Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange sonenhunder ville du kjent igjen?


Symra&Pippin

Recommended Posts

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Belgerguri & Ganzie: Flinke dere er :) helt riktig :)

Nå er det jo svaret klart, men jeg også så Kita med en gang jeg så bilde;) Det var mest fordi hun er hvit på brystet :hmm: Du hadde vel kjent igjen Tassen også :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som kjenner igjen mine? (2ne og Margrete teller ikke).

Dem jeg er rundt mye hadde jeg nok kjent igjen. Men sånn utenom hmmm kanskje Supra & Loppa, også Caroline sin Seata og Villa (om jeg fikk titte imellom bena og sjekke at det ikke var Stich :blink: ) Tibra. Kilja til Cathrine.

Sånn utenom det så er det nok bare dem hundene jeg har hilst endel på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som kjenner igjen mine? (2ne og Margrete teller ikke).

Dem jeg er rundt mye hadde jeg nok kjent igjen. Men sånn utenom hmmm kanskje Supra & Loppa, også Caroline sin Seata og Villa (om jeg fikk titte imellom bena og sjekke at det ikke var Stich :) ) Tibra. Kilja til Cathrine.

Sånn utenom det så er det nok bare dem hundene jeg har hilst endel på.

Har jo bare truffet dine jenter en gang i real life, men jeg benyttet jo anledningen til å stirre dem i senk (!) samt etter nitidige studier av bilder av dem, samt andre kelpier - så tror jeg at jeg kunne kjenne igjen Talli og Blaze, muligens også blant en haug med kelpier (for kelpier er faktisk veldig forskjellige - selv når de har samme farge!)

Forøvrig tror jeg at jeg ville kjent igjen Juta uten noen større problemer.

Og så hadde jeg kjent igjen Dennis til Yodel, muligens Kee og Centa og Echo og Mille (men er ikke helt sikker). Pussig med basenjier, jeg tar meg i at jeg ser ikke så mye farge eller tegninger, men mer "uittrykket", de har jo så forskjellige fjes og kropper..

Nora og Dina.. nja.. dvs jeg ville jo se forskjell på Nora og Dina (fnis), kanskje jeg kunne kjent igjen Nora blant en haug med terver (for hun har jo sitt eget uttrykk hun Norrisen), Dina blant en haug groeniser, da ville jeg være avhengig av at hun var den eneste Dronningen i gjengen tror jeg...

Nei, sånt er ikke godt å si. Husker den ene flat-tispen min var hos oppdretter for å bli stillt ut. Da vi skulle hente henne igjen så løp hun rundt sammen med en masse andre flatter. Hun var blitt "stusset og dandert" for utstilling, og jeg kjente henne søren meg ikke igjen.. (heldigvis kjente hun igjen meg.. :blink: ) Tomsingen derimot skiller seg fra andre flatter - for han er sånn en bitteliten flat-hannhund, samt at han er en "rompevrikker" når han logrer og har en blå flekk på tungen og har i tillegg et svært vakkert hannhund-hode (bare at han er liten da) så han tror jeg også "ikke-flat-mennesker-med liten- tomsing-kjennskap" faktisk ville kunne plukke han ut relativt lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som kjenner igjen mine? (2ne og Margrete teller ikke).

Dem jeg er rundt mye hadde jeg nok kjent igjen. Men sånn utenom hmmm kanskje Supra & Loppa, også Caroline sin Seata og Villa (om jeg fikk titte imellom bena og sjekke at det ikke var Stich :) ) Tibra. Kilja til Cathrine.

Sånn utenom det så er det nok bare dem hundene jeg har hilst endel på.

Sannsynligvis Blaze,Talli er jeg nok mer usikker på :blink: Blaze har en farge og et uttrykk jeg synes er flott...så derfor kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj quote tingen fungerer ikke, glemmer det hele tiden..

Jeg lurer på om jeg så dere på Nesbyen i år? Men kan være jeg er helt vekke. Men det var ikke akkurat så mange andre kelpier der så. Jeg så ihvertfall en dame med 2 pene kelpier

*ler* Nei det var ikke meg.

Kanskje sammen med andre kelpier, men jeg ser jo ikke forskjell på Talli og Blaze engang :blink:

Jamen julenissen :hmm: Kommer dem til å få feil gave i år da dem!?

Har jo bare truffet dine jenter en gang i real life, men jeg benyttet jo anledningen til å stirre dem i senk (!) samt etter nitidige studier av bilder av dem, samt andre kelpier - så tror jeg at jeg kunne kjenne igjen Talli og Blaze, muligens også blant en haug med kelpier (for kelpier er faktisk veldig forskjellige - selv når de har samme farge!)

Syns egentlig at det er bra andre kjenner dem igjen, for når det er mørkt ute og Blaze er nedrøytet, så må jeg ta på dem eller høre måten dem går på for å skille dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...