Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulovlig i Norge, vil avlive


Akita

Recommended Posts

Det ble litt på siden av saken siden denne hunden jo har "angrepet" uten at det ble noen skade. Vi vet vel ikke om denne spesifikke hunden er aggressiv. (Skulle gjerne visst mer om hva som faktisk skjedde jeg, tviler på at adressa gir oss hele hendelsesforløpet dessverre.)

Men jo, man kan vel spørre om det samme. Hvis hunden lever et godt og innholdsrikt liv med munnkurv. Den er glad og fornøyd sammen med en glad og fornøyd eier, og den aldri får muligheten til å skade noen, er det da nødvendig å avlive?

Helt greit at du ikke ønsker å leve et slikt hundeliv, det gjør ikke jeg heller. Men for noen er det kanskje den beste løsningen.

Tja om hunden ikke får mulighet til å gjennomføre angrep ser jeg ikke problemet, altså der munnkurven bare er en sikkerhet.

Men som jeg beskrev en hund som får gjort angrep, kanskje flere, men ettersom den ikke kan bite så vil det jo ikke komme noe annet enn kanskje ett blåmerke av støtet? Er det ok? I min verden, nei, for da er ikke eieren obs nok til å ha en slik hund. Tenk den dagen munnkurven ryker eller eieren "glemmer" kurven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Det kan vel hende, men er det grunn god nok til å avlive bikkja? Det handler vel like mye om en eier som ikke hadde kontroll der og da?

Interessant argument. Jeg har f.eks en hund som liker å jakte joggere og syklister. Hun holdt seg rett nok til å brøle den gangen hun fikk sjansen, men la oss nå si at hun hadde kløpet/bitt.. Ikke avlivningsgrunn, fordi jeg ikke hadde kontroll der og da?

Jeg er muligens på vidda nå, men "ikke kontroll der og da" er neppe et holdbart argument i en evt straffesak.

- La meg føye til at JEG hadde avlivet henne om hun kløyp eller beit i en sånn setting. Det er på grensa bare det at hun prøver å skremme vannet av folk, syns jeg. Bare det gjør at hun lever med restriksjoner. Jeg er ikke interessert i å ha ansvaret for en hund som ikke eier hemninger når det gjelder å bruke tennene på folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

I dette tilfellet her, politimannen sier at hunden bet - eieren (og tydeligvis rettsamfunnet) vil se beviser for dette. Ikke sååå merkelig, synes jeg, da.

Hadde det vært en av mine hadde jeg ikke gitt meg før aller siste rettsinstans - mine hunder biter IKKE politimenn - eller andre.

Dog har jeg HATT en hund som bet en politimann så stygt at han var sykemeldt i uker etterpå... Det var den gangen politisjefer kunne si som han her: "Han (politimannen) gjorde ALT feil når han skulle fange inn hunden deres - så han får skylde seg selv for at han ble bitt!". (Heia 1982 eller '83)

Og nei - jeg synes selvsagt heller ikke at avliving skal være en automatisk reaksjon bare fordi noen ikke vet at rasen er ulovlig i landet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja om hunden ikke får mulighet til å gjennomføre angrep ser jeg ikke problemet, altså der munnkurven bare er en sikkerhet.

Ja, det er slik bruk av munnkurv jeg mener.

Men som jeg beskrev en hund som får gjort angrep, kanskje flere, men ettersom den ikke kan bite så vil det jo ikke komme noe annet enn kanskje ett blåmerke av støtet? Er det ok? I min verden, nei, for da er ikke eieren obs nok til å ha en slik hund. Tenk den dagen munnkurven ryker eller eieren "glemmer" kurven?

Hunden skal selvsagt avverges fra å få muligheten til å angripe selv med munnkurv. Dette er i min mening kun siste forsøk og det må begrenses til ansvarlige eiere som sørger for forsvarlig hold av en slik hund. Det er en del forutsetninger som må ligge til grunne for at et slikt hundehold er mulig mener jeg. Det er vanskelig å si spesifikke og generelle retningslinjer, men det må heller avgjøres fra sak til sak.

