Gå til innhold
Hundesonen.no

Marvin og Dany


Guest LXT
 Share

Recommended Posts

Det er nytt år og alle hjerter gleder seg. Ut på tur, aldri sur!

Mamsen skifter til turtøy og pelsene virrer lykkelig fram og tilbake. "Ut på tur, ut på tur, ut på tur.."
På med seler og turbelte, ut av døren og ned trappen. Idèt alle er utenfor og setter sine første ben og poter på glattisen, forstår hele gjengen at her er det bare å ta vare på seg selv og se hvordan det går. Samtlige så ut som diverse tegneseriefigurer som har tråkket på bananskall, men pelsene har fire ben å balansere på, litt værre for mamsen. Så mamsen sklir bortover og klarer så vidt å holde seg på bena idèt hun oppdager at hun heldigvis kommer til å deise rett i gjerdet. Meeen, det stod ikke fast det :P Gjerdet og mamsen dingler fram og tilbake. Falle den ene eller andre veien?
Supermamsen klarte å hente seg inn og ingen falt. Ikke gjerdet heller.

Så ned neste trapp, alles bein går i alle kanter. Og man må jo flire, for det kan ikke ha sett bra ut.

Ute på veien er føret bedre, for det er strødd og smeltet så mye at det er mulig å få fotfeste. I skogen er det nesten bart, så istedet for å :sint_01::sint_01: så kan man snu det og tenke at man kan ta opp sportreningen igjen..

Litt glatt her og der, hundene fyker av gårde med stadig et bein på avveie. Gjerne i været. De løper, sklir, tusler og leker. Så kommer vi til renna der det var tykt med snø sit. Dany tar fart og hopper nedi, men i grøfta er det jo bare pittelitt vann med is på igjen. Kelpisen går rett igjennom den tynne isen, det lager masse brak og knas, og hun får farten på seg. Fy fasan så artig!
Etter en lang strekke tar hun pause og kommer ut på veien til oss igjen.
"Så du det el muttern! Så du det el???Fett!"
Den lille brune, som ikke er så liten lenger, kommer gallopperende bort til mamsen for å fortelle mer.

Marvin vil også ha oppmerksomhet, så han tar turen innom mamsen han også. Han er også flink tenk!
Deretter setter de av gårde og rundt neste sving består en del av grusveien av sølepytt med tynt lag is på.
Man ser det brune ekornet tenker, kaster et blikk på mamsen og så tilbake på isen.
"Akai, skal-skal ikke? Klarer vi dette? Kommer vi oss levende fra det?" Hun tester isen med labben, og det sprekker i alle retninger. Øynene farer over hele den store pytten og følger sprekkene ettersom de blir til. Det ser ut som om hun jakter mus......

"Jepp, det går! Come an folks, sistemann er et råttent egg!"
Danger Mouse tar sats og hopper over som en hare i dypsnø, det bråker idet isen sprekker over alt. Hun er over, snur seg eplekjekt mot følget sitt. "Ja, kommer dere el?"
Marvin har funnet en mer vanlig vei, han går bare snedig på siden av pytten der det akkurat er plass til å sette noen poter. Så er han over han også. Dany har fått blod på tann, det ruser i årene. Hun må ha mer! Deretter tar hun fart og løper hele den lengste veien tilbake til start, og knuser hele dammen. "Driiitfett ass!"

Mamsen vet hun har en fjortis med seg på tur, men hun kan jo ikke annet enn å le av denne kinaputten.

Vel over spoler pelsene av gårde ogsetter fart mot bakken. Mamsen ser det er holke opp hele veien og lurer på hva planen deres er. Eller nei, hun lurer på hva planen til den brune er. Marvin er som vanlig mer forsiktig og bare går opp på siden der det er litt fotfeste. Så er han oppe. Mens kepien kan ikke ta en normal vei. Hun tar rennafart og spoler opp. Ikke så langt på vei sklir hun, og farten er så stor at hun sklir oppover bakken. Jepp, hun sklir oppover. Deretter ruller hun tre ganger rundt og lander litt på alle fire i der det er mulig å få fotfeste. Så snur hun seg mot mamsen og setter opp enda en eplekjekk positur; " Fyyyy flate, så du det el muttern!!"

Resten av turen forløp seg slik og vel hjemme deiset en stk brun pels rett ned på badegulvet og snorket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

OT, men merk shibaen som bare driver med sitt! Hahahaha - shibahumor

Noe må de vel holde fast i?

Ikke det helt supre BIS-bildet, men tror både hund, eier og fotograf var litt slitne BIR og BIM: Stort grattis til fineste Marvin!

Posted Images

Yo, my name is Dany!

post-4287-0-09830100-1357507082_thumb.jp

Dany the Danger Mouse

post-4287-0-12707200-1357507240_thumb.jp

Hansker opp med aussier og det som er!

post-4287-0-12470600-1357507389_thumb.jp

Men Arla er en hardere nøtt..

post-4287-0-68108100-1357507531_thumb.jp

Bella slipper ikke unna!

post-4287-0-50632100-1357507765_thumb.jp

Og vi holder selvsagt kontroll på...drage-aussier?

post-4287-0-19490700-1357507942_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

I stillheten, i det hvite, i akkurat nå.

