Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulovlig i Norge, vil avlive


Akita

Recommended Posts

Det ble litt på siden av saken siden denne hunden jo har "angrepet" uten at det ble noen skade. Vi vet vel ikke om denne spesifikke hunden er aggressiv. (Skulle gjerne visst mer om hva som faktisk skjedde jeg, tviler på at adressa gir oss hele hendelsesforløpet dessverre.)

Men jo, man kan vel spørre om det samme. Hvis hunden lever et godt og innholdsrikt liv med munnkurv. Den er glad og fornøyd sammen med en glad og fornøyd eier, og den aldri får muligheten til å skade noen, er det da nødvendig å avlive?

Helt greit at du ikke ønsker å leve et slikt hundeliv, det gjør ikke jeg heller. Men for noen er det kanskje den beste løsningen.

Tja om hunden ikke får mulighet til å gjennomføre angrep ser jeg ikke problemet, altså der munnkurven bare er en sikkerhet.

Men som jeg beskrev en hund som får gjort angrep, kanskje flere, men ettersom den ikke kan bite så vil det jo ikke komme noe annet enn kanskje ett blåmerke av støtet? Er det ok? I min verden, nei, for da er ikke eieren obs nok til å ha en slik hund. Tenk den dagen munnkurven ryker eller eieren "glemmer" kurven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Det kan vel hende, men er det grunn god nok til å avlive bikkja? Det handler vel like mye om en eier som ikke hadde kontroll der og da?

Interessant argument. Jeg har f.eks en hund som liker å jakte joggere og syklister. Hun holdt seg rett nok til å brøle den gangen hun fikk sjansen, men la oss nå si at hun hadde kløpet/bitt.. Ikke avlivningsgrunn, fordi jeg ikke hadde kontroll der og da?

Jeg er muligens på vidda nå, men "ikke kontroll der og da" er neppe et holdbart argument i en evt straffesak.

- La meg føye til at JEG hadde avlivet henne om hun kløyp eller beit i en sånn setting. Det er på grensa bare det at hun prøver å skremme vannet av folk, syns jeg. Bare det gjør at hun lever med restriksjoner. Jeg er ikke interessert i å ha ansvaret for en hund som ikke eier hemninger når det gjelder å bruke tennene på folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

I dette tilfellet her, politimannen sier at hunden bet - eieren (og tydeligvis rettsamfunnet) vil se beviser for dette. Ikke sååå merkelig, synes jeg, da.

Hadde det vært en av mine hadde jeg ikke gitt meg før aller siste rettsinstans - mine hunder biter IKKE politimenn - eller andre.

Dog har jeg HATT en hund som bet en politimann så stygt at han var sykemeldt i uker etterpå... Det var den gangen politisjefer kunne si som han her: "Han (politimannen) gjorde ALT feil når han skulle fange inn hunden deres - så han får skylde seg selv for at han ble bitt!". (Heia 1982 eller '83)

Og nei - jeg synes selvsagt heller ikke at avliving skal være en automatisk reaksjon bare fordi noen ikke vet at rasen er ulovlig i landet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja om hunden ikke får mulighet til å gjennomføre angrep ser jeg ikke problemet, altså der munnkurven bare er en sikkerhet.

Ja, det er slik bruk av munnkurv jeg mener.

Men som jeg beskrev en hund som får gjort angrep, kanskje flere, men ettersom den ikke kan bite så vil det jo ikke komme noe annet enn kanskje ett blåmerke av støtet? Er det ok? I min verden, nei, for da er ikke eieren obs nok til å ha en slik hund. Tenk den dagen munnkurven ryker eller eieren "glemmer" kurven?

Hunden skal selvsagt avverges fra å få muligheten til å angripe selv med munnkurv. Dette er i min mening kun siste forsøk og det må begrenses til ansvarlige eiere som sørger for forsvarlig hold av en slik hund. Det er en del forutsetninger som må ligge til grunne for at et slikt hundehold er mulig mener jeg. Det er vanskelig å si spesifikke og generelle retningslinjer, men det må heller avgjøres fra sak til sak.