En hund som føler den må angripe alle og enhver bør kanskje evalueres med tanke på livskvalitet, og dermed er den ikke en kandidat for et munnkurvliv uansett?

Interessant argument. Jeg har f.eks en hund som liker å jakte joggere og syklister. Hun holdt seg rett nok til å brøle den gangen hun fikk sjansen, men la oss nå si at hun hadde kløpet/bitt.. Ikke avlivningsgrunn, fordi jeg ikke hadde kontroll der og da?

Jeg vet ikke om vi definerer et klyp likt jeg, jeg tenker et lite nyp som maks etterlater et blåmerke. Isåfall tror jeg ikke at jeg ville avlivet min hund på grunn av det. (Beroende på omstendigheter selvsagt.) Men det må settes i gang tiltak for å forsikre seg om at det ikke får skje en gang til. Det vil si restriksjoner og kontroll, men samtidig kan en hund utfoldelse og frihet nok til god livskvalitet. Som sagt, visse forutsetninger må ligge til stede.

- La meg føye til at JEG hadde avlivet henne om hun kløyp eller beit i en sånn setting. Det er på grensa bare det at hun prøver å skremme vannet av folk, syns jeg. Bare det gjør at hun lever med restriksjoner. Jeg er ikke interessert i å ha ansvaret for en hund som ikke eier hemninger når det gjelder å bruke tennene på folk..

Ja, det er noe med å ta ansvar og kjenne sin hund mener jeg og legge lista deretter. Man kan være uheldig, kjipe og uforutsette ting kan skje, men det trenger ikke nødvendigvis bety at hunden må bøte med livet. Det er mulig å lære leksa si om du skjønner. Dina fikk slik jeg leser det mulighet til å jage én eneste gang, det er ansvarlig og konstruktivt. Jeg tipper Dina bidrar med så mye positivt for så mange individer og på så bred basis at hun har rett til å drite seg ut en gang eller kanskje til og med to, så lenge hun ikke gjør skade.

Men igjen så er det slike ting man må avgjøre fra sak til sak og med så mye informasjon på bordet som mulig.

Jeg vet ikke, jeg har ingen fasit. Men jeg kjenner at dess mer jeg leser om farlig hund problematikk, dess mer lurer jeg på om nulltoleranse og en hard og restriktiv innstilling lager mer ris til egen bak for hundesaken. Jeg tror at informasjon og et realistisk og ansvarlig hundehold er gangen å gå for å forebygge hundebitt, så får vi spare avlivningene til de farlige hundene.

Et eneste stort, grått og ullent område det der. Men innmari spennende og interessant læll. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

I dette tilfellet her, politimannen sier at hunden bet - eieren (og tydeligvis rettsamfunnet) vil se beviser for dette. Ikke sååå merkelig, synes jeg, da.

Jeg er veldig enig. Og det er kanskje bare her rase kanskje er relevant. Det er langt høyere krav til hunder av denne typen. For allmennheten, og helt sikkert også politiet, så er det lett å lese mer i en atferd fra en "farlig" hundetype enn en puddel. Det er helt naturlig med tanke på mediefokus og den informasjonen som er lettest tilgjengelig om hundetypen, hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg pokker meg vært skeptisk jeg også. Men med en amstaff så betyr et knurr plutselig aggressiv, ivrig lek betyr angrep og et nyp kan bli et bitt. Jeg sier ikke at det er sånn det var i denne saken, til det har jeg ikke nok informasjon. Men som mangeårig kamphundeier så tør jeg å påstå at det er et annet sett med regler som gjelder mine hunder enn f.eks dine, Susanne. Urettferdig, men helt klart lett å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunder som biter skal bli avlivet.

Dette kan være en potensiell farlig hund. Og har den bitt engang, er det nesten garantert at den vil bite engang til. Og hva om det er en unge neste gang?.

Biting er alvorlig, uansett om det blir hull eller ikke. Neste gang kan det være ett ansikt eller en hals med enda kraftigere bitt.

Og når det gjelder at denne burde bli avlivet fordi det er en amstaff synes jeg er feil. Er ikke bare amstaffer som biter. Dette gjelder alle raser, både store og små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet spørsmål - hvis en sier at den har blitt bitt av hunden din men ikke kan forevise verken merke på klær eller hud. Er DET tilstrekkelig for at du går og avliver den?

