Gå til innhold
Hundesonen.no

"Angriper"


BClykke

Recommended Posts

Vår hund på 6 måneder har i løpet av den siste tiden fått en adferd vi er usikre på hvordan vi skal håndtere.

Hunden har til nå vært relativt rolig inne. Når han som liten valp hadde raptuser ble vi anbefalt i binde han inne slik at han fikk roet seg. Dette har bært frukter frem til nå.

Det hunden har startet med nå, er å "angripe" føttene mine når jeg sitter i sofaen eller går i huset. Ofte kommer han og biter i bukseben eller føtter. Igonerers det tar han hendene mine.

Det vi gjorde feil ved anledninger ved bindetreningen, var at det i enkelte tilfeller ble en "jakt" på han for å få fatt i han. Når vi ledet han bort til plassen sin holdt vi i halsbåndet med våre hender. Har også tenkt at han kan forbinde hendene mine med noe negativt i en slik "setting".

Når han "anfriper" meg nå, synes det som han venter på en "jaktreaksjon" fra meg.

Frem til for ca 2 uker siden var jeg hjemme med hunden. Den adferden som jeg har beskrevet som "angrep" på meg har startet etter jeg kom tilbake i jobb igjen.

Han er 6 måneder nå, og tanken min er at han "tester grenser" igjen. Det er heldigvis kun meg i huset han "angriper". Jeg har lest at hunder ikke kan bli sjalu, men kan dette også ha noe med at jeg for to uker siden startet å jobbe igjen?

Spørsmålet vi sliter med å finne svar på, er hvordan vi skal håndtere denne situasjonen. Noen som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken aktiviteter gir dere han ellers? Hvor mye trening og stimulering får han i hverdagen og utendørs? En bc krever mye, og kan lett ty til jakt etc for å aktivisere seg selv. Hvor ofte binder dere han? og må dere engentlig det? Selvfølgelig kan hunder teste litt, og ta leken over streken på hva vi syns er ok. Og mange valper biter i både føtter og armer. Da må vi gå inn å korrigere uønked adferd eller avlede med andre ting. Så det kan også være at han bare er valpete og vil herje, og ikke vet grensene. Ofte er det en person som blir leken til hunden, og ofte er det de som lar seg bli en leke, hvis du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken aktiviteter gir dere han ellers? Hvor mye trening og stimulering får han i hverdagen og utendørs? En bc krever mye, og kan lett ty til jakt etc for å aktivisere seg selv. Hvor ofte binder dere han? og må dere engentlig det? Selvfølgelig kan hunder teste litt, og ta leken over streken på hva vi syns er ok. Og mange valper biter i både føtter og armer. Da må vi gå inn å korrigere uønked adferd eller avlede med andre ting. Så det kan også være at han bare er valpete og vil herje, og ikke vet grensene. Ofte er det en person som blir leken til hunden, og ofte er det de som lar seg bli en leke, hvis du skjønner.

I hverdagen får han tre gåturer om dagen, tilsammen ca. 2 -2,5 timer. Utover det så har vi to dager i uken med hundetrening (da blir det mindre gåtur) og de andre dagene driver vi med søk i hagen eller et friområde i nærheten i forbindelse med gåtur. Inne har vi ca 15-30 minutter med trikstrening, og ev godbitsøk. Når han er alene har han kong og leker i hundegården.

Vi binder han ikke nå, men gjorde det før. Om vi måtte, ja godt spørsmål, men som fersk eier syntes dette råde å være bra. Dette er en stund siden, så å skulle si hvor hyppig og lenge blir vanskelig. Man glemmer fort når ting bedrer seg.

Jeg er vel den som har vært mest tolerant ift biting ved klapping o.l., men vi har ikke gitt anledning til "bitelek" med noen av oss.

Det jeg har gjort til nå, når dette har startet igjen, er å gå til et rom han ikke ser meg. Når jeg kommer tilbake er det på igjen. Og på igjen.

Dette er i tillegg verst når jeg er alene med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å ta frem en fille eller leke som du gir han. Ha litt drakamp med han slik at han får fokuset vekk fra deg? Ta en leke og kaste den bortiver på gulvet. Avlede med godbiter og får han til å sitte og dekke. Avlede handlingen.

Hvis det ikke funker, ville jeg ha tatt tak i han og sagt NEI strengt, gjerne tatt han på plassen sin med en gang. Man må være kosekvent og mene det man sier. Har ihvertfal gjort det på mine nå de har blitt ville og biter og ikke responderer på noe annet. Da har jeg tilslutt bare tatt tak i nakken/kinnene og sagt NEI, kutt ut! Noen ganger gir de seg ikke selv om og blir gjerne villere, da må jeg holde fast helt til de roer seg ned, selv om det blir fresing og sparking.(at hunden gjør det altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å ta frem en fille eller leke som du gir han. Ha litt drakamp med han slik at han får fokuset vekk fra deg? Ta en leke og kaste den bortiver på gulvet. Avlede med godbiter og får han til å sitte og dekke. Avlede handlingen.