En hund som føler den må angripe alle og enhver bør kanskje evalueres med tanke på livskvalitet, og dermed er den ikke en kandidat for et munnkurvliv uansett?

Interessant argument. Jeg har f.eks en hund som liker å jakte joggere og syklister. Hun holdt seg rett nok til å brøle den gangen hun fikk sjansen, men la oss nå si at hun hadde kløpet/bitt.. Ikke avlivningsgrunn, fordi jeg ikke hadde kontroll der og da?

Jeg vet ikke om vi definerer et klyp likt jeg, jeg tenker et lite nyp som maks etterlater et blåmerke. Isåfall tror jeg ikke at jeg ville avlivet min hund på grunn av det. (Beroende på omstendigheter selvsagt.) Men det må settes i gang tiltak for å forsikre seg om at det ikke får skje en gang til. Det vil si restriksjoner og kontroll, men samtidig kan en hund utfoldelse og frihet nok til god livskvalitet. Som sagt, visse forutsetninger må ligge til stede.

- La meg føye til at JEG hadde avlivet henne om hun kløyp eller beit i en sånn setting. Det er på grensa bare det at hun prøver å skremme vannet av folk, syns jeg. Bare det gjør at hun lever med restriksjoner. Jeg er ikke interessert i å ha ansvaret for en hund som ikke eier hemninger når det gjelder å bruke tennene på folk..

Ja, det er noe med å ta ansvar og kjenne sin hund mener jeg og legge lista deretter. Man kan være uheldig, kjipe og uforutsette ting kan skje, men det trenger ikke nødvendigvis bety at hunden må bøte med livet. Det er mulig å lære leksa si om du skjønner. Dina fikk slik jeg leser det mulighet til å jage én eneste gang, det er ansvarlig og konstruktivt. Jeg tipper Dina bidrar med så mye positivt for så mange individer og på så bred basis at hun har rett til å drite seg ut en gang eller kanskje til og med to, så lenge hun ikke gjør skade.

Men igjen så er det slike ting man må avgjøre fra sak til sak og med så mye informasjon på bordet som mulig.

Jeg vet ikke, jeg har ingen fasit. Men jeg kjenner at dess mer jeg leser om farlig hund problematikk, dess mer lurer jeg på om nulltoleranse og en hard og restriktiv innstilling lager mer ris til egen bak for hundesaken. Jeg tror at informasjon og et realistisk og ansvarlig hundehold er gangen å gå for å forebygge hundebitt, så får vi spare avlivningene til de farlige hundene.

Et eneste stort, grått og ullent område det der. Men innmari spennende og interessant læll. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

I dette tilfellet her, politimannen sier at hunden bet - eieren (og tydeligvis rettsamfunnet) vil se beviser for dette. Ikke sååå merkelig, synes jeg, da.

Jeg er veldig enig. Og det er kanskje bare her rase kanskje er relevant. Det er langt høyere krav til hunder av denne typen. For allmennheten, og helt sikkert også politiet, så er det lett å lese mer i en atferd fra en "farlig" hundetype enn en puddel. Det er helt naturlig med tanke på mediefokus og den informasjonen som er lettest tilgjengelig om hundetypen, hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg pokker meg vært skeptisk jeg også. Men med en amstaff så betyr et knurr plutselig aggressiv, ivrig lek betyr angrep og et nyp kan bli et bitt. Jeg sier ikke at det er sånn det var i denne saken, til det har jeg ikke nok informasjon. Men som mangeårig kamphundeier så tør jeg å påstå at det er et annet sett med regler som gjelder mine hunder enn f.eks dine, Susanne. Urettferdig, men helt klart lett å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunder som biter skal bli avlivet.

Dette kan være en potensiell farlig hund. Og har den bitt engang, er det nesten garantert at den vil bite engang til. Og hva om det er en unge neste gang?.

Biting er alvorlig, uansett om det blir hull eller ikke. Neste gang kan det være ett ansikt eller en hals med enda kraftigere bitt.

