Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye har fôret å si for hvor stor hunden blir?


Petra

Recommended Posts

Altså, jeg skjønner jo at en hund som får for lite eller næringsfattig fôr blir mindre enn den skulle ha vært, men jeg tenker på det motsatte, altså hvorvidt feil type fôr kan få hunden til å bli for høy? Har nemlig en hund her som er blitt mye høyere og lengre enn den skulle ha vært i forhold til rase, størrelse på slektninger osv. Den har vært tynn/slank hele livet, det er liksom bare skjelettet som ikke helt skjønte når det skulle slutte å vokse :icon_redface: Vi lurer litt på om det er vår feil, siden vi har hatt en annen hund av samme rase som gikk på et annet type for og ble litt mindre (og mer korrekt) enn sine slektninger, mens den nåværende altså har blitt schvææær på en annen type fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde også at størrelsen oppad kun er genetisk bestemt (nedad kan jo dårlig kosthold etc spille inn), det er bare så pussig at denne ene hunden er såpass mye større enn slektningene sine. En skulle ikke tro at hunden bar på "størrelse elefant"-gener når en ser på resten av slekta, liksom. Var derfor jeg lurte på om det går an å påvirke strl på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg foret en hund på voksenfor ("feil for", V&H nr 25) fra den var valp, han ble ikke noe stor gutt, innenfor standarden ja, men ganske mye mindre enn de fleste andre hanner i sin rase.. Der var det nok mer genetisk bestemt og hele kullet hans ble små fine hunder. Frøkna som nå er 9mnd har vist også gått på feil for fikk jeg høre her en dag. Hun er også mindre enn mange andre tisper i samme rase, men passelig i forhold til sine søsken og foreldre. Det har nok mer med arv å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På greyhound må man ikke gi for mye protein i oppveksten, da de vil øke mye i høyden, og ikke få den massen de trenger. De skal ha mest mulig fett.

Tror kostholdet kan ha påvirkning på flere hunder. Kommer nok an på bygningen til hunden fra før av. Feks. en mynde har jo en veldig spesiell kroppsbyggning, og har andre behov enn andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er KUN gener som bestemmer hvor stor hunden blir. Foret kan kun avgjøre hvor fort den vokser..

Derfor: Store hunder skal ha et for som gjør at de ikke blir store for fort.

Akkurat dette sier GD folket også :icon_redface: de skal jo bli store, men ikke vokse for raskt for da blir skjellettet dårligere :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var iallfall det jeg lærte i biologien på vgs :lol: At genene bestemmer hvor stor man kan bli, mens kosthold avgjør om man faktisk oppnår den høyden. Så mat skal ikke kunne gjøre at en hund blir større enn det den potensielt ville. Men det kan jo være hormoner på ville veier som fører til unormal vekst... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært er at gener setter max og min for høyden, og miljø påvirker hvor man havner der. Det sies jo at kinesere vokst opp i Norge blir gjennomsnittlig høyere enn kinesere vokst opp i Kina.

Og er forresten alltid eneggede tvillinger nøyaktig like høye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei :P Jeg har to venninner som er eneggede tvillinger, og der er hun ene litt høyere enn hun andre. Ikke mye da, et par cm kanskje :P

Og da må vel det være litt mer en genene som setter høyden. For eneggede tvillinger har jo faktisk nøyaktig samme genpakke. For selv om de er vokst opp i samme hus, så har de nok ikke spist nøyaktig det samme hele livet. Om de har det, så bør man kanskje se litt på hvordan kostholdet overholdes i det huset. :) (nei du SKAL spise like mange poteter som søstra di...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

En gammel tråd dette, men i følge en doktorgradstudent ved det medisinske fakultetet, så har gener 80% å si av høyde på mennesker, resten kommer av miljø og ernæring. Så at det er noe liknende på hund også, kan man nok ikke helt se bort i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurte en venninne av meg også litt på, da hun endte opp med en ganske så stor hund i forhold til slektninger og slikt, men innenfor rasestandarden da.

Tinka er også en kjempe, veier vel rundt 6kg (og hun er slank) mens to av søsknene (ihvertfall, eneste jeg har kontakt med) veier 3-4kg.

Begge hundene ble fóret på V&H, så vi lurte litt på om det var så kraftig at det faktisk hadde noe å si. Vi konkluderte med at det kan isåfall kun hatt noe å si for at disse to nådde sitt fulle potensiale ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...