Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


MegaMarie

Recommended Posts

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha ;)

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun forekommer i en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 godkjent farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Jeg bryr meg ikke om vokt eller vaktinstinkt. Egentlig så liker jeg at gir fra seg en lyd når de hører noe misstenkelig som jeg kanskje ikke hører.

Røyting er heller ikke noe problem. Det gir meg bare en god grunn til å ta frem støvsugeren litt oftere :lol:

DEL2

Hva jeg gir min nåverdene hund i hverdagen

- Tur på alt fra 30 min til flere timer (vi har hage som vi slipper dem ut i ellers på dagen. Om jeg flytter i leilighet blir det såklart småturer også)

- Trening hjemme hverdag. Enten slalom i hagen, lydighet, trix ol.

- Felles trening 1-2 ganger i uken (Agility og Lydighet)

- Aktivisering i form av godbit søk, finne leke, aktiviserings leker osv

I tillegg får hun være med meg nesten overalt. Til venner og familie ol.

Om hunden krever mer har jeg tid og lyst til å gi den det den trenger ;)

De rasene jeg vurderer nå er:

Austalian Kelpie

Australian Shepherd

Shetland Sheepdog

Pyreneisk Gjeterhund

Tervuren

Og såklart, Papillon er fortsatt med på listen :)

Føler listene mine var veldig små, kan være jeg putter på dem etterhvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :lol: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :wub: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Nå har jeg lagt på et par punkter til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha :wub:

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur Faller det en katt eller hare over labbene på en hund så vil nesten enhver hund med litt lyster faktisk jage.

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun har en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Austalian Kelpie

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de du lister tror jeg kanskje en AK passer. En sheltie som trener IPO har jeg ikke sett ennå...

Og kan du liste AK, kan du også liste Terv og Groen...

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Som jeg skrev så ønsket jeg at hunden skulle være sosial med meg :P Om den er reservert for fremmede er ikke noe problem.

Kelpie kommer da i mange ulike farger, men klart at rød og sjokolade brun gjerne er mer vanlig, men så er det slik at rød faktisk er den fargen jeg liker best på Kelpie :P

EDIT: Beklager. Jeg tror jeg har skrevet det litt vanskelig å forstå i start innlegget. Hunden kan bestå av kun en farge på pelsen, men at rasen kan by på ulike farger. F.eks med Tolleren som er nevnt lengre oppe. Den fins bare i rød med hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :P

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Takk for svar, godt tips ;D Men ofte er det ikke de som gjør det raskest som vinner, det er de som hører på handleren. Men klart, hoppteknikk har mye og si fordi om.

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :wub:

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Det skal jeg nok gjøre ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Takk for svar, Stine :P Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :D Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Jeg baserer det på samtaler jeg har hatt med folk som kan langt mer om agility enn jeg gjør. :P

Jeg sier ikke at en hund ikke kan lære seg bedre hoppteknikk enn det den i utgangspunktet har - hvorfor skulle man ellers trene på det liksom - men det er vel ingen tvil om at enkelte typer hundekropper er bedre egnet for agility enn andre? Det jeg tipset TS om, var at om hun ønsker å ha en hund hun skal gjøre det godt i agility med, kan det være gull verdt å se litt på hvilke raser som faktisk er godt bygget for nettopp den hundesporten. Og det kan virke som om hunder som er litt rektangulære (sheltier, border collier, pudler, pyrrer, jakt-golden osv) er bedre bygget for agility enn en del av de hundene som er mer kvadratiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få spørre hva du legger i dette? Eksempler?

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns ikke drømmen om å prøve IPO skal hindre deg i å velge en rase. Jeg hører om mange som "vil prøve IPO", men jeg har ikke vært borti en figurant enda som gidder å legge ned tid (med mindre du betaler for kurs) for noen som vil "prøve" IPO. Enten så går man inn for det, eller så gjør man det ikke. Figuranten er den som gjør 90% av arbeidet i trening i bitearbeidet, om noen dukker opp på trening i ny og ne og ikke har mål eller mening om å konkurrere, så sløser man jo med tiden til de som virkelig vil dette.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :wub:

At vokting ikke er noe problem åpner jo for mange raser, men det er viktig å vite hvordan man håndterer det. Jeg vil tro at det kan gå langt over streken dersom mange typiske vokterraser får det som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Mamma hadde en Chesapeak(?) bay retriever når jeg var liten som også var slik du beskriver. Han beskyttet meg, mamma og pappa. Han ble avlivet når han var litt over ett år fordi han bet en dommer på en utstilling... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at IPO ikke er noe man trener for gøy., liksom. Enten går du for det, eller lar være. Og skal du nå et stykke i den sporten, trenger du en hund med mye drifter og guts, takler du det?

For meg høres en toller ok ut for deg. Pass bare på hvor du i så fall kjøper valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :P

Jeg må bare skrive under på dette, veldig bra skrevet av Mailin! :wub:

Hoffen kunne ha vært en rase, men jeg ser ut av de rasene du allerede har nevnt at hoffen kanskje blir i største laget? Om man har virkelige ambisjoner innen agility så kan rasen bli for stor (i høyde, ikke i vekt) i forhold til mindre raser.

Akkurat det med vakt, skärpa og dominans (om du ser på vakt/vokterraser) så velg fra raser/linjer som er veldokumenterte i MH/FA/Svensk MT da ser du litt mer hva som "henger med".

Uansett, lykke til med valget av rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Slik du beskriver papillonen din er min halve papillon (Emma altså) også. Jeg ser på det om ressursforsvar, og til dels usikkerhet - i Emmas tilfelle da, vel og merke. Men det er ikke det jeg ser hos My av og til.

Og jeg har igrunn egentlig ikke så mange tips, for det kommer helt ann på hunden, personligheten til hunden og eier, treningsmetoder, erfaring osv. hva som vil være riktig å gjøre med en hund som vokter. Det går ikke ann å gi en bruksanvisning over nett på en måte. Man må se an situasjonen, miljøet og alt på en måte.

Nå vokter ikke min aussie noe særlig heller, så jeg har ikke allverdens erfaring med det personlig.

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Veldig enig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...