Og når det gjelder at denne burde bli avlivet fordi det er en amstaff synes jeg er feil. Er ikke bare amstaffer som biter. Dette gjelder alle raser, både store og små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

Jeg vet ikke om vi definerer et klyp likt jeg, jeg tenker et lite nyp som maks etterlater et blåmerke. Isåfall tror jeg ikke at jeg ville avlivet min hund på grunn av det. (Beroende på omstendigheter selvsagt.) Men det må settes i gang tiltak for å forsikre seg om at det ikke får skje en gang til. Det vil si restriksjoner og kontroll, men samtidig kan en hund utfoldelse og frihet nok til god livskvalitet. Som sagt, visse forutsetninger må ligge til stede.

Ja, det er noe med å ta ansvar og kjenne sin hund mener jeg og legge lista deretter. Man kan være uheldig, kjipe og uforutsette ting kan skje, men det trenger ikke nødvendigvis bety at hunden må bøte med livet. Det er mulig å lære leksa si om du skjønner. Dina fikk slik jeg leser det mulighet til å jage én eneste gang, det er ansvarlig og konstruktivt. Jeg tipper Dina bidrar med så mye positivt for så mange individer og på så bred basis at hun har rett til å drite seg ut en gang eller kanskje til og med to, så lenge hun ikke gjør skade.

Men igjen så er det slike ting man må avgjøre fra sak til sak og med så mye informasjon på bordet som mulig.

Jeg vet ikke, jeg har ingen fasit. Men jeg kjenner at dess mer jeg leser om farlig hund problematikk, dess mer lurer jeg på om nulltoleranse og en hard og restriktiv innstilling lager mer ris til egen bak for hundesaken. Jeg tror at informasjon og et realistisk og ansvarlig hundehold er gangen å gå for å forebygge hundebitt, så får vi spare avlivningene til de farlige hundene.

Et eneste stort, grått og ullent område det der. Men innmari spennende og interessant læll. :)

Svarer dere begge under ett, da det hører sammen..

Jeg har hatt hund som ble anmeldt til politiet for å ha skadet en dame. Han ble ikke avlivet, han levde faktisk i 10 år til og var aldri noen fare for noen. Damen kunne heller ikke bevise at hun hadde blitt bitt (hvilket hun anmeldte oss for), hun hadde en fallskade. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva som skjedde, men hunden var bundet utenfor butikken (det var fortsatt lov den gangen), det var plassert på et hjørne, de rundet det hjørnet, og hun falt og bristet det ytterste leddet i fingeren. De sa han var farlig og hadde gått til angrep, jeg gjetter at han lå og sov på hjørnet, de runder det og han skvetter opp, de skvetter fordi han plutselig dukker opp, hun faller.

HVIS damen kunne bevist eller jeg hadde sett at han beit, så hadde jeg avlivet uten tvil. Men en brist i det ytterste leddet i en finger er ingen bittskade. Det hører til historien at de påsto han hadde bitt så han ødela kåpa hennes, og de ville ha erstatning for kåpa. Politimannen som avhørte meg (jepp, jeg måtte på det også) informerte meg om at ting som skal erstattes, har man krav på å få, og når jeg ba om å få kåpa sånn at vi kunne erstatte den, så hørte jeg aldri mer fra de igjen, og da antar jeg at den skadde kåpa ikke var skadd.

Men, dette var en hund uten aggresjon. Ikke forsvarte han bilen eller huset, ikke forsvarte han maten sin, han gikk unna eller la seg ned når andre hunder prøvde å provosere han, og den gangen guttebarnet snublet og falt over hele den sovende hunden, så reiste han på hodet, konstaterte at det var bare guttebarnet, og la seg ned og sov igjen. Jeg har hverken hatt eller kjent en hund som var så uaggressiv som han noen gang. DA skal det litt mer til enn en påstand til før jeg avliver.

