Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på folk


Kira2

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår på 6 måneder bjeffer og reiser bust når vi møter fremmede ute på tur. Hvis personen vi møter stopper for å hilse på henne løper hun frem og tilbake mellom oss og personen. Hun virker ikke aggressiv, men usikker og kanskje litt redd for den vi møter. Dette har hun gjort siden vi fikk henne. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, noen som har noen tips?

Skrevet

Dette høres veldig ut som usikkerhet. Det er viktig at dere ikke trøster henne, virker nølende e.l. da det fort bare kan forsterke adferden. Kankje greit og ikke hilse så mye på fremmede en periode, heller lære henne at det er ikke noe og bry seg om. jeg ville også gjort et eller annet for og få henne til og slutte og bjeffe. Avlede med godbit, si nei/hysj (vis det virker..) e.l.

Skrevet

Litt vanskelig å svare på dette uten å ha sett hunden, men det er hvert fall flere ting du kan prøve.

Hvis hunden din er et ekstremt tilfelle, kan det kanskje være nok at du og hunden din står et sted hvor det er sannsynlighet for at fremmede kommer forbi med jevne mellomrom, holde dere på grei avstand fra disse menneskene (men allikevel sånn at hunden oppfatter at det er fremmede i nærheten) og rett og slett bare fore hunden din på verdens beste godbiter, eller leke med hunden når det kommer noen forbi. Forhåpentligvis vil hunden koble disse menneskene med noe positivt og etter hvert se på deg med store øyne når det kommer fremmede.

Etter hvert kan du finne en person du stoler på, men som hunden din ikke har et forhold til, og gradvis la hunden tilnærme seg denne personen (i stedet for det motsatte). Her må du hele tiden se an hunden i forhold til hvor nærme hunden tør å gå, hvilke bevegelser som eventuelt skremmer hunden osv. Denne personen kan f.eks ha de godbitene hunden din liker aller best, eller en leke som hunden din er glad i, og prøve å lokke hunden til seg. Som sagt må du hele tiden se an hunden, og for noen hunder kan det kanskje være nok at denne personen sitter seg på huk noen meter fra hunden og kaster godbiter på bakken gradvis nærmere og nærmere. Det kan være lurt at denne personen ikke snakker til- eller ser på hunden, men holder seg helt nøytral. Ikke press hunden for mye (masing, overdrevent rosing osv), men løs ut vekk fra personen med ros og belønning for framskritt.

Dersom dette lykkes kan du finne en ny person, eller kanskje bruke begge "fremmede" samtidig, og gjøre det samme. Men husk også på at selv om hunden etter hvert ble sikker på denne personen akkurat denne gangen, så må dere kanskje begynne mer eller mindre fra scratch igjen neste gang dere møtes. Slike ting tar tid, avhengig av hvor alvorlig usikkerheten er.

En jeg kjenner hadde en rottweiler tispe, og passet for tiden en dachs som var livredd for fremmede mennesker (holdt seg på minst to meter avstand hele tiden, gikk kanskje et par skritt fram og fem tilbake). Vi prøvde denne metoden, og fikk framskritt sakte men sikkert. Men det som virkelig hjalp var at han tok med seg rottweiler sin og jeg hilste kun på henne, lekte og ga henne godbiter, mens jeg overså dachsen fullstendig. Plutselig hadde jeg en dachs som sto med forlabbene på lårene mine og tigget etter godbit. Da ga jeg han en godbit og fortsatte å kose/leke med rottweileren, og han var etter kort tid tilbake på lårene mine.

Vi fikk dessverre ikke prøvd dette noe mer, da dachsen ble levert tilbake til eier kort tid etter.

Det viktigste er uansett å ha tålmodighet(!), se an hunden, gjøre det å møte fremmede til en positiv opplevelse, og at dere(spesielt den fremmede) holder seg rolig og nøytral.

Kunne sikkert sagt mye mer, men var det jeg kom på nå i farten.

Lykke til! :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...