Å melde på for dommere du vet kan like din hund

[ipadda]

Er det galt å melde på en hund for en dommer du vet liker din "type" hund?

Det ble diskutert på et annet forum jeg er medlem på hvorvidt det er rett eller galt å melde på for "kun" dommere du vet liker den "typen" hund du har. Og det ble nevnt at man på den måten kan "jukse" seg til et championat.

Jeg for min del er litt uenig. For å oppnå et championat må man jo ha tre cert - fra tre forskjellige dommere. På de fleste raser er det påmeldt mer en 1 individ som kjemper om certene, og på den måten har man jo også konkurranse...

Og jeg for min del gidder ikke reise land og strand - bruke masse penger for å stille for dommere jeg VET ikke vil like min hund. Det ser jeg rett og slett ikke noe poeng i.

Går det ann og "jukse" seg til et Championat? Og hvor ofte skjer det i tilfelle?

Jeg mener, om man stiller for en dommer som kan rasen, har fulgt rasen i mange år og vet hvordan DIN rase skal se ut, så kan man ikke "jukse" seg til cert ved å "skjule" feil. De aller fleste dommere har vært borti alle mulige former av folk som har prøvd og skjule feil hunden deres har, ikke? Og hvorfor anses det som "juks" og "skjuling av feil" ved at du melder på for en dommer du vet liker hunden din?

Er det en "uting" å stille etter hva dommeren liker eller ikke?

Hva mener sonen?

[Djervekvinnen]

Nei jeg syns ikke det gjør noe å vite at dommeren liker din type hund. Har selv stilt for dommere som har likt en helt annen type enn den hunden hadde, og som tippet, gikk det ikke bra. Dette var visstnok i nærområdet så det gjorde ikke noe, men å reise 100 mil og bruke mye penger på reise og opphold for å stille for en dommer som liker kraftige individer, når du har en spinkel type, nei ikke noe jeg vil gjøre. Man vil jo ha best mulig sjangs, og jeg føler det ikke er juks. Det kan jo like godt være 10 andre krafige/spinkle hunder der som du må konkurrere imot uansett.

Hører om MANGE som ser på dommere før de melder på.

Desverre er jeg ikke så kjent i utstillingsmiljøet så jeg vet ikke hvordan dommerne er, så jeg blir å delta uansett fremover.

[Guest Jonna]

Ingen får komme å fortelle meg hva jeg skal bruke mine penger på!

Stiller for akkurat de dommerene jeg vil jeg. Vanskeligere enn det er det ikke.

[Red Merle]

Så veldig galt er det vel ikke, det er jo alltid konkuransse, etter som at det stort sett er mer en en hund som stilles. Juks er det vel heller ikke, siden man må ha cert fra 3 forskjellige dommere..

MEN, jeg mener at skal man bevis at man har en god hund, må man vite hva de dårlige sidene er! Og da er det kanskje lurt stille for en dommer som ikke har sansen for den typen, som kanskje kan begrunne/se de feilene bedre, enn en dommer som liker den typen hund og overser feilene.

Var litt vanskelig å formulere dette

Forøverig veldig enig med JeanetteH

[Guest Dratini]

Vi melder ikke på hunder til dommere som vi vet ikke liker den typen vi har (eller ikke liker rasen for den saks skyld), og vise versa: vi melder på til de vi vet liker den typen. Men enkelte ganger tar man en "risk" og melder på for totalt ukjente dommere og ender opp med toppers resultater (for vår oppdrett og våre hunder: 2*cacib, 2*res.cacib, cert, bir, bim, 2bhk/btk + beste junior, samt HP i oppdretter og avlsklasse, på samme utstilling ).

Ett av cluene er jo at certene skal tas for 3 forskjellige dommere, og da får man jo 3 som synes at hunden er bra (og enda bedre om man klarer å sanke enda flere cert).

Men vet at det finnes eiere av rasen som drar til plasser hvor det ikke stilles så mange ved NKK's utstillinger, for å prøve å ta storcertet.

[ipadda]

Ingen får komme å fortelle meg hva jeg skal bruke mine penger på!

Stiller for akkurat de dommerene jeg vil jeg. Vanskeligere enn det er det ikke.

Så enig, så enig!

Så veldig galt er det vel ikke, det er jo alltid konkuransse, etter som at det stort sett er mer en en hund som stilles. Juks er det vel heller ikke, siden man må ha cert fra 3 forskjellige dommere..

