Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på fremgangsmåte i hjemme-alene-trening


tuppetroll

Recommended Posts

Ace er enda ikke ferdig med hjemme-alene-trening. Jeg har vært ute av jobb pga sykdom den siste tiden, men skal nå antagelig tilbake i begynnelsen av mars. Det gir meg 8 uker til å få tatt tak i dette for alvor og løst det.

Ace blir 4 i mars. Jeg tror ikke hun har ikke seperasjonsangst, men hun har bare aldri lært å være hjemme alene på en ordentlig måte og har fått løsning på å hyle altfor mange ganger. Da Ace var valp leide jeg leilighet i underetasjen hos en dame som tilbød seg å lufte hundene mine på dagtid mens jeg var på jobb/skole. Det takket jeg ja til, ikke vitende om at Ace selv fikk styre når huseieren kom for å lufte. Dvs. det ble til en tillært vane om at huseier først kom ned for å lufte når Ace begynte å ule. (Ace hadde også ult endel som valp når vi bodde hjemme hos mine foreldre, hun har aldri lært ordentlig å være hjemme alene) Etter noen måneder sluttet huseier å lufte hunden pga en operasjon, og Ace ble stående og ule etter oppmerksomhet. Da fikk jeg beskjed i å ordne opp i saken. Vi bodde et år i Åsgårdstrand etter det, i en enebolig med god avstand til naboer. Etter litt treningstid var hun hjemme alene i opptil 10 timer der uten bråk.

Problemene dukket opp igjen når vi flyttet hit vi bor nå for halvannet år siden. Her har vi endeleiligheten på et hus, og man hører skrittene fra hovedhuset inn hit. Hun bråker dog selv om det ikke kommer lyd derfra, så det virker ikke som om det er direkte knyttet opp til det. Trente litt på det to første ukene vi bodde her, og fikk hundene opp i 2 timer uten bråk. Så reiste jeg på et arrangement med jobben på kveldstid og ble borte i 3 timer - da hadde hun ult endel mot slutten. Huseieren sa at det gjorde ikke han noe, men hunden hørtes så trist ut. Etter det har jeg nesten ikke tort å la henne være alene hjemme mens huseieren er her, fordi jeg synes det er så ubehagelig. Han har dog sagt flere ganger at jeg bare kan la henne være der og at det ikke gjør noe for han.

Det siste halvannet året har jeg ikke vært på jobb stortsett, så jeg har vært her hele tiden og hun har vært svært lite alene. Da de to andre hundene mine begge flyttet ut i november/desember begynte jeg å trene igjen, og jeg syntes hun hadde en helt annen energi på hjemme alene treningen. Hun lå i kurven og slappet av og greier. Vi var oppe i 1 time og 3 kvarter før jul. Da jeg var hjemme på juleferie fikk hun bare oppholde seg i en gang på dagtid, og jeg vet hun har ult endel der i løpet av julen (både når det ikke har vært noen hjemme, men også når det har vært andre enn meg i nærheten) og generelt ble stresset av situasjonen. Vi kom hjem kvelden den 26. Fikk noen småpip og litt murring på en 2 timers hjemme alene økt den 27. Trente bare 45 minutter i går og da uten lyd, men da trippet hun stortsett frem og tilbake hele tiden. I dag trodde jeg hun var moden for litt mer og var, ettersom jeg gikk tilbake til en kort økt i går, var borte i nesten 2,5 time - da hadde hun ult fra ca. 1 time og 40 minutter - mer eller mindre sammenhengende og veldig høylytt. Jeg hater at jeg ikke visste mer da hun var valp - tror dette er veldig tillært frykt og frustrasjon..

Er i grunn veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Har per nå 3 alternativer;

Alternativ 1 er jo å prøve å strekke tiden saaaaakte og satse på at det funker. Dette er veldig tidskrevende og jeg er usikker på om jeg vil nå frem til målet innen "tidsfristen"

Alternativ 2 er å bare la henne "hyle seg ferdig", og håpe på at hun roer seg når hun skjønner at hun ikke oppnår noe som helst med å hyle. Alternativ 2 synes jeg er fryktelig vanskelig, fordi det skjærer meg i hjertet å høre henne ule, men samtidig var det jo dette alternativet jeg brukte i Åsgårdstrand - kombinert med alt. 1 ved at jeg begynte med kortere økter der hun var stille, og så økte relativt raskt.

Alternativ 3 er å gå inn i situasjonen når hun bråker, si at det er uaktuelt og så gå igjen. Dette har mine foreldre troa på, mens jeg mener det blir helt feil å gi henne oppmerksomhet for å hyle. Det er jo det hun er ute etter. (Mine foreldre har også gjort dette noe i jula, og jeg lurer litt på om det kan være årsaken til at hun nå er mer stressa når hun er alene).