Hvis det ikke funker, ville jeg ha tatt tak i han og sagt NEI strengt, gjerne tatt han på plassen sin med en gang. Man må være kosekvent og mene det man sier. Har ihvertfal gjort det på mine nå de har blitt ville og biter og ikke responderer på noe annet. Da har jeg tilslutt bare tatt tak i nakken/kinnene og sagt NEI, kutt ut! Noen ganger gir de seg ikke selv om og blir gjerne villere, da må jeg holde fast helt til de roer seg ned, selv om det blir fresing og sparking.(at hunden gjør det altså)

Takk for råd. Å avlede med kommando funker innimellom, men ikke noe jeg til nå har kunne beslage meg på som en "redning". Når det gjelder å få tak i han, tror jeg ikke det funker- da er "jakten" igang igjen. Han er lynkjapt borte fra meg når han "angsriper" meg når jeg er i sofane. Trekker seg fort tilbake og legger seg under bordet og venter å på "angripe" igjen.

Jeg har ikke forsøkt å avlede med fille eller leke. Årsaken til det er jeg har antatt at dette bare vil eskalere situasjonen (og at han da ev tror at dette er måten å be om å bli lekt med). Men om det funker så er ingenting bedre enn det. Slik som det er i dag er jeg villig til å forsøke mye for å få ordnet denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Har selv en valp på snart fem mnd og hun småbiter mye hun også.. Når jeg skal klappe henne så vrir hun hodet og prøver å bite fingrene. Det med føttene kjenner jeg meg også igjen i. Den andre hunden min gjorde det samme når den var valp, men dette ga seg når tennene sluttet å klø:hmm: Det var/er en tålmodighets prøvelse, men det jeg gjør er å si nei og gi en leike eller et bein som hun har lov å tygge på. Skryter selvsagt mye når hun heller ta leiken/beinet å tygger på det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du prøvd å ta frem en fille eller leke som du gir han. Ha litt drakamp med han slik at han får fokuset vekk fra deg? Ta en leke og kaste den bortiver på gulvet. Avlede med godbiter og får han til å sitte og dekke. Avlede handlingen.

Hvis det ikke funker, ville jeg ha tatt tak i han og sagt NEI strengt, gjerne tatt han på plassen sin med en gang. Man må være kosekvent og mene det man sier. Har ihvertfal gjort det på mine nå de har blitt ville og biter og ikke responderer på noe annet. Da har jeg tilslutt bare tatt tak i nakken/kinnene og sagt NEI, kutt ut! Noen ganger gir de seg ikke selv om og blir gjerne villere, da må jeg holde fast helt til de roer seg ned, selv om det blir fresing og sparking.(at hunden gjør det altså)

Bare en liten kommentar til det første du skrev. Dersom jeg hadde gitt min hund en leke og hatt drakamp med hver gang den bet på meg (eller hver tredje for den saks skyld) da han var 6 mnd, så er det ikke tvil om at han hadde forstått at dette var smart og begynt å bite oftere for å få igang leken. Sånn oppførsel må føre til noe kjedelig, ikke noe dødskult. I tillegg vil en drakamp gire hunden veldig opp, og det er det motsatte av hva vi ønsker med en 6 mnd gammel BC som ikke kan grensene for lek (innendørs). Sånn som du beskriver det blir det belønning, ikke avledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ha på han et bånd når han har disse periodene? Ikke for å binde han, men for å slippe denne jakten vis du vil ha tak i han. Når han begynner med dette så tar du han rolig, men bestemt bort til plassen sin(eller annen plass) og får han til og legge seg. Så går du og setter deg igjen. Er nok en fordel å gi minst mulig oppmerksomhet da det nok bare vil lære han at å bite i deg er positivt. Altså, ikke se på han eller kjefte eller snakke, bare ta halsbånd eller bånd og få han med deg dit du vil han skal være:) Ligger han ved din side er det jo enkelt og bruke godbiter som positiv forsterkning, men sørg for at han må ligge stille litt før han får den(tyggeben o.l. kan være fint å ha tilgjengelig vis han liker dette, fint tidsfordriv). Begynn med 3-4 sek og øk etterhvert. Regn med mange repetisjoner i starten, men ikke gi opp, det blir bedre:) Evt så kan bur være en løsning. Bruker det mye selv og ser at hunder som er vant til det trives best i buret. Hvis døren står åpen velger de ofte selv å legge seg i buret. Ene hunden min hadde vanskelig for å slå seg til ro inne, brukte bur bare på natta, men begynte da å bruke det på dagen og det var en stor forandring. I buret var han helt avslappet. Han lærte også fort å være rolig uten buret.

Du spør om det er lek eller alvor, jeg tror nok at det er lek. Og som nevnt tidligere kanskje mangel på psykisk stimulering. Uansett så er det mange hunder som må lære seg å være rolig inne og at det trenger ikke være full fart hele tiden. Det har de godt av å lære uansett energinivå. Uansett rase skal de kunne tåle å ha en dag eller to med lite trening innimellom. Jeg har konsekvent lært mine hunder til at det er ikke tur vær eneste dag. Har to malamuter som jo er en rase som liker og bruke seg både fysisk og psykis, men de tåler helt fint 3 dager uten nevneverdig tur eller annen stimulering. De er inne, ikke i hundegård e.l.

