Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan fortelle om dachs?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Glatthåret og strihåret dachs har mye mer jaktinnstinkt enn langhåret, som er mer en utstillingshund. Det vet jeg iallefall. De er vel treningsmessig som jakthunder flest, og kan sikkert sammenlignes med f.eks beagle. Altså mindre førerorienterte enn f.eks dobermann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en dachs som venninna mi har, han er en herlig liten fyr, eneste er at han kan bjeffe litt mye da... Legger seg ned med en gang vi har kommet innenfor døra og skal bli klødd på magen, og veldig glad i folk.

Det er en strihåret dachs da.

Men jeg vet ikke om de er så veldig lettlærte, og de skal jo ikke gå i trapper p.g.a. den lange ryggen. Men han brukes på jakt.

Er ellers ikke så mye jeg vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner et par Dachser, og der er lærevillige de :) Men de trenger litt motivasjon!

Rasen finnes jo forøvrig også i 3 størrelsevarianter da...

Standard, Dverg og Kanin. Kanindacsene er veldig små, men standardene er ganske store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden blir hva du gjør den til, og trenger nødvendig vis ikke å bli gneldrete så lenge du er konsekvent. Veninna mi sin bjeffer heller sjeldent. Har faktisk ikke hørt den har bjeffet ennå, og hun er veldig konsekvent på gneldring. Så akkurat det ville jeg ikke ansett som noe problem.. :)

http://hundeguiden.no/Hunderasene/gr064/dachshund.htm

Her finner du litt info, og noen bilder av de ulike typene Dachshund du finner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tenkte Hera skulle få en lekekamerat, derfor finne seg en som er minst mulig :) Neida, har ikke planer om noen ny hund med det første, men plutselig dukker det opp hunder jeg blir interessert i, så da er det greit å forhøre seg så man vet mest mulig til en evnt ny hund vurderes en gang. :(

Takk for svar flokens! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste er vel nevnt. Min dachs er bare fem måneder gammel, men jeg merker at hun ofte går sine egne veier, og hører på oss når hun vil. Det er virkelig sant at de trenger motivasjon til å lære, Vesla gjør ikke hva som helst for ros og kos, men med en gang man kommer med en godbit eller noe annet hun liker kan hun gjøre hva som helst. Jeg er veldig fornøyd med rasevalget, dachser er veldig hengivene og veldig sjeldent agressive.

Dachser kommer i tre størrelser; standard-, dverg- og kanindachs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har hatt en dach før og venter nå på min andre (hentes 3desember) Min forige ga aldri en lyd fra seg utenim et bjeff viss det ringte på døren. Den var helt utrolig lærevilig og det var en korthåret dach. Men jeg kan jo bare ha vert veldig heldig. Den ble desverre påkjørt av en uforsiktig bilist som kjørte på rødt lys da vi skulle krysse et gangfelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en dach før og venter nå på min andre (hentes 3desember) Min forige ga aldri en lyd fra seg utenim et bjeff viss det ringte på døren. Den var helt utrolig lærevilig og det var en korthåret dach. Men jeg kan jo bare ha vert veldig heldig. Den ble desverre påkjørt av en uforsiktig bilist som kjørte på rødt lys da vi skulle krysse et gangfelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dachs gneldrer ikke. Noen ganger bjeffer han selfølgelig, men gir seg raskt etter han har fått varslet. Han har en meget herlig personlighet, så vedkommende som kom med "Liten hund, stor personlighet" traff spikeren på hode når det gjelder min hund.

Det har ikke vært noe problem å lære han ting. Han er lydig.. Men jeg må si at han er litt grinete til tider, spesielt når det er seint på kvelden og vi enda ikke har lagt oss, han er fast bestemt på at vi skal være i seng når han er klar for å legge seg for natten.. Men, det er vel også vår feil som har latt det utvikle seg i den retningen. Han er sta når han først mener sitt, og rapper en sjelden gang fra bordet om fristelsen blir for stor. (Likte spesielt en dag, da vi ble møtt av han sittendes og så stort på oss med et uskyldig blikk med en ruccolablad stikkendes ut av munnviken).

Å lære han småtriks har vært en lek..

Det som er dumt med å skaffe seg dachs som lekekamerat til en litt større og tyngre hund, er at i lek kan de være så uheldig at den større hunden slenger labben på ryggen til dachsen, og det kan få konsekvenser. Noen dachser får også skiveprolaps eller er utsatt til å få det...

Jeg trener blodspor med min dachs, og han har en fantastisk nese for å lukte seg frem. Han er forestten en Langhåret dvergdachs.

Strihåret, Langhåret eller Korthåret har størrelsene Standard, dverg og kanin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...