MEN, jeg mener at skal man bevis at man har en god hund, må man vite hva de dårlige sidene er! Og da er det kanskje lurt stille for en dommer som ikke har sansen for den typen, som kanskje kan begrunne/se de feilene bedre, enn en dommer som liker den typen hund og overser feilene.

Var litt vanskelig å formulere dette

Forøverig veldig enig med JeanetteH

Jeg ser hva du vil frem til. Så langt har jeg stillt ut på all slags forskjellige utstillinger og ALLE for forskjellige dommere. Nå på Lillestrøm bare tok jeg sjansen å meldte på, det var ingen som ante hva dommeren likte. Men, poenget er at på ALLE kritikkene mine har ALLE dommere et eller annet å plukke på som er nagativt. Om man summerer kritikkene, så vil man jo se hva som går igjen og igjen, og kan derfor konkludere med hva "feilene" på din hund er, eller?

I tilegg bør man jo være kritisk og se feil på ens egen hund

Vi melder på til de vi vet liker den typen. Men enkelte ganger tar man en "risk" og melder på for totalt ukjente dommere og ender opp med toppers resultater (for vår oppdrett og våre hunder: 2*cacib, 2*res.cacib, cert, bir, bim, 2bhk/btk + beste junior, samt HP i oppdretter og avlsklasse, på samme utstilling ).

Ett av cluene er jo at certene skal tas for 3 forskjellige dommere, og da får man jo 3 som synes at hunden er bra (og enda bedre om man klarer å sanke enda flere cert).

Men vet at det finnes eiere av rasen som drar til plasser hvor det ikke stilles så mange ved NKK's utstillinger, for å prøve å ta storcertet.

Det er det jeg og mener, at man tar sjanser innimellom, men man har da full rett til å melde på for dommere man vet liker rasen, uten å bli kalt for "juksemakere"

Og for en "god" dommer, så hjelper det ikke serlig å prøve å fikse opp på feil, fordi de som regel gjennomskuer deg! tihi, snakker av egen erfaring altså!

[bardmand]

Dersom det er juks, hva blir det neste? Å melde på til utstilling i det hele tatt?

[armagnac]

si hvis mange melder på for dommeren som liker deres type hund, så blir det jo mye og bra konkuranse uansett=)

Jeg hadde helt fint gjort dette om jeg viste dommeren likte min hund

[Guest Dratini]

Det er det jeg og mener, at man tar sjanser innimellom, men man har da full rett til å melde på for dommere man vet liker rasen, uten å bli kalt for "juksemakere"

Og for en "god" dommer, så hjelper det ikke serlig å prøve å fikse opp på feil, fordi de som regel gjennomskuer deg! tihi, snakker av egen erfaring altså!

Det er en grunn til at vi ikke stiller så ofte, det er som oftest dommere fra rasens hjemland som liker den typen vi har (og da stiller vi for de når vi får muligheten). Om noen skulle ha kommet til meg og sakt at jeg "stjal" cert, bare fordi jeg visste at dommeren likte den typen vi har, ja da er de "dårlige tapere".

F.eks. på Oppdal i år (dobbeltutstilling) med for meg en totalt ukjent dommer som skulle dømme. Frem med google og sjekke ut hva h*n har dømt tidligere. Det viste seg at dommeren hadde dømt minst 2 rasespesialer i utlandet, ergo meldte jeg på hannen vår (fikk cert og bim og championat), men det var jo en sjanse å ta. Allikevel var jeg villig til å ta den. Men om spesifikke dommere blir satt opp på rasen, nei da orker jeg ikke å melde på (fordi de har uttalt i ringen at de ikke liker rasen, eller jeg vet at de ikke liker den typen vi har).

Når det koster såpass mye i påmeldingsgebyr og reise som det tross alt gjør, så er det opp til meg som eier om jeg vil "kaste bort" penger på en dommer jeg vet ikke liker den typen, eller om jeg heller drar en annen plass og stiller for en som liker mine hunder

[Inustaff]

Helt greit for meg med dem som melder på for dommere som liker "sin min og din" type hund,men best er det vel hvis det er en dommer som er kjent for å kunne rsasen,og at hunden vinner fordi den representerer det den bør.

Personlig stiller jeg aller helst for dommere som jeg vet kan rasen,og jeg stiller ikke en hund som jeg ikke selv tror seriøst kan få veldig god kritikk og aller helst premie av en dommer som kan rasen/spesialist.