Ble mye her nå, men håper jeg fikk med alt jeg tenkte og at det kan være til hjelp. Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ha på han et bånd når han har disse periodene? Ikke for å binde han, men for å slippe denne jakten vis du vil ha tak i han. Når han begynner med dette så tar du han rolig, men bestemt bort til plassen sin(eller annen plass) og får han til og legge seg. Så går du og setter deg igjen. Er nok en fordel å gi minst mulig oppmerksomhet da det nok bare vil lære han at å bite i deg er positivt. Altså, ikke se på han eller kjefte eller snakke, bare ta halsbånd eller bånd og få han med deg dit du vil han skal være:) Ligger han ved din side er det jo enkelt og bruke godbiter som positiv forsterkning, men sørg for at han må ligge stille litt før han får den(tyggeben o.l. kan være fint å ha tilgjengelig vis han liker dette, fint tidsfordriv). Begynn med 3-4 sek og øk etterhvert. Regn med mange repetisjoner i starten, men ikke gi opp, det blir bedre:) Evt så kan bur være en løsning. Bruker det mye selv og ser at hunder som er vant til det trives best i buret. Hvis døren står åpen velger de ofte selv å legge seg i buret. Ene hunden min hadde vanskelig for å slå seg til ro inne, brukte bur bare på natta, men begynte da å bruke det på dagen og det var en stor forandring. I buret var han helt avslappet. Han lærte også fort å være rolig uten buret.

Du spør om det er lek eller alvor, jeg tror nok at det er lek. Og som nevnt tidligere kanskje mangel på psykisk stimulering. Uansett så er det mange hunder som må lære seg å være rolig inne og at det trenger ikke være full fart hele tiden. Det har de godt av å lære uansett energinivå. Uansett rase skal de kunne tåle å ha en dag eller to med lite trening innimellom. Jeg har konsekvent lært mine hunder til at det er ikke tur vær eneste dag. Har to malamuter som jo er en rase som liker og bruke seg både fysisk og psykis, men de tåler helt fint 3 dager uten nevneverdig tur eller annen stimulering. De er inne, ikke i hundegård e.l.

Ble mye her nå, men håper jeg fikk med alt jeg tenkte og at det kan være til hjelp. Lykke til:)

Hei, ja bånd har vi forsøkt, både "slips" og ordinært kobel. Problemet er at han legger seg ned å biter de av...

Det ahr gått noen dager siden jeg skrev, og dette har roet seg. Ignorering er en ting, og vi har reusert arealet i huset, slik at rundene hans ikke blir så store. (brukt barnegrider i døråpninger) ellers så har vi distrahert med å "miste" enten nøkler eller en leke i gulvet, for så å få han til å sitte. At vi er i mål er langt fra sikkert, men ting har bedret seg den siste tiden.

Ellers må jeg takke for mange gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du overstimulerer valpen din, slik at han ikke klarer å roe seg ned hjemme. Kutt ut alt som girer ham opp en periode. Fjern leker som er til å "drepe" og alt som kan trigge jakt og gjeting. For en seks måneders gammel valp spiller det egentlig ikke så stor rolle om det er lek eller alvor. Han trenger å lære ro. Tren spor, fot, dekk, og andre "rolige" øvelser. Begrens frilek med andre hunder til noen minutter en gang i blant. Du har en annen tråd som egentlig omhandler det samme. Jeg tror rett og slett det koker i hodet hans og din jobb nå blir å ikke stimulere stresset. Du skal være hans klippe, ikke lekekamerat. Ros konsekvent når han legger seg, setter seg, snur ryggen til deg, framviser den atferden du vil ha. Forlat ham for en liten stund (noen sekunder), stille men konsekvent hver gang han hopper, biter, bjeffer på dusteting. Vis med dine handlinger at du driter i slik oppførsel, men vær raus med annerkjennelsen når han oppfører seg slik du ønsker. Husk å være avmålt i rosen også, slik at ikke du i din begeistring girer ham opp istedenfor å forsterke ro. Når du ser at han kan roe seg på instruks, at han slapper av når det er det han bør gjøre, kan du gradvis introdusere trening som innebærer fart og intensitet, forsterkere som trigger jakt og kamp, leker som bidrar til at han øker stress og dermed motivasjon. Det gode stresset vil vi jo ha, men hunden må takle det for at det skal være fruktbart og ikke destruktivt. En kursholder fortalte oss at en hund bruker to dager på å lande etter å ha vært stressa. En hund som da ikke får to dagers hvile mellom intense treningsøkter, eller hva det nå er som trigger stresset, vil igrunnen aldri slappe helt av. Nå var vel dette satt litt på spissen, men absolutt noe å tenke på. For å slippe unna syrlige "hvem døde og gjorde deg til gud" kommentarer, så vil jeg presisere at dette min personlige mening, tuftet på erfaring og en smule teoretisk kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...