Når det gjelder Dina og hennes jaktlyst, så er det noe annet. Jeg veit allerede at NÅR hun stikker, så har jeg null kontroll, derav innskrenkningene hennes nå. Jeg veit at bare det at hun brøler til det stakkars jaktobjektet hennes, kan være grunn nok til at hun skremmer vannet av noen. Om hun i tillegg ble så "heit" i jakt at hun ikke klarte å beherske seg engang og faktisk bruker tennene - enten det er klyp eller bitt, jeg definerer klyp på samme måte som deg, Mari - så har hun overskridt en grense.

Hun vokter også bilen og huset her, forresten. Både i bilen og når det kommer noen hjemme her, så brøler hun. Men funker ikke skremselspropagandaen hennes, så hilser hun istedet. Jeg regner med at vi er enige om at det IKKE er greit at hunder biter folk som kommer inn i huset ditt bare fordi bikkja vokter? For meg som har barn som flyr ut og inn her med kompiser støtt og stadig, så er det ikke et alternativ engang å ha en hund som klyper, biter eller gjør utfall mot besøkende ihvertfall.. Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunder som biter skal bli avlivet.

Det var veldig kategorisk. Alle mine hunder har bitt i lpet av sitt liv tror jeg, men ingen av de ble avlivet på grunn av det. Men de har hatt skarpe valpetenner og umoden hjerne i en periode av livet for eksempel, og jeg har faktisk et lite blåmerke på fingern min akkurat nå etter at Fyda ble ivrig og bomma på draleken i forrigårs. Ei dame stakk en gang fingrene inn i "diskusjonen" mellom Töddel og bikkja som fløy på ham, og gikk ut av det med et sår. Jeg vet riktignok ikke hvem tennene som traff tilhørte, men avlivning ville iallefall vært absurd.

Vi er helt avhengig av å bruke skjønn, vi kan ikke være så svart hvitt om vi samtidig skal forvente toleranse, forståelse og innsikt for hunder fra resten av samfunnet.

Dette kan være en potensiell farlig hund.

Alle hunder er potensielt farlige.

Og har den bitt engang, er det nesten garantert at den vil bite engang til.

Og hvilken forskning har du å støtte denne påstanden til? Jeg kan strekke meg til at med en hund som har bitt og gjort skade er det større sannsynlighet for at det kan skje igjen. Men det er stor forskjell på "større sannsynlighet" og "nesten garantert". Huge.

Biting er alvorlig, uansett om det blir hull eller ikke. Neste gang kan det være ett ansikt eller en hals med enda kraftigere bitt.

Vet du, det er veldig mange faktorer som skal ligge til rette for at et alvorlig hundebitt skal skje. Tidligere bitehistorie er kun én av de. Et alvorlig hundebitt er et resultat av en rekke hendelser og forutsetninger, toppet av en solid dose dårlig timing og mye uflaks.

Jeg er helt enig i at det er alvorlig at en hund biter, men akkurat i dette tilfelle er jeg usikker på om vi snakker om et bitt (vet vi om det i hele tatt ble merke etter hunden?). I tillegg kan det være mye man kan gjøre før man velger avlivning på en hund som har bitt og fortsatt være ansvarlig. Det beror helt på omstendighetene, på hunden og ikke minst på eieren.

I går delte jeg opp en gigantisk kalkun i passende amstaff-og-bulldog-posjoner og hadde en Fyda pent sittende forhåpningsfullt ved bena mine. Kniven glapp den og gikk i bakken rett ved siden av Fydamen. Det kunne ha blitt alvorlige skader. Men det ble det heldigvis ikke. Jeg slutter ikke å bruke kniv av den grunn, men jeg lover deg at jeg kommer til å passe bedre på neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Dina og hennes jaktlyst, så er det noe annet. Jeg veit allerede at NÅR hun stikker, så har jeg null kontroll, derav innskrenkningene hennes nå. Jeg veit at bare det at hun brøler til det stakkars jaktobjektet hennes, kan være grunn nok til at hun skremmer vannet av noen. Om hun i tillegg ble så "heit" i jakt at hun ikke klarte å beherske seg engang og faktisk bruker tennene - enten det er klyp eller bitt, jeg definerer klyp på samme måte som deg, Mari - så har hun overskridt en grense.