Og i den sammenheng uteblir mange /alle av dem som sørger for å gå til alle andre ENN spesialistene...høh...

Men det er en kvassere diskusjon

Utstilling skal først og fremst være gøy,men om oppdrettere og folk man forventer mer av holder seg unna utstillinger med spesialister (pga typen) så reagerer jeg.Hva mann i gata gjør er opp til hver enkelt..Det er jo herlig og få cert på hunden sin,og så lenge man ikke "trenger vite bedre" så hvorfor ikke ha det gøy?!If you know my drift...

[Caroline]

Nå er det jo sånn at det som regel finnes flere typer innenfor hver rase, og hver dommer bør jo stort sett ha en type, ett ideal, å gå etter når h*n dømmer. Finner man ut at en dommer ikke liker din hunds type, så melder man jo selvsagt ikke på for denne flere ganger med mindre man liker å tape (og hvem gjør vel det?). Finner man derimot dommere som synes din hund er av typen som er nærmest idealet (altså standarden) så er det da klart man melder på for disse! Alt annet ville jo blitt for dumt, man melder da ikke på for å tape eller få en dårlig kritikk/plassering. Det er en altfor dyr hobby til å ta noe annet valg enn dette. Det er tross alt en selv som betaler påmeldingsavgift, reiser og overnattinger, trener og steller hundene i utallige timer i forkant, og da skulle det bare mangle om vi ikke fikk velge selv hvilke dommere vi vil stille for.

[Hampus]

Jeg stiller ikke to ganger for dommere som tydeligvis ikke liker typen på mine hunder og dermed gir flat rød.

Hva skulle vitsen med det være?

Bortkasta penger og tid.

Men jeg har til nå ikke latt være å melde på for dommere kun basert på andres erfaringer.

For det er mange grunner til at utstillere ikke liker en spesifikk dommer, og jeg prøver helst å skaffe egen erfaring, noe som har gitt vel så mange gode som dårlige erfaringer faktisk.

I tillegg prøver jeg å unngå å stille for samme dommer gang på gang, selv om dommeren tydelig liker hunden og har gitt den god premiering.

Jeg legger med andre ord ikke opp terminlista for å jakte på disse dommerne, men innimellom dukker det jo opp "kjenninger" på utstillinger jeg har bestemt meg for, og da stiller jeg selvfølgelig.

Aller helst vil jeg ha hundene bedømt av dommere jeg ikke har vist de for før.

Skal vi reise langt og legge masse penger ned i en utstilling, bruker jeg mer tid på å finne en dommer jeg vet har gode forutsetninger for å kunne rasen.

Dette gjelder spesielt min DSG, jeg bruker ikke masse penger på å stille for en dommer fra det store utland da disse ofte ikke har sett en DSG før.

For selv om Hampus uten unntak har fått BIR for disse dommerne, synes jeg en kritikk fra en dommer som ikke kjenner rasen er lite verdt.

Men på de lokale utstillingene kan jeg finne på å stille for disse dommerne mest for å være med og for at det da koster nesten ingenting.

[simira]

Dere som sier at å bruke tusenvis av kroner på å reise for å stille for en dommer og få blått ikke er verdt det, driver dere noen annen hundesport enn utstilling? Stiller dere kun for dommere dere er sikre på å få rødt hos, ihvertfall utenfor nærmiljøet?

Hva med lydighet, agility, bruks? Mange reiser milevis for å konkurrere her også, og hvis hunden da løper ut av ringen på grunn av løpetispa noen har blant publikum, så er det bortkastet? Surt, såklart, men man kan da ikke la være å konkurrere fordi man risikerer å "tape"? Da kalles det ikke konkurranse...

En ting er å ikke stille for dommere som ikke kjenner rasen, eller som ikke behandler hundene pent. Men å ikke stille for dommere som man ikke er sikre på liker din "type" hund innenfor rasen synes jeg vitner om dårlig konkurranseånd. Det er sånn jeg spiller en del dataspill, jeg går ikke inn i en kamp jeg ikke er sikker på å vinne. Men da går det ikke utover noen andre enn pc-en min.

