Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på Svalbard


borderen

Recommended Posts

Hei

Jeg planlegger å ta et år utveksling til Svalbardfor å studere biologi. Planen er ta to semestere.

Siden det er rabies på Svalbard må hunden ha rabiesvaksine osv + at man må søke til mattilsynet for å kunne ta med hunden. Det skal sikkert gå greit.

Det er jeg lurer på er om noen vet noe om bo-muligheter på Svalbard, nærmere bestemt Longyearbyen? Jeg får nemlig ikke ha hund på studentboligere (som styres av universitetet i Tormsø). Vet noen om det er vanlig at private leier ut hybler/leiligheter? Jeg finner ikke Svalbard på f.eks finn.no.

Jeg har et liten idè om å høre med hundeklubben på Svalbardog høre om noen har et rom til leie. Jeg har jo kompetansebevis i hundekjøring, så har mulighet til å hjelpe til med det kombinert med skole (hvis jeg får tid da...). Men det enkleste hadde jo bare vært å funnet noen som faktisk har noe å leie ut, så jeg ikke trenger meg inn på i en vilt fremmed familie... Vil jo helst ha en normal hybel eller liten leilighet der jeg kan ha hund inne!

Tror det ville blitt litt for kaldt henne å stå i hundegård som man kan leie, dessuten tror jeg ikke verken hun eller jeg hadde likt det:

lybhg.jpg

Noen som har erfaring eller annet å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte selv biologi på Svalbard sist vinter, men hadde ikke hund da. Som du nevner fins det jo hundegård der man kan leie plass, men da burde vel hunden ha ganske god pels. Jeg regner med at hundehusene der ikke er oppvarmede, og det er vel ikke beste stedet å ha en familiehund som er vant med å bo inne. Det private utleiemarkedet er ganske lite, med få hybler/leiligheter og høye priser. I Svalbardposten kan man sette inn en annonse, det er vel verdt å prøve. Så vidt jeg kan se legges ikke private annonser ut på nettsiden deres, men kanskje biblioteket abonnerer på Svalbardposten, så kan du se om noen har noe til leie?

Du har mye å se fram til! Det semesteret var virkelig spesielt, særlig når man starter med mørketida, ser sola for første gang etter nesten to måneder, masse fine turer rett fra byen og ikke minst et veldig bra studentliv siden man er så få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne ha erfaringene dine når du har fått dem;)

vurderer ett halvt år på svalbard selv, men har lurt litt på hvordan jeg da gjør det med hunden. Siste jeg leste om Svalbard og hund var at de begynte å bli litt "overbefolket" der og at det var vanskelig å få inn hund generelt, derfor litt spent på hvordan man gjør det med bolig for en inne hund (tror liksom ikke en setter egner seg som utehund vinterstid på svalbard:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til nå, sier erfaringene jeg får at jeg bør sette igjen hunden hjemme og kun ta et semester. Jeg har mulighet til å gjøre dette, da familien min gledelig har Amira hjemme. Men JEG synes ikke det er sååå ok å være mer enn 2 uker uten hund....! Vil jo holde på med en eller annenform for hund. Hadde jeg skulle jobbet med andre hunder der oppe, kunne jeg kanskje overlevd, men uff...!

Problemet er jo også det at man fort blir asosial av å være den eneste studenten med hund, da "de andre" studentene bor på studenthybel, mens jeg må finne meg en annen plass og gå hjem alene med gang undervisningen er slutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort oppsummert er det tilnærmet "umulig" å finne noe privat leie, det kan være ekskursjoner man må på innen emnene så hundepass burde i så tilfelle avtales og som jeg sa til bcAmira er det også noe med det sosiale livet og det å ha hund - spesielt i Longyearbyen. Det mest ideelle er nok å dra uten hund, men så var det jo å finne noen til å passe hunden i ett helt semester...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok anbefalt deg å dra uten hund. Det er gode muligheter for å jobbe på et av hundekjørerfirmaene der, enten som guide eller handler, så da får du jo vært rundt hunder. Mye av studentlivet foregår i Nybyen som ligger nesten tre kilometer utenfor Longyearbyen, så det blir nok ikke til at man stikker innom venner en kveld så lett om man bor i byen. Tenk også på at selv om hunden bor inne kan det være kaldt nok bare å gå turer. Den første uka jeg var der var vi nede i -32 grader, og det var flere lengre perioder med kaldere enn -20. Året før ble det ikke kaldere enn -24 og var generelt varmere, men det kan man jo ikke vite på forhånd. Men det fikser man vel med et bra dekken.

