Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye har fôret å si for hvor stor hunden blir?


Petra

Recommended Posts

Altså, jeg skjønner jo at en hund som får for lite eller næringsfattig fôr blir mindre enn den skulle ha vært, men jeg tenker på det motsatte, altså hvorvidt feil type fôr kan få hunden til å bli for høy? Har nemlig en hund her som er blitt mye høyere og lengre enn den skulle ha vært i forhold til rase, størrelse på slektninger osv. Den har vært tynn/slank hele livet, det er liksom bare skjelettet som ikke helt skjønte når det skulle slutte å vokse :icon_redface: Vi lurer litt på om det er vår feil, siden vi har hatt en annen hund av samme rase som gikk på et annet type for og ble litt mindre (og mer korrekt) enn sine slektninger, mens den nåværende altså har blitt schvææær på en annen type fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også at størrelsen oppad kun er genetisk bestemt (nedad kan jo dårlig kosthold etc spille inn), det er bare så pussig at denne ene hunden er såpass mye større enn slektningene sine. En skulle ikke tro at hunden bar på "størrelse elefant"-gener når en ser på resten av slekta, liksom. Var derfor jeg lurte på om det går an å påvirke strl på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg foret en hund på voksenfor ("feil for", V&H nr 25) fra den var valp, han ble ikke noe stor gutt, innenfor standarden ja, men ganske mye mindre enn de fleste andre hanner i sin rase.. Der var det nok mer genetisk bestemt og hele kullet hans ble små fine hunder. Frøkna som nå er 9mnd har vist også gått på feil for fikk jeg høre her en dag. Hun er også mindre enn mange andre tisper i samme rase, men passelig i forhold til sine søsken og foreldre. Det har nok mer med arv å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På greyhound må man ikke gi for mye protein i oppveksten, da de vil øke mye i høyden, og ikke få den massen de trenger. De skal ha mest mulig fett.

Tror kostholdet kan ha påvirkning på flere hunder. Kommer nok an på bygningen til hunden fra før av. Feks. en mynde har jo en veldig spesiell kroppsbyggning, og har andre behov enn andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er KUN gener som bestemmer hvor stor hunden blir. Foret kan kun avgjøre hvor fort den vokser..

Derfor: Store hunder skal ha et for som gjør at de ikke blir store for fort.

Akkurat dette sier GD folket også :icon_redface: de skal jo bli store, men ikke vokse for raskt for da blir skjellettet dårligere :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var iallfall det jeg lærte i biologien på vgs :lol: At genene bestemmer hvor stor man kan bli, mens kosthold avgjør om man faktisk oppnår den høyden. Så mat skal ikke kunne gjøre at en hund blir større enn det den potensielt ville. Men det kan jo være hormoner på ville veier som fører til unormal vekst... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært er at gener setter max og min for høyden, og miljø påvirker hvor man havner der. Det sies jo at kinesere vokst opp i Norge blir gjennomsnittlig høyere enn kinesere vokst opp i Kina.

Og er forresten alltid eneggede tvillinger nøyaktig like høye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :P Jeg har to venninner som er eneggede tvillinger, og der er hun ene litt høyere enn hun andre. Ikke mye da, et par cm kanskje :P

Og da må vel det være litt mer en genene som setter høyden. For eneggede tvillinger har jo faktisk nøyaktig samme genpakke. For selv om de er vokst opp i samme hus, så har de nok ikke spist nøyaktig det samme hele livet. Om de har det, så bør man kanskje se litt på hvordan kostholdet overholdes i det huset. :) (nei du SKAL spise like mange poteter som søstra di...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

En gammel tråd dette, men i følge en doktorgradstudent ved det medisinske fakultetet, så har gener 80% å si av høyde på mennesker, resten kommer av miljø og ernæring. Så at det er noe liknende på hund også, kan man nok ikke helt se bort i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurte en venninne av meg også litt på, da hun endte opp med en ganske så stor hund i forhold til slektninger og slikt, men innenfor rasestandarden da.

Tinka er også en kjempe, veier vel rundt 6kg (og hun er slank) mens to av søsknene (ihvertfall, eneste jeg har kontakt med) veier 3-4kg.

Begge hundene ble fóret på V&H, så vi lurte litt på om det var så kraftig at det faktisk hadde noe å si. Vi konkluderte med at det kan isåfall kun hatt noe å si for at disse to nådde sitt fulle potensiale ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...