Hva mener dere jeg bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at du må ikke skylde på deg selv så mye. Jeg er i omtrent samme sak som deg med My, bare at jeg ikke har hatt hjelp til å lære henne å ule fra naboen. Det lærte hun fint selv når jeg var så dum og trodde at hun var trygg og rolig.. (vi fikk plutselig beskjed fra husvert vi og)

Det jeg gjør, er å ta henne med meg når jeg ikke vet at jeg skal en så rask tur ut at jeg VET hun er trygg. Så lenge det er en sjangs for at hun ikke blir å "takle" det, så blir hun med, for å unngå å gå tre skritt tilbake på en måte. F.eks dager hvor hun har fått lite aktivitet og trening, så vet jeg at hun hyler lettere enn ellers, og da blir hun med selv om det har gått greit før.

En annen ting som er viktig tror jeg, er å springe ut og inn av døra. Ofte! Og man skal ikke ha noen spesielle vaner før man gjør dette, det kan fyre oppunder for slike manisk panisk-gjeterhunder f.eks som er veldig var på miljøforandringer. Jeg bruker å "trene" på å gå ut av leiligheta helt plutselig - uten noen slags forvarsel. Jeg kan sitte på dataen, plutselig reise meg, stikke beina rett i et par sko og gå ut døra. Også blir jeg der en liten stund før jeg går inn igjen, og setter meg rett ned på dataen og fortsetter med mitt. Som om det er verdens mest naturlige ting (det er jo igrunn det da!)

Jeg bruker grisehaler osv. som hjelpemiddel også, gir dem til henne og går når hun er opptatt.

Hmmm... *tenke*

Jeg vet det er et teit spørsmål å få, men har du prøvd DAP? Jeg prøvde det på Emma da hun var valp, (sånn i stikk-kontakt og spray) og jeg mener ganske så bastant at det hadde effekt. Det var jo ikke noe mirakelkur, men i en overgangsperiode hjalp det med den på en måte. Som om hun ble lettere å nå inn til. Emma er forøvrig trygg alene hjemme, og lager ikke et pip. Ligger bare og snorker, (og stenger ørene for å slippe å høre på ulingen til My ser jeg for meg) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når starter hun å ule? Å prøve å kartlegge det kan være til stor hjelp, og se om det er et system i det. Om det f.eks alltid er klokken 4 på formiddagen (eks fordi forventninger økes rundt det tidspunktet), etter å ha vært alene i rundt 1 time - 2 timer - 3 timer. Eller om det er med en gang du går ut døren. Om hun hyler i strekk eller det går periodevis.

Hvordan gjorde du det når du bodde i Åsgårdstrand?

Alternativ 1 er jo selvsagt det teoretisk beste, men veldig vanskelig å utføre i praksis.

Alternativ 2 tror jeg kan fungere på noen hunder, men allikevel litt skummelt å prøve dersom hunden til slutt kan få panikk og utvikler sterkere og sterkere seperasjonsangst. Alternativ 3 har jeg aldri forsøkt og jeg er veldig skeptisk til det. Å straffe hunden fysisk vil ikke løse problemet i seg selv tror jeg, dessuten, som du sier, så kan det få motsatt effekt og belønne hunden fordi den får oppmerksomhet. Jeg tror at en hund som sterkt misliker å være alene blir veldig belønnet av at noen kommer inn og kjefter og også tar henne.

Jeg har ingen konkrete råd, men har du prøvd DAP? Jeg har hørt om hunder det har fungert på, ved siden av trening såklart, og andre ikke.

Det jeg tror jeg ville ha prøvd, dersom man har en hund med realtivt god psyke, og hunden uler i omganger og ikke i strekk, er å ta mange ulike turer ut av huset. Dra oftere fra henne rett og slett, og f.eks ikke ta henne med på butikken bare fordi du kan, ikke ta henne med når du skal en rask tur inn til byen eller andre småting.

Dra ut på noen turer uten henne, siden du da kan tilpasse tiden du er borte (i stedet for å sitte utenfor døren og vente tenker jeg, da kommer man gjerne tilbake igjen etter 10 min;)).

Se også om du har noen rutiner du kan prøve å bryte for at hun ikke henger seg opp i et fast mønster. Hvis hun pleier å være i bur når du er borte, sett henne på badet. Pleier hun å være i gangen, prøv å ha henne på soverommet. Kanskje du kan ta på deg klær, sette henne på badet og sette deg i stuen og lese bok i en time før du slipper henne ut igjen?

