Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye har fôret å si for hvor stor hunden blir?


Petra

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg skjønner jo at en hund som får for lite eller næringsfattig fôr blir mindre enn den skulle ha vært, men jeg tenker på det motsatte, altså hvorvidt feil type fôr kan få hunden til å bli for høy? Har nemlig en hund her som er blitt mye høyere og lengre enn den skulle ha vært i forhold til rase, størrelse på slektninger osv. Den har vært tynn/slank hele livet, det er liksom bare skjelettet som ikke helt skjønte når det skulle slutte å vokse :icon_redface: Vi lurer litt på om det er vår feil, siden vi har hatt en annen hund av samme rase som gikk på et annet type for og ble litt mindre (og mer korrekt) enn sine slektninger, mens den nåværende altså har blitt schvææær på en annen type fôr.

Skrevet

Jeg trodde også at størrelsen oppad kun er genetisk bestemt (nedad kan jo dårlig kosthold etc spille inn), det er bare så pussig at denne ene hunden er såpass mye større enn slektningene sine. En skulle ikke tro at hunden bar på "størrelse elefant"-gener når en ser på resten av slekta, liksom. Var derfor jeg lurte på om det går an å påvirke strl på noen måte.

Skrevet

Selv har jeg foret en hund på voksenfor ("feil for", V&H nr 25) fra den var valp, han ble ikke noe stor gutt, innenfor standarden ja, men ganske mye mindre enn de fleste andre hanner i sin rase.. Der var det nok mer genetisk bestemt og hele kullet hans ble små fine hunder. Frøkna som nå er 9mnd har vist også gått på feil for fikk jeg høre her en dag. Hun er også mindre enn mange andre tisper i samme rase, men passelig i forhold til sine søsken og foreldre. Det har nok mer med arv å gjøre.

Skrevet

På greyhound må man ikke gi for mye protein i oppveksten, da de vil øke mye i høyden, og ikke få den massen de trenger. De skal ha mest mulig fett.

Tror kostholdet kan ha påvirkning på flere hunder. Kommer nok an på bygningen til hunden fra før av. Feks. en mynde har jo en veldig spesiell kroppsbyggning, og har andre behov enn andre hunder.

Skrevet

Det er KUN gener som bestemmer hvor stor hunden blir. Foret kan kun avgjøre hvor fort den vokser..

Derfor: Store hunder skal ha et for som gjør at de ikke blir store for fort.

Skrevet

Det er KUN gener som bestemmer hvor stor hunden blir. Foret kan kun avgjøre hvor fort den vokser..

Derfor: Store hunder skal ha et for som gjør at de ikke blir store for fort.

Akkurat dette sier GD folket også :icon_redface: de skal jo bli store, men ikke vokse for raskt for da blir skjellettet dårligere :S

Skrevet

Det var iallfall det jeg lærte i biologien på vgs :lol: At genene bestemmer hvor stor man kan bli, mens kosthold avgjør om man faktisk oppnår den høyden. Så mat skal ikke kunne gjøre at en hund blir større enn det den potensielt ville. Men det kan jo være hormoner på ville veier som fører til unormal vekst... :icon_redface:

Skrevet

Det er KUN gener som bestemmer hvor stor hunden blir. Foret kan kun avgjøre hvor fort den vokser..

Derfor: Store hunder skal ha et for som gjør at de ikke blir store for fort.

Absolutt 100 % riktig.

Skrevet

Det jeg har lært er at gener setter max og min for høyden, og miljø påvirker hvor man havner der. Det sies jo at kinesere vokst opp i Norge blir gjennomsnittlig høyere enn kinesere vokst opp i Kina.

Og er forresten alltid eneggede tvillinger nøyaktig like høye?

Skrevet

Og er forresten alltid eneggede tvillinger nøyaktig like høye?

Nei :P Jeg har to venninner som er eneggede tvillinger, og der er hun ene litt høyere enn hun andre. Ikke mye da, et par cm kanskje :)

Skrevet

Nei :P Jeg har to venninner som er eneggede tvillinger, og der er hun ene litt høyere enn hun andre. Ikke mye da, et par cm kanskje :P

Og da må vel det være litt mer en genene som setter høyden. For eneggede tvillinger har jo faktisk nøyaktig samme genpakke. For selv om de er vokst opp i samme hus, så har de nok ikke spist nøyaktig det samme hele livet. Om de har det, så bør man kanskje se litt på hvordan kostholdet overholdes i det huset. :) (nei du SKAL spise like mange poteter som søstra di...)

  • 9 months later...
Skrevet

En gammel tråd dette, men i følge en doktorgradstudent ved det medisinske fakultetet, så har gener 80% å si av høyde på mennesker, resten kommer av miljø og ernæring. Så at det er noe liknende på hund også, kan man nok ikke helt se bort i fra.

Skrevet

Dette lurte en venninne av meg også litt på, da hun endte opp med en ganske så stor hund i forhold til slektninger og slikt, men innenfor rasestandarden da.

Tinka er også en kjempe, veier vel rundt 6kg (og hun er slank) mens to av søsknene (ihvertfall, eneste jeg har kontakt med) veier 3-4kg.

Begge hundene ble fóret på V&H, så vi lurte litt på om det var så kraftig at det faktisk hadde noe å si. Vi konkluderte med at det kan isåfall kun hatt noe å si for at disse to nådde sitt fulle potensiale ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...