Ja, vi har alle forskjellige grenser. Det har jeg ingen problem med å respektere.

Jeg skal ikke si hva jeg hadde gjort eller ikke, for det vet jeg ærlig talt ikke siden det beror så innmari på omstendighetene og helt sikkert kanskje også på hvem hunden hadde kløpet. Men jeg kjenner at jeg får litt problemer med å automatisk sende et dyr til døden før den engang har skadet noen, altså bevist seg "farlig". (Skade er for øvrig pokker meg så mangt det også, sånn for å komplisere enda mer...) Spesielt når det er enkle tiltak man kan sette igang for å sørge at det sannsynligvis aldri skjer heller.

Men igjen, det er opp til den enkelte hva man aksepterer å måtte leve med. Jeg dømmer ikke folk for at de har en annen grense enn meg, så lenge de har et hundehold de trives med og en hund som har god livskvalitet.

(OT: Men bruker hun aggresjon i jaktlysta?)

Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Jeg mener ikke at det er greit i det hele tatt jeg. Men jeg mener ikke nødvendigvis at hunden skal dø heller. Det finnes mye mellom de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg ikke på valper som har voksende,skarpe tenner eller hunder som leker og bommer feil på leken og hånda di. Det har skjedd meg og det, men nå tenker jeg på hunder som biter for å bite. Dette er alvorlig for meg, og jeg synes slike hunder skal bli avlivet.

Ja alle hunder er potensiell farlig. Det er da tross alt en ulv vi bor med (uansett hvordan den ser ut.

Av min egen erfaring og flere jeg kjenner som har hatt hund som biter, så har det vært nesten garantert at hunden har bitt igjen. Grunnen til at jeg skrev "nesten" i den setningen var fordi dette gjelder selfølgelig ikke alle hunder. Jeg har selv avlivet to hunder hunder fordi de beit. Den siste var schæferen som gikk til angrep på dyrlegen uten noen som helst grunn.

Og har en hund bitt for å bite, så er dette for meg en alvorlig sak, selv om det hull eller ikke. Hunden har bitt, enkelt og greit. Og det kan skje igjen, men burde jeg vente til den gjør det og kanskje bittet blir alvorligere, eller skal jeg gjøre noe med det med engang fordi jeg kan bo med en tikkende bombe som kan bite når som helt. Jeg velger personlig det siste, for min egen og andres sikkerhet.

Men alle har forskjellig mening om alt, til og med slike ting som om hunden biter. Noen synes det er alvorlig, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg ikke på valper som har voksende,skarpe tenner eller hunder som leker og bommer feil på leken og hånda di. Det har skjedd meg og det, men nå tenker jeg på hunder som biter for å bite. Dette er alvorlig for meg, og jeg synes slike hunder skal bli avlivet.

Poenget mitt var at du var altfor kategorisk og lite nyansert. Men nå modererer du deg, så da begynner vi å bli litt mer enige. Men "å bite for å bite" er også svært subjektivt. En hund trengt inni et hjørne, redd og uten mulighet til å komme seg vekk kan også finne på å nype den hundekunnskapsløse bestefaren som egentlig bare vil kose på den. Jeg ser ikke helt hvorfor en slik hund automatisk skal avlives heller.

Poenget mitt er at en avgjørelse om avlivning må tas på grunnlag av omstendighetene rundt hundebittet, ikke kun på bakgrunn av bittet i seg selv. Det er jo bare en del av omstendighetene liksom. At jeg mener det betyr ikke at jeg ser på hundebitt som mindre alvorlig enn deg heller, det gjør jeg sannsynligvis ikke. Men om situasjonen hvor hunden føler seg nødt til å bite lett kan unngås, så seg jeg ikke hvorfor vi absolutt skal avlive hunden.