Bare litt tanker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at du må ikke skylde på deg selv så mye. Jeg er i omtrent samme sak som deg med My, bare at jeg ikke har hatt hjelp til å lære henne å ule fra naboen. Det lærte hun fint selv når jeg var så dum og trodde at hun var trygg og rolig.. (vi fikk plutselig beskjed fra husvert vi og)

Det jeg gjør, er å ta henne med meg når jeg ikke vet at jeg skal en så rask tur ut at jeg VET hun er trygg. Så lenge det er en sjangs for at hun ikke blir å "takle" det, så blir hun med, for å unngå å gå tre skritt tilbake på en måte. F.eks dager hvor hun har fått lite aktivitet og trening, så vet jeg at hun hyler lettere enn ellers, og da blir hun med selv om det har gått greit før.

En annen ting som er viktig tror jeg, er å springe ut og inn av døra. Ofte! Og man skal ikke ha noen spesielle vaner før man gjør dette, det kan fyre oppunder for slike manisk panisk-gjeterhunder f.eks som er veldig var på miljøforandringer. Jeg bruker å "trene" på å gå ut av leiligheta helt plutselig - uten noen slags forvarsel. Jeg kan sitte på dataen, plutselig reise meg, stikke beina rett i et par sko og gå ut døra. Også blir jeg der en liten stund før jeg går inn igjen, og setter meg rett ned på dataen og fortsetter med mitt. Som om det er verdens mest naturlige ting (det er jo igrunn det da!)

Jeg bruker grisehaler osv. som hjelpemiddel også, gir dem til henne og går når hun er opptatt.

Hmmm... *tenke*

Jeg vet det er et teit spørsmål å få, men har du prøvd DAP? Jeg prøvde det på Emma da hun var valp, (sånn i stikk-kontakt og spray) og jeg mener ganske så bastant at det hadde effekt. Det var jo ikke noe mirakelkur, men i en overgangsperiode hjalp det med den på en måte. Som om hun ble lettere å nå inn til. Emma er forøvrig trygg alene hjemme, og lager ikke et pip. Ligger bare og snorker, (og stenger ørene for å slippe å høre på ulingen til My ser jeg for meg) :)

Takk for svar :) Jada, jeg har prøvd DAP, synes ikke det hadde noen effekt. Jeg har jo løst det slik du skriver ganske lenge. Hun har vært hjemme alene når jeg har vært kjapt på butikken og sånt, men var med i bilen på jobb/lengre avtaler. Jeg har ikke noe særlig rituale annet enn at jeg sier "kommer snart tilbake" og går. Hun virket så rolig og avslappet før jul, synes det er veldig merkelig at hun er mer stresset nå. Jeg gir henne heller ikke noe oppmerksomhet når jeg kommer hjem. Overser henne noen minutter, slipper henne ut for å få luftet seg, og først etter det snakker jeg til henne/gir henne oppmerksomhet. Jeg må ha ordnet dette innen de 8 ukene er gått, kan ikke ha henne med i bilen. Gud, som jeg ønsker meg et sted alene midt på landet - så jeg hvertfall slipper å tenke på andre i dette..

Hurtigredigering; I dag hadde vi vært på lang playdate hos en god buddy av henne, først tur ute i snøen også avslapning inne hos dem. Dermed trodde jeg hun ville være litt mer sliten. Ble litt stresset situasjon med at jeg reiste bare innom hjemme, skiftet og satte henne igjen før jeg kjørte videre. Det kan ha vært en faktor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke gå fra kahlo om hun er stresset i hodet - da hyler hun før jeg rekker å gå ut døra. Det som funker hos oss er at hun er "rolig" i hodet - har fått en god tur med meg, og minst en halvtimes hvile etter det, og så kle på meg, ikke si noe til henne før jeg skal ut døra da sier jeg "nei, passdeg " og bare går - da legger hun seg ved døra og piper - men ingen hysterisk uling eller bjeffing eller rastløs løping.

Jeg har prøvd forskjellig med Kahlo, bur - funker ikke, distrahere med gobiter - resulteer i at hun løper panisk frem og tilbake mellom gobitsak/mat og døra. Legge henne i bur med gobit/mat - funker ikke. Mitt stressnivå spiller en veldig stor rolle i det, er jeg det minste stressa og K merker det - så kan jeg bare glemme det.

Hadde jeg ikke hatt naboer så ville jeg nok testet å bare gå fra henne nå, siden det virker som hun er over redselsstadiet sitt - men tidligere ville ikke det funket - da ville hun bare blitt redd.

Jeg har da også hatt henne mye på kennelen når jeg har vært borte - sånn at hun ikke har "noen" negative med erfaringer med å bli gått fra her hjemme.

Har ikke noen gode tips desverre - men spent på hvordan det går med dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke gå fra kahlo om hun er stresset i hodet - da hyler hun før jeg rekker å gå ut døra. Det som funker hos oss er at hun er "rolig" i hodet - har fått en god tur med meg, og minst en halvtimes hvile etter det, og så kle på meg, ikke si noe til henne før jeg skal ut døra da sier jeg "nei, passdeg " og bare går - da legger hun seg ved døra og piper - men ingen hysterisk uling eller bjeffing eller rastløs løping.

