Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


MegaMarie

Recommended Posts

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha ;)

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun forekommer i en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 godkjent farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Jeg bryr meg ikke om vokt eller vaktinstinkt. Egentlig så liker jeg at gir fra seg en lyd når de hører noe misstenkelig som jeg kanskje ikke hører.

Røyting er heller ikke noe problem. Det gir meg bare en god grunn til å ta frem støvsugeren litt oftere :lol:

DEL2

Hva jeg gir min nåverdene hund i hverdagen

- Tur på alt fra 30 min til flere timer (vi har hage som vi slipper dem ut i ellers på dagen. Om jeg flytter i leilighet blir det såklart småturer også)

- Trening hjemme hverdag. Enten slalom i hagen, lydighet, trix ol.

- Felles trening 1-2 ganger i uken (Agility og Lydighet)

- Aktivisering i form av godbit søk, finne leke, aktiviserings leker osv

I tillegg får hun være med meg nesten overalt. Til venner og familie ol.

Om hunden krever mer har jeg tid og lyst til å gi den det den trenger ;)

De rasene jeg vurderer nå er:

Austalian Kelpie

Australian Shepherd

Shetland Sheepdog

Pyreneisk Gjeterhund

Tervuren

Og såklart, Papillon er fortsatt med på listen :)

Føler listene mine var veldig små, kan være jeg putter på dem etterhvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :lol: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok mange tilpasningsdyktige, "regntette" og arbeidslystne raser som egner seg til både AG og LP. Dersom du vil snevre inn listen over aktuelle raser bør du kanskje sette opp flere kriterier? :wub: Størrelse, pelsstell (hva er for mye?), aktivitetsnivå (vil hverdagen se lik ut for den nye hunden som for den nåværende?), reservert eller veldig sosial? ++

Hva tenker du om evt. vakt- og/eller vokterinstinkter i hunden?

Nå har jeg lagt på et par punkter til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke lenge siden jeg hadde en tråd her og siden den gang har jeg ikke kommet noe særlig lengre. Det er nok lenge til neste hund kommer i hus, men til den dag så vil jeg være klar på hvilken rase jeg vil ha :wub:

Jeg deler dette inn i 2 deler. En del hvor jeg skriver hva jeg ønsker i hunden og en del hvor jeg skriver hvordan min nåverende hund har det i hvertdagen.

DEL 1

Hva jeg ønsker i min hund

- En hund med arbeidslyst

- Bruksområde: Agility konkurranse, utstilling og lydighet for gøy.

Blir gjerne også prøvd ut i andre ting som rundering og IPO om mulig bare for gøy

- En leken hund

- En hund som kan takle dager innimellom med lite aktivisering

- En hund som takler regn godt

- En hund som er sosial med meg (kan være reservert ovenfor fremmede)

- Middels til høyt aktivitetsnivå

- Ikke en rase som krever mye klipping før utstilling

- Ikke flere timers pelstell i uken, men jeg kan stelle pelsen ca 10 min flere dager i uken

- Ikke en med mye jaktinnstinkter/jaktlyst som gjerne finner på å stikke etter dyr på tur Faller det en katt eller hare over labbene på en hund så vil nesten enhver hund med litt lyster faktisk jage.

- Ikke en alt for stor og tung hund, som sagt så skal den brukes til agility konkurranse

- Jeg syns raser som kun har en farge er ganske kjedelige. Bare for å snerpe inn litt raser som sikkert egentlig kan passe, så er jeg så kjip at jeg kutter ut dem. Men så klart, om den perfekte rasen har kun 1 farge, så dropper jeg jo det kriteriet.

Austalian Kelpie

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de du lister tror jeg kanskje en AK passer. En sheltie som trener IPO har jeg ikke sett ennå...

Og kan du liste AK, kan du også liste Terv og Groen...

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Det som er uthevet er ting som gjerne ikke en AK faller under, eller jeg har kommentert i teksten.

Som jeg skrev så ønsket jeg at hunden skulle være sosial med meg :P Om den er reservert for fremmede er ikke noe problem.

Kelpie kommer da i mange ulike farger, men klart at rød og sjokolade brun gjerne er mer vanlig, men så er det slik at rød faktisk er den fargen jeg liker best på Kelpie :P

EDIT: Beklager. Jeg tror jeg har skrevet det litt vanskelig å forstå i start innlegget. Hunden kan bestå av kun en farge på pelsen, men at rasen kan by på ulike farger. F.eks med Tolleren som er nevnt lengre oppe. Den fins bare i rød med hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns faktisk terven virker litt fristende i det siste :wub: Bare til å komme med info ;D

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :P

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Takk for svar, godt tips ;D Men ofte er det ikke de som gjør det raskest som vinner, det er de som hører på handleren. Men klart, hoppteknikk har mye og si fordi om.