(Forutsetter her at det IKKE er en mannevond hund du har, da..)

Jeg vet ikke om vi definerer et klyp likt jeg, jeg tenker et lite nyp som maks etterlater et blåmerke. Isåfall tror jeg ikke at jeg ville avlivet min hund på grunn av det. (Beroende på omstendigheter selvsagt.) Men det må settes i gang tiltak for å forsikre seg om at det ikke får skje en gang til. Det vil si restriksjoner og kontroll, men samtidig kan en hund utfoldelse og frihet nok til god livskvalitet. Som sagt, visse forutsetninger må ligge til stede.

Ja, det er noe med å ta ansvar og kjenne sin hund mener jeg og legge lista deretter. Man kan være uheldig, kjipe og uforutsette ting kan skje, men det trenger ikke nødvendigvis bety at hunden må bøte med livet. Det er mulig å lære leksa si om du skjønner. Dina fikk slik jeg leser det mulighet til å jage én eneste gang, det er ansvarlig og konstruktivt. Jeg tipper Dina bidrar med så mye positivt for så mange individer og på så bred basis at hun har rett til å drite seg ut en gang eller kanskje til og med to, så lenge hun ikke gjør skade.

Men igjen så er det slike ting man må avgjøre fra sak til sak og med så mye informasjon på bordet som mulig.

Jeg vet ikke, jeg har ingen fasit. Men jeg kjenner at dess mer jeg leser om farlig hund problematikk, dess mer lurer jeg på om nulltoleranse og en hard og restriktiv innstilling lager mer ris til egen bak for hundesaken. Jeg tror at informasjon og et realistisk og ansvarlig hundehold er gangen å gå for å forebygge hundebitt, så får vi spare avlivningene til de farlige hundene.

Et eneste stort, grått og ullent område det der. Men innmari spennende og interessant læll. :)

Svarer dere begge under ett, da det hører sammen..

Jeg har hatt hund som ble anmeldt til politiet for å ha skadet en dame. Han ble ikke avlivet, han levde faktisk i 10 år til og var aldri noen fare for noen. Damen kunne heller ikke bevise at hun hadde blitt bitt (hvilket hun anmeldte oss for), hun hadde en fallskade. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva som skjedde, men hunden var bundet utenfor butikken (det var fortsatt lov den gangen), det var plassert på et hjørne, de rundet det hjørnet, og hun falt og bristet det ytterste leddet i fingeren. De sa han var farlig og hadde gått til angrep, jeg gjetter at han lå og sov på hjørnet, de runder det og han skvetter opp, de skvetter fordi han plutselig dukker opp, hun faller.

HVIS damen kunne bevist eller jeg hadde sett at han beit, så hadde jeg avlivet uten tvil. Men en brist i det ytterste leddet i en finger er ingen bittskade. Det hører til historien at de påsto han hadde bitt så han ødela kåpa hennes, og de ville ha erstatning for kåpa. Politimannen som avhørte meg (jepp, jeg måtte på det også) informerte meg om at ting som skal erstattes, har man krav på å få, og når jeg ba om å få kåpa sånn at vi kunne erstatte den, så hørte jeg aldri mer fra de igjen, og da antar jeg at den skadde kåpa ikke var skadd.

Men, dette var en hund uten aggresjon. Ikke forsvarte han bilen eller huset, ikke forsvarte han maten sin, han gikk unna eller la seg ned når andre hunder prøvde å provosere han, og den gangen guttebarnet snublet og falt over hele den sovende hunden, så reiste han på hodet, konstaterte at det var bare guttebarnet, og la seg ned og sov igjen. Jeg har hverken hatt eller kjent en hund som var så uaggressiv som han noen gang. DA skal det litt mer til enn en påstand til før jeg avliver.

