Gå til innhold
Hundesonen.no

Redde kattunger


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Den 19. juni i år ble det født 5 søte små halvt Oriantalsk Korthår (og mest sannsynlig 1/2 britisk korthår) kattunger. Dette ble det andre og siste kullet til mamma Nimbus, som også var moren til Lille Anubis (første kullet) som desverre ikke ble eldre enn 3-4 mnd gammel.

Jeg visste allerede fra jeg hørte at Nimbus var gravid at jeg skulle ha en ny pus herfra. eller, MINST EN ny pus...

Kattungene kom til midt i ferien, og eierne var bortreist på ferie. Naboen var innom hver dag for å se etter pusene, men de første to ukene var de nok hovedsaklig alene med mamma og søsken.

De neste ukene frem til de ble 8 uker gamle (ikke ta diskusjonen om dette nå, evnt ta det på pm :P ) så var fortsatt eiere en del borte på ferie, så jeg antar at minst 4 av de 8 første ukene var pusene alene.

Jeg bestemte meg for å ta TO hannkatter fra dette kullet, siden jeg likte Anubis så godt, og virkelig har en forkjærlighet for mamma Nimbus.

Kattungene hadde blitt sosialisert med naboens hund, ungene i huset og hos naboen og eierne selv når de var hjemme. Så jeg tenkte ikke så mye på dette her. Men da jeg hentet kattene, så ble det en jakt uten like gjennom rommet de gikk på for å fange dem.

Antok det var mest stress i forbindelse med at en av brødrene var flyttet osv.

Da brødrene kom hit, lot jeg de bo på badet de første dagene. (med tanke på Bridie). Hver gang vi gikk inn på badet de første to dagene, satt de i en ball og freste til oss. Men etterhvert ble det ok at vi kom inn, så lenge vi ikke prøvde å ta på dem.

Enda en stund senere var det ok at vi tok på dem, men hadde vi besøk så var det Fres og Kves AS og gjemme seg. Men tenkte det var unger, og at det ble bedre.

Introduserte etterhvert de andre kattene her og det gikk tåelig greit. Så Bridie, noe som ikke gikk så greit :lol: Og etter 4-5 dager på badet, lot jeg dem gå fritt i huset sammen med de andre kattene, noe som gikk veldig bra. Måtte tette igjen så de ikke kom seg under sofa, men okei.

De var fortsatt redd oss. Og LIVREDD fremmede....

Nå er kattungene snart 6 mnd gamle, og joda....

Sitri er den tøffeste. Han syns hundene er ok, kan la seg slikke på og bryr seg ikke om han må løpe mellom beina på dem eller annet. HAn koser seg ofte på fanget til Lars, og ligger gjerne også hos meg. Virkelig en hyggelig fyr.

Iblis er fortsatt veldig redd hundene, og smertegrensen er utentvil 30-40 cm på Bridie. Kommer hun nærmere enn det, så smeller det. Enklet og greit. Men Fresinga starter nok på 60-70 cm. Gry derimot er nok LITT bedre, og hun kan komme 10 cm unna før det smeller. (han KAN kose med ørene dems, om snuta er vendt vekk)

Ellers er det fanget mitt som er ok. Men Lars er farlig. Lars kan nok til nød få ta litt på han om Iblis selv legger seg på fanget hans, men kommer Lars bort når pus er hos meg, så blir han redd.

Men så... FREMMEDE folk er helt umulig. Ringer det på døra her, så er kattene over alle hauger med engang. Joda, forståelig nok siden hundene bjeffer og løper mot døra, men de blir jo roligere etterhvert.

Idag kom min mor innom og Iblis kom for å se. Med det samme mamma lente seg mot han for å klappe, så forsvant han. Jeg ropte han tilbake, tok han på armen for å la mamma ta på han, men kattungen slo seg helt vill, klorte opp halve meg og jeg måtte bare la han stikke.

Sitri på sin side satt på toppen av kjøkkenskapet og observerte det hele.

Når vi har hatt besøk her over flere timer, har Sitri alltid ligget på kjøkkenskapet. Mens Iblis kan etterhvert komme tuslende bort og legge seg på MITT lår, bare for å SE på de besøkende. Men prøver de å ta på han, så forsvinner han. livredd.

Hadde dem også med på hyttetur her for 1,5 mnd siden. Da bodde de på soverommet de to første dagene, og turte så vidt å liste seg ut andre kvelden. Men kun til meg eller muligens Lars. Ikke bort til det andre paret som var med oss.

Har virkelig den manglende sosialiseringen de første ukene SÅ mye å si? Eller er det rasen?

Anubis var jo ikke på langtnær så ille... Men han var jo her alene, og måtte vel bli venner med oss for å ikke bli helt alene. Sitri og Iblis har jo en å være redd sammen med liksom.

Er det noe som helst jeg kan gjøre for å få dem tryggere? Annet enn å la dem styre på selv når det er besøk her? Kan noen flytte inn her for en periode kanskje? ;)

De skal bli med på hyttetur igjen i romjula. De er jo livredd alt som heter lyder, og de holdt jo på å dø på seg når feiern var her stakkar. Så de blir IKKE hjemme alene på nyttårskvelden, for å si det sånn. Så da blir det hyttetur med venner og hunder istedet.

