Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


KaroG

Recommended Posts

Hei, jeg er en jente på 13 år som ønsker meg hund. Mamma og pappa har hatt hund siden før jeg ble født, og har alltid hatt det. Nå har vi 4 stykker, alle sammen Norsk Elghund Grå, hanner. Vi har kun hatt en tispe før, men opplevde at hannene slåss om henne, til tross for at hun sto i en annen luftegård, derfor har vi ikke hatt tisper siden. Vi bor på et lite sted, med mindre enn 100 innbyggere, og har derfor ikke så mye trafikk og støy. Vi har et 1-etasjes hus, ikke noe stort og flott, men vi har en stor hage og en stor luftegård med to hundehus. I tillegg til de 4 hundene, har vi også en katt og 4 kaniner, og det går helt fint, selv om katten ikke helt liker å være i hundenes selskap.

Spørsmålet mitt er om Cavalier King Charles Spaniel er en rase for meg? Jeg vil ha en hund som er lettlært, rolig, men også leken, glad i barn(har en lillebror på 9, med en veldig urolig kropp xD) og andre dyr ettersom vi har mange andre dyr. Dessuten vil jeg ha en litt liten hund,slik som Cavalieren, for etterhvert som jeg kommer til å bo på hybel senere, er det det som er mest praktisk, også i forhold til buss og annen kollektivtrafikk. Jeg har møtt ett par Cavaliere, tanta mi har en, og jeg synes at en Cavalier har alle egenskapene jeg vil at min hund skal ha, men så er det alle disse fæle hjertesykdommene, cherry eyes o.l som er så utbredt blant cavalierene. Heldgvis er det medisiner for det, men de holder vel ikke på lang sikt?

Hva synes dere? Passer en Cavalier til meg? Og isåfall; burde jeg ha hann eller tispe?

Har dere forslag til andre hunder som kan fylle disse kriteriene?

Jeg mener forresten ikke at jeg skal skaffe meg hund nå i nærmeste framtid, men jeg mener det er litt lurt å tenke på dette nå, og planlegge det godt før jeg eventuelt bestemmer meg for at det er en cavalier jeg skal ha ;) Jeg vil planlegge dette skikkelig, slik at jeg vet at rasen er noe som passer til meg. Dessuten får jeg da god tid til å spare penger, og kjøpe nødvendig utstyr :lol:

PS: Håper dette var riktig sted å legge det på, ble litt usikker på hvor jeg skulle legge det.. Bare flytt det om nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig med Lola Pagola her. kjempe at du bruker tid i forveien. hva med å sjekke i området eller nærområder om det er hundetreff eller noen med rasen? får du møtt hanner og tisper. Tror ikke du kommer til å være missfornøyd med en cavalier ivrtfall. de jeg har møtt er herlige ! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste negative jeg finner med cavalierene er alle sykdommene. Om jeg bestemmer meg for en Cavalier skal jeg selvsagt reise til en seriøs oppdretter som ikke avler på hunder med kneledd,hjerte eller øyesykdommer eller hunder med syringomyelia (MRI). Hvis det er en oppdretter i nærheten som gjør det så hadde jo det vært flott, men hvis ikke så reiser jeg heller til f.eks Stavanger for å få en sunn, frisk hund(vet at det ikke er noen garantier, men større sjanse er det jo da!), enn å ta snarveien å ende opp med å få en hund med hjertefeil..

Men problemet mitt er at det er jeg(selvfølgelig) som skal ta ansvaret for hunden, og om jeg finner ut at den har hjertefeil, så må den jo gå på medisiner. Hvor mye koster det? Jeg må jo vite at dersom jeg har veldig uflaks, så har jeg råd til å kjøpe medisin, og ikke la mamma og pappa rulle ut lommeboka fordi jeg ikke har sjekket godt nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ut som du har tenkt nøye på dette- kjempeflott. Jeg vil bare slå et slag for min rase; Shetland Sheepdog. Den har mange av de samme kvalitetene som cavalierene har; de er relativt små (litt større er de vel, men ikke noe problem å ha med på tog/buss), de er lettlærte, de er som regel veldig førerorienterte, og ikke noe problem å lære til å gå løs. De er ofte gode familiehunder, men man må jo selvsagt skjerme valp og voksen hund for små barn som kan være hardhente. Nå er jo din bror stor, så det er jo ikke noe problem sånn sett regner jeg med. Sheltiene er morsomme hunder å jobbe med også, de er lette å trene, har masse humor og fart, og de synes ofte det er skikkelig kult å lære nye ting. De røyter litt, men ikke så mye, og de har også noen sykdommer de sliter med (blant annet bør du kjøpe valp etter en oppdretter som HDrøntger hundene, øyelysing er også viktig), men jevnt over er det en ganske så frisk rase. De holder følge med større og raskere hunder uten problemer:)

Ellers tror jeg absolutt at Cavalier også er en rase som vil passe deg veldig bra- men jeg synes Shetland Sheepdog er en så flott rase at jeg bare måå reklamere litt:p

498_Zima_lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...