Når det gjelder Dina og hennes jaktlyst, så er det noe annet. Jeg veit allerede at NÅR hun stikker, så har jeg null kontroll, derav innskrenkningene hennes nå. Jeg veit at bare det at hun brøler til det stakkars jaktobjektet hennes, kan være grunn nok til at hun skremmer vannet av noen. Om hun i tillegg ble så "heit" i jakt at hun ikke klarte å beherske seg engang og faktisk bruker tennene - enten det er klyp eller bitt, jeg definerer klyp på samme måte som deg, Mari - så har hun overskridt en grense.

Hun vokter også bilen og huset her, forresten. Både i bilen og når det kommer noen hjemme her, så brøler hun. Men funker ikke skremselspropagandaen hennes, så hilser hun istedet. Jeg regner med at vi er enige om at det IKKE er greit at hunder biter folk som kommer inn i huset ditt bare fordi bikkja vokter? For meg som har barn som flyr ut og inn her med kompiser støtt og stadig, så er det ikke et alternativ engang å ha en hund som klyper, biter eller gjør utfall mot besøkende ihvertfall.. Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunder som biter skal bli avlivet.

Det var veldig kategorisk. Alle mine hunder har bitt i lpet av sitt liv tror jeg, men ingen av de ble avlivet på grunn av det. Men de har hatt skarpe valpetenner og umoden hjerne i en periode av livet for eksempel, og jeg har faktisk et lite blåmerke på fingern min akkurat nå etter at Fyda ble ivrig og bomma på draleken i forrigårs. Ei dame stakk en gang fingrene inn i "diskusjonen" mellom Töddel og bikkja som fløy på ham, og gikk ut av det med et sår. Jeg vet riktignok ikke hvem tennene som traff tilhørte, men avlivning ville iallefall vært absurd.

Vi er helt avhengig av å bruke skjønn, vi kan ikke være så svart hvitt om vi samtidig skal forvente toleranse, forståelse og innsikt for hunder fra resten av samfunnet.

Dette kan være en potensiell farlig hund.

Alle hunder er potensielt farlige.

Og har den bitt engang, er det nesten garantert at den vil bite engang til.

Og hvilken forskning har du å støtte denne påstanden til? Jeg kan strekke meg til at med en hund som har bitt og gjort skade er det større sannsynlighet for at det kan skje igjen. Men det er stor forskjell på "større sannsynlighet" og "nesten garantert". Huge.

Biting er alvorlig, uansett om det blir hull eller ikke. Neste gang kan det være ett ansikt eller en hals med enda kraftigere bitt.

Vet du, det er veldig mange faktorer som skal ligge til rette for at et alvorlig hundebitt skal skje. Tidligere bitehistorie er kun én av de. Et alvorlig hundebitt er et resultat av en rekke hendelser og forutsetninger, toppet av en solid dose dårlig timing og mye uflaks.

Jeg er helt enig i at det er alvorlig at en hund biter, men akkurat i dette tilfelle er jeg usikker på om vi snakker om et bitt (vet vi om det i hele tatt ble merke etter hunden?). I tillegg kan det være mye man kan gjøre før man velger avlivning på en hund som har bitt og fortsatt være ansvarlig. Det beror helt på omstendighetene, på hunden og ikke minst på eieren.

I går delte jeg opp en gigantisk kalkun i passende amstaff-og-bulldog-posjoner og hadde en Fyda pent sittende forhåpningsfullt ved bena mine. Kniven glapp den og gikk i bakken rett ved siden av Fydamen. Det kunne ha blitt alvorlige skader. Men det ble det heldigvis ikke. Jeg slutter ikke å bruke kniv av den grunn, men jeg lover deg at jeg kommer til å passe bedre på neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Dina og hennes jaktlyst, så er det noe annet. Jeg veit allerede at NÅR hun stikker, så har jeg null kontroll, derav innskrenkningene hennes nå. Jeg veit at bare det at hun brøler til det stakkars jaktobjektet hennes, kan være grunn nok til at hun skremmer vannet av noen. Om hun i tillegg ble så "heit" i jakt at hun ikke klarte å beherske seg engang og faktisk bruker tennene - enten det er klyp eller bitt, jeg definerer klyp på samme måte som deg, Mari - så har hun overskridt en grense.

