de :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er spisshund ja, men den minst bjeffete av de etter det jeg har forstått. Litt vaktboffing er det jo, men ikke gneldring. Jeg anbefaler ikke Eurasier i hytt og pine, men synes du og din mor bør titte litt nærmere på de :blink:

Da skal jeg sjekke den ut :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en finfin Dalmis gutt på vigra som er ganske så eventuell, han er 6mnd akkurat nå. Ifølge nåværende eier, pen - utstillingsemne, gode manerer, husren må bare passe litt på når man er hos fremmede, vandt med andre hunder og påbegynt alenetrening - kan være alene noen timer løs i huset, ellers vandt med bur. Mulig å ha den på för eller Deleie da eier oprinnelig skulle beholde den selv, men fant ut det ble litt for mange hunder med denne i tilegg.

Hadde jo passet ypperlig for oss, nå er min mor arbeidsløs så hun hadde jo hatt god tid til den også. Men så er det akkurat det, hun er arbeidsløs og vi har rett å slett økonomien for øyeblikket. Så har vi jo uansett ikke peiling på om en dalmis passer til våre kriterier i det hele tatt.

Noen som har peiling som kan si om en dalmis passer inn hos oss? Er jo tvilsomt det blir akkurat denne uansett, men, men.

Ellers tenker jeg at Labrador er en god kandidat. Livsglade og sosiale hunder, akkurat den typen gemytt og kroppsform hun liker. Det store spørsmålet er, Krever de for mye mentaltrening til at hun kan ha en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skyte inne - du er ikke forutinntatt når du sier du har inntrykk av at Portugisisk vannhund er en aktiv rase, noe den definitivt er. Den trives nok best i aktive hjem med masse tur og stimuli. Men selvsagt finnes det store individforskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de dalmisene jeg har vært borti så er mitt inntrykk at der røyter forferdelig mye.

mener å ha lest et sted her at det ikke var så ønskelig.

Ellers har jeg dessverre vært oppi noen prikker som har vært vel mye hund(vokt, forsvar, skarphet) for den gjennomsnittlige hundeeier, så på mitt grunnlag er ikke det en rase som kan anbefales.

Om hun synes at Boxer krever for mye, bør labrador strykes også. De er ekstremt aktivt frem til minimum 15-24 mnd, myyyye enrgi som må ut, stadig vekk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...