Da blir beste tipset å faktisk oppleve gode eksemplarer av rasene og snakke med oppdrettere som er aktuelle. Hva du ønsker i hunden osv :wub:

Gjelder for alle rasene i grunn... Jo fler man møter, jo bedre inntrykk får man av hvordan de forskjellige hunderasene er og hvor godt de kan passe deg.

Det skal jeg nok gjøre ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker å konkurrere aktivt i agility og har et ønske om å komme et godt stykke, kan det lønne seg å se litt på den generelle kroppsbygningen til rasen. Det er for eksempel en del kelpier som ikke har spesielt god hoppteknikk, og belgere kan gjerne få litt "rett-opp-og-ned"-hopping, til tross for at de er smidige og raske. Det er nok ikke tilfeldig at sheltier og bordere dominerer agilityringen - de har en kroppsbygning som gjør det mulig å hoppe på en god måte, samtidig som de er raske og smidige (i tillegg til at de har det indre som kreves også, i forhold til treningsvillighet, utholdenhet og iver).

Selvfølgelig kan du trene agility med en kelpie eller terv, for all del! Men om du virkelig har ønske om å satse, kan det hende at det ikke er den mest fornuftige rasen å velge. Det er i alle fall noe å være obs på...

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er agility du helst vil holde på med så er vel Aussien ett glimrende valg.

Så lenge du slipper unna monstrene som er omtalt i tidligere tråder :wub:

Den kan vel også brukes til spor og IPO?

Selv om Aussien er en aktiv rase så tror jeg neppe den dør av en stille dag en gang i blant.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Takk for svar, Stine :P Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :D Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Skulle til å si at om hun vurderer aussie blant de rasene hun har listet opp ellers, så kan det være verdt å tenke på dette med vokt. Om det er noe hun vil ha i sitt hundehold, hvordan hun skal arbeide med det og om det er en egenskap som er ønsket rett og slett. For f.eks aussien har veldig mye vokt i forhold til kelpien, som har lite av slikt.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at du kan trekke sånne konklusjoner.. Basert på hva?

Ang hoppteknikk, har jeg sett mange bordere og sheltier som sliter med det. Sorry altså... Men det er trening som må til for alle raser, for å finne best teknikk til agility. Må huske på den belastningen de skal igjennom på en ag bane. Er ikke bare bare å komprimere seg selv fra feks lengdehopp eller oxer til slalommen, i en ganske høy fart. "Opp-ned" hopping er måten å hoppe på, når hunden faktisk er helt fersk. De klarer ikke å se at det skjer noe videre etter det hinderet de holder på med. Derfor har de ingen forutsetninger for å trekke hoppet ut. Og dermed ender en opp med å kun hoppe over det ene hinderet, der og da. Som igjen gir en rett opp og ned hopping.

Uansett: tilbake til emnet... Jeg ville sjekket ut alle rasene som er interessante. Sett hvordan de brukes i de forskjellige aktivitetene, snakke med folk som har erfaring med de rasene du lurer på. :wub: Jeg kjenner folk som bruker både sheltie og aussie i ag ringen. Samt en WK vet jeg også om. Og du har jo sett Ace og flere belgere i aksjon, så du vet jo hva det går i :P

Jeg baserer det på samtaler jeg har hatt med folk som kan langt mer om agility enn jeg gjør. :P

Jeg sier ikke at en hund ikke kan lære seg bedre hoppteknikk enn det den i utgangspunktet har - hvorfor skulle man ellers trene på det liksom - men det er vel ingen tvil om at enkelte typer hundekropper er bedre egnet for agility enn andre? Det jeg tipset TS om, var at om hun ønsker å ha en hund hun skal gjøre det godt i agility med, kan det være gull verdt å se litt på hvilke raser som faktisk er godt bygget for nettopp den hundesporten. Og det kan virke som om hunder som er litt rektangulære (sheltier, border collier, pudler, pyrrer, jakt-golden osv) er bedre bygget for agility enn en del av de hundene som er mer kvadratiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få spørre hva du legger i dette? Eksempler?

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev jo: Rundering og IPO om mulig bare for gøy. Altså det er ikke noe meg må, men hadde vært kjekt å prøve, om hunden kan gjøre det.

Jeg syns ikke drømmen om å prøve IPO skal hindre deg i å velge en rase. Jeg hører om mange som "vil prøve IPO", men jeg har ikke vært borti en figurant enda som gidder å legge ned tid (med mindre du betaler for kurs) for noen som vil "prøve" IPO. Enten så går man inn for det, eller så gjør man det ikke. Figuranten er den som gjør 90% av arbeidet i trening i bitearbeidet, om noen dukker opp på trening i ny og ne og ikke har mål eller mening om å konkurrere, så sløser man jo med tiden til de som virkelig vil dette.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :wub:

At vokting ikke er noe problem åpner jo for mange raser, men det er viktig å vite hvordan man håndterer det. Jeg vil tro at det kan gå langt over streken dersom mange typiske vokterraser får det som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun knurrer om hunder "nærmer" seg buret hennes eller meg (med "nærmer" seg mener jeg at de går forbi ofte flere meter unna). Hun knurrer om jeg hilser på andre hunder. Hun knurrer til andre hunder når hun spiser, nå i julen knurrer hun om noen dyr kommer for nærmt pakkene. Det er egentlig mest meg hun passer på hele tiden. Ellers mat og muligens sengen hennes.