[Guest Jonna]

Hva med lydighet, agility, bruks? Mange reiser milevis for å konkurrere her også, og hvis hunden da løper ut av ringen på grunn av løpetispa noen har blant publikum, så er det bortkastet? Surt, såklart, men man kan da ikke la være å konkurrere fordi man risikerer å "tape"? Da kalles det ikke konkurranse...

Tja det er det samme i bruks og lydighet. Enkelte reiser langt for å bli bedømt av akkurat den dommeren, eller unngår en annen pga de vet at den dommeren trekker mye for de og de svakhetene som hunden har i øvelsene.

Alle dommere i bruks og lp har sine preferanser for hva de trekker mye/lite for.

Hva er forsjellen da i forholdt til utstilling?

Fordelen med bruks igjen er at dommeren gjerne ikke er kjent før den dagen du starter, det er faktisk litt med vilje for å unngå at folk trekker seg på det grunnlaget. (Man trenger bare melde inn dommer 14 dager i forveien) . Men er man kjent i miljøet så finner man ut hvem som dømmer uansett.

En ting er å ikke stille for dommere som ikke kjenner rasen, eller som ikke behandler hundene pent. Men å ikke stille for dommere som man ikke er sikre på liker din "type" hund innenfor rasen synes jeg vitner om dårlig konkurranseånd. Det er sånn jeg spiller en del dataspill, jeg går ikke inn i en kamp jeg ikke er sikker på å vinne. Men da går det ikke utover noen andre enn pc-en min.

Du stiller jo heller ikke til start i en klasse bruks/lp du ikke vet du kan få 1.pris i? Jeg som konkurranse menneske gjør iallefall ikke det...

[simira]

Du stiller jo heller ikke til start i en klasse bruks/lp du ikke vet du kan få 1.pris i? Jeg som konkurranse menneske gjør iallefall ikke det...

Hvis du med "kan" mener "har sjansen til å greie", er jeg helt enig med deg. Nå er jeg velsignet med manglende konkurranseinstinkt, men hvis du aldri stiller med mindre du er sikker på å vinne, så er jeg ikke enig. Unner du ingen andre å vinne?

Tror jeg til dags dato ikke har en førstepremie. Et par røde sløyfer er alt, og et par bir valp der vi var eneste hund i rasen. Å stille i rally gjøre jeg fordi det er gøy og for å utfordre meg selv når jeg tror vi kan gjøre banen feilfritt. Men hittil er beste 3. plass...

[Raksha]

Det er da ikke noe poeng å stille for en dommer du vet ikke liker hunden din? Det vitner ikke om dårlig konkuranseånd, det vitner om å være fornuftig. Selv om du vet at dommeren liker din type hund - så er du ikke garantert å vinne, det avhenger helt av hundens form den dagen, deg som handler og hvem du stiller mot (og helt sikkert dommerens humør den dagen også) men å stille for en dommer du vet at ikke gir hunden din noe annet enn en flat rød på en ekstremt god dag, eller en blå på en normal dag - hvorfor skal man gjøre det? Det blir ikke konkuranse da?

[Guest Jonna]

Hvis du med "kan" mener "har sjansen til å greie", er jeg helt enig med deg. Nå er jeg velsignet med manglende konkurranseinstinkt, men hvis du aldri stiller med mindre du er sikker på å vinne, så er jeg ikke enig. Unner du ingen andre å vinne?

Jo jeg unner andre som er bedre enn meg å vinne, men nei jeg stiller aldri med mindre jeg vet at hunden min har en mulighet til å vinne. Dvs kan øvelser bra nok. Og da oppsøker jeg jo også dommere jeg vet ikke dømmer mine svakheter hardt ned.

Jeg vet om enkelte som reiser til andre kanter av landet pga dommere i ett område kjenner bikkjen deres for godt og vet hvor de skal se etter svakheter.

Nå har muligens vi forskjellig syn på dette med konkurranse. Jeg starter for å vinne jeg, for å plukke Cert, for å komme til ett NM osv osv.

Men det er ikke det samme som jeg blir sur om andre er bedre enn meg. Men ja, jeg prøver å legge opp til at forholdene er tilstede for at vi skal gjøre det så bra som mulighet.

I likhet med at jeg stiller ikke for en dommer som ikke gir hunden min ck to ganger.

Jeg bruker ikke penger på å reise langt om ikke jeg vet det fins en mulighet for å vinne, og slipper bruke 1-2000kr på noe som er bortkastet.