Ja, vi har alle forskjellige grenser. Det har jeg ingen problem med å respektere.

Jeg skal ikke si hva jeg hadde gjort eller ikke, for det vet jeg ærlig talt ikke siden det beror så innmari på omstendighetene og helt sikkert kanskje også på hvem hunden hadde kløpet. Men jeg kjenner at jeg får litt problemer med å automatisk sende et dyr til døden før den engang har skadet noen, altså bevist seg "farlig". (Skade er for øvrig pokker meg så mangt det også, sånn for å komplisere enda mer...) Spesielt når det er enkle tiltak man kan sette igang for å sørge at det sannsynligvis aldri skjer heller.

Men igjen, det er opp til den enkelte hva man aksepterer å måtte leve med. Jeg dømmer ikke folk for at de har en annen grense enn meg, så lenge de har et hundehold de trives med og en hund som har god livskvalitet.

(OT: Men bruker hun aggresjon i jaktlysta?)

Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Jeg mener ikke at det er greit i det hele tatt jeg. Men jeg mener ikke nødvendigvis at hunden skal dø heller. Det finnes mye mellom de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg ikke på valper som har voksende,skarpe tenner eller hunder som leker og bommer feil på leken og hånda di. Det har skjedd meg og det, men nå tenker jeg på hunder som biter for å bite. Dette er alvorlig for meg, og jeg synes slike hunder skal bli avlivet.

Ja alle hunder er potensiell farlig. Det er da tross alt en ulv vi bor med (uansett hvordan den ser ut.

Av min egen erfaring og flere jeg kjenner som har hatt hund som biter, så har det vært nesten garantert at hunden har bitt igjen. Grunnen til at jeg skrev "nesten" i den setningen var fordi dette gjelder selfølgelig ikke alle hunder. Jeg har selv avlivet to hunder hunder fordi de beit. Den siste var schæferen som gikk til angrep på dyrlegen uten noen som helst grunn.

Og har en hund bitt for å bite, så er dette for meg en alvorlig sak, selv om det hull eller ikke. Hunden har bitt, enkelt og greit. Og det kan skje igjen, men burde jeg vente til den gjør det og kanskje bittet blir alvorligere, eller skal jeg gjøre noe med det med engang fordi jeg kan bo med en tikkende bombe som kan bite når som helt. Jeg velger personlig det siste, for min egen og andres sikkerhet.

Men alle har forskjellig mening om alt, til og med slike ting som om hunden biter. Noen synes det er alvorlig, andre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg ikke på valper som har voksende,skarpe tenner eller hunder som leker og bommer feil på leken og hånda di. Det har skjedd meg og det, men nå tenker jeg på hunder som biter for å bite. Dette er alvorlig for meg, og jeg synes slike hunder skal bli avlivet.

Poenget mitt var at du var altfor kategorisk og lite nyansert. Men nå modererer du deg, så da begynner vi å bli litt mer enige. Men "å bite for å bite" er også svært subjektivt. En hund trengt inni et hjørne, redd og uten mulighet til å komme seg vekk kan også finne på å nype den hundekunnskapsløse bestefaren som egentlig bare vil kose på den. Jeg ser ikke helt hvorfor en slik hund automatisk skal avlives heller.

Poenget mitt er at en avgjørelse om avlivning må tas på grunnlag av omstendighetene rundt hundebittet, ikke kun på bakgrunn av bittet i seg selv. Det er jo bare en del av omstendighetene liksom. At jeg mener det betyr ikke at jeg ser på hundebitt som mindre alvorlig enn deg heller, det gjør jeg sannsynligvis ikke. Men om situasjonen hvor hunden føler seg nødt til å bite lett kan unngås, så seg jeg ikke hvorfor vi absolutt skal avlive hunden.

Av min egen erfaring og flere jeg kjenner som har hatt hund som biter, så har det vært nesten garantert at hunden har bitt igjen. Grunnen til at jeg skrev "nesten" i den setningen var fordi dette gjelder selfølgelig ikke alle hunder. Jeg har selv avlivet to hunder hunder fordi de beit.