Men ja... Er det ikke håp? Eller?

Altså, så lenge de ikke er redd meg, så er det ikke sånn kjempestort problem. det er ikke det. Men hadde jo vært ålreit om folk som kom på besøk kunne se at vi hadde kattunger da...

Men glad i pusungene mine, uansett hvor pysete de er jeg. :lol:

Edit: Oi dæven, langt a gitt! jaja, takk til alle som gidder å lese helt hit :P

Skrevet

Trur det er bare å fortsette å jobbe med de. Ha besøk, la kattene styre selv når de skal hilse på folk eller ikke. La gjerne folk som er på besøk gi de for eller godsaker de liker, slik at de forbinder dem med noe positivt. Husk også på at du må være meget forsiktig med å kanskje ha unger som "bråker" rundt de, da er det nemlig et steg frem, fire tilbake*le*.

Men det er bare å la ting gå sin gang, og altid la de selv styre. Trur nok mange dyr kan tillæres at ting ikke er skummelt, men katter er så utrolig selvstendige dyr at det er ikke like lett!

Trur nok ikke det er rasen det kommer ann på, men de "eksotiske" katterasene kan nok være mer var enn andre. Og det er så absolutt den manglende sosialiseringen tidlig som har mye å si. Når vi har kattunger så er vi veldig nøye med at de får mye sosialisering(til en hviss grad) fra uke 1. Det er nemlig de første 10 ukene de lærer seg hva som er bra/feil, og mangel på mennesklig kontakt i denne perioden kan resultere i akuratt hva du har opplevd:)

Lykke til videre...

Skrevet

Leste alt jeg.

Kom bare til å tenke på at kanskje de liker sånn boksemat eller leverpostei eller noe? Hver gang det kommer folk kan man jo gi de det litt på avstand, og så nærmere og nærmere helt til personen kan gi det selv og stryke på dem kanskje? Da assoierer dem kanskje fremmede til maten?

Hihi, vet ikke helt jeg :P

Skrevet

Men de er nå ikke helt håpløse da! Sist vi var hos dere så ble jeg da påtråkket av begge to, ble jeg ikke...? Fikk tom kose litt med en av dem, uten at jeg husker hvem det var i farta dah... :P Synes de har kommet seg mye jeg! :lol:

Skrevet

Trur det er bare å fortsette å jobbe med de. Ha besøk, la kattene styre selv når de skal hilse på folk eller ikke. La gjerne folk som er på besøk gi de for eller godsaker de liker, slik at de forbinder dem med noe positivt. Husk også på at du må være meget forsiktig med å kanskje ha unger som "bråker" rundt de, da er det nemlig et steg frem, fire tilbake*le*.

Men det er bare å la ting gå sin gang, og altid la de selv styre. Trur nok mange dyr kan tillæres at ting ikke er skummelt, men katter er så utrolig selvstendige dyr at det er ikke like lett!

Unger som bråker tåler jeg like lite som evnt katter, så det skal nok gå fint å holde dem unna det :D

Men ja, vi fortsetter å styre på vi. Eller, ja, kattene da :P

Leste alt jeg.

Kom bare til å tenke på at kanskje de liker sånn boksemat eller leverpostei eller noe? Hver gang det kommer folk kan man jo gi de det litt på avstand, og så nærmere og nærmere helt til personen kan gi det selv og stryke på dem kanskje? Da assoierer dem kanskje fremmede til maten?

Hihi, vet ikke helt jeg :icon_cry:

Ja, der sa du noe! Boksen med leverpostei skal frem ved hver besøk heretter! Lurt!

Men de er nå ikke helt håpløse da! Sist vi var hos dere så ble jeg da påtråkket av begge to, ble jeg ikke...? Fikk tom kose litt med en av dem, uten at jeg husker hvem det var i farta dah... :ahappy: Synes de har kommet seg mye jeg! :)

Ja, det hadde jeg faktisk helt glemt. Lett å glemme de veldig positive sidene når jeg så Iblis når mamma var innom her liksom.

Men jo lenger folk er på besøk, jo bedre blir det jo. Flytte inn en ukes tid Carma? :P

Og neste gang dere kommer skal leverposteiboksen frem!

Skrevet

Altså, det første jeg tenker er at de var alene ganske lenge helt i starten, og frem til de var leveringsklare, altså fikk de jo ikke sosialisert seg som man kanskje skulle ønske. Men så kom de til deg, og ikke bare er det innmari mye å forholde seg til, men de blir tatt med på hytteturer og "tvangskost" av fremmede og whatnot.