Under vintersemesteret hadde vi tre dager til sammen med ekskursjoner, men ingen overnattinger (jeg tok de to bachelorfagene). På høsten er det mye mer (to ekskursjoner på minst en uke hver), men de er helt i begynnelsen i semesteret så da går det kanskje an å få opp hunden etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus grader for tur burde ikke være noe problem for oss, han har vokst opp i folldalen der det ofte er minus 30 og kaldere, men resten virker litt upraktisk som student...

Til bcAmira: har en kamerat som har studert der oppe ett år og i hans gjeng var det flere som jobbet med sledehunder, så det burde være en mulighet for å få fylt hundebehovet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minus grader for tur burde ikke være noe problem for oss, han har vokst opp i folldalen der det ofte er minus 30 og kaldere, men resten virker litt upraktisk som student...

Men selv om hunden har vokst opp et kaldt sted, vil ikke det nødvendigvis si at han i dag har god pels og klarer seg i kulden. Det handler vel mer om en gradvis tilpasning utover høsten, og hvis hunden kommer fra feks Trondheim der det er rundt null grader stort sett hele vinteren, vil det uansett bli en brå overgang til -30. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange hunder med varmedekken da jeg var på Svalbard, og man merker kanskje ikke så fort på hunden om den tar skade av det. Det viser seg vel ofte senere i livet i form av feks nyreskader, så jeg skulle absolutt vært forsiktig med å gå rett ut på tur i 30 minus med en hund som er vant med kysttemperaturer på fastlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker jeg helt feil hvis jeg innbiller meg at det er kvotering på hunder på Svalbard (i alle fall at det er veldig problematisk å ta med seg hund dit)? Eller gjelder dette bare hundegårdene? Mener å ha sett noe slikt et sted, kanskje i Hundesport eller nyhetene? :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke være for vanskelig å få med seg hund som privatperson opp dit, når jeg var der nå i September var det tjukt med hunder på hvert ett gatehjørne, fra Berner Sennen til Pomeranian...

Det er en og en hver sitt ansvar å avgjøre om hunden klarer klimaet, men det er noe helt annet enn både kystklima og innlandsklima. Det er KALDT som innlandsklimaet, samtidig som det BLÅSER som kystklimaet. På skolene henger det i alle klasserommene oversikter over "effektive" kuldegrader i forbindelse med temperatur og vindstyrke. Jeg vet om hunder som har fått hudproblemer etter flytting fra Svalbard, pga. klimabyttet. Dette trenger selvfølgelig ikke aktuelt for korte 6måneders-opphold, men det er og blir en risikovurdering.

Når det uansett er svært vanskelig å finne en plass å leie hvor man kan ha hund (som om det ikke er vanskelig nok her på fastlandet :thumbs: ) så er totalvurderingen fra min side og anbefalingen fra folk i byen å ikke ta med hund oppover.

Angående ekskursjoner så varierer det fra emne til emne. Et av geologikursene jeg har tenkt å ta har en båtekskursjon på 3-6 dager som er obligatorisk, mens fysikkkurset ikke har noen turer ut av byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!:icon_confused:

Jeg er ganske ny her på forumet,men presantasjonen kan jeg ta senere.

Har bodd på Svalbard i flere år,flyttet tilbake til fastlandsnorge for rundt et halvt år siden.Hadde hunder hele tiden,mens jeg var der oppe.Det er flere ting å tenke på om man skal ta med seg hunden oppover:

Man må søke om å få ta med seg hunden oppover,det er en enkel prosess som tar noen dager,så lenge alle papirer(rabiesvaksine,etc)er i orden.Angående det å ha hunden i hundegård der oppe er en helt annen sak...LHK(Longyearbyen Hundeklubb)er kun for polarhunder/sledehunder,og det er lange ventelister på å få plass i hundegården de disponerer.Et eksempel-jeg søkte om plass første gangen i 2006,og ble lovet plass om noen mnd.Det skjedde aldri,for å si det sånn.Til slutt slo jeg sammen hundespannet mitt med spannet til en kompis som hadde plass der,da fikk de stå sammen.Vil ikke legge ut så mye om hva som skjedde videre,men jeg kan si så mye at jeg har meget dårlig erfaring med LHK og miljøet der.