Et titalls anekdotiske fortellinger er ikke nok til å lage brede slutninger! Det er kjempeskummelt å drive med ukritisk begrepsbruk slik du gjør i dette tilfellet, slik fester seg for de som leser og det kan skape irrasjonelle og følelsesmessige reaksjoner som ikke nødvendigvis følger virkeligheten. Det er veldig lite konstruktivt. Vi har raseforbud mot 6 spesifikke raser her til lands, og gudene vet hvor mange hunder som har måtte bøte med livet bare på grunn av demn forskriften. Disse raseforbudene er basert på irrasjonell og selvmotsigende argumentasjon som spiller direkte på frykt hos folk. Følelsesmessig og overdreven ordbruk kan ha store konsekvenser, mye større enn det man skulle tro.

Når vi snakker om hundebittproblematikk i et hundefiendtlig land som Norge tror jeg det er viktig å holde beina på jorda og klare å se realitetene for det de er, ikke de de potensielt kan være eller som vi skulle ønske at de var. Det er den eneste veien til økt toleranse, bedre forståelse og høyere aksept. Det tror det er konstruktivt. For hundeeiere, for hunder og for vanlige folk.

(Det ble litt på siden. Jeg mener ikke at du er skyld i raseforbudene altså. :) Jeg synes bare dette er veldig engasjerende. :))

Den siste var schæferen som gikk til angrep på dyrlegen uten noen som helst grunn.

Det tviler jeg på må jeg innrømme. Jeg tipper at Schäferen hadde en meget god grunn jeg, selv om den ikke var mulig å se for hverken deg eller dyrlegen. Om det var en legitim grunn er en helt annen sak. Jeg tror ikke hunder biter uten grunn, men jeg tror definitivt enkelte grunner er mer tilgivelige enn andre.

Jeg for min del har aldri hatt en hund som bet for å bite. Men jeg ser ikke helt hva min personlige erfaring har med denne problemstillingen å gjøre.

Og har en hund bitt for å bite, så er dette for meg en alvorlig sak, selv om det hull eller ikke. Hunden har bitt, enkelt og greit. Og det kan skje igjen, men burde jeg vente til den gjør det og kanskje bittet blir alvorligere, eller skal jeg gjøre noe med det med engang fordi jeg kan bo med en tikkende bombe som kan bite når som helt. Jeg velger personlig det siste, for min egen og andres sikkerhet.

Igjen, det er klart det er alvorlig når et hundebitt (som gjør skade) skjer. Men det er ikke nødvendigvis slik at en hund som har bitt automatisk har blitt er en tikkende bombe. Eller at dine eneste alternativer er å avlive eller å tvinne tomler mens du venter på et mer alvorlig bitt. Det er uendelig mange nyanser mellom der!

Hva som er et realistisk og ansvarlig utfall beror helt på omstendighetene rundt bittet, man bør klare å tenke lengre enn bare at tann møtte hud og that's it. Over og ut liksom. Hvilke alternativer som er mulige er avhengig av mange ting, hvor alvorlighetsgrad, situasjon, hundeindivid, potensielt skadeomfang og eiers kompetanse er noen av de. Det er fullt mulig å være en ansvarlig hundeeier av en hund med bitehistorie, og det uten at man setter andres sikkerhet i fare.

Men alle har forskjellig mening om alt, til og med slike ting som om hunden biter. Noen synes det er alvorlig, andre ikke.

Njaaa... Jeg tror det handler mer om å evne å se nyansene, ikke om man mener hundebitt er alvorlig eller ikke. Jeg tror de aller aller fleste synes hundebitt er alvorlig.

Takk for en så langt spennende diskusjon folkens! Det får meg til å tenke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer dere begge under ett, da det hører sammen..

(klipp)

Hun vokter også bilen og huset her, forresten. Både i bilen og når det kommer noen hjemme her, så brøler hun. Men funker ikke skremselspropagandaen hennes, så hilser hun istedet. Jeg regner med at vi er enige om at det IKKE er greit at hunder biter folk som kommer inn i huset ditt bare fordi bikkja vokter? For meg som har barn som flyr ut og inn her med kompiser støtt og stadig, så er det ikke et alternativ engang å ha en hund som klyper, biter eller gjør utfall mot besøkende ihvertfall.. Så hvorfor skal det være greit at de gjør sånt mot folk som er i nærheten av bilen din?