Det slår meg plutselig hvor vakkert alt er. Jeg må stoppe og la det velte innover meg. Ikke en lyd. Teppet isolerer så godt at lyden fra liv dempes. Snøkrystallene har nettopp dalt ned og kledd landskapet i hvitt. Stien er borte, og passasjen er trangere når greinene lener seg utover med det tunge, hvite teppet på. Det er akkurat passe kaldt, og jeg er akkurat passe påkledd. Snøkrystallene ligger oppå hverandre og danner store, tykke greiner. Man ser faktisk tvers igjennom dem også, fordi snøen ligger så lett.

Jeg hører pusten min. Når verden står stille, høres hjerteslagene. Og pusten. Når det er kaldt, kjenner man varmen sin så godt. Blodpumpa er godt i gang og brer en varm følelse ut i alle kroppsdeler. Kaldt, men ikke kaldt. Jeg lever. Liv blir så synlig når alt annet står stille. Tid finnes ikke. Ingen ting er noen ting. Vi bare eksisterer, vi bare er. Og det var da det slår meg, hvor vakkert alt er. Hvor fredlig verden kan være.

Silkepelsen bærer tungt, men han ser ikke ut til å bry seg om det. Han synes også verden er ganske så fantastisk. I dag, som alle andre dager. Det er forskjellen. Alle andre dager. Stillhet. Fred. Hvitt.
Alle andre dager er ikke sånn. Vi er heldige, vi har gått inn i en portal. I skapet til Narnia.
Mens silkepelsen har en egenskap å beundre. Han opplever verden som vakker hver eneste dag. For han vet ikke om noen annet enn det han ser der og da. Det han opplever, der og da. Og da er det det man har.

Det hvite teppet er tungt. Jeg går tvers i gjennom, men gammasjene sørger for at jeg fortsatt er tørr. Den som la teppet har gjort en god jobb, for ingen har rukket å gå opp veien for oss. Det er rett og slett for mye på for kort tid. Bortsett fra en hest. Den har skrittet. Nytt stillheten, det hvite, alt det som ikke er. Men som allikevel er der, rett foran oss. Inni oss. Den har også gått igjennom portalen, til en hvitkledd verden der isdronningen ikke finnes. Der ondskap aldri har satt sine ben.

Trær har veltet, vi kommer oss over og under. Musevisa er lykkelig. Hun har ikke silkepels, men hun trenger ikke det. Hun er brun og synes godt i den hvite verden. Men kontrastene blir for store til at et menneskeøye kan se detaljene. Hun er oppglødd over at verden kan forandre seg slik. Kan det være virkelig? Den slukker tørsten også.

Musevisa løper mellom trærne, fram og tilbake. Stopper. Lytter. Ser. Løper. Hun sørger alltid for å være i nærheten, og hun venter på meg hvis jeg faller eller sklir. Hun tilbyr meg selen sin så jeg kan komme meg opp igjen. Hun venter til jeg er trygt nede i de bratteste bakkene hvor jeg nesten ikke klarer å gå på all isen. Så setter hun av gårde i sin egen lykkerus. I ingen ting.

Der oppe er det en blanding av farger. Turkis rett før lysstrålene titter opp over verdens ende og lager det orangerødt. Før resten dekkes av mørkeblått. Det er mørkt og det er lyst. Det er kontraster, og det er bare ingen ting. Hvordan kan vi bli, må vi følge på videre? Kan det ikke for alltid være akkurat nå? I alt det hvite?

Jeg setter foten foran, og den andre foran der igjen. De går av seg selv, jeg gjør ingen ting. De bare går. På teppet. Silkepelsen og Musevisa gjør det samme. Vi bare går, sammen. I ingen ting, for å finne veien til skapet.
Eller kanskje ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Deepeyes Dream of Spring lll "Dany" fyller 1 år i dag! Hun gratulerer alle kullsøsken med dagen også, og gleder seg til samlingen til høsten. Tiden flyr og valpen har blitt en ung dame... Dany er rock'n roll-jenta, hun som hiver seg ut i ting og sjekker hvordan det går etterpå, elsker alt og alle i denne verden. Det er aldri kjedelig med dette ekornet, hun får deg til å le og hun sjarmerer deg med sine tilgjort uskyldige, kulerunde øyne og ørene bakover når hun vil ha kos. "Duuu... atte...kan vi kose?" Dany er kruttet på lydighetsbanen og trekkoksen på tur. Livet er en eneste stor fest og jeg er så glad for at hun er min <3

Dany er klar for det nye året, men ved siden av alt dette er det godt å ligge inntill bestevennen sin også

post-4287-0-69800500-1362032637_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra for Dany! :D

Gratulerer Dany! :D Tenk at det har gått et år allerede. Håper du får en finfin dag!

Hipp hurra for lille Mus! :wub:

Tusen takk folkens! Det er tøft å bli 1 år altså.

Hilsen Danger Mouse :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...