Angående det å få leid et sted å bo-det er som flere skriver,at mange av boligene er eid av firmaer,og de tillater ikke hund.Men,kjenner flere som har fått leie av privatpersoner,og som har fått lov å ha hunden der også.En treningsvenninne fikk til dette,jeg kan evt.ta kontakt med henne og høre,hvis noen er interessert:).Sett også inn en annonse i Svalbardposten,man vet aldri!Hadde jeg ikke solgt leiligheten min der oppe kunne dere fått bo der,hele hurven!Svalbard har et aktivt hundemiljø,det er også en "bruks-og selskapshundeklubb"der oppe nå,miljøet der er bra,og det er alltid flotters med flere folk!Kan videreformidle kontakt.

Ser at det var noen som nevnte at det muligens blir restriksjoner på å ha hund der oppe,det stemmer at det har vært oppe til vurdering,men jeg vet ikke om det er blitt noe av.Pr.idag er det over 500 hunder i byen,medregna alt med pels og 4 bein-hundegårdshunder og innehunder.Ville tatt kontakt med Sysselmannen og hørt nærmere,bare for å være på sikre sida.

Også var det vel noen som nevnte hundekjøring og det å jobbe i en av hundegårdene...De fleste har behov for hjelp i sesongen,men mitt råd er-vær kritisk,bli gjerne med å prøv en liten stund.Hundegårdsjobbing er tøft,myyyye jobb,man selger som regel sjela si,og det er ikke alltid bra betalt(vet at betalinga ikke er så viktig når man får jobbe med det man liker best,hehe,men...).Og en av hundegårdene advarer jeg rett og slett mot å ta jobb hos.Vil noen vite mer om hvilken og hvorfor,så ta gjerne kontakt på PM.!

Håper de som har lyst å dra opp dit,tar sjansen,for det er virkelig et sted som bør oppleves:)

MVH.Dingo og hundene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å gi et perspektiv på hvordan en av hundegårdene ligger til, på "denne" siden av elva som kommer rennende fra venstre i bildet ligger en hundegård. Bildet viser Adventdalen tatt fra Gruve 7-ish.

3952879339_c82f7f299d.jpg

Longyearbyen ligger bak det bakerste fjellet til venstre.

(Bilde av hundegården tatt mens vi kjørte forbi... :icon_confused:

http://farm4.static.flickr.com/3427/3952881711_8efcef4544_b.jpg )

Ville ikke puttet hunden min i en slik hundegård med mindre den aldri hadde opplevd å være inne om natten. Det er ikke mye beskyttelse fra vær og vind der i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange innvendinger.

Som jeg har skrevet øverst, så vil jeg IKKE sette hunden min i en hundegård et stykke unna der jeg bor. Både fordi den vel bli ensom, og fordi det er for kaldt.

Hunden er vant til å stå ute og har gått i spann i -30 grader (og sovet ute i så kaldt, men bare noen få netter på tur - med både dekken og hvilepose). Hun har bodd i hundegård med hundhus (og uoppvarmet hunderom i et hus på gården). Så det ville ikke vært en syk overgang. Men uansett er det UAKTUELT å la henne stå i en hundegård på Svalbard!

Jeg er usikker på om jeg kommer til å ta henne med, selv om jeg skulle funnet et sted å bo. Det er fordi jeg har lyst til å ha tid til å være sosial og kunne trene en del innendørs også. Men jeg må vurdere det.

Til nå har jeg hatt med meg Amira over alt. Det har alltid ordnet seg:

- Videregående: fikk tillatelse til å ha hund ute i hundegård når jeg bodde på internat (opprinnelig totalforbud)

- Folkehøyskole: fikk tillatelse til å ha hund både ute og inne (opprinnelig totalforbud)

- Universitetets studentboliger: kapret en av de få hybelene man kan ha hund

Derfor tenker jeg på en måte at det alltid går an å få til en løsning. Har heller ikke hatt problemer med å være sosial nok...! På både folkehøyskolen og VGS fikk jeg ta med Amira på turene (som varte inntil 5 dager ca hver eneste mnd). Når jeg ikke har kunnet ha henne med, har det alltid vært noen som gladelig passer henne.

Så jeg tror det er mulig å finne en løsning, selv om ikke det er noen selvfølge at fremtiden blir som fortiden. Så det det står på da, er om jeg vil det nok.

Når det gjelder å jobbe med hundekjøring, er det for å gjøre noe jeg liker OG få lønn. Jeg vet godt hvor mye "dritt-plukking" og tungt arbeid det er, så jeg jobber ikke gratis :blink: Men får jeg en jobb med lønn vil jegv legge den MYE arbeid i det til gjengjeld!

Jeg uansett på utkikk etter et sentralt sted å bo med hund. Å bo langt unna er ugunstig, da det vil bli mer ork å dra hjem + at det tar lang tid, slik at det blir mindre tid til hunden. Men alt av interesse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...