Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på Svalbard


borderen

Recommended Posts

Hei

Jeg planlegger å ta et år utveksling til Svalbardfor å studere biologi. Planen er ta to semestere.

Siden det er rabies på Svalbard må hunden ha rabiesvaksine osv + at man må søke til mattilsynet for å kunne ta med hunden. Det skal sikkert gå greit.

Det er jeg lurer på er om noen vet noe om bo-muligheter på Svalbard, nærmere bestemt Longyearbyen? Jeg får nemlig ikke ha hund på studentboligere (som styres av universitetet i Tormsø). Vet noen om det er vanlig at private leier ut hybler/leiligheter? Jeg finner ikke Svalbard på f.eks finn.no.

Jeg har et liten idè om å høre med hundeklubben på Svalbardog høre om noen har et rom til leie. Jeg har jo kompetansebevis i hundekjøring, så har mulighet til å hjelpe til med det kombinert med skole (hvis jeg får tid da...). Men det enkleste hadde jo bare vært å funnet noen som faktisk har noe å leie ut, så jeg ikke trenger meg inn på i en vilt fremmed familie... Vil jo helst ha en normal hybel eller liten leilighet der jeg kan ha hund inne!

Tror det ville blitt litt for kaldt henne å stå i hundegård som man kan leie, dessuten tror jeg ikke verken hun eller jeg hadde likt det:

lybhg.jpg

Noen som har erfaring eller annet å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte selv biologi på Svalbard sist vinter, men hadde ikke hund da. Som du nevner fins det jo hundegård der man kan leie plass, men da burde vel hunden ha ganske god pels. Jeg regner med at hundehusene der ikke er oppvarmede, og det er vel ikke beste stedet å ha en familiehund som er vant med å bo inne. Det private utleiemarkedet er ganske lite, med få hybler/leiligheter og høye priser. I Svalbardposten kan man sette inn en annonse, det er vel verdt å prøve. Så vidt jeg kan se legges ikke private annonser ut på nettsiden deres, men kanskje biblioteket abonnerer på Svalbardposten, så kan du se om noen har noe til leie?

Du har mye å se fram til! Det semesteret var virkelig spesielt, særlig når man starter med mørketida, ser sola for første gang etter nesten to måneder, masse fine turer rett fra byen og ikke minst et veldig bra studentliv siden man er så få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne ha erfaringene dine når du har fått dem;)

vurderer ett halvt år på svalbard selv, men har lurt litt på hvordan jeg da gjør det med hunden. Siste jeg leste om Svalbard og hund var at de begynte å bli litt "overbefolket" der og at det var vanskelig å få inn hund generelt, derfor litt spent på hvordan man gjør det med bolig for en inne hund (tror liksom ikke en setter egner seg som utehund vinterstid på svalbard:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til nå, sier erfaringene jeg får at jeg bør sette igjen hunden hjemme og kun ta et semester. Jeg har mulighet til å gjøre dette, da familien min gledelig har Amira hjemme. Men JEG synes ikke det er sååå ok å være mer enn 2 uker uten hund....! Vil jo holde på med en eller annenform for hund. Hadde jeg skulle jobbet med andre hunder der oppe, kunne jeg kanskje overlevd, men uff...!

Problemet er jo også det at man fort blir asosial av å være den eneste studenten med hund, da "de andre" studentene bor på studenthybel, mens jeg må finne meg en annen plass og gå hjem alene med gang undervisningen er slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort oppsummert er det tilnærmet "umulig" å finne noe privat leie, det kan være ekskursjoner man må på innen emnene så hundepass burde i så tilfelle avtales og som jeg sa til bcAmira er det også noe med det sosiale livet og det å ha hund - spesielt i Longyearbyen. Det mest ideelle er nok å dra uten hund, men så var det jo å finne noen til å passe hunden i ett helt semester...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok anbefalt deg å dra uten hund. Det er gode muligheter for å jobbe på et av hundekjørerfirmaene der, enten som guide eller handler, så da får du jo vært rundt hunder. Mye av studentlivet foregår i Nybyen som ligger nesten tre kilometer utenfor Longyearbyen, så det blir nok ikke til at man stikker innom venner en kveld så lett om man bor i byen. Tenk også på at selv om hunden bor inne kan det være kaldt nok bare å gå turer. Den første uka jeg var der var vi nede i -32 grader, og det var flere lengre perioder med kaldere enn -20. Året før ble det ikke kaldere enn -24 og var generelt varmere, men det kan man jo ikke vite på forhånd. Men det fikser man vel med et bra dekken.