Mulig dette ender under jante loven eller noe, men alle dem jeg konkurrerer med går for å vinne. Men det er ikke det samme som man blir sur for at noen presterer bedre.

(må legge til at i bruks er det så få stevner og jeg orker ikke ringe rundt for å finne ut hvem som er dommer, jeg hadde aldri fått startet da

Men i LP så har jeg faktisk oppsøkt dommere jeg liker og miljøer jeg trives i.)

[SFX]

Hvis du med "kan" mener "har sjansen til å greie", er jeg helt enig med deg. Nå er jeg velsignet med manglende konkurranseinstinkt, men hvis du aldri stiller med mindre du er sikker på å vinne, så er jeg ikke enig. Unner du ingen andre å vinne?

Tror jeg til dags dato ikke har en førstepremie. Et par røde sløyfer er alt, og et par bir valp der vi var eneste hund i rasen. Å stille i rally gjøre jeg fordi det er gøy og for å utfordre meg selv når jeg tror vi kan gjøre banen feilfritt. Men hittil er beste 3. plass...

OT, men om du har et par røde sløyfer fra offisiell eksteriørkonkurranse er det det samme som førstepremie - det er forskjell på førstepremie og førsteplass.

Samt at når Jeanette snakket om førstepremie, var det i lydighet, altså å komme over en bestemt poengsum. Alle kan få førstepremie i en konkurranse, men det kåres en vinner som får førsteplass.

[simira]

Sorry, blandet førstepremie/plass der. Men jeg vet forskjellen. Og poenget jeg burde nevnt var at jeg tror jeg har flere blå enn røde sløyfer. Dårlig rekognisering på dommere.

[SFX]

Sorry, blandet førstepremie/plass der. Men jeg vet forskjellen. Og poenget jeg burde nevnt var at jeg tror jeg har flere blå enn røde sløyfer. Dårlig rekognisering på dommere.

Hehe, jeg måtte bare forsikre meg om at du hadde rett tunge i rett munn, eller noe.

Men nå har jo folk ulike motivasjoner for å melde på til en utstilling. Noen melder på utelukkende fordi de synes det er gøy å stille hunden sin, og velger utstilling etter når de har tid og hvor langt det er å kjøre - og vet ikke hvem som dømmer før de får kritikken etterpå. Noen har ambisjoner om en førstepremiering, noen melder ikke på om de ikke kan få CK - og det er også de som ikke melder på om det er "feil" BIS-dommer, fordi de har en hund som kan nå så langt.

For meg blir det feil å si at det og det er riktig eller ikke riktig i forhold til å melde på - det er frivillig å melde på, og det er også slik at (i eksteriør) må ikke dommer dele ut cert om det ikke er noen som er gode nok til stede den dagen.

Nå har det vært flere diskusjoner her inne om det å stille for samme dommer flere ganger, om å samle på cert, om å ta cert fra andre, om å løpe etter dommere, om strategier ved påmelding til utstilling, om trynebedømmelse og vinnere som går igjen, og jeg skjønner vel ikke helt hva denne diskusjonen spør etter som ikke allerede er spurt om tidligere. Folk er forskjellige, og det er mange oppfatninger om hva utstilling skal være.

Jeg skulle gjerne hatt et godt argument for at jeg skulle meldt på min tispe, som er stor og grov, for en dommer som konsekvent foretrekker hundene mindre og lettere.

For jeg VET at hun er stor og grov, jeg trenger ikke betale 350 kroner for at en dommer skal fortelle meg at hun er i øvre sjiktet, og få en blått for det. Jeg VET at jeg må ta hensyn til det i avl, og utstilling er heller ikke en avlsklarering eller avlsanbefaling eller avlsvurdering - dommer kan ikke si noe om hva jeg bør og ikke bør gjøre i avlssammenheng med min tispe, for det er ikke bare det enkeltindividet en skal ta hensyn til. Så jeg trenger ikke å løpe etter dommere som ikke liker hennes type. Det er også forskjell på å få beskjed om konkrete feil og å vurderes ut fra smak. Å være stor er ikke en feil, så lenge en ikke er større enn standarden tillater. Men det er mulig for dommere å foretrekke de mindre, det er en smakssak. Og det er en tolkningssak - hvor grov skal hunden være, når den i standarden er beskrevet som grov? Når er det for grovt? Eller for lite grovt?