Jeg synes ikke det er det minste greit at en hund oppfører seg slik i nærheten av noe, jeg. Men jeg er opphengt i at dersom noen kommer for å kreve noen av mine hunder avlivet pga biting - så skal det jammen finnes bevis på at de faktisk har bitt også.

Om en "triggerhappy" politimann har lyst til å stautere et eksempel fordi han har (troligvis) blitt skremt av en slik "morderhund" - ja, det skal så sannelig bevises at hunden har gjort noe galt først.

Og det ER forskjell på biting og biting - og noe kategorisk svar på hva som er farlig eller ikke går ikke an å komme fram til, egentlig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor ikke? Synes du det er riktig at folk bosatt i Norge ikke skal få lov å ha ulovlige raser, men folk som kommer på ferie og besøk skal få ta med seg ulovlige kjæledyr? Hvor går i tilfelle grensen? Er det okei om en utvekslingsstudent tar med seg hunden sin i fire år; de skal jo ikke bosette seg her liksom? Jeg mener at når vi først har en sånn lov, så må den jo overholdes på et vis, man kan ikke gjøre unntak for de som er på ferie/besøk..

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Jeg har da ikke sagt at utvisning fra landet ikke er en mulighet, det mener jeg faktisk at det absolutt bør være, både i denne og Majlo-saken. Men at du mener at en hund oppholdt seg ulovlig i landet er uten betydning, gjør at jeg stiller store spørsmålstegn; hvorfor det? Hadde det vært okei hvis hunden ikke hadde bitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?? Det er da vitterlig ingen grunn til å avlive en hund som ble tatt med til Norge på ferie, selvom rasen er ulovlig i Norge. Ja, han skulle sjekket dette først og tollerne gjorde faktisk en feil her. Men, jeg syns at det i et sånn tilfelle holder å sende hunden ut av landet, ikke vurdere avliving! Avliving bør heller komme av bitinga.

For å si det enklere. Ulovlig hund, som eier ikke visste var ulovlig, kommer på ferie til Norge; Sendes ut av landet

Hund som biter uprovosert, uansett lovlig eller ulovlig rase/blanding; Avliving

Det er ihvertfall min mening.

Men da gjelder vel det alt annet som er ulovlig og som eier tar med seg inn til ferie? Dop, våpen, ulovlige matvarer, sprit etc etc. Eller er det bare hunder det gjelder?

"Beklager at jeg tok med meg 5 kg heroin. Skulle bare på ferie..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da ikke sagt at utvisning fra landet ikke er en mulighet, det mener jeg faktisk at det absolutt bør være, både i denne og Majlo-saken. Men at du mener at en hund oppholdt seg ulovlig i landet er uten betydning, gjør at jeg stiller store spørsmålstegn; hvorfor det? Hadde det vært okei hvis hunden ikke hadde bitt?

Jeg har jo aldri sagt at det er okay at hunden er her ulovlig uansett. Snakk om å legge ord i munnen min da! Jeg sa at jeg syns ikke det er nok til å lage en sak ut av, men gjøre det enkelt og sende den ut. Det er da ikke noe stort problem å sende den ut. Derimot blir det en stor sak når det gjelder avliving. Og det syns jeg ikke man skal gjøre med en ufarlig, men ulovlig hund. Der "holder det" å sende den ut for min del.

Jeg snakker om bitinga. Der syns jeg det er på sin plass å seriøst vurdere avliving.

Men da gjelder vel det alt annet som er ulovlig og som eier tar med seg inn til ferie? Dop, våpen, ulovlige matvarer, sprit etc etc. Eller er det bare hunder det gjelder?

"Beklager at jeg tok med meg 5 kg heroin. Skulle bare på ferie..."

Selvfølgelig bør det være en viss forskjell der ja...! det er da ikke alle ulovlige hunder (ta Majlo som et eksempel) som tar livet av folk, som dop og våpen gjør.

