Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk


Kira2

Recommended Posts

Hunden vår på 6 måneder bjeffer og reiser bust når vi møter fremmede ute på tur. Hvis personen vi møter stopper for å hilse på henne løper hun frem og tilbake mellom oss og personen. Hun virker ikke aggressiv, men usikker og kanskje litt redd for den vi møter. Dette har hun gjort siden vi fikk henne. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, noen som har noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som usikkerhet. Det er viktig at dere ikke trøster henne, virker nølende e.l. da det fort bare kan forsterke adferden. Kankje greit og ikke hilse så mye på fremmede en periode, heller lære henne at det er ikke noe og bry seg om. jeg ville også gjort et eller annet for og få henne til og slutte og bjeffe. Avlede med godbit, si nei/hysj (vis det virker..) e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å svare på dette uten å ha sett hunden, men det er hvert fall flere ting du kan prøve.

Hvis hunden din er et ekstremt tilfelle, kan det kanskje være nok at du og hunden din står et sted hvor det er sannsynlighet for at fremmede kommer forbi med jevne mellomrom, holde dere på grei avstand fra disse menneskene (men allikevel sånn at hunden oppfatter at det er fremmede i nærheten) og rett og slett bare fore hunden din på verdens beste godbiter, eller leke med hunden når det kommer noen forbi. Forhåpentligvis vil hunden koble disse menneskene med noe positivt og etter hvert se på deg med store øyne når det kommer fremmede.

Etter hvert kan du finne en person du stoler på, men som hunden din ikke har et forhold til, og gradvis la hunden tilnærme seg denne personen (i stedet for det motsatte). Her må du hele tiden se an hunden i forhold til hvor nærme hunden tør å gå, hvilke bevegelser som eventuelt skremmer hunden osv. Denne personen kan f.eks ha de godbitene hunden din liker aller best, eller en leke som hunden din er glad i, og prøve å lokke hunden til seg. Som sagt må du hele tiden se an hunden, og for noen hunder kan det kanskje være nok at denne personen sitter seg på huk noen meter fra hunden og kaster godbiter på bakken gradvis nærmere og nærmere. Det kan være lurt at denne personen ikke snakker til- eller ser på hunden, men holder seg helt nøytral. Ikke press hunden for mye (masing, overdrevent rosing osv), men løs ut vekk fra personen med ros og belønning for framskritt.

Dersom dette lykkes kan du finne en ny person, eller kanskje bruke begge "fremmede" samtidig, og gjøre det samme. Men husk også på at selv om hunden etter hvert ble sikker på denne personen akkurat denne gangen, så må dere kanskje begynne mer eller mindre fra scratch igjen neste gang dere møtes. Slike ting tar tid, avhengig av hvor alvorlig usikkerheten er.

En jeg kjenner hadde en rottweiler tispe, og passet for tiden en dachs som var livredd for fremmede mennesker (holdt seg på minst to meter avstand hele tiden, gikk kanskje et par skritt fram og fem tilbake). Vi prøvde denne metoden, og fikk framskritt sakte men sikkert. Men det som virkelig hjalp var at han tok med seg rottweiler sin og jeg hilste kun på henne, lekte og ga henne godbiter, mens jeg overså dachsen fullstendig. Plutselig hadde jeg en dachs som sto med forlabbene på lårene mine og tigget etter godbit. Da ga jeg han en godbit og fortsatte å kose/leke med rottweileren, og han var etter kort tid tilbake på lårene mine.

Vi fikk dessverre ikke prøvd dette noe mer, da dachsen ble levert tilbake til eier kort tid etter.

Det viktigste er uansett å ha tålmodighet(!), se an hunden, gjøre det å møte fremmede til en positiv opplevelse, og at dere(spesielt den fremmede) holder seg rolig og nøytral.

Kunne sikkert sagt mye mer, men var det jeg kom på nå i farten.

Lykke til! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...