Jeg trodde det var dette som het ressursforsvar? :wub:

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Mamma hadde en Chesapeak(?) bay retriever når jeg var liten som også var slik du beskriver. Han beskyttet meg, mamma og pappa. Han ble avlivet når han var litt over ett år fordi han bet en dommer på en utstilling... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at IPO ikke er noe man trener for gøy., liksom. Enten går du for det, eller lar være. Og skal du nå et stykke i den sporten, trenger du en hund med mye drifter og guts, takler du det?

For meg høres en toller ok ut for deg. Pass bare på hvor du i så fall kjøper valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett vokt-/vakthundrase du velger (om du velger det), så gjør som Belgerguri sier og hør med folk som har rasen om hva de legger i det. Hør med forskjellige oppdrettere og folk som har hunder fra forskjellige linjer.

Jeg har de siste årene møtt, og hørt om, mange dårlige hunder i forskjellige raser med litt for lite mot til å takle det de har av vakt, skarpe og evt dominans, samt de hundene hvor eier ikke har taklet det hunden har hatt i den arvbare bagasjen. Og tenk gjerne litt på at du helst burde ha god kontroll på den du har nå, for å kunne få god kontroll på sånt på en valp/unghund som lett kan ta til vokting.

Noen vennlige råd i julenatten :P

Jeg må bare skrive under på dette, veldig bra skrevet av Mailin! :wub:

Hoffen kunne ha vært en rase, men jeg ser ut av de rasene du allerede har nevnt at hoffen kanskje blir i største laget? Om man har virkelige ambisjoner innen agility så kan rasen bli for stor (i høyde, ikke i vekt) i forhold til mindre raser.

Akkurat det med vakt, skärpa og dominans (om du ser på vakt/vokterraser) så velg fra raser/linjer som er veldokumenterte i MH/FA/Svensk MT da ser du litt mer hva som "henger med".

Uansett, lykke til med valget av rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Stine :wub: Ja, jeg får jo sett belgere, sheltie, aussie og pyrre i aksjon. På det siste uofisielle stevnet var jo det også en Kelpie til stede. Men det var en valp da :P Så jeg skal nok få sett det jeg vil. Det eneste som er vanskelig er å bli kjent med de ulike rasene som er reserverte ovenfor fremmede.

Jeg har hørt masse om vokten til Aussie. Papillon har også en god del vokt. Om det er på nivå med Aussie det vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt da det ikke er et omtalt problem blandt papillonen. Jeg viste ihvertfall ikke om det før jeg fikk min, men det var noe jeg fant veldig godt ut av etter hvert. Så det er noe jeg er vandt med å måtte takle i hverdagen. Hvordan jeg skal arbeide med det er jeg usikker på. Min vokter fremdeles MYE! Men du kan vell gi tips, Anniken? :P

Slik du beskriver papillonen din er min halve papillon (Emma altså) også. Jeg ser på det om ressursforsvar, og til dels usikkerhet - i Emmas tilfelle da, vel og merke. Men det er ikke det jeg ser hos My av og til.

Og jeg har igrunn egentlig ikke så mange tips, for det kommer helt ann på hunden, personligheten til hunden og eier, treningsmetoder, erfaring osv. hva som vil være riktig å gjøre med en hund som vokter. Det går ikke ann å gi en bruksanvisning over nett på en måte. Man må se an situasjonen, miljøet og alt på en måte.

Nå vokter ikke min aussie noe særlig heller, så jeg har ikke allverdens erfaring med det personlig.

For meg høres dette mer ut som ressursforsvar ja.

Jeg har selv hatt hund med en god dose vakt/vokt. Dette gikk mer på passe på huset for "inntrengere", passe på tomta - hun jaget blant annet naboen, hun kunne løpe rett på folk som kom plutselig på når vi var ute - for å be dem holde seg vekke. Alt dette gjorde hun med store bokstaver og i fullt alvor. Til tross for at hun var sånn var det stort sett disse episodene jeg kan komme på at hun rakk å gjøre noe selv, jeg husker den tiden med at jeg gikk med øyne i nakken konstant. Slappet aldri av på tur med den hunden, fordi jeg visste at hun var i stand til å skremme fanden på flat mark. Det gjaldt å alltid være foran henne, klar til å rope henne inn før hun gikk over i "forsvarsmodus".

Jeg tror det kan være smart å snakke med feks aussieeiere om hva de legger i vakt/vokt, for det varierer litt og man kan fort få mer å hanskes med enn man tror.

Veldig enig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...