Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


MegaMarie

Recommended Posts

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha ;)

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun forekommer i en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 godkjent farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Jeg bryr meg ikke om vokt eller vaktinstinkt. Egentlig så liker jeg at gir fra seg en lyd når de hører noe misstenkelig som jeg kanskje ikke hører.

Røyting er heller ikke noe problem. Det gir meg bare en god grunn til å ta frem støvsugeren litt oftere :lol:

DEL2

Hva jeg gir min nåverdene hund i hverdagen

- Tur på alt fra 30 min til flere timer (vi har hage som vi slipper dem ut i ellers på dagen. Om jeg flytter i leilighet blir det såklart småturer også)

- Trening hjemme hverdag. Enten slalom i hagen, lydighet, trix ol.

- Felles trening 1-2 ganger i uken (Agility og Lydighet)

- Aktivisering i form av godbit søk, finne leke, aktiviserings leker osv

I tillegg får hun være med meg nesten overalt. Til venner og familie ol.

Om hunden krever mer har jeg tid og lyst til å gi den det den trenger ;)

De rasene jeg vurderer nå er:

Austalian Kelpie

Australian Shepherd

Shetland Sheepdog

Pyreneisk Gjeterhund

Tervuren

Og såklart, Papillon er fortsatt med på listen :)

Føler listene mine var veldig små, kan være jeg putter på dem etterhvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :lol: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :wub: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Nå har jeg lagt på et par punkter til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha :wub:

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur Faller det en katt eller hare over labbene på en hund så vil nesten enhver hund med litt lyster faktisk jage.

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun har en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Austalian Kelpie

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de du lister tror jeg kanskje en AK passer. En sheltie som trener IPO har jeg ikke sett ennå...

Og kan du liste AK, kan du også liste Terv og Groen...

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Som jeg skrev så ønsket jeg at hunden skulle være sosial med meg :P Om den er reservert for fremmede er ikke noe problem.

Kelpie kommer da i mange ulike farger, men klart at rød og sjokolade brun gjerne er mer vanlig, men så er det slik at rød faktisk er den fargen jeg liker best på Kelpie :P

EDIT: Beklager. Jeg tror jeg har skrevet det litt vanskelig å forstå i start innlegget. Hunden kan bestå av kun en farge på pelsen, men at rasen kan by på ulike farger. F.eks med Tolleren som er nevnt lengre oppe. Den fins bare i rød med hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :P

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Takk for svar, godt tips ;D Men ofte er det ikke de som gjør det raskest som vinner, det er de som hører på handleren. Men klart, hoppteknikk har mye og si fordi om.

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :wub:

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Det skal jeg nok gjøre ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Takk for svar, Stine :P Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :D Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Jeg baserer det på samtaler jeg har hatt med folk som kan langt mer om agility enn jeg gjør. :P

Jeg sier ikke at en hund ikke kan lære seg bedre hoppteknikk enn det den i utgangspunktet har - hvorfor skulle man ellers trene på det liksom - men det er vel ingen tvil om at enkelte typer hundekropper er bedre egnet for agility enn andre? Det jeg tipset TS om, var at om hun ønsker å ha en hund hun skal gjøre det godt i agility med, kan det være gull verdt å se litt på hvilke raser som faktisk er godt bygget for nettopp den hundesporten. Og det kan virke som om hunder som er litt rektangulære (sheltier, border collier, pudler, pyrrer, jakt-golden osv) er bedre bygget for agility enn en del av de hundene som er mer kvadratiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få spørre hva du legger i dette? Eksempler?

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns ikke drømmen om å prøve IPO skal hindre deg i å velge en rase. Jeg hører om mange som "vil prøve IPO", men jeg har ikke vært borti en figurant enda som gidder å legge ned tid (med mindre du betaler for kurs) for noen som vil "prøve" IPO. Enten så går man inn for det, eller så gjør man det ikke. Figuranten er den som gjør 90% av arbeidet i trening i bitearbeidet, om noen dukker opp på trening i ny og ne og ikke har mål eller mening om å konkurrere, så sløser man jo med tiden til de som virkelig vil dette.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :wub:

At vokting ikke er noe problem åpner jo for mange raser, men det er viktig å vite hvordan man håndterer det. Jeg vil tro at det kan gå langt over streken dersom mange typiske vokterraser får det som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Mamma hadde en Chesapeak(?) bay retriever når jeg var liten som også var slik du beskriver. Han beskyttet meg, mamma og pappa. Han ble avlivet når han var litt over ett år fordi han bet en dommer på en utstilling... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at IPO ikke er noe man trener for gøy., liksom. Enten går du for det, eller lar være. Og skal du nå et stykke i den sporten, trenger du en hund med mye drifter og guts, takler du det?

For meg høres en toller ok ut for deg. Pass bare på hvor du i så fall kjøper valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :P

Jeg må bare skrive under på dette, veldig bra skrevet av Mailin! :wub:

Hoffen kunne ha vært en rase, men jeg ser ut av de rasene du allerede har nevnt at hoffen kanskje blir i største laget? Om man har virkelige ambisjoner innen agility så kan rasen bli for stor (i høyde, ikke i vekt) i forhold til mindre raser.

Akkurat det med vakt, skärpa og dominans (om du ser på vakt/vokterraser) så velg fra raser/linjer som er veldokumenterte i MH/FA/Svensk MT da ser du litt mer hva som "henger med".

Uansett, lykke til med valget av rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Slik du beskriver papillonen din er min halve papillon (Emma altså) også. Jeg ser på det om ressursforsvar, og til dels usikkerhet - i Emmas tilfelle da, vel og merke. Men det er ikke det jeg ser hos My av og til.

Og jeg har igrunn egentlig ikke så mange tips, for det kommer helt ann på hunden, personligheten til hunden og eier, treningsmetoder, erfaring osv. hva som vil være riktig å gjøre med en hund som vokter. Det går ikke ann å gi en bruksanvisning over nett på en måte. Man må se an situasjonen, miljøet og alt på en måte.

Nå vokter ikke min aussie noe særlig heller, så jeg har ikke allverdens erfaring med det personlig.

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Veldig enig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...