Alt ulovlig skal selvfølgelig straffes, men det bør ikke være lik straff nei. Litt mer uskyldig å ta med seg en ekstra kilo kylling fra Sverige enn en kilo heroin liksom...! Jeeez...

Min mening selvfølgelig. Mulig noen mener at dette bør straffes likt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig bør det være en viss forskjell der ja...! det er da ikke alle ulovlige hunder (ta Majlo som et eksempel) som tar livet av folk, som dop og våpen gjør.

Alt ulovlig skal selvfølgelig straffes, men det bør ikke være lik straff nei. Litt mer uskyldig å ta med seg en ekstra kilo kylling fra Sverige enn en kilo heroin liksom...! Jeeez...

Min mening selvfølgelig. Mulig noen mener at dette bør straffes likt? :)

Det skal straffes noe likt faktisk, at man blir fratatt det man har med seg ulovlig inn i landet. Uansett om det er våpen, dop, litt for mye kjøtt eller en hund som ikke er tillatt. Vitsen med lover forsvinner jo om de skal gjelde for noen (eks nordmenn), men ikke for alle (utlendinger på ferie). Reaksjoner etter det igjen, som bøter og fengelstraff kommer an på lovbruddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal straffes noe likt faktisk, at man blir fratatt det man har med seg ulovlig inn i landet. Uansett om det er våpen, dop, litt for mye kjøtt eller en hund som ikke er tillatt. Vitsen med lover forsvinner jo om de skal gjelde for noen (eks nordmenn), men ikke for alle (utlendinger på ferie). Reaksjoner etter det igjen, som bøter og fengelstraff kommer an på lovbruddet.

Det har jeg heller aldri sagt noe om, trodde det lå litt i kortene? Jeg tenker mer på reaksjonene etterpå jeg da.

Beklager at jeg tydligvis skriver på en måte som er vanskelig å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.. Nå er jo lovverket kring akkurat ulovlige HUNDER noe annet enn våpen, narkotika, etc, da. Så ja, det kan absolutt behandles ulikt!

Lovverket sier tydelig at en ulovlig hund skal sendes ut av landet eller avlives - dvs. ikke noen automatikk at den skal avlives.

Og sånn rent menneskelig sett - hvis jeg reiser inn i "uggabuggaland" og deklarerer at jeg har med meg en hund, mat, frø, korn - eller ja "whatever"..

Så forventer jeg faktisk at tollvesenet vet hva de gjør, og at det ikke skal være straffbart når jeg møter den første politimannen, da.

At tollere også er mennesker og kan gjøre feil er greit nok - men da må selvsagt andre deler av "Norge AS" trå til og gi folk mulighet å komme ut av dette "mollbolandet" så fort de kan...

Bitingen er en helt annen sak. Men den rent ulovlige oppholdstillatelsen til hunden er, og burde være grei nok: "kom deg ut av Norge a.s.a.p.!"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måte en hund har å forsvare seg på er faktisk å bite og føler hunden seg truet ville en hver hund bitt, vi vet ikke hva som skjedde her eller om d skjedde slik som det er skrevet.. Tror det er sjeldent en hund løper på å biter en fremmed uten noe forvarsel eller grunn. Hunden kan ha blitt skremt eller følt seg truet på noe annet område.

Men selvsagt kommer helt ann på situasjonen.. ikke alltid hundens skyld, og vi mennseker tråkker ofte over grensene til hunden til tross for at den har gitt oss mange signaler om at den ikke liker det, ikke bare me lyd men med kropps språk også. Desverre er det mange som ikke leser hunden de møter og buser rett på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måte en hund har å forsvare seg på er faktisk å bite ...(klipp)

Jeg ville vel kanskje ikke rettferdiggjort biting så enkelt.. Men som du selv sier - hunder har et helt spekter med alle mulige andre tegn som vi BØR kunne forstå. Dessuten vil en løs hund alltid kunne ta den absolutt mest fornuftige løsningen: å gå vekk fremfor å faktisk bite noen.

Men igjen - de bør så absolutt være nær for at man skal kalle det et bitt. Et glefs i luften ved siden av er på ingen måte bitt, selv om det sikkert føles truende nok.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...