Av min egen erfaring og flere jeg kjenner som har hatt hund som biter, så har det vært nesten garantert at hunden har bitt igjen. Grunnen til at jeg skrev "nesten" i den setningen var fordi dette gjelder selfølgelig ikke alle hunder. Jeg har selv avlivet to hunder hunder fordi de beit.

Et titalls anekdotiske fortellinger er ikke nok til å lage brede slutninger! Det er kjempeskummelt å drive med ukritisk begrepsbruk slik du gjør i dette tilfellet, slik fester seg for de som leser og det kan skape irrasjonelle og følelsesmessige reaksjoner som ikke nødvendigvis følger virkeligheten. Det er veldig lite konstruktivt. Vi har raseforbud mot 6 spesifikke raser her til lands, og gudene vet hvor mange hunder som har måtte bøte med livet bare på grunn av demn forskriften. Disse raseforbudene er basert på irrasjonell og selvmotsigende argumentasjon som spiller direkte på frykt hos folk. Følelsesmessig og overdreven ordbruk kan ha store konsekvenser, mye større enn det man skulle tro.

Når vi snakker om hundebittproblematikk i et hundefiendtlig land som Norge tror jeg det er viktig å holde beina på jorda og klare å se realitetene for det de er, ikke de de potensielt kan være eller som vi skulle ønske at de var. Det er den eneste veien til økt toleranse, bedre forståelse og høyere aksept. Det tror det er konstruktivt. For hundeeiere, for hunder og for vanlige folk.

(Det ble litt på siden. Jeg mener ikke at du er skyld i raseforbudene altså. :) Jeg synes bare dette er veldig engasjerende. :))

Den siste var schæferen som gikk til angrep på dyrlegen uten noen som helst grunn.

Det tviler jeg på må jeg innrømme. Jeg tipper at Schäferen hadde en meget god grunn jeg, selv om den ikke var mulig å se for hverken deg eller dyrlegen. Om det var en legitim grunn er en helt annen sak. Jeg tror ikke hunder biter uten grunn, men jeg tror definitivt enkelte grunner er mer tilgivelige enn andre.

Jeg for min del har aldri hatt en hund som bet for å bite. Men jeg ser ikke helt hva min personlige erfaring har med denne problemstillingen å gjøre.

Og har en hund bitt for å bite, så er dette for meg en alvorlig sak, selv om det hull eller ikke. Hunden har bitt, enkelt og greit. Og det kan skje igjen, men burde jeg vente til den gjør det og kanskje bittet blir alvorligere, eller skal jeg gjøre noe med det med engang fordi jeg kan bo med en tikkende bombe som kan bite når som helt. Jeg velger personlig det siste, for min egen og andres sikkerhet.

Igjen, det er klart det er alvorlig når et hundebitt (som gjør skade) skjer. Men det er ikke nødvendigvis slik at en hund som har bitt automatisk har blitt er en tikkende bombe. Eller at dine eneste alternativer er å avlive eller å tvinne tomler mens du venter på et mer alvorlig bitt. Det er uendelig mange nyanser mellom der!

Hva som er et realistisk og ansvarlig utfall beror helt på omstendighetene rundt bittet, man bør klare å tenke lengre enn bare at tann møtte hud og that's it. Over og ut liksom. Hvilke alternativer som er mulige er avhengig av mange ting, hvor alvorlighetsgrad, situasjon, hundeindivid, potensielt skadeomfang og eiers kompetanse er noen av de. Det er fullt mulig å være en ansvarlig hundeeier av en hund med bitehistorie, og det uten at man setter andres sikkerhet i fare.

Men alle har forskjellig mening om alt, til og med slike ting som om hunden biter. Noen synes det er alvorlig, andre ikke.

Njaaa... Jeg tror det handler mer om å evne å se nyansene, ikke om man mener hundebitt er alvorlig eller ikke. Jeg tror de aller aller fleste synes hundebitt er alvorlig.

Takk for en så langt spennende diskusjon folkens! Det får meg til å tenke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer dere begge under ett, da det hører sammen..