Jeg skjønner at dere gjør det dere kan for å "ta igjen" det som kattungene har gått glipp av av sosialiseringsbiten, men kanskje det blir litt mye? Det høres veldig overveldende ut å bli tatt med på kjøreturer og komme til et helt nytt sted for en liten kattunge, spesielt hvis de ikke er 100% trygge på dere engang enda. :icon_cry:

Hvis du, som du sier du skal prøve, bruker leverposteiboksen for å lokke de fram neste gang, og la gjesten(e) gi de det, kanskje til og med uten å kose de, så får de en mer positiv opplevelse med at det er fremmede hos dere. Uansett tror jeg ikke det blir bedre av å ha hastverk, det bør gå i deres tempo.

Skrevet

Vi hadde to kattunger i fosterhjem her for en stund tilbake. De hadde vært vitne til at kullsøskenene var blitt slått ihjel av eier av moren, ellers hadde de ikke hatt menneskelig kontakt de første ukene av livet sitt. Som følge av dette var de selvsagt livredde mennesker og spesielt hevede hender.

Det vi gjorde var å overse de i begynnelsen, vi satt hos de så de ble vant til mennesker uten mas om kos og håndtering. Litt etter litt begynte de å bli nyskjerrige og kunne komme helt bort til oss for å snuse-uten at vi gjorde noenting, ikke prøvde å klappe eller røre de på noen måte.De sto for berøringen på sine egne premisser. Så begynte vi å ta leverpostei eller tunfisk på hendene våre slik at de skulle forbinde hender med noe godt. Det tok fremdeles ganske så lang tid men tilslutt kunne vi bevege på fingrene slik at de ble litt kos under haka mens de spiste.

En lang historie kort : Kattene ble tilslutt skikkelige kosekatter som kunne ligge i fanget og bli håndtert på de fleste måter men det tok tid.

Mitt råd er å ikke mase på de, få evt besøkende,hvis de er villige til det, å ta litt leverpostei på handa for å se om de vil komme bort. Små steg om gangen så går det seg nok til. :icon_cry:

Skrevet

Altså, det første jeg tenker er at de var alene ganske lenge helt i starten, og frem til de var leveringsklare, altså fikk de jo ikke sosialisert seg som man kanskje skulle ønske. Men så kom de til deg, og ikke bare er det innmari mye å forholde seg til, men de blir tatt med på hytteturer og "tvangskost" av fremmede og whatnot.

Jeg skjønner at dere gjør det dere kan for å "ta igjen" det som kattungene har gått glipp av av sosialiseringsbiten, men kanskje det blir litt mye? Det høres veldig overveldende ut å bli tatt med på kjøreturer og komme til et helt nytt sted for en liten kattunge, spesielt hvis de ikke er 100% trygge på dere engang enda. :icon_cry:

Hvis du, som du sier du skal prøve, bruker leverposteiboksen for å lokke de fram neste gang, og la gjesten(e) gi de det, kanskje til og med uten å kose de, så får de en mer positiv opplevelse med at det er fremmede hos dere. Uansett tror jeg ikke det blir bedre av å ha hastverk, det bør gå i deres tempo.

Oppklaring: Det gikk over 2 mnd fra de kom til oss før vi reiste på hyttetur :) Så de hadde god tid med oss alene i begynnelsen. Og var trygge på OSS før vi reiste dit. Kun Bridie de ikke var helt trygg på.

Og det er absolutt ikke noe ekstra stress med å ta igjen det tapte eller noe sånn (annet enn at vi hentet kattungene så tidlig som 8 ukers alder).

Men det er dette med fremmede som er problemet nå. Og det skal vi prøve leverposteien på. Utstyre besøkende med en boks, så får vi se hva som skjer :ahappy: Om de i det hele tatt kommer ned fra kjøkkenskapet da...

Skrevet

Ja, det hadde jeg faktisk helt glemt. Lett å glemme de veldig positive sidene når jeg så Iblis når mamma var innom her liksom.

Men jo lenger folk er på besøk, jo bedre blir det jo. Flytte inn en ukes tid Carma? :P

Og neste gang dere kommer skal leverposteiboksen frem!

Hehe, ja plutselig dukker jeg opp med tannbørsten min vettu! :ahappy:

Men det er dette med fremmede som er problemet nå. Og det skal vi prøve leverposteien på. Utstyre besøkende med en boks, så får vi se hva som skjer :) Om de i det hele tatt kommer ned fra kjøkkenskapet da...

Men det pleier da ikke å ta mange minuttene etter at vi har kommet før det sitter en minipus på kattestativet og en annen kommer dansende bortover gulvet da! Og både jeg og Ole er jo iallefall tråkkevennlige, om vi ikke passer særlig godt å ligge på (vi er jo så beinete og skinnmagre vettu! :P )! Katter er bestemte små saker som gjør det som passer dem best. Kanskje kommer de aldri til å bli 100% fortrolig med alle som kommer innom, men sprm er jo om det er et problem...?

Men ellers stiller jeg gladelig opp som leverposteiforer (hvor var den hatten igjen sa du Emma?? :icon_cry: ) jeg altså! :D

Skrevet

Er det samme far til dette kullet som det første?

Vet ikke. Men da ANTAR det.... Er vel i all hovedsak en hannkatt som har oppholdt seg i distriktet tror jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...