Gå til innhold
Hundesonen.no

Katteknipe


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

JEg har to "små"(de er snart halvåret) puser, Veldi søte begge to og de er begge veldi glad i hundene :ahappy:

Men jeg har et sort problem, Elias HATER og vere ute, med en gang jeg har han ut så sitter han i vinduskarmen og hyler konstant, dette er jo ganske slitsomt, Nemi har begynnt og tolerere det, så hun kan ta seg en tur uten og lage orkester.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan venne han til og vere ute?

Skrevet

Tror vel kanskje ikke været som det er nå er helt det beste til sånt... Mine katter nekter også å være ute mer enn nødvendig nå! Det er kaldt og snør og myyyye bedre å være inne ved ovnen! :ahappy: Forstår dem godt da!

Men ellers har jeg vært ute sammen med kattene mine ei stund om jeg har hatt noen som ikke har vært overivrige på å gå ut. Selv usikre små puser blir gjerne nysgjerrige og tusler ut om matmor og alle andre sitter ute. Men dette har jeg uten unntak gjort når det har vært ok vær ute da... Blir meget imponert om du får overtalt en uvillig pus til å synes at ute er ok på denne tiden av året! :thumbs:

Skrevet

Hva er grunnen til at du synes at de MÅ være ute?

Dyrebeskyttelsen i området der jeg bor har flere ganger gått ut i avisen og frarådet folk på det sterkeste å slippe så unge katter ut. De har ikke fullt utviklet setdsans før de er ca 8-9 mnd., og det er derfor det ofte er mange unge katter som blir hjemløse. De kan fort bli skremt av noe og løpe av gårde, og finner ikke veien hjem.

Jeg lufta Stripa i sele og bånd frem til hun var gammel nok til å steriliseres og gammel nok til å gå ut. Men som Carma sier, de fleste katter liker ikke snø og kulde, så det er helt normalt at pusen din vil inn, og det vil nok ikke være så lett til å lære han å like å være ute, ikke på det måten i hvert fall. Var jeg deg ville jeg ha holdt de inne til våren, da er de forhåpentligvis kasterte og gamle nok til å klare seg ute. Du kan jo evnt ta de med ut i blant når du selv er ute, enten i bånd og sele eller bare ved å holde oppsyn med dem, men ute alene vil jeg nok ikke ha latt dem være.

Lykke til :ahappy:

Skrevet

må du ha han ute da?

Det er lettere å bare la han gå ut når han vil, da blir det hans valg. Hvor gammel er han forresten?

edit: Så at de var halvt år. Men jeg syns faktisk de er for unge å gå ute nå, spesielt på vinteren. Det er mye bedre å vente til våren, la de vennes til det da. Du skal også se at de har mye mer lyst på å være ute da også:ahappy:

Skrevet

Katter er katter, det må du egentlig bare venne deg til først som sist. Våre er også sånn. Eldstekatten her klamrer seg til vinduet mitt flere ganger til dagen. Hun vil altså være ute, men ikke lenge av gangen. :D Å "venne dem til" å være ute er ikke et prosjekt jeg ville giddet å prøve på om jeg var deg i alle fall.

Og jeg er enig i at kattene helst bør holdes inne til de er eldre, og selvfølgelig kastrerte. :D

Skrevet

Mine voksne katter som normalt er glade i å være ute vil heller ikke ut mer enn de er pokka nødt til nå :P

Gjør som de sier over her du,la de være inne til det blir varmere i været,kastrer dem og så :D Ut i verden :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...