(klipp)

Hun vokter også bilen og huset her, forresten. Både i bilen og når det kommer noen hjemme her, så brøler hun. Men funker ikke skremselspropagandaen hennes, så hilser hun istedet. Jeg regner med at vi er enige om at det IKKE er greit at hunder biter folk som kommer inn i huset ditt bare fordi bikkja vokter? For meg som har barn som flyr ut og inn her med kompiser støtt og stadig, så er det ikke et alternativ engang å ha en hund som klyper, biter eller gjør utfall mot besøkende ihvertfall.. Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Jeg synes ikke det er det minste greit at en hund oppfører seg slik i nærheten av noe, jeg. Men jeg er opphengt i at dersom noen kommer for å kreve noen av mine hunder avlivet pga biting - så skal det jammen finnes bevis på at de faktisk har bitt også.

Om en "triggerhappy" politimann har lyst til å stautere et eksempel fordi han har (troligvis) blitt skremt av en slik "morderhund" - ja, det skal så sannelig bevises at hunden har gjort noe galt først.

Og det ER forskjell på biting og biting - og noe kategorisk svar på hva som er farlig eller ikke går ikke an å komme fram til, egentlig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor ikke? Synes du det er riktig at folk bosatt i Norge ikke skal få lov å ha ulovlige raser, men folk som kommer på ferie og besøk skal få ta med seg ulovlige kjæledyr? Hvor går i tilfelle grensen? Er det okei om en utvekslingsstudent tar med seg hunden sin i fire år; de skal jo ikke bosette seg her liksom? Jeg mener at når vi først har en sånn lov, så må den jo overholdes på et vis, man kan ikke gjøre unntak for de som er på ferie/besøk..

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Jeg har da ikke sagt at utvisning fra landet ikke er en mulighet, det mener jeg faktisk at det absolutt bør være, både i denne og Majlo-saken. Men at du mener at en hund oppholdt seg ulovlig i landet er uten betydning, gjør at jeg stiller store spørsmålstegn; hvorfor det? Hadde det vært okei hvis hunden ikke hadde bitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Men da gjelder vel det alt annet som er ulovlig og som eier tar med seg inn til ferie? Dop, våpen, ulovlige matvarer, sprit etc etc. Eller er det bare hunder det gjelder?

"Beklager at jeg tok med meg 5 kg heroin. Skulle bare på ferie..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da ikke sagt at utvisning fra landet ikke er en mulighet, det mener jeg faktisk at det absolutt bør være, både i denne og Majlo-saken. Men at du mener at en hund oppholdt seg ulovlig i landet er uten betydning, gjør at jeg stiller store spørsmålstegn; hvorfor det? Hadde det vært okei hvis hunden ikke hadde bitt?

Jeg har jo aldri sagt at det er okay at hunden er her ulovlig uansett. Snakk om å legge ord i munnen min da! Jeg sa at jeg syns ikke det er nok til å lage en sak ut av, men gjøre det enkelt og sende den ut. Det er da ikke noe stort problem å sende den ut. Derimot blir det en stor sak når det gjelder avliving. Og det syns jeg ikke man skal gjøre med en ufarlig, men ulovlig hund. Der "holder det" å sende den ut for min del.

Jeg snakker om bitinga. Der syns jeg det er på sin plass å seriøst vurdere avliving.

Men da gjelder vel det alt annet som er ulovlig og som eier tar med seg inn til ferie? Dop, våpen, ulovlige matvarer, sprit etc etc. Eller er det bare hunder det gjelder?

"Beklager at jeg tok med meg 5 kg heroin. Skulle bare på ferie..."

Selvfølgelig bør det være en viss forskjell der ja...! det er da ikke alle ulovlige hunder (ta Majlo som et eksempel) som tar livet av folk, som dop og våpen gjør.

Alt ulovlig skal selvfølgelig straffes, men det bør ikke være lik straff nei. Litt mer uskyldig å ta med seg en ekstra kilo kylling fra Sverige enn en kilo heroin liksom...! Jeeez...