Under vintersemesteret hadde vi tre dager til sammen med ekskursjoner, men ingen overnattinger (jeg tok de to bachelorfagene). På høsten er det mye mer (to ekskursjoner på minst en uke hver), men de er helt i begynnelsen i semesteret så da går det kanskje an å få opp hunden etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus grader for tur burde ikke være noe problem for oss, han har vokst opp i folldalen der det ofte er minus 30 og kaldere, men resten virker litt upraktisk som student...

Til bcAmira: har en kamerat som har studert der oppe ett år og i hans gjeng var det flere som jobbet med sledehunder, så det burde være en mulighet for å få fylt hundebehovet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus grader for tur burde ikke være noe problem for oss, han har vokst opp i folldalen der det ofte er minus 30 og kaldere, men resten virker litt upraktisk som student...

Men selv om hunden har vokst opp et kaldt sted, vil ikke det nødvendigvis si at han i dag har god pels og klarer seg i kulden. Det handler vel mer om en gradvis tilpasning utover høsten, og hvis hunden kommer fra feks Trondheim der det er rundt null grader stort sett hele vinteren, vil det uansett bli en brå overgang til -30. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange hunder med varmedekken da jeg var på Svalbard, og man merker kanskje ikke så fort på hunden om den tar skade av det. Det viser seg vel ofte senere i livet i form av feks nyreskader, så jeg skulle absolutt vært forsiktig med å gå rett ut på tur i 30 minus med en hund som er vant med kysttemperaturer på fastlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker jeg helt feil hvis jeg innbiller meg at det er kvotering på hunder på Svalbard (i alle fall at det er veldig problematisk å ta med seg hund dit)? Eller gjelder dette bare hundegårdene? Mener å ha sett noe slikt et sted, kanskje i Hundesport eller nyhetene? :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke være for vanskelig å få med seg hund som privatperson opp dit, når jeg var der nå i September var det tjukt med hunder på hvert ett gatehjørne, fra Berner Sennen til Pomeranian...

Det er en og en hver sitt ansvar å avgjøre om hunden klarer klimaet, men det er noe helt annet enn både kystklima og innlandsklima. Det er KALDT som innlandsklimaet, samtidig som det BLÅSER som kystklimaet. På skolene henger det i alle klasserommene oversikter over "effektive" kuldegrader i forbindelse med temperatur og vindstyrke. Jeg vet om hunder som har fått hudproblemer etter flytting fra Svalbard, pga. klimabyttet. Dette trenger selvfølgelig ikke aktuelt for korte 6måneders-opphold, men det er og blir en risikovurdering.

Når det uansett er svært vanskelig å finne en plass å leie hvor man kan ha hund (som om det ikke er vanskelig nok her på fastlandet :thumbs: ) så er totalvurderingen fra min side og anbefalingen fra folk i byen å ikke ta med hund oppover.

Angående ekskursjoner så varierer det fra emne til emne. Et av geologikursene jeg har tenkt å ta har en båtekskursjon på 3-6 dager som er obligatorisk, mens fysikkkurset ikke har noen turer ut av byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!:icon_confused:

Jeg er ganske ny her på forumet,men presantasjonen kan jeg ta senere.

Har bodd på Svalbard i flere år,flyttet tilbake til fastlandsnorge for rundt et halvt år siden.Hadde hunder hele tiden,mens jeg var der oppe.Det er flere ting å tenke på om man skal ta med seg hunden oppover:

Man må søke om å få ta med seg hunden oppover,det er en enkel prosess som tar noen dager,så lenge alle papirer(rabiesvaksine,etc)er i orden.Angående det å ha hunden i hundegård der oppe er en helt annen sak...LHK(Longyearbyen Hundeklubb)er kun for polarhunder/sledehunder,og det er lange ventelister på å få plass i hundegården de disponerer.Et eksempel-jeg søkte om plass første gangen i 2006,og ble lovet plass om noen mnd.Det skjedde aldri,for å si det sånn.Til slutt slo jeg sammen hundespannet mitt med spannet til en kompis som hadde plass der,da fikk de stå sammen.Vil ikke legge ut så mye om hva som skjedde videre,men jeg kan si så mye at jeg har meget dårlig erfaring med LHK og miljøet der.