Det er det som gjør at jeg tenker at Ace ikke kan ha seperasjonangst. Hun klarer jo helt fint å være hjemme alene en viss tid før det kommer lyd. Ace kan ligge rolig og tygge på et tyggebein i et kvarter/halvtime uten problemer, og jeg har ikke fått lyd før etter 1,5 time på det jeg har filmet nå (selv om det jo har kommet noe tidligere før). Høres det riktig ut eller famler jeg etter halmstrå?

Håper det ordner seg for dere også - det er så utrolig pes å ha en hund som man må ha med seg overalt.

Ellers tar jeg fortsatt gjerne imot meninger om hvilket alternativ dere mener jeg bør gå for. Jeg synes det er litt vanskelig, nemlig. Blir uansett til at jeg de neste dagene tar noen sånne spontane "jeg bare går litt" turer for å få henne litt mer ned på jorda igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg "kuppe" tråden. men et lite spørsmål, hva kan gjøres når valpen er liten for å unngå at akuratt dette hender?? Jeg skal jo ha valp, men bor i blokk og er LIVREDD jeg skal få en hund som uler hver gang vi drar fra h*n...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg "kuppe" tråden. men et lite spørsmål, hva kan gjøres når valpen er liten for å unngå at akuratt dette hender?? Jeg skal jo ha valp, men bor i blokk og er LIVREDD jeg skal få en hund som uler hver gang vi drar fra h*n...

Snakke med oppdretter om hvordan foreldrene til valpen er i forhold til dette.

Spørre om oppdretter av og til tar med seg en og en valp og lar den være litt alene allerede der, det har vist seg å ha effekt.

Når dere har hentet valpen kan dere gi den en dag eller to til omstillingen, men så ville jeg begynt alene treningen med en gang, gå korte turer ut og ofte, slik at det blir noe helt normalt som valpen mestrer.

Vi ventet to uker før vi begynte å trene, trente ikke ofte nok og plutselig måtte vi forlate valpen lenger enn hun var klar for, og dermed var det gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun ikke har seperasjonsangst hadde jeg latt henne hyle fra seg, men du må jo da gjennomføre det og ikke synes skrekkelig synd på henne. Diskuter med huseier hva du eventuellt har planer om å gjøre og når. Det har jo fungert før og vil etter all sannsynlighet fungere igjen. I og med at hun har fått løsning på hylingen vil det ta noe lenger tid enn det vanligvis ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder misliker også å være alene, og bråker endel. Men jeg ser en viss bedring hvis de er slitne når man drar. Da blir ikke Chanti så panikk aktig (og skal grave og sånn). Vi er jo hjemme mesteparten av tiden (en av oss) så det er vanskelig å trene på dette på et orntlig vis, siden hundene er med oss når vi drar. Det har blitt en vane rett og slett. Vi bor i enebolig så har ikke noen å ta hensyn til, og kan stikke ut en tur uten dem uten å være redd.. Men vi er dømt til å bo i enebolig resten av hundenes liv, siden de har slike tendenser. hehe. Å flytte gjør gjerne ikke slikt bedre. CHanti var ikke slik alene (bjeffer og er vill)før vi fikk henne, men frika ut når hun kom hit. :) Hunder trives best med rutiner og stabilitet.

Lykke til. Det er noe herk å plages med. Plagdes selv mye med min forrige, da vi bodde i lelighet. Det var slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder misliker også å være alene, og bråker endel. Men jeg ser en viss bedring hvis de er slitne når man drar. Da blir ikke Chanti så panikk aktig (og skal grave og sånn). Vi er jo hjemme mesteparten av tiden (en av oss) så det er vanskelig å trene på dette på et orntlig vis, siden hundene er med oss når vi drar. Det har blitt en vane rett og slett. Vi bor i enebolig så har ikke noen å ta hensyn til, og kan stikke ut en tur uten dem uten å være redd.. Men vi er dømt til å bo i enebolig resten av hundenes liv, siden de har slike tendenser. hehe. Å flytte gjør gjerne ikke slikt bedre. CHanti var ikke slik alene (bjeffer og er vill)før vi fikk henne, men frika ut når hun kom hit. :ahappy: Hunder trives best med rutiner og stabilitet.

Lykke til. Det er noe herk å plages med. Plagdes selv mye med min forrige, da vi bodde i lelighet. Det var slitsomt.

Jeg var på et foredrag med Gry Løberg og hun sa at det var ganske ofte at omplasseringshunder fikk seperasjonsangst.

De blir liksom enda reddere for å miste sin nye eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...