Min mening selvfølgelig. Mulig noen mener at dette bør straffes likt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig bør det være en viss forskjell der ja...! det er da ikke alle ulovlige hunder (ta Majlo som et eksempel) som tar livet av folk, som dop og våpen gjør.

Alt ulovlig skal selvfølgelig straffes, men det bør ikke være lik straff nei. Litt mer uskyldig å ta med seg en ekstra kilo kylling fra Sverige enn en kilo heroin liksom...! Jeeez...

Min mening selvfølgelig. Mulig noen mener at dette bør straffes likt? :)

Det skal straffes noe likt faktisk, at man blir fratatt det man har med seg ulovlig inn i landet. Uansett om det er våpen, dop, litt for mye kjøtt eller en hund som ikke er tillatt. Vitsen med lover forsvinner jo om de skal gjelde for noen (eks nordmenn), men ikke for alle (utlendinger på ferie). Reaksjoner etter det igjen, som bøter og fengelstraff kommer an på lovbruddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal straffes noe likt faktisk, at man blir fratatt det man har med seg ulovlig inn i landet. Uansett om det er våpen, dop, litt for mye kjøtt eller en hund som ikke er tillatt. Vitsen med lover forsvinner jo om de skal gjelde for noen (eks nordmenn), men ikke for alle (utlendinger på ferie). Reaksjoner etter det igjen, som bøter og fengelstraff kommer an på lovbruddet.

Det har jeg heller aldri sagt noe om, trodde det lå litt i kortene? Jeg tenker mer på reaksjonene etterpå jeg da.

Beklager at jeg tydligvis skriver på en måte som er vanskelig å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.. Nå er jo lovverket kring akkurat ulovlige HUNDER noe annet enn våpen, narkotika, etc, da. Så ja, det kan absolutt behandles ulikt!

Lovverket sier tydelig at en ulovlig hund skal sendes ut av landet eller avlives - dvs. ikke noen automatikk at den skal avlives.

Og sånn rent menneskelig sett - hvis jeg reiser inn i "uggabuggaland" og deklarerer at jeg har med meg en hund, mat, frø, korn - eller ja "whatever"..

Så forventer jeg faktisk at tollvesenet vet hva de gjør, og at det ikke skal være straffbart når jeg møter den første politimannen, da.

At tollere også er mennesker og kan gjøre feil er greit nok - men da må selvsagt andre deler av "Norge AS" trå til og gi folk mulighet å komme ut av dette "mollbolandet" så fort de kan...

Bitingen er en helt annen sak. Men den rent ulovlige oppholdstillatelsen til hunden er, og burde være grei nok: "kom deg ut av Norge a.s.a.p.!"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måte en hund har å forsvare seg på er faktisk å bite og føler hunden seg truet ville en hver hund bitt, vi vet ikke hva som skjedde her eller om d skjedde slik som det er skrevet.. Tror det er sjeldent en hund løper på å biter en fremmed uten noe forvarsel eller grunn. Hunden kan ha blitt skremt eller følt seg truet på noe annet område.

Men selvsagt kommer helt ann på situasjonen.. ikke alltid hundens skyld, og vi mennseker tråkker ofte over grensene til hunden til tross for at den har gitt oss mange signaler om at den ikke liker det, ikke bare me lyd men med kropps språk også. Desverre er det mange som ikke leser hunden de møter og buser rett på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måte en hund har å forsvare seg på er faktisk å bite ...(klipp)

Jeg ville vel kanskje ikke rettferdiggjort biting så enkelt.. Men som du selv sier - hunder har et helt spekter med alle mulige andre tegn som vi BØR kunne forstå. Dessuten vil en løs hund alltid kunne ta den absolutt mest fornuftige løsningen: å gå vekk fremfor å faktisk bite noen.

Men igjen - de bør så absolutt være nær for at man skal kalle det et bitt. Et glefs i luften ved siden av er på ingen måte bitt, selv om det sikkert føles truende nok.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...