Et annet poeng er at selv i en BIR-kritikk kan dommer kommentere feil og forbedringspotensiale. En god dommer klarer å finne både fortrinn og feil ved en hund, og jeg synes ærlig talt kritikker av typen "en champion som forsvarer sin tittel" er pisskjedelige, intetsigende, nesten verdiløse - særlig om en da står som nummer tre i champion med CK. Alle hunder har feil, og da skal en kunne få vite om dem fra enhver dommer, uansett om du får blått eller cert.

Jeg er også av den formening at EN kritikk på en hund er verdiløs, det er når du får flere kritikker, kan se helhet og rød linje, at en kan begynne å få en vurdering av sin hund. En hund som er utstilt én gang med CK er like verdiløs som en hund som er utstilt én gang med blått - etter min mening.

For øvrig klarer jeg fint å dra på utstilling uten å melde på hunden min, hvis jeg ønsker å dra på en utstilling for det sosiale, men ikke har tro på å gjøre det bra for dommeren som dømmer. Og jeg reiser heller 70 mil for en dommer jeg har respekt for, enn å stille fem mil unna for en dommer jeg vet kommer fra et land hvor rasen min knapt finnes.

[Toril]

Ingen får komme å fortelle meg hva jeg skal bruke mine penger på!

Stiller for akkurat de dommerene jeg vil jeg. Vanskeligere enn det er det ikke.

Helt og aldeles enig.

si hvis mange melder på for dommeren som liker deres type hund, så blir det jo mye og bra konkuranse uansett=)

Jeg hadde helt fint gjort dette om jeg viste dommeren likte min hund

Og helt og aldeles enig igjen

[Malamuten]

Jeg synes ikke det er juks, vis det går an å få championat på en hund som ikke burde hatt det er det heller dommer som bør ta det på sin kappe. De har jo tross alt en rasestandard å gå etter. Jeg har desverre sett endel 'rare' malamutter få championat på denne måten. Og hos disse individene er det ikke bare snakk om type hund, det henger ikke på greip i forhold til rasestandarden, og det synes jeg jo er dumt, men at det er juks vil jeg ikke påstå. Det er jo ikke eier som skal ta den avgjørelsen, så de kan vell stille for akkurat hvem de vil. Jeg er ikke spesielt opptatt av dette selv, men ville helt klart ikke brukt penger på å melde på hos en dommer jeg vet ikke liker min hund.

[Siri]

Men jeg har til nå ikke latt være å melde på for dommere kun basert på andres erfaringer.

For det er mange grunner til at utstillere ikke liker en spesifikk dommer, og jeg prøver helst å skaffe egen erfaring, noe som har gitt vel så mange gode som dårlige erfaringer faktisk.

Enig. Jeg hører mange som sier at den eller den dommeren liker/misliker det eller det fordi DEN hunden fikk bra/dårlig premiering på en utstilling. Når jeg vet at folk har veldig lett for å henge seg opp i småting og gjerne TROR de vet hvorfor hunden fikk si eller så premiering, så velger jeg helst å gjøre meg egne erfaringer med nye dommere. En ting er å se hvordan den dommeren har dømt andre hunder tidligere, men det er ikke nødvendigvis sånn at den dommeren da IKKE vil like min hund selv om h*n satte opp en helt annen type på den andre utstillingen.

I tillegg prøver jeg å unngå å stille for samme dommer gang på gang, selv om dommeren tydelig liker hunden og har gitt den god premiering. Jeg legger med andre ord ikke opp terminlista for å jakte på disse dommerne, men innimellom dukker det jo opp "kjenninger" på utstillinger jeg har bestemt meg for, og da stiller jeg selvfølgelig.

Enig her også . Jeg synes vel egentlig det er litt småflaut å dukke opp på småutstillinger og stille en champion for ørtende gang for en dommer som har satt opp samme hunden flere ganger før. SÅ ja, jeg har faktisk latt være å melde på Babs på utstillinger "rett borti høgget" bare fordi det har vært en dommer som har dømt henne flere ganger før - og likt henne. Dog ville jeg ikke betenkt meg engang på å melde på en tittelutstilling i utlandet eller noe sånt for en dommer som har dømt min hund bra tidligere. Det blir liksom noe annet.

Jeg tror forresten at en riktig god hund stort sett vil gjøre det bra for de aller fleste dommere (da mener jeg ikke nødvendigvis BIR alltid, men med CK og bhk/btk-plasseringer) uavhengig av type, størrelse og sånt.