Angående det å få leid et sted å bo-det er som flere skriver,at mange av boligene er eid av firmaer,og de tillater ikke hund.Men,kjenner flere som har fått leie av privatpersoner,og som har fått lov å ha hunden der også.En treningsvenninne fikk til dette,jeg kan evt.ta kontakt med henne og høre,hvis noen er interessert:).Sett også inn en annonse i Svalbardposten,man vet aldri!Hadde jeg ikke solgt leiligheten min der oppe kunne dere fått bo der,hele hurven!Svalbard har et aktivt hundemiljø,det er også en "bruks-og selskapshundeklubb"der oppe nå,miljøet der er bra,og det er alltid flotters med flere folk!Kan videreformidle kontakt.

Ser at det var noen som nevnte at det muligens blir restriksjoner på å ha hund der oppe,det stemmer at det har vært oppe til vurdering,men jeg vet ikke om det er blitt noe av.Pr.idag er det over 500 hunder i byen,medregna alt med pels og 4 bein-hundegårdshunder og innehunder.Ville tatt kontakt med Sysselmannen og hørt nærmere,bare for å være på sikre sida.

Også var det vel noen som nevnte hundekjøring og det å jobbe i en av hundegårdene...De fleste har behov for hjelp i sesongen,men mitt råd er-vær kritisk,bli gjerne med å prøv en liten stund.Hundegårdsjobbing er tøft,myyyye jobb,man selger som regel sjela si,og det er ikke alltid bra betalt(vet at betalinga ikke er så viktig når man får jobbe med det man liker best,hehe,men...).Og en av hundegårdene advarer jeg rett og slett mot å ta jobb hos.Vil noen vite mer om hvilken og hvorfor,så ta gjerne kontakt på PM.!

Håper de som har lyst å dra opp dit,tar sjansen,for det er virkelig et sted som bør oppleves:)

MVH.Dingo og hundene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å gi et perspektiv på hvordan en av hundegårdene ligger til, på "denne" siden av elva som kommer rennende fra venstre i bildet ligger en hundegård. Bildet viser Adventdalen tatt fra Gruve 7-ish.

3952879339_c82f7f299d.jpg

Longyearbyen ligger bak det bakerste fjellet til venstre.

(Bilde av hundegården tatt mens vi kjørte forbi... :icon_confused:

http://farm4.static.flickr.com/3427/3952881711_8efcef4544_b.jpg )

Ville ikke puttet hunden min i en slik hundegård med mindre den aldri hadde opplevd å være inne om natten. Det er ikke mye beskyttelse fra vær og vind der i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange innvendinger.

Som jeg har skrevet øverst, så vil jeg IKKE sette hunden min i en hundegård et stykke unna der jeg bor. Både fordi den vel bli ensom, og fordi det er for kaldt.

Hunden er vant til å stå ute og har gått i spann i -30 grader (og sovet ute i så kaldt, men bare noen få netter på tur - med både dekken og hvilepose). Hun har bodd i hundegård med hundhus (og uoppvarmet hunderom i et hus på gården). Så det ville ikke vært en syk overgang. Men uansett er det UAKTUELT å la henne stå i en hundegård på Svalbard!

Jeg er usikker på om jeg kommer til å ta henne med, selv om jeg skulle funnet et sted å bo. Det er fordi jeg har lyst til å ha tid til å være sosial og kunne trene en del innendørs også. Men jeg må vurdere det.

Til nå har jeg hatt med meg Amira over alt. Det har alltid ordnet seg:

- Videregående: fikk tillatelse til å ha hund ute i hundegård når jeg bodde på internat (opprinnelig totalforbud)

- Folkehøyskole: fikk tillatelse til å ha hund både ute og inne (opprinnelig totalforbud)

- Universitetets studentboliger: kapret en av de få hybelene man kan ha hund

Derfor tenker jeg på en måte at det alltid går an å få til en løsning. Har heller ikke hatt problemer med å være sosial nok...! På både folkehøyskolen og VGS fikk jeg ta med Amira på turene (som varte inntil 5 dager ca hver eneste mnd). Når jeg ikke har kunnet ha henne med, har det alltid vært noen som gladelig passer henne.

Så jeg tror det er mulig å finne en løsning, selv om ikke det er noen selvfølge at fremtiden blir som fortiden. Så det det står på da, er om jeg vil det nok.

Når det gjelder å jobbe med hundekjøring, er det for å gjøre noe jeg liker OG få lønn. Jeg vet godt hvor mye "dritt-plukking" og tungt arbeid det er, så jeg jobber ikke gratis :blink: Men får jeg en jobb med lønn vil jegv legge den MYE arbeid i det til gjengjeld!

Jeg uansett på utkikk etter et sentralt sted å bo med hund. Å bo langt unna er ugunstig, da det vil bli mer ork å dra hjem + at det tar lang tid, slik at det blir mindre tid